Hvordan er dere til daglig

[Moniq]

Hvordan klarer dere dere på jobben, og hjemme og slikt????
Jeg er utslitt samme hva je gjør jeg, og blitt noe så utrolig lat!! På jobben går det nogenlunde greit for der må jeg, men når halle dagen har gått er jeg så trøtt og sliten att jeg holder på og stryke med. Spes hvis jeg jobber kvelden. Og andre gir fungerer ikke helt som det skall det heller. Varer skjeldent mer enn i 2 min før det detter ut igjen. Jobben min er veldig hard og da, og mye tunge løft, men har lært meg mer og mer hvordan je skal ungå de mest mulig.

Noen ganger er jeg til og med kjempe deprimert, syns det er utrolig urettferdig att jeg må gå runt og være i dårlig form hele tiden, da blir jeg fy så sint, og sutrete. Syns det er jeg som oppfører meg som en liten unge jeg.

Lunta mi er også blitt så sinsykt kort, skal ingenting til før jeg tenner på alle pluggene.............

Er dette bare meg, eller er det noen som kjenner seg igjen i min beskrivelse.

[solregn]

Altfor godt faktisk! Nå har jeg ikke noen tung fysisk jobb, men sitter foran pc'n hele dagen. Er trøtt og har tunge øyelokk, og er konstant sulten!!!!!!!!!! Og når jeg kommer hjem så er jeg såååååååå trøtt og sliten, og sur og misfornøyd.... *sukk*

[Petterine]

Og i jobben min er jeg nødt til å være tilstede 100 %. Har 19 småtroll som skal aktiviseres, og dette tar på når du føler at du må :spy: hele tiden. Pga blødninger, blodtrykk og kvalme er jeg nå sykemeldt i noen uker for å se om det bedrer seg. Får håpe det, savner mine 19 småtroll!!!:stakar:

[Jordbærstua]

Hvilken barnehage jobber du i Tromsø a? Jeg har gått på førskolelærern der oppe. Bare lurer. Ellers så er jeg i ganske fin form. Men nå har vi hatt to planleggingsdager i barnehagen da, så jeg lurer på hvordan det går til mandag kveld. blir fortere sliten kjenner jeg, og den lunta............ja den er kort ass

[Feline]

Jeg er så sinna at jeg ser vel rødt mer eller mindre hele tiden.... Bortsett fra når jeg :leiseg: da, og det er jo ofte nok det.....

Men innerst inne er jeg veldig glad også. En rar følelse, akkurat som om det bare kan synes fra innsiden....

Jeg har en veldig stressende jobb, men sitter for det meste foran en skjerm ja...så det skal vel gå greit. Må bare passe på å ta ting i mitt eget tempo, og blåse i om andre synes jeg virker treig...

Er 6+6 i dag, og det er så leeeenge til jeg er ferdig med 12. uke!!

[Moniq]

Deilig og høre att det ikke bare er meg som føler det slik.

Er så slitsomt og prøve og fungere normalt hele tiden, på jobben sier de hele tiden att jeg må spørre om hjelp og slik. Men problemet er att når jeg sier att nå har jeg fryktelig vondt i magen og er uvell, så bare går de, uten og se på meg engang. Eller når jeg vasker gulvet og prøver og antyde att de gjør så fryktelig vondt og bøye seg nå. Går det trekt kan jeg se att det viskes og tiskes i krokene, og folk blir sure, jeg kan liksom bare ta i mot hjelp når de kjefter på meg for att jeg ikke spør!!!!!! Dette gjelder bare de som fikk unger for 30 år siden da, "jeg har født 3 unger og jeg var da aldri slik" syns jeg hører dem. De som er småbarnsmødre stilleraltid opp, og husker veldig godt hvordan det var selv. Bare så synd att de så skjeldent jobber :uff:
Men jeg har også den der gleden inni meg, men det er nokk mest inni. Slipper ikke helt ut nei. Jeg synes nokk kansje ting er litt værre en det egentlig er og da, for jeg har lett for og synes litt ekstra synd på meg selv om dagen;)

[Tidl. bruker]

Jeg kjenner ikke så mye til :baby: jeg. Går nå på jobb, tar meg en power-nap når jeg kommer hjem også er jeg i orden igjen. Men jeg merker at jeg tar lettere til tårene :o Ser på The Osbournes og griner :blush: Jaja, det kunne vært verre....:uff:

[Tingeling]

Jeg har hatt min første arbeidsdag etter en sykemelding i dag (grunnet truende abort) og gledet meg faktisk til å gå på jobben. Er blitt litt lei av all avslappinga i jula og har faktisk lagt merke til at når jeg har mye å gjøre så er jeg ikke såååå kvalm. Rart det der.

