Vis full versjon : Hva ville dere gjort?
Akseliane
12-10-2005, 10:07
Hei. Jeg kommer nesten til å være 36 år når :baby: kommer. "Dessverre" har jeg allerede lest mye om tidlig ultralyd, dobbeltest, trippeltest og alskens kromosomavvik. Derfor kunne jeg godt tenkt meg å få vurdert risikoen vha. blodprøve og tidlig ultralyd. Men mannen min er ikke helt enig, han mener at vi uansett ikke vil klare å ta abort dersom noe skulle være galt (men forenlig med liv utenfor livmoren..) med barnet. Jeg forstår og er egentlig enig med dette, men på den annen side vet jeg ikke om jeg orker 8 mnd. med bekymringer og tvil. Så dette er et stort dilemma for meg nå.
Hva skal jeg gjøre? Få tatt testene uten å si noe til A-mannen? Eller gå for hans løsning, ikke teste og ta alt som det kommer? Hva gjorde dere, og hvordan resonnerte dere?
Må legge til at han vanligvis er ekstremt lite tilhenger av "føre var"-prinsipper, rent generelt, mens jeg er den som tar alle forholdsregler og bekymrer meg for alt som kan gå galt. Han vil heller ta ting hvis de kommer, mens worst case scenarioer er min greie...:undrer: .
Kloke damer, har dere noen konstruktive innspill til tankeprosessen min :vetikke: ?
Fillefransa
12-10-2005, 10:27
Hei, jeg skjønner så altfor godt hva du mener. Er selv 41 og skal ha mitt første barn i februar.
Her i huset ville vi begge to ha tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk.
Vi bestilte time på Majorstuaklinikken og fikk vite at alt så bra ut.
Hadde ikke alt vært bra var vi enige om at så lenge det var liv laga ville vi beholde barnet, men det er noe med å være forberedt på det som måtte komme.
Da hadde vi i det minste hatt god tid til å forberede oss på at noe kanskje var galt, og kunne ha tilegnet oss kunnskap underveis.
Jeg synes ikke du skal gå bak ryggen til mannen din, men prøve å forklare hvor viktig dette er for deg. Det er jo tross alt du som skal bære frem barnet og vil få føle på kroppen underveis hvordan det er. Da synes jeg mannen din burde ha forståelse for dette, og så lenge de undersøkelsene dere bestemmer dere for å ta ikke medfører noen risiko (slik som fostervannsprøve kan gjøre), så synes jeg han burde bøye seg for dine følelser i denne saken.
Lykke til videre, og husk at sjansene for at noe er galt er veeeldig liten.
Klem
Philander
15-10-2005, 22:50
:sniker: 36 er vel ikke så gammelt?
Er det ikke fra 38 år man får tilbud om fostervanns prøve etc..?
har selv to barn og vil være rundt 36 dersom en
eventuell 3.mann dukker opp, hadde ikke
tenkt på å ta noen prøver da jeg...
:liste: ...
Hvis du bekymrer deg synes jeg at du skulle ta testen - først og fremst for å kunne slappe av og kose deg med svangerskapet etterpå, det er jo bare en ekstremt liten sjanse for at noe er galt. Jeg var like gammel som deg da jeg ventet førstemann. Trippeltestene fantes ikke da, men vi tok en tidlig UL og (i tillegg til at det var fantastisk å se babyen for første gang) kunne slappe av mye mere etterpå.
Det er også noe i det som blir sagt over her, at er det noe galt men du ikke vil ta abort, er det godt å ha en tid å forberede seg på.
Synes heller ikke du skulle gå bak ryggen på mannen din, men det er tross alt du som bærer barnet inne i deg og som burde ha det siste ordet i en slik diskusjon.
wildthing
03-11-2005, 20:01
:sniker: 36 er vel ikke så gammelt?
Er det ikke fra 38 år man får tilbud om fostervanns prøve etc..?
Jeg har også fått inntrykk av at man i Norge er nokså streng med hensyn til hvem som blir tilbudt fosterdiagnostikk; kvinnen må være over 38 evt. at paret har fått konstatert økt risiko for å få barn med kromosomavvik? Tar jeg feil? :vetikke:
Akseliane
04-11-2005, 10:40
Hei.
