PDA

Vis full versjon : Födsels-skrekk


Freja
25-08-2002, 21:19
Hei

Var hos JM i torsdags og allt står bare bra til med oss begge.
Skal dog i samtalterapi for födsels-skrekk. Kan mao. ikke si at jeg gleder meg til den dagen det er dax.:birth:

Noen som kjenner sig igjen eller hvert i gjenom det samme?:???:

Skal begynne med samtaler med JM og siden gå over i en gruppe som har dette som specialemne. Aurora-gruppen heter den her i Sverige.

Hilsen Freja 21+3

Tilla
26-08-2002, 13:52
Kan ikke si at jeg kjenner meg helt igjen. Gruet meg ikke noe særlig hverken før eller etter min første fødsel, og nå bare gleder jeg meg. Vet at det gjør vondt, men er så absolutt verdt det. Smertene var glemt i det øyeblikk jeg fikk godgutten på brystet, og kunne gjerne tatt fødselen en gang til hvis jeg måtte...:)

Ville egentlig bare si at jeg syns det er kjempefint at dere har et sånt tilbud som denne gruppeterapien. Sikkert helt topp å få snakke med andre som føler det som deg.

Lykke til! Går nok bra skal du se :)

Tilla

selda
26-08-2002, 16:55
Nei,jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen. Har født to ganger tidligere og det var ikke noe anerledes da heller. men jeg synes det er fint at du kan få hjelp og støtte gjennom samtaler med jordmor og Aurora-gruppen slik at du kan utveksle erfaring med andre som har det likedan. For jeg vet det er mange som har det slik. Lykke til ! Får håpe du får litt mindre fødselsskrekk når det nærmer seg terminen.

selda 18+6

LilleMy
26-08-2002, 17:49
Jeg har også hatt fødselsangst, men den har sakte, men sikkert gitt seg. Jeg tror det er viktig å sette seg lit inn hva som skjer rundt en fødsel. Jeg for min del har lest mange av de fødselshistoriene som er lagt ut og det gjorde at jeg ble litt beroliget. Bare lytt de til andre som har vært gjennom det samme.
Det slo meg faktisk her en dag at det er jo forferdelig mange som gjør dette(føder) hver dag, så det kanjo umulig være så grusomt:???:

Håper det blir bedre med tiden!

Klemz

Lillegull
26-08-2002, 17:50
Nå ser det jo nesten ut som om alle her er så avslappet med tanken på fødselen, og at den minste fødselsangst er et totalt ukjent fenomen blant januardamene. Jeg får ile til og si at jeg forstår deg veldig godt. Jeg tror mange (kanskje spesielt førstegangsfødende) er litt usikre og redde.

Selv glede-gruer jeg meg. Jeg er så spent på å se babyen min, og gleder meg sånn til å holde ham (eller henne):elsker: , at det overskygger litt av fødselsangsten. Men jeg er litt redd og gruer meg også. Jeg er vel mest redd for å miste kontrollen, syns det er ekkelt at kjærsten min (og fremmede) skal se meg i den situasjonen, jeg er redd når jeg hører om fæle fødsler osv. Jeg syns det er skremmende og ydmykende at jeg kanskje skal hyle og skrike og kjefte på kjærsten min og at man kanskje bæsjer på seg og revner og alt det der. Når det er sagt så er jeg så klar som bare det! Kom igjen - få det overstått liksom!!

Jeg har snakket mye med kjærsten min om dette faktisk, og i begynnelsen ville jeg ikke ha ham med på fødselen. Jeg var redd for hva han skulle syns om meg etterpå. Men etterhvert har jeg endret mening, og nå føles det veldig trygt at han skal bli med. Han har vært så fin mot meg når vi har snakket om dette!:hjerter:Nå føler jeg at vi liksom er to, og at hvis det skulle "tørne" for meg så er det en annen der som kan passe på til det er overstått.

Så kanskje et råd er å finne seg en som kan være med som du stoler helt 100% på?

Uansett - dette går sikkert kjempebra!! Tenk så fantastisk å få holde babyen sin i armene da! Jeg tror det kommer til å bli en fantastisk dag!

Lykke til!

Marielle
26-08-2002, 18:57
Jeg lider nok av litt fødselsangst, selv om det kjennes ut som det har blitt bedre i løpet av svangerskapet. Gleden over å kjenne den lille som sparker inni meg, har skjøvet vekk mange av de mørke tankene, og jeg ser lysere på fødselen nå. Tror også det har hjulpet meg å se filmer om fødselen. Jeg føler meg tryggere etterhvert som jeg får mer kunnskap.

Jeg tror at mye av fødselsangsten min egentlig er knyttet til det å være på sykehus. Jeg synes det er veldig ubehagelig å være på sykehus, sannsynligvis fordi jeg hadde noen vonde opplevelser på sykehus tidlig i tenårene. Liker heller ikke den intimiteten en fødsel nødvendigvis fører med seg.

Er nok også veldig redd for å ikke kontrollere situasjonen selv. Jeg er vant til å være selvstendig, ha god kunnnskap om det jeg driver med, og å styre det meste selv. Jeg prøver derfor å si til meg selv at dette faktisk er min fødsel, og at jeg bestemmer det meste selv - og det er jeg som kjenner kroppen min. Håper denne selvterapien virker.

Hvis jeg fremdeles har mye angst når fødelen nærmer seg, vil jeg ta kontakt med Aker sykehus, som tilbyr samtaler med gravide med fødselsangst. Men prøver å helbrede meg selv først, for jeg liker ikke å være mer "pasient" enn nødvendig.

Lykke til med helbredingen av fødselsangsten din!

Marielle og Lykkeliten 19+5

Marielle
26-08-2002, 18:57
Jeg lider nok av litt fødselsangst, selv om det kjennes ut som det har blitt bedre i løpet av svangerskapet. Gleden over å kjenne den lille som sparker inni meg, har skjøvet vekk mange av de mørke tankene, og jeg ser lysere på fødselen nå. Tror også det har hjulpet meg å se filmer om fødselen. Jeg føler meg tryggere etterhvert som jeg får mer kunnskap.

Jeg tror at mye av fødselsangsten min egentlig er knyttet til det å være på sykehus. Jeg synes det er veldig ubehagelig å være på sykehus, sannsynligvis fordi jeg hadde noen vonde opplevelser på sykehus tidlig i tenårene. Liker heller ikke den intimiteten en fødsel nødvendigvis fører med seg.

Er nok også veldig redd for å ikke kontrollere situasjonen selv. Jeg er vant til å være selvstendig, ha god kunnnskap om det jeg driver med, og å styre det meste selv. Jeg prøver derfor å si til meg selv at dette faktisk er min fødsel, og at jeg bestemmer det meste selv - og det er jeg som kjenner kroppen min. Håper denne selvterapien virker.

Hvis jeg fremdeles har mye angst når fødelen nærmer seg, vil jeg ta kontakt med Aker sykehus, som tilbyr samtaler med gravide med fødselsangst. Men prøver å helbrede meg selv først, for jeg liker ikke å være mer "pasient" enn nødvendig.

Lykke til med helbredingen av fødselsangsten din!

Marielle og Lykkeliten 19+5