Skulle tro HAN var hormonell!

[Tidl. bruker]

Må sutre litt over samboeren min jeg...er så sint på han!

I går kveld satt jeg og kosa meg med hekling i sofaen, imens han drev med et eller annet pc-spill. Så henta han seg en pose med potetskruer, og spurte om jeg likte slike. "Åja" sa jeg, "Synd for deg da,ha ha" sa han spøkefullt. Jeg smilte et å-så-artig-du-er-smil, og var litt opptatt med å telle masker - dvs at jeg tenkte ikke så mye på de derre potetskruene.
Så kom samboer tilbake til meg igjen med et lite tefat med skruer oppi, og jeg sa på skøy "Er det alt du vil forære meg?" (...det var jo tross alt et lite fat, imens han satt igjen med resten av posen.)
Og dæven så sur han ble!!!!!!! Skikkelig snurt!!!!
Han forsto ikke at jeg spøkte litt med han, slik han spøkte med meg....og selvsagt ble jeg også sint og sur når han oppførte seg slik (prøvde å holde igjen tårene:leiseg: ...klarte det så vidt iallefall.)

Resten av kvelden satt han SUR ved pc-en, og jeg SUR oppi sofaen...ingen av oss prøvde å skvære opp, så tilslutt gikk jeg og la meg SUR.
Til og med da jeg våkna opp i dag var jeg SUR ENDA!!!!
AAAARRRRGGGHHHHH!!!
Nå er han på jobb, dro før jeg sto opp i dag - og jeg er gruer meg til han kommer hjem igjen (kjenner at hormonell-Zafir bobler opp, og tror jeg kommer til å sprekke når han dukker opp!!
:leiseg::grrr::leiseg::grrr:

Syns hele greia sårer meg fordi i hele sommer har vi hatt det kjempefint sammen (les: forelsket og lykkeligere enn vanlig).
Fikk tilogmed høre fra kameraten hans forleden dag at jeg virket så glad og lykkelig, og jeg må være den gladeste jenta han kjenner! Og jeg sa til han kameraten at det er Zafirmannen som gjør meg så lykkelig (ble litt paff...og samtidig litt flau også:blush: )
Men det værste er at det er helt sant også...i hele sommer har jeg blitt helt mo i knærne etter kjæresten min:wow:, og syns vi er inn i en fin periode sammen. Ingen krangling, og mye kosing :)
Ordenlig :elsker2:turtelduer:elsker2: vil nok våre nærmeste si.

Iallefall....jeg sitter igjen som et :???: og skjønner ingenting!
Jeg mener...den humørskiftningen han fikk passer liksom ikke inn i det hele!
Han burde ha tatt bemerkningen min som en spøk...vi har vært sammen i over 10 år og kjenner hverandre veldig godt, også hva slags humor hver av oss tåler. Kan ikke forstå at han tok min ironi som en frekk tone (som han kalte det)...dette er noe vi gjør sammen ofte (internt)...

Jeg blir så inni i hampen sint!!! Om det er hormonene eller ei er vanskelig å si, men jeg er redd for at han skal "skylde" på graviditeten...og si at jeg overdriver hele greia...kommer jo helt sikkert til å tute, kjenner jo tårene veller opp allerede nå!
HYYYYYL!

JEG VIL HA TILBAKE DET GODE HUMØRET, OG DEN GODE STEMNINGEN VI HADDE!!!
....så lenge varte sommerforelskelsen ja....

Lei-seg-klem fra
Zafir 14+6

[Vinga]

Uffda Zafir... Dette hørtes ikke noe gøy ut :(

Jeg og sambo kan også småkjekle av og til, men mest er det han som begynner (selvfølgelig, hehe). En ting vi prøver å følge, er

La aldri solen gå ned over din vrede

og den er veldig fin. Da våkner vi med et smil om munnen dagen etter og kysser og skjønner ikke hva vi kranglet for, fordi vi skværet opp og sa unnskyld kvelden før.

Jeg tror det er mange som er mere hormonelle (les: nesten PMS) under et svangerskap, så så lenge dere finner ut av det til slutt er det vel normalt ;)

Og du, det er kanskje best å forklare ham at det ikke handler om potetskrue-posen... ;)


Lykke til.

Klem fra vesle L 14+6 og

[Tidl. bruker]

*Tørker tårer - snufs*

Så klok du er Vinga! Jeg ser for meg at vi begge prøver å si hva som skjedde, og hvem som sa hva, og tilslutt bare krangler vi enda mere (fordi det er jo umulig å huske akkurate ord og bevegelser)

Hvis jeg forteller han hvorfor jeg er sint og såret, så kan det hende vi skværer opp på en finere måte...enn å fortelle hverandre hvem sin skyld det var.