Det du sier, stemmer med tanke på hva man får tilbud om i det offentlige. Men det betyr ikke at risikoen er lav fram til man er 37 og så øker den brått når man fyller 38...
For øvrig er vi nå hos oss blitt enige om at vi vil ta disse testene (tidlig UL og blodprøve) for å få en risikovurdering. Dette må vi gjøre privat, siden som du nevner, er aldersgrensen for dette i det offentlige at man fyller 38 innen barnet er født.
Dersom jeg hadde vært helt avslappet og ikke bekymret meg for noe av dette, eller ikke hatt den informasjonen jeg (dessverre) har, hadde heller ikke jeg vurdert å ta disse prøvene.
bøllen og blondinen
05-11-2005, 16:28
Jeg er 37 år nå og min mann og meg har allt bestemt oss for at vi skal ta forstevnnsprøve og allt så fort som mulig for å forsikre oss om at barnet er friskt. Jeg er så glad for at jeg har fått UL i uke 8 (om 1,5 uke). Så jeg hadde sjekket for å forsikre meg hadde jeg vært dere.:heia:
Akseliane
12-11-2005, 15:05
Da er time til utvidet, tidlig UL og dobbeltest bestilt på Majorstuaklinikken i begynnelsen av desember. Så får vi håpe at det blir mindre bekymringer etter resultatet fra testen kommer, og at vi ikke får enda mer å tenke på... Jeg skal oppdatere etterhvert.
maritmix
30-12-2005, 23:28
Jeg har også fått inntrykk av at man i Norge er nokså streng med hensyn til hvem som blir tilbudt fosterdiagnostikk; kvinnen må være over 38 evt. at paret har fått konstatert økt risiko for å få barn med kromosomavvik? Tar jeg feil? :vetikke:
Jeg er 31 år og fikk tilbud om fostervannsprøve........på dagen. Men det var fordi de oppdaget at LilleGull i magen har ei defekt nyre og ville utelukke evt andre avvik (de forsikret meg om at det ikke skulle være noen sammenheng, men i alle tilfelles skyld). I sjokktilstand (pga defekt nyre) takket jeg ja......De tok to prøver. Alt sto ellers bra til og det var ingen andre avvik......
Tror det er vankelig å komme med et godt råd i en slik situasjon. Vi er alle så forskjellige.
Jeg og gubben har bestemt oss for å takke nei til evt.fosterdiagnostikkprøve.. Faren for abort er en av grunnene til at vi velger som vi gjør.
Men, jeg har forståelse for at noen velger å ta prøven også.
Lykke til!
...vet ikke om du vil ha innspill fra noen som ikke er i samme situasjon, men skitt au...
Hvis du spør om hva jeg antakelig ville gjort dersom jeg hadde vært i samme situasjon, ville jeg nok svart at jeg ville ha tatt en slik fostervannsprøve, men ikke uten at sambo hadde fått visst det. Jeg ville ikke latt ham bestemme om jeg skulle ha tatt den eller ikke, men jeg ville ikke ha holdt noe skjult for ham.
Jeg skjønner meget godt ditt resonnement om at du skal bære dette barnet lenge, og det er ikke noe oppmuntrende tanke at man skal bruke denne tiden til bekymring, det tjener ingen...
:klemme: Lykke til uansett, håper du ikke tar det ille opp at jeg svarte her inne. (Får ikke sove :trett: og syntes innlegget ditt var engasjerende :nikker: )
Tidl. bruker
29-01-2006, 15:43
Jeg tror jeg ville ha fulgt det programmet som anbefales. Det er vel spesiell oppfølging for gravide fra 37 år og oppover? Selv fyller jeg også 36 i år, men har ikke bedt om noe spesiell oppfølging. Hvis jeg skulle bli gravid igjen senere, vil jeg nok ta imot de tilbudene som er. Det eneste jeg ville ha vært betenkt på å gjøre, var fostervannsprøve. Har hørt at det kan fremprovosere abort, men vet egentlig veldig lite om det.
Jeg tror jeg ville ha fulgt det programmet som anbefales. Det er vel spesiell oppfølging for gravide fra 37 år og oppover? Selv fyller jeg også 36 i år, men har ikke bedt om noe spesiell oppfølging. Hvis jeg skulle bli gravid igjen senere, vil jeg nok ta imot de tilbudene som er. Det eneste jeg ville ha vært betenkt på å gjøre, var fostervannsprøve. Har hørt at det kan fremprovosere abort, men vet egentlig veldig lite om det.