Opptimismen ga seg i midlertid gangske fort. Ankom jobben og der var det ikke løfta en finger på den administrative siden siden 17 desember. Ingen ting betalt, ingen post åpna og så har jeg ansvaret for spiserommet og kjøleskapet også, og der var det rester etter julelunsjen som jeg tror sloss om å komme ut av skapet. Fytte grisen.

Vet dere hva jeg gjorde.....???? Nesten ingen ting. Jeg åpnet posten og satte meg ned å skrev litt her inne. Om samvittigheten er dårlig??? NEI. Når de kan la alt skure å gå, så kan jeg det også.

Måtte pakke sammen litt tidligere enn vanlig pga økt kvalme og "tretthet", henta poden og lagde middag. Etter det har jeg stort sett ligget på soffa'n og glodd.

Men alt i alt syntes jeg nesten ikke at vi har lov til å klage (her inne så, men ikke for omverdenen). For det første så er vi kjempe priviligerte som får den muligheten til å være trøtte, kvalme og hormonell (altså: få barn) og for det andre, så har vi jo strengt tatt valgt det selv (for noen her er det veldig etterlengtet også. LES MEG!!!!)

Vi får leve videre med hormoner og andre fantestreker og håpe at de avtar litt etter som mnd. går.

[Moniq]

Jeg tok ett oppgjør i dag, for de mente att jeg ikke kunne ha vondt når jeg løftet og bøde og tøyde siden jeg ikke var lenger på vei. Fortalte ganske klart att selv om de ikke hadde vondt den gangen så kan jo andre ha vondt, og att det er mange som har det...... Sistgang jeg var gravid satt jeg på frysa og grein for jeg hadde så vondt. De fikk det ikke helt inn men, samme f, er lei av og måtte forklare meg hele tiden!!!!!!!!!

[Tidl. bruker]

Litt av det samme her ja.
Nå jobber jeg bare 60% men er ganske sliten de dagene jeg jobber. De dagene jeg ikke jobber er det fullt kjør hjemme med Kristian på 19 mnd :gal:
Men sambo er veldig flink til å leke med han når han kommer hjem sånn at jeg får slappet av.
Men jeg må innrømme at jeg stort sett føler meg sliten og trøtt for tiden.
Ser frem mot bedre tider, håper de kommer :)

[Angelique]

Det er et skikkelig ork å komme seg ut av sengen om morgenen fordi jeg er så kvalm......står opp 5!!!!!! pendler inn til Oslo i bil hver dag.

Så fortsetter dagen med konstant kvalme........småspiser og drikker hele tiden, men fy det er slitsomt!!
Trøtt er jeg også. merker det når dagen er ferdig og jeg skal hjem. Da er det nummeret før jeg sovner noen ganger.

Jeg jobber som konsulent.....er hos forskjellige bedrifter hver dag og jobber og må være helt på topp! (koster noen hundrelapper pr.time å ha meg der) Men så utrolig sliten.........

Når jeg kommer hjem, så er det full rulle med mat og klesvask og rydding og henting og kjøring av de tre andre barna.

Til slutt sovner jeg på sofaen foran tv...når jeg endelig havner på sofaen da. Ikke spesielt sosial for tiden nei.....

Gleder meg til denne kvalmeperioden er forbi!!!!!!!!!!!

men....det er jo noe utrolig flott å se frem til og da tåler man nær sagt alt!!!

[karo]

Jeg kjenner meg også igjen. Jeg skal ha eksamen fra mandag til onsdag i neste uke, og burde sitt å nilese, men jeg orker INGENTING!!!! Heldigvis er jeg ikke så kvalm lenger, men jeg skal helst ha 10 timers nattesøvn + en time midt på dagen. Og lunta mi er heller ikke så lang ....;) Nå gleder jeg meg bare til eksamenen er overstått i neste uke, og jeg kan ta min etterlengtede forsinkete "juleferie" til Norge.

:findag:

[Carina]

Jeg har det på samme måte som flere her inne. Jeg er kjempesliten når jeg kommer hjem fra jobb, men jeg klarer ikke å sove! Noen ganger sovner jeg i åtte-tiden forran tv'n, men da vekker mannen min meg og sier at det litt for tidlig å legge seg nå. Han kjenner meg godt, for hvis jeg legger meg for natten da, våkner jeg neste dag og er enda mer trøtt enn dagen før.