Fra nå av er du min egen Klara Klok, Vingamor :klem:

Jeg liker også best å skvære opp før man legger seg, men i går tror jeg vi begge venta på at den andre skulle begynne...å så ble det ingenting av det :gal2:

Er litt lettere til sinns nå ;)

Kanskje det er håp for enda mere romantikk i sommer????

Klem fra Zafir 14+6

[Sessa]

Ville gi deg en liten :klem: jeg Zafir. Har det nemlig sånn med mannen min innimellom også. Han kan være skikkelig hormonell om dagen. I tillegg har han begynt å gå litt opp i vekt. Han som aldri legger på seg ellers. Skal si Sessamannen føler seg gravid!!! :klapp:

Romantikken du har hatt får du nok snart tilbake skal du se.. Disse menna våre trenger bare litt tid til å innse hvor flotte damer dem har, som bærer rundt på ungene dems :hjerter: Når dem ser det, ja da får du kjærlighet så det holder!!! Er overbevisst om det!

:klem: fra Sessa og Bebis 16+5

[Tidl. bruker]

Takk Sessa, for at du også har en hormonell mann :lol:
Godt å høre at flere opplever "rare" ting med mannen sin!
Min har ikke begynt å legge på seg enda da...selv om han spiser aldri så mye potetskruer *hehe*!

Skal prøve å glemme hele episoden, og heller si til han at jeg syns vi har hatt det så fint sammen i det siste :)


Men du...har du begynt å kaste opp igjen?
Huffda...du som gikk i flere dager uten å :spy:...
Dakar deg!

Klem fra
Zafir 14+6

[Vinga]

Dere finner nok helt sikkert utav det Zafir!
Så lenge begge er villige til å bli venner og er innstilt på fred-modus så virker sånne småkonflikter ikke så store særlig lenge.

Jeg pleier å tenke på hva som kan være det bakenforliggende med en krangel, ofte så dekker man over såre følelser, skuffelse eller sinne ved å anklage for ting som har med husarbeid eller sexlivet o.l å gjøre, eller man krangler om irrasjonelle ting som hvem som sa hva eller gjorde hva... Det er ikke det det handler om ;) Og fornuftige mennesker skjønner det når støvet har lagt seg.

Konklusjonen er vel at man istedetfor å stirre seg blind på problemene, må lete etter løsninger som begge kan være fornøyde med! Og da MÅ man samarbeide ;)

Kjempeklem fra

[Sessa]

:klapp: for Vinga!!!! Sånn lever jeg etter også :D

[Ramgad]

Savner å kunne krangle med mannen min jeg.
Det går ikke an å krangle med ham.

Frustrerende å være alene om kranglinga, det blir kjefting det.
Så må jeg etterpå kjefte på meg selv fordi jeg er kranglete.
Dobbelt opp med krangling for egen regning... Hadde vært greit med to!

Det jeg skulle si: Det står i bøkene mine at menn også blir hormonelle når kona går gravid. Kan hende noen blir verre enn dama. Det skjer masse i hodet på mennene også, og som forskerne har vist er det ikke så verbalt begavede alle sammen. Da blir det litt klabb og babb rett som det er. Min mann reagerer med å være glemsom. Alt får ikke plass i hodet hans. Jeg må være adm. direktør om dagen - får bare ta imot jobben med ærbødighet og håpe han hjelper meg gjennom ammetåka etter nyttår!

[Velvet]

Husker det sto i svangerskapsboka at mannen kunne føle seg oversett og sånn. Det er sikkert en uvant og merkelig situasjon for ham også, vi må tenke på at de derre mannfolka skal jo faktisk bli fedre de også. Dessuten blir de sikkert påvirka av våre hormonelle utbrudd :p Det blir i hvertfall min gravør.... Det er store omstillinger for begge parter. MEN det er bare sunt å være litt sur en gang i blandt. Blir så mye bedre etterpå!

[Tidl. bruker]

Takk for mange fine innspill...og fakta om flere hormonelle menn :latter:

Ville bare innom og si at det ordna seg fort (selvsagt...), og at jeg nå tydeligvis er kommet i en veldig følsom periode!
Da jeg trodde han satt og surna mer og mer, så var han bare opptatt med pc-spillet han ;) Og jeg var såååå sikker på at han var grinete!!!
Så konklusjonen er altså at jeg kasta bort hele kvelden + halve neste dag på å være :grrr: og :leiseg: omhverandre på ingenting...

Æsj altså...trodde jeg hadde såpass kontroll over hva som er meg og hva som er Hormonell-Zafir !
Men den gang ei!
Må nesten le litt av det også...og samtidig syns jeg synd på disse mennene våre som får gjennomgå enten vi vil eller ikke!
Huff, håper jeg ikke blir værre enn dette her...tårene spruter jo bare noen sier BØ til meg.
Var ikke slik sist, da var jeg mest hissig og bestemt (torde å si i fra om ting jeg skygga unna før...kjempefint for selvtilliten min :))

Stor :klem: fra
Zafir og Gullklompen 15+1