Det er fra 38 år at man kan bli fulgt opp ekstra og at man får tilbud om fosterdiagnostikk. Har printet ut et 166 siders dokument fra Sosial- og Helsedirektoratet som heter "Retningslinjer for svangerskapsomsorgen".
Her står alt om hvordan og hvorledes når det gjelder råd, lover, regler, etc. vedrørende svangerskapsomsorgen i Norge.
Hvis man har fyllt 38 innen termindato, vil man i begynnelsen av svangerskapet få tilbud om fosterdiagnostikk. Dette innebærer normalt kun fostervannsprøve (som har en SA statistikk på 0,5-1 %), men man kan søke om å få tatt UL og dobbeltest (blodprøver). Dette blir kun gjort på de store fødeavdelingene i Norge (Ullevål, Riksen, Haukeland, St.Olav i Trondheim og sykehuset i Tromsø). Ref. før nevnte dokument.
Mulig man kan få gjort disse testene privat også (som det er skrevet om tidigere i denne tråden), men det vet jeg ikke. Står ikke noe om det i nevnte dokument.
jeg var 36 ved førstemann og er 39 når jeg får nr. 2. og har lest mye, særlig i første svangerskap!
jeg tok ingen prøver første gang, men gjør det nå som det er en del av "opplegget" i det off. siden jeg er 39 ved termin.
en risiko for kromosomavvik vil man alltid ha. risikoen har IKKE steget nevneverdig når du er 36! det gjør den først når du har passert 40. så det off. systemet har en ålreit margin.
problemet er at dersom du skal ha et SIKKERT svar, må du ta fostervannsprøve. og da har du abortrisiko. mens tar du duotest (blodprøve + UL) er det bare mulig å avdekke trisomi 13,18 og 21, og feil i kjønnskromosomer. mens det KAN være feil i alle mulige slags gener. dessuten har duotest en feilmargin som er ganske stor (10 %).
jeg er som sagt i gang med duotest, og har som ledd i dette fått genetisk veiledning på ullevål, avd for med. genetikk. som legen sa; for endel kromosomavvik er konsekvensene så små (f.eks. at personen blir sjenert og kan få lette lærevansker) at det kanskje hadde vært bedre for både foreldre og barn å IKKE vite at det dreide seg om en kromosomfeil.
og legen understreket at livet uansett er risikabelt - det KAN dukke opp ting som de ikke kan avdekke.
kanskje det er det siste du er blitt sterkt minnet om nå som du er gravid - at livet er risikabelt. hvis du er veldig bekymret, bør du nok ta tak i DET, først og fremst. slik at barnet ikke får en oppvekst med "grenser" på alle bauger og kanter fordi mor er så redd for at noe kan skje, og hvor mor tar over alle gjøremål.
som en jeg kjenner som måtte gå tidlig fra et møte - for å lage middag til mannen og datteren på 7. Jeeezez, tenkte jeg, datteren min er 2 1/2, dekker på bordet selv og hjelper mor å skjære grønnsaker. :rødme:
Akseliane
28-04-2006, 10:25
Hei damer, hyggelig at dere er engasjerte i problemstillingen jeg hadde i høst. Vil bare for ordens skyld meddele at jeg mistet 1 uke før jeg kom så langt som til UL og duotest i høst :nemlig:.
Nå er jeg gravid igjen, og kommer fortsatt til å få anslått risikoen for de tre typene av kromosomavvik som nevnes over her vha UL og duotest, det er mange som ønsker dette selv om de ikke er over 38. Og jeg har definitivt lest at risikoen for avvik øker tidligere, allerede ved 34-35 år ses det økning, slik at det ikke er bare der mor er over 38 (eller 40) man er i "risikogruppen". Men som all annen forskning finnes det ulike syn og tolkninger på dette. I tillegg er det jo en helt klar økonomisk vurdering som også ligger til grunn når man har satt "grensen" ved 38 år for oppfølging i det offentlige, kostnader veid opp mot risiko etc.