Jeg prøver ikke å klage på jobb, for det er ikke så mye å gjøre. I perioder kan det være veldig lite å gjøre. Men det å bare være på jobb gjør at jeg blir sliten. Jeg har ikke barn fra før, så jeg har stoooor respekt for dere som har 1-3 andre barn å ta vare på i tillegg til seg selv! :klapp: At dere klarer er et mysterium for meg... Men må man så må man, ikke sant?

[Tilla2]

Får nesten dårlig samvittighet av å skrive dette siden så mange av dere sliter, men jeg kjenner nesten ingen ting, jeg!! Bortsett fra på fredag da jeg fikk fullstendig sammenbrudd og gråt hele kvelden etter å ha sett Ronja Røverdatter på TV fordi den var såååååå trist!!:leiseg: Etter det har det visst gått opp for Tillamannen at det bor noen inni meg som gjør noe med kroppen min, og han har vært fantastisk hele helga, gjort alt for meg, kommer med te til meg, bærer handleposen.....:elsker:

Men så er de fleste her inne kommet lenger enn meg også, da, så jeg får vel min tørn med kjipe symptomer siden!!

Tilla2 og Lillelord (31.august)

[Balumba]

Av en eller annen grunn er jeg mer opplagt og mindre trøtt enn jeg har vært de siste 1,5 årene. Er ikke noe særlig sliten og holder på som før. Det eneste som har plaga meg litt er kvalmen! Har ikke spydd, men har brekt meg endel og mista matlysta helt! Så jeg har sliti med å tvinge i meg mat! Men nå ser det ut som det er på bedringens vei også. Bortsett fra det har jeg vært i fin form! Ikke er jeg noe særlig hormonell, heller! Må nesten si at jeg har hatt mere graviditets symptomer som trøtthet, sipping over koselige ting, giddaløshet osv de 1,5 årene etter jeg slutta på p-piller og før jeg ble gravid.... Føler meg skikkelig som kjærringa mot strømmen :bonk: Men blir jo mer og mer sikker på at hormonene mine var ordentlig på tur etter at jeg slutta på p-piller...

Så her er noen ((((fin form)))) vibber til dere som er slitne og trøtte!!

Klem fra Balumba :)
9+6 (wow, snart tosifra, jo :klapp: )

[Siludvig]

Jeg jobber i hjemmesykepleien. Og merker at jeg reagerer veldig på lukter hos de jeg er hos.
Hos noen lukter det ekstremt ille med røk. Og jeg har skikkelig problemer med å holde meg. Holder på å :spy: .

Og holdt også på å krangle med en vanskelig pasient her om dagen. Men klarte å ta meg sammen. Dama begynte å kjefte på meg for jeg kom 5 min for tidlig.:bonk:

Så jeg sliter nok litt jeg og. Håper bare jeg slipper tunge løft en tid framover.

Etter at jeg fant ut at jeg var gravid har jeg også slutta å røke, og håper ikke de på jobben plutselig lurer på hvorfor. For jeg har ikke lyst å fortelle om lille Blomst ennå. ;)

:findag:

[litlestar]

jeg er sykepleie student og jobber på et sykehjem ved siden av studiene..

jeg kan jo ikke si jeg gleder meg til det kommende halvåret på skolen.. det er et utrolig tøft år, så er jeg i tillegg gravid.. morro..

for ikke å snakke om jobben.. jeg jobber på somatisk avdeling, og det er utrolig tungt. ingen av pasientene kan gå, så det er masse tunge løft hele dagen.

jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle løfte tungt når jeg fikk vite jeg var gravid, men hvis jeg ikke kan løfte, kan jeg likegjerne holde meg hjemme.. må jo jobbe når jeg først er på jobb... (?)

føler meg utrolig sliten og trøtt.. Er kvalm til tider også. Kjærsten min har en sønn på 3 fra før av.. Og jeg kan jo si at jeg blir temmelig agressiv når jeg for eksempel klager over hodepine eller trøtthet, og han sier at ex'en hans aldri var det..

arg....
skulle tro jeg fant opp ting, men det har jeg da ingen grunn til, de kommer som perler på en snor uansett..
Lunta mi er utrolig kort også.. skal ikke mye til før jeg biter hodet av noen.. særlig kjærsten min.. stakar..

men jeg må jo si at jeg synes det er verdt det!!!
tenk på all den gleden vi får senere.. da er alt dette glemt..