Puncky
24-08-2002, 02:22
I går var jeg på legesjekk, uke 34+0 i dag. Jeg har til nå gått opp totalt 10 kg. I begynnelsen av svangerskapet var jeg veldig kvalm, og spiste lite. Har gått opp 6 av de 10 kiloene de to siste månedene. Det har med at jeg har fått matlyst og spiser. Jeg har aldri vært liten og nett, veide 72 kg før jeg ble gravid. (1,71 høy)
Da jeg hadde veid meg hos legen i går, sa han at vekten ikke kunne stemme. Det kunne ikke være sant at jeg hadde gått opp så mye som 3 kg på de siste fire ukene. Jeg sa at det er det som står her, og da sa han at jeg spiser for mye, og at jeg må tenke mer på hva jeg spiser. Han sa at det ikke kunne skyldes vann i kroppen, da han mener jeg ikke har noe av det. (Selv mener jeg at jeg har litt, men ikke mye.) Jeg sa at jeg ikke spiser mye, men jeg spiser mer nå enn jeg gjorde i begynnelsen, pga kvalme og dårlig matlyst. Ikke spiser jeg veldig mye rart heller... Det trodde han ikke noe på. Han sa det er veldig vanskelig å få av seg kiloene etterpå når man legger på seg mye... Jeg ble helt satt ut og veldig lei meg, begynte nesten å grine der jeg satt... :leiseg: Sambo var med, og han sa også at jeg ikke spiser mye.... Jeg var helt satt ut hele legesjekken, bare gledet meg til å komme meg ut derfra igjen....
Folk har sagt til meg at jeg er heldig som har lagt på meg så lite som det jeg har gjort.....
I bilen på vei fra legen, knakk jeg sammen. Første gang i svangerskapet jeg har vært så sårbar... Det bare rant over.... Jeg har hatt problemer med at jeg ikke har fått spist noe særlig, men har trøstet meg med at bebisen får det han trenger allikevel. Matlysten har kommet nå i det siste, og det er jeg egentlig veldig glad for.... Så da skjønner jeg ikke hva som er "galt"....
Det må tilsies at jeg hadde sovet fire timer natten i forveien, og var utenfor i utgangspunktet. (Har fått vond bekkenløsningn og sliter med å finne stillinger. Dette tærer veldig på humøret og gnisten.) Fikk meg liksom ikke til å si noe heller... Trodde ikke det var noe "problem".... Men neste gang skal jeg spørre litt mer og argumentere, da er jeg mer forberedt....
Ei venninne av meg la på seg 27 kg og fikk ikke høre noe om det fra sin lege.
Er det ikke sånn at så lenge ungen vokser og har det bra, så er vel det hovedsaken? Hvor mye jeg legger på meg og må få bort, er vel mitt problem...?? Det er jo greit å få råd og veiledning og sånn, men da må man si ting på en litt annen måte synes jeg.... Han nekta jo for ting jeg sa, og trodde jeg satt der og løy. Jeg synes selv at jeg har vært veldig flink og heldig jeg da....
Da har jeg fått "tømt" litt av min frustrasjon, takk for at du hørte på!
Kos fra Puncky :birth: 4.oktober
Da jeg hadde veid meg hos legen i går, sa han at vekten ikke kunne stemme. Det kunne ikke være sant at jeg hadde gått opp så mye som 3 kg på de siste fire ukene. Jeg sa at det er det som står her, og da sa han at jeg spiser for mye, og at jeg må tenke mer på hva jeg spiser. Han sa at det ikke kunne skyldes vann i kroppen, da han mener jeg ikke har noe av det. (Selv mener jeg at jeg har litt, men ikke mye.) Jeg sa at jeg ikke spiser mye, men jeg spiser mer nå enn jeg gjorde i begynnelsen, pga kvalme og dårlig matlyst. Ikke spiser jeg veldig mye rart heller... Det trodde han ikke noe på. Han sa det er veldig vanskelig å få av seg kiloene etterpå når man legger på seg mye... Jeg ble helt satt ut og veldig lei meg, begynte nesten å grine der jeg satt... :leiseg: Sambo var med, og han sa også at jeg ikke spiser mye.... Jeg var helt satt ut hele legesjekken, bare gledet meg til å komme meg ut derfra igjen....
Folk har sagt til meg at jeg er heldig som har lagt på meg så lite som det jeg har gjort.....
I bilen på vei fra legen, knakk jeg sammen. Første gang i svangerskapet jeg har vært så sårbar... Det bare rant over.... Jeg har hatt problemer med at jeg ikke har fått spist noe særlig, men har trøstet meg med at bebisen får det han trenger allikevel. Matlysten har kommet nå i det siste, og det er jeg egentlig veldig glad for.... Så da skjønner jeg ikke hva som er "galt"....
Det må tilsies at jeg hadde sovet fire timer natten i forveien, og var utenfor i utgangspunktet. (Har fått vond bekkenløsningn og sliter med å finne stillinger. Dette tærer veldig på humøret og gnisten.) Fikk meg liksom ikke til å si noe heller... Trodde ikke det var noe "problem".... Men neste gang skal jeg spørre litt mer og argumentere, da er jeg mer forberedt....
Ei venninne av meg la på seg 27 kg og fikk ikke høre noe om det fra sin lege.
Er det ikke sånn at så lenge ungen vokser og har det bra, så er vel det hovedsaken? Hvor mye jeg legger på meg og må få bort, er vel mitt problem...?? Det er jo greit å få råd og veiledning og sånn, men da må man si ting på en litt annen måte synes jeg.... Han nekta jo for ting jeg sa, og trodde jeg satt der og løy. Jeg synes selv at jeg har vært veldig flink og heldig jeg da....
Da har jeg fått "tømt" litt av min frustrasjon, takk for at du hørte på!
Kos fra Puncky :birth: 4.oktober