Kan også nevne at forrige gang bestilte jeg time hos Majorstua-klinikken i Oslo, som utfører disse testene. Antar at det blir det samme nå, siden jeg jo er noe "for ung" og ikke har kromosomavvik-tilfeller i nær familie.
Jeg har forøvrig 2 barn fra før, som klarer seg helt fint, uten å ha mer grenser enn det de må ha. Min tendens til å bekymre meg for mangt og mye her i verden er nok en del av min personlighet, og når det er mulig å ta tak i det, gjør jeg det, f.eks. ved å få UL og duotest for å få så mye informasjon som mulig, eller tidlig UL for å se at det er liv, og ikke tom fostersekk som sist (gikk nesten til uke 12 før det ble oppdaget). Men bevares, jeg har ofte ønsket meg et mer laid-back syn på livet, men sånt kan en dessverre ikke velge:niks: .. Selvsagt kan mye skje som man ikke kan finne ut av, men om jeg får utelukket noen av bekymringene blir både livet og svangerskapet lettere å håndtere :jupp:.
Ha en flott fredag :klem:!
Hei, jeg skrev for noen minutter siden et spørmål om duotest for gravide litt under 38 i en annen tråd... Så ikke at det var liv i denne tåden før nå.
Jeg er gravid med en IVF-baby i uke 7. Jeg vil være en måned fra 37 år hvis jeg føder på termin. Mannen min er 50 år og har fire store barn fra før. To av de er eneggede tvillinger og har desverre utviklet ganske alvorlig psykisk sykdom, og krever mye oppfølgin selv om de er bare 19 år. Jeg er egentlig ikke så opptatt av å ta denne testen, men for mannen min er det viktig. Tror han trenger en form for sikkerhet når han blir far i så moden alder. Vi vet jo at vi ikke kan finne ut om barnet er disponert for psykisk sykdom, så det er ikke grunnen til at vi trolig tar testen. Jeg syntes det er greit, det er jo ikke bare jeg som ikke skal være nervøs gjennom svangerskapet....
Hei.
Det du sier, stemmer med tanke på hva man får tilbud om i det offentlige. Men det betyr ikke at risikoen er lav fram til man er 37 og så øker den brått når man fyller 38...
For øvrig er vi nå hos oss blitt enige om at vi vil ta disse testene (tidlig UL og blodprøve) for å få en risikovurdering. Dette må vi gjøre privat, siden som du nevner, er aldersgrensen for dette i det offentlige at man fyller 38 innen barnet er født.
Dersom jeg hadde vært helt avslappet og ikke bekymret meg for noe av dette, eller ikke hatt den informasjonen jeg (dessverre) har, hadde heller ikke jeg vurdert å ta disse prøvene.
Det er faktisk slik at kurva for statistikken aukar og vert ganske bratt ved 38 år. Me fekk sjå nokre skjema då me hadde time til genetisk veiledning. Og risikoen for å få eit barn utan kromosomavvik ved 36 års alder er over 99%.
Det er ikkje ofte i livet at ein har oddsen såpass på si side.
Akseliane
11-05-2006, 11:03
Takk for den, munter :klem:! Det er godt for en pessimist/realist å få sett ting litt fra den siden også, det trengs :jupp:!
Dette var en god diskusjon!
Jeg blir 36 før Liten er født, men har faktisk ikke tenkt tanken engang på at det går an å teste noe som helst.. Naiv?? Vet ikke, men har forsont meg med tanken på at er det noe galt så takler vi det. (Hvertfall jeg - tror mannen vil få det verre.)
Men syns det var veldig godt å lese innleggene her og lære litt om hva disse prøvene egentlig er. Har overhodet ikke hatt peiling.. Har veldig lyst på et 3. barn og vil jo da være hvertfall 38 regner jeg med før det eventuelt kommer. Vet ikke om jeg kommer til å ta noen prøver da heller - det får tiden vise.
Gratulerer med graviditeten Akseliane, og lykke til :klem:
Jeg tok en utvidet UL u.s. når jeg var gravid sist. Ble da 38 år 3. mnd. før jeg fødte. Hvis alt går bra dette gangen, så vil jeg jo ha fylt 41 år 4 mnd. før termin, og synes det er noe vanskeligere nå ja. Er engetelig for fostervannsprøve bl.a. pga. av abortrissikone, og hva gjør vi hvis noe kan se ut til å være galt, og hva hvis det viser seg å være feil.
