Flere som blir fort lei seg her..?

[Beate]

Jeg sliter endel med humørsvigninger og blir veldig fort lei meg og irritert..
Jeg tenker at egentlig burde jeg være glad hele tiden. Jeg har fått miraklene i magen min, miraklene som jeg har ventet lenge på, og slitt så mye for. Miraklene som betyr alt i hele verden for meg. Og miraklene som jeg ser på ul hver uke og ser at de vokser og har det helt supert. Jeg burde være sjeleglad hele tiden..
Og innerst inne er jeg sikkert det også. Men så sliter jeg med at jeg blir lei meg for ingenting. Og det går veldig opp og ned hvilken trygghet jeg føler. Som regel går det veldig greit de første dagene etter ultralyden. Men så blir det værre og værre å "huske" at alt er iorden, og f.eks. idag, dagen før neste ultralyd, har jeg masse tanker om at "kanskje det har gått galt, lever de enda? osv.."
Jeg får aldri sove natten før neste ul. Jeg er kjemperedd. Må vel kanskje bare innfinne meg med at det kommer til å være slik svangerskapet ut.
Men det hjelper litt å høre fra andre som kanskje har det litt sånn også, om det er noen der ute?

Beate, 11+2, og som er litt lei seg idag.:leiseg: (forhåpentligvis helt uten grunn)

[Cazandra]

Jepp, er ei sippehøne til:p
Jeg blir fort sint...jeg blir fort lei meg...
Kan bli lei og sint av så og si ingenting:gal:

Hormonene svinger:grrr: Bare og venne seg til det først som sist! :p
Det går overforhåpentligvis :kidoki:

:klem: til deg fra meg!!!

10+0

[LaLuna]

Kjære Beate,
du er slett ikke alene!
Jeg er også veldig lei meg i dag, sikkert helt uten grunn. Mannen min spurte hva som var galt for jeg så så trist ut, og så har jeg ikke noe svar! Jeg er bare lei meg...

Det er vel bare sånn det er når hormonene er i full sving, tror du ikke? Og så ser vi for oss det verste som kan skje, og så blir vi bare enda mer deppa...

Vi får bare lære oss å leve med slike svingninger, men sørge for at de ikke tar overhånd!

Ha det fint!

[tigern]

Du er ikke alene om å være redd. Husker dette også fra 1 gang jeg gikk gravid.

Dette hjelper seg veldig når du kjenner liv i magen. Snart kjenner du liv hver dag, og du vet at barna dine har det bra. Det er deilig når en kommer så langt!! :klapp:

Frem til da må vi bare godta at vi er redde for nurkene våre:bonk:
Ja det er til å bli :gal2: av!!

:stakar: Dette går bra skal du se!!! Du er heldig som får se de små nurka dine hver uke. Vi er også heldige, som har deg som deler dem med oss!!! :klapp:

:findag:

Klemmer fra meg i 9+2

[Østen]

Å ja, jeg skjønner godt hva du mener.

I tiden mellom jeg var fire og drøye åtte uker på vei slet jeg mye med angst. Selv om jeg fikk både blodprøver og ultralyd som viste at jeg var gravid, gikk jeg ofte rundt med en "visshet" om at det hadde gått galt. Følelsen var altoppslukende og jeg greide ikke å ta til fornuft. Selv da dr. Holst ga oss 99 % sannsynlighet for at vi vil kunne fullføre dette, snudde optimismen seg dagen etter legebesøket!
Andre, eller en selv, kan ikke berolige slike følelser. De er bundet i angst og da står fornuften maktesløs, dessverre.

På en eller annen måte har jeg nå (10+4) greid å komme meg ovenpå. Håper du finner mer ro snart, du også.

Men når det gjelder sentimentalitet,....
Herregud, jeg som ser på meg selv som en som grenser til å være kyniker, jeg blir flau over meg selv nå om dagen.
Jeg blir så fort rørt. Er ting litt vemodige tyr jeg til tårer.
Jeg fikk klump i halsen av insp. Morse på detektimen på fredag!
Og viss jeg hører om folk som har det vondt og leit blir jeg helt knust. Dagsrevyen er alt for sterk kost.

Empatien er borte. Sympatien har tatt over plassen.
Svangerskap er en rar ting.

[anita]

Jeg er blitt litt mer sentimental i det siste ja. Og irritabel. Hisser meg ordentlig opp når jeg kjører bil:o

Skjønner godt at du er redd av og til. Det går nok bra denne gangen:stakar:

[Tidl. bruker]

Hormonene svirrer her også kan være glad og pluselig grine for ingenting. Her om dagen sto eg å skjefta må :storeb:. Begynte bare å grine for jeg orka ikke å skjefte, da sto bare han å så på meg. <ikke lett!!!!!

[Linda1]

Kjære deg vennen :stakar:

Hvet akkurat hva du mener. Har det på akkurat samme måte.
Er nesten på gråten når jeg går inn til ul, og smiler fra øre til øre når jeg går ut :D

Vi får håpe det hjelper etterhvert...

Stor klem :stakar:

(12+0)

[Beate]

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg vet jo, og merker GODT at hormonene RASER skikkelig i kroppen min for tiden. Stakkars mannen min...:( Men jeg var liksom litt usikker på om andre også ble veldig fort LEI seg, og redd for at noe er galt med babyene osv. Det er det tydelgivis.
Jeg er også utrolig sentimental. Det er ikke mye som skal til når jeg ser på tv, før jeg begynner å gråte. Når jeg ser andre har det vondt, virkelighet eller film, får jeg det på en måte vondt selv, sammen med dem.

Nå er det bare 7 timer og 6 minutter igjen til ultralyden. Så nå er det heldigvis ikke lenge igjen å vente...:)


Beate, 11+3 siden det er over midnatt:)

[Anja22]

De sier det at har du to eller fler er hormonene dobbelt så sterke enn med bare en.
Kanskje det kan trøste litt.

[Beate]

Anja!

Dette sa jordmor til meg på tirsdag også. Måtte visst regne med et hormonutbrudd på humørsiden, siden jeg ikke har vært kvalm..Ja, får prøve å si det til meg selv når det herjer som værst da:)
Takk for svar!