Men utvidet UL og ekstra blodprøver ønsker vi nok helt sikkert å ta.
Og det var interesant å lese synspunkter her.
Dette er ikke bare enkelt nei :gruble:
Jeg har termin et par måneder før jeg fyller 40, og er selvfølgelig klar over at babyen har litt større risiko enn andre til å ha kromosomavvik. Men likevel føler jeg ikke dette som et problem, statistikken er likevel på vår side for at det skal gå helt fint.
Ser en annen skriver at:
problemet er at dersom du skal ha et SIKKERT svar, må du ta fostervannsprøve. og da har du abortrisiko. mens tar du duotest (blodprøve + UL) er det bare mulig å avdekke trisomi 13,18 og 21, og feil i kjønnskromosomer. mens det KAN være feil i alle mulige slags gener. dessuten har duotest en feilmargin som er ganske stor (10 %).
Tror nok at duotest skal klare å berolige meg, ikke uten ultralyden kan vise noe annet, da vil vi vel vurdere fostervannsprøve.
Som svar på hovedinnlegget, så tror jeg nok at jeg hadde prøvd å kommet til enighet med min kjære om hvilke tester som skulle tas, det må da være trasig å vite ting som ikke han vet
Akseliane
06-06-2006, 11:09
Hei igjen damer:). Nok engang, takk for mange gode innspill. Jeg er som nevnt gravid på nytt etter høstens MA/BO, og ble allerede den gang (heldigvis) enig med A-mannen om at vi skulle ta denne testen. Skal til Majorstua-klinikken nå på mandag (12.06) og få tatt utvidet UL og blodprøve. De sender blodprøven til Danmark, siden kun RH analyserer dem her i landet, og der kvalifiserer jeg ikke pga. alder.
Dersom svarene på denne testen er bra, dvs. at risikoen for div. avvik er lav, blir jeg nok beroliget til å la det bli med det. I motsatt fall tror jeg at jeg kommer til å takke ja til fostervannsprøve. Dette er vanskelige avgjørelser å ta, har vært på nippet flere ganger til å avbestille timen, men har til syvende og sist valgt å gjennomføre.
Lykke til til dere andre som skal gjennom dette, og til dere andre også, selvsagt :klemme:.
Brünnhilde
08-06-2006, 20:13
Vi har bestemt oss for å ikke ta noen ekstra tester. Jeg kommer til å nærme meg 39 år ved termin, og jeg har sett statistikken. Den ser selvfølgelig helt annerledes ut enn om jeg hadde vært 25, men som en annen sa - 99 prosent sjanse for at alt er bra er heller ikke dårlig.
Men hovedgrunnen til at vi velger å ikke teste, er at jeg ikke vet hva jeg ville gjort med resultatet. Selvfølgelig hadde det vært greit å vite at alt er ok, men hva hvis det ikke er det? Jeg ønsker ikke å sette meg i en umulig valgsituasjon. Dette er en svært etterlengtet graviditet og jeg har mistet før.
Og dersom noe skulle være galt og vi velger å avbryte svangerskapet, vil jo risikoen for avvik være enda større hvis og når jeg blir gravid igjen.
Hm, for en gangs skyld føler jeg behov for å gi fra meg kontrollen...
Hei damer..
Interessant diskusjon.
Jeg har fylt 38 år da jeg ble gravid. Jeg er også en IVF mamma. Men når jeg spurte om duo test så var det ingen i lege standen her jeg bor som hadde hørt om det. Da jeg var hos gynokologen for andre gang hadde jeg printet ut ett skriv fra Helse Øst og viste at alle som var 38 eller ville bli det når barnet ble født hadde rett på dette tilbudet. Hun sa hun ikke hadde hørt om dette før. Eneste de kunne var å sende meg til utvidet UL på Nasjonalt Senter for Fosterdiagnostikk i Trondheim ved St.Olavs. Jeg trodde jo da at dette var antagelig det samme og dro i vei. Men det var aldri snakk om noen blodprøve. I det heletatt ble jeg veldig skuffet. Bortsett fra å se lillemann på skjermen igjen. Fikk i allefall sett at ryggraden var fin. Nesen så fin ut. Nakken så hun ikke så godt, fordi han rørte på seg hele tiden. Ellers så alt fint ut. Jeg ble egentlig veldig for forvirret... ifb med denne duotesten, at det var bare meg som visste om noe sånt her oppe jeg bor??????? Men som sagt jeg fikk aldri tilbud om det. Så de kan ikke ha dette ved St.olavs slik noen skrev her.
Nå har jeg fått time til fostervannsprøve 3 juli, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Før var jeg bestemt på å ta denne prøven, men gubben vil ikke og jeg heller mer og mer til at jeg ikke vil heller. Er som Brünhilde sier... er egentlig noe jeg ikke bestemmer over. Det er greit å gi i fra seg kontrollen fra tid til annen. Jeg tror sjøl at alt er greit, men selvsagt så kan man aldri vite, men så er det dette da hvis det ikke er bra. jeg har sagt tidligere at jeg da tar abort. Men vet lissom ikke om det er riktig det heller. Jeg vet egentlig ikke hva som er best for meg. Er som flere har sagt. Liten sjanse for at noe er feil. Jeg og gubben har jo måttet testet kromosomene før IVF forsøket og det ble ikke funnet no feil den gangen, så det er vel kanskje derfor at jeg ikke fikk blodprøve ved utvidet UL ..ikke vet jeg.
Men det er ett vanskelig valg ja.
Lykke til alle sammen.
Akseliane
12-06-2006, 11:12
Da har jeg vært til utvidet UL og tatt blodprøven på Majorstuaklinikken. Ut fra UL så alt veldig bra ut, alle mål er normale, og vi fikk sett svært godt på alle vitale deler. Jeg skal ringe dem i midten av neste uke og få en samlet risiko-kalkyle etter at blodprøvesvarene kommer. Men inntil videre velger jeg å tviholde på den positive følelsen etter ultralyden:jupp: .
Jeg har også fått inntrykk av at man i Norge er nokså streng med hensyn til hvem som blir tilbudt fosterdiagnostikk; kvinnen må være over 38 evt. at paret har fått konstatert økt risiko for å få barn med kromosomavvik? Tar jeg feil? :vetikke:
Jeg fikk beskjed om at du får tilbud om forstervannsprøve hvis du fyller 38 år før svangerskapet er fullgått. Jeg fikk ikke tilbud om det fordi terminen min er 25. august og jeg fyller 38 år 26. august. (Dette fikk jeg vite av en lege på St. Olavs hospital, Trondheim)
Tror det må være forskjellig praksis fra sykehus til sykehus.
Jeg fylte 38 år i mai, og har ikke termin før 12/9-06, har aldri blitt tilbudt noe fostervannsprøve. Nå har vi jo allerede på forhånd bestemt oss for at vi ikke skulle gjennomføre denne da, men synes jo at det er litt merkelig at vi ikke har fått tilbudet da:-/
vanessa-81
19-06-2006, 10:42
Hei. Jeg kommer nesten til å være 36 år når :baby: kommer. "Dessverre" har jeg allerede lest mye om tidlig ultralyd, dobbeltest, trippeltest og alskens kromosomavvik. Derfor kunne jeg godt tenkt meg å få vurdert risikoen vha. blodprøve og tidlig ultralyd. Men mannen min er ikke helt enig, han mener at vi uansett ikke vil klare å ta abort dersom noe skulle være galt (men forenlig med liv utenfor livmoren..) med barnet. Jeg forstår og er egentlig enig med dette, men på den annen side vet jeg ikke om jeg orker 8 mnd. med bekymringer og tvil. Så dette er et stort dilemma for meg nå.
Hva skal jeg gjøre? Få tatt testene uten å si noe til A-mannen? Eller gå for hans løsning, ikke teste og ta alt som det kommer? Hva gjorde dere, og hvordan resonnerte dere?
Må legge til at han vanligvis er ekstremt lite tilhenger av "føre var"-prinsipper, rent generelt, mens jeg er den som tar alle forholdsregler og bekymrer meg for alt som kan gå galt. Han vil heller ta ting hvis de kommer, mens worst case scenarioer er min greie...:undrer: .
Kloke damer, har dere noen konstruktive innspill til tankeprosessen min :vetikke: ?
Synst ikke du var så gammel jeg...36år er ikke gammelt i disse dager!!Tror jeg hadde slått meg til ro med det!!
Drømmefangeren
19-06-2006, 17:09
Tror det må være forskjellig praksis fra sykehus til sykehus.
Jeg fylte 38 år i mai, og har ikke termin før 12/9-06, har aldri blitt tilbudt noe fostervannsprøve. Nå har vi jo allerede på forhånd bestemt oss for at vi ikke skulle gjennomføre denne da, men synes jo at det er litt merkelig at vi ikke har fått tilbudet da:-/
Det er ofte den gravide selv som må etterspørre dette dessverre. F.eks. hos fastlegen v/ første kontroll.
Jeg skal på første kontroll hos legen min på fredag, og dette skal gjennomgås. Dvs. jeg har hatt en kjapp prat med han tidligere, for han visste ikke mye om dette. Han ringte til Ullevål for meg, og vi fant ut at i første omgang så tar vi en utvidet UL og duotest/blodprøve på Ullevål. Resultatet av dette vil avgjøre hvorvidt jeg er villig til å ta risikoen med fostervannsprøve.
Akseliane: Så bra at UL så fin ut! :kryss: for at blodprøvene viser det sammen!
Jeg hadde tatt tidelig ultralyd ... og kommer til å gjøre det. Jeg er nå gravid med nummer 3. Mitt andre barn er født med flere medføde lidelser, blandt annet alvorlig hjertefeil.
Vi var på tidelig ultralyd i uke 12 på majorstuenklinikken, og alt så helt perfekt ut. På ordinær ultralyd på ullevål ble det så oppdaget at barnet hadde litt rotert hjerte og noen andre småting ... om etterhvert ballet på seg.
På en side er det greit å få vite så tidelig som mulig - hvis det skulle være noe galt, men det er en enorm belastning å gå gjennom svangerskapet å vente et sykt barn. Jeg vet ikke om det er best å vite eller å ikke vite det hvis noe er galt (og man fullfører svangerskapet). Hvis fosterskadene ikke er forenlig med liv - er det i allefall bedre å få vite det så tidelig som mulig.
For de aller, aller fleste går det bra. Jeg er faktisk ikke bekymret nå (i uke 6+2), men det kommer vel.. Jeg vet i allefall at jeg ønsker å bli utredet skikkelig og få tidelig ultralyd. Men de er nok flinkere på de store sykehusene enn på de private klinikkene. Jeg føler det er penger ut av vinduet.
PS! Jeg kom først i uke 20 inn på Ullevål på ordninær ultralyd. Prøv å presse på å komme inn så tidelig som mulig. Det er en fordel (jeg kom inn i seneste laget).
Akseliane
23-06-2006, 13:36
Ville bare oppdatere om at jeg har fått resultatene av blodprøven (duotest) også, og min personlige, beregnede risiko for å få barn med Downs er nå så lav som 1/1900 (kombinasjon av alder, UL og duotest). I utgangspunktet i forhold til alder er/var den 1/276. Jeg er veldig lettet nå, selv om jeg selvsagt er klar over at dette ikke er noen garanti, svangerskap er en risikosport. Men jeg skal nå prøve å nyte graviditeten :jupp: og forsøke å la være å fokusere på alt som kan gå galt heretter.
Dette har utviklet seg til en veldig interessant og engasjerende tråd, takk til alle dere for mange gode innspill! :klem:
Akseliane
23-06-2006, 14:19
Denne artikkelen (http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=896135) er forøvrig veldig interessant når det gjelder spørsmålene om fostervannsprøve, tidlig UL-screening, sortering, etikk, risiko etc. Den er lang, men gir mye å tenke på. God lesing:)!
Drømmefangeren
23-06-2006, 14:23
Det var godt å lese, Akseliane! :klemme: Lykke til videre!
Skal skrive ut artikkelen, trenger å forbedrede meg!
Jeg fikk beskjed om at du får tilbud om forstervannsprøve hvis du fyller 38 år før svangerskapet er fullgått. Jeg fikk ikke tilbud om det fordi terminen min er 25. august og jeg fyller 38 år 26. august. (Dette fikk jeg vite av en lege på St. Olavs hospital, Trondheim)
Det er det dummeste jeg har hørt! Selvfølgelig får du fostervannsprøve hvis du ønsker det. Bare stå på - spør en annen lege så er jeg sikker på at det ordner seg. Jeg har mye erfaring med leger på sykehus, og det er ikke alle som kommer med like gjennomtenkte uttalelser.
Kaster meg inn i tråden, fordi jeg søkte på Duotest og fant denne.
Jeg fikk Herman 20. mars 2006, like etter at jeg fylte 39 år. Jeg fikk tilbud om både duotest og fostervannsprøver, men valgte duotest. Ble henvist av privat gynekolog (Smestadgynekologene i Oslo). Selve blodprøven tok jeg ved Ullevaal, men den ble analysert i København. Utvidet ultralyd ble tatt ved Rikshospitalet (nakkefold, neseben etc). Tilsammen fikk jeg gode resultater.
Nå er jeg gravid igjen, men bor i Trondheim. Så etter å ha lest dette, lurer jeg: Blir det tilbudt duotest ved St Olav - eller ikke?
Må ta det opp med legen! Men fint om noen av dere vet!
Akseliane
14-08-2006, 11:49
Hei Lotta67, gratulerer så mye med ny spire og to tette :blomst:!
Jaan i desemberklubben har såvidt jeg husker erfaring fra St. Olavs når det gjelder dette, se over i tråden her. Du kan sikkert sende henne en PM også, hun har i alle fall fersk erfaring derfra :jupp:. Lykke til :klem:!
Jeg sa nei forrige gang og sier nei denne gangen til fostervanndiagnostikk,kan ta ekstra UL og eventuelle blodprøver hvis legen mener det er nødvendig. Jeg blir forøvrig 40 nå.
Hei..
Jeg spurte om duotest men de hadde ikke det på st.olavs..ingen av legene jeg snakket med her oppe visste om noe som het Duo test.. snålt. Jeg viste dem t.o.m utskrift fra Helse Øst. De takket imidlertid for informasjonen..
Så jeg har verken tatt duotest eller fostervannsprøve.. kun en utvidet UL på st.olavs. Som var greit. Vet ikke om jeg kommer til å gjøre det igjen da hvis jeg skulle bli gravid igjen. Kommer nok ikke til å ta noen fostervannsprøve da heller..
livet er vel ikke laget slik at man skal ha kontroll på alt. Det kan skje saker og ting selv om man tror man har full kontroll.
Jeg var så bestemt på fostervannsprøve tidlig i svangerskapet, men etter som ukene gikk så fikk jeg bare mer og mer imot det. Og sa da i fra meg. En får vel ikke mere enn hva man klarer.
Jeg har tatt Duotest (blodprøver og UL) på Ullevål nå i dette svangerskapet. Det tok veldig lang tid å få svar på blodprøvene, men nå er de her, og det ser bra ut. Jeg blir 41 år om en mnd. og jeg dropper forstervannsprøve.
Til poenget, når jeg var til samtale, så sa de at fra 2005 så var dette vanlig praksis.....jeg husker ikke alle plassene, men i alle fall i Oslo og Trondheim, så jeg synes det er rart at de ikke praktiserer dette i Trondheim nå. :undrer:
May Lise
16-09-2006, 20:31
Hmm, jeg vil også være 36, hvis alt går bra med lille nurket i magen frem til mai.... Jeg har i grunnen ikke tenkt over at jeg skal være så forbasket moden jeg:gruble:. Skulle jeg blitt tilbydt en fostervannsprøve hadde jeg takket nei. Jeg ønsker å ta det som det kommer, og hadde fått store vansker med en eventuell avgjørelse om abort skulle det vise seg at noe var galt. Jeg ønsker rett og slett ikke å utsette meg for å eventuelt måtte ta et valg. Jeg er da heller ikke av den engstelige typen, men hadde kanskje gjort det hvis jeg det hadde vært. En kan bli stresset av bekymringer og stress er heller ikke bra under graviditet. Lykke til!:vink:
Jeg er i grublefasen. Men min lege sa at dersom den utvidete ULen viser at alt er normalt, er ikke risikoen for avvik noe større hos oss eldre enn hos de yngre. Derfor tror jeg at jeg lar være å ta fostervannsprøve... men jeg har ikke bestemt meg endelig, og har ikke diskutert det med mannen enda.
Interessant diskusjon!
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.