Etterlysning: Flere enslige gravide?

[Mylian]

Er det flere en meg "der ute", som går inn i mammarollen som enslig? Eller er jeg den eneste ?:ups:

Burde nok sikkert sendt ut denne etterlysningen tidligere i svangerskapet, men har vel håpet i det lengste (kanskje en smule fornektelse inni bildet også...:glis: ) at jeg ikke skulle være alene gjennom hele graviditeten og med det kommende ansvaret. Men, bedre sent en aldri, eller hva? :-)

Blir litt feil å si at jeg håper det er flere i min situasjon( for det håper jeg selvsagt ikke...:stønn: ), så det skal jeg ikke skrive, men er det noen som er "ensom" gravid, så hadde det vært kjekt å bli litt bedre kjent:jupp:

Føler meg litt patetisk som etterlyser "likesinnede":sparke:, men jeg får heller bare være litt patetisk:glis:

[Afrodite1964]

Hei!

Nei du er ikke den eneste! Helt kort om min situasjon; Har hatt et meget sterkt kjærlighetsforhold til en mann i 8 mnd. Var gift, og ekteskapet måtte selvfølgelig avsluttes pga.dette. Min nye elskede har en samboer i et over flere år platonisk forhold, men annonserte tidlig at han ikke visste om han klarte "å kaste henne ut"....
Ingen av oss har barn fra før, vi er 41 og 51 år gamle. Vi har snakket om barn fra vi møttes, og han er den første mannen jeg noensinne har ønsket å lage barn med (har vært frivillig barnløs til nå, og trodde jeg skulle forbli det).
Da jeg ble gravid, var vi selvfølgelig veldig overrasket og litt sjokkert begge to, men alt gikk så noenlunde greit i 3 uker, hvorpå min elskede fra den ene dagen til den andre gjorde det slutt med meg, og erklærte at han aldri vil se barnet vårt. Hans eneste vilje var at jeg skulle ta abort, noe jeg aldri har vurdert. Imidlertid ville han visst ta på seg farskapet. Dette er nå to uker siden, og jeg har kun hørt fra han en gang siden den forferdelige dagen. Livet er fullstendig snudd på hodet, mange ting å ta inn over seg på en gang; å bli mor, alenemor, og føde et barn man vet ikke får noen far f.eks. I tillegg har jeg jo veldig kjærlighetssorg, tror denne mannen er min største kjærlighet noen sinne, og jeg vet jeg er hans største kjærlighet.
Heldigvis har jeg møtt en utrolig varme og sympati og støtte fra alle i omverdenen. Trodde folk ville mene jeg burde ta abort i denne situasjonen, men det er tvertimot. Alle gleder seg enormt over mitt kjærlighetsbarn, så det vil nok få masse omsorg fra mange.....
Har ikke noe håp om at farens standpunkt skal endre seg, siden han er 51 år og det gikk tre uker før han kom fram til dette.
Det som sårer meg aller mest nå to uker etter sjokket, er at han ikke engang har menneskelig omsorg for meg som han har sviktet så totalt.
Hva gjør du for å psyke deg opp til denne oppgaven å være helt alene med et barn? Tenk at vi ikke skal få noen å dele gledene med engang! Ønsker deg all mulig lykke til. En liten trøst å vite at vi er flere, og å tenke på at dette har rammet kvinner opp igjennom hele historien. Tross alt får vi det lettere enn våre fortidskvinner. Skriv gjerne PM til meg hvis du har lyst!

[Mylian]

Heisann:klem:

Gratulerer så mye med graviditeten:blomst:

Sender deg en PM jeg

:klemme:

[Zinja]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg føler meg så alene eller ikke, men jeg er ikke sammen med barnefaren lenger. Vi var samboere i 3 1/2 år, men jeg valgte å avslutte forholdet i sommer, og i et svakt øyeblikk en måned senere ble jeg gravid.. Så er nok alenemor jeg også ja. Men har veldig trua på at dette skal gå greit da.. :)

[Mylian]

Hei Zinja! :vink:

Er jo veldig bra at du ser så positivt på situasjonen:jupp: Og det går nok like bra som du tror det vil. Gjør stort sett det. Jeg ser heller ikke på det å gå gravid alene, og gå inn i foreldrerollen alene, som veldig ille. Klart det kan være litt ensomt iblandt, iallefall når en ser at alle andre er to om det. Men i bunn og grunn er ikke dette det største problemet. Det som ofte gjør det hele vanskelig er om man sliter med problemer eller kjærlighetssorg ved siden av svangerskapet. Det hele blir så innmari forsterket da. Men også dette går bra. Mener på ingen måte å syte og klage, for jeg har klart meg veldig bra, mener jeg selv, og er nå snart ferdig med svangerskaoet. Så da er det foreldrerollen som venter, og den er vel ikke enkel for noen vil jeg tro:fnis: Kan vel by på "problemer" for "alle og enhver". Og det å gå rett i inn i rollen som alenemor, må en jo bare finne de fordelene en kan ved. Da blir man jo vandt til det å være alene med barnet fra starten av, og får ikke det problemet ved en senere anledning, om man kan se på det som en fordel;)

Ønsker deg masse lykke til iallefall, og ønsker deg ett fint svangerskap!

Kos deg med magen, da tiden faktisk flyr! :jupp:

:klemme:

[Kathrin MT3]

Jeg også blir alene og ser både fordelene og ulempene med det.
Har to gutter fra ett tidligere forhold og venter nå nr 3 med en annen mann.
Har termin om ca 3 uker.
Men dette skal gå greit.

[Zinja]

Ønsker deg masse lykke til iallefall, og ønsker deg ett fint svangerskap!

Kos deg med magen, da tiden faktisk flyr! :jupp:

:klemme:

Tuusen takk :) Varmer veldig med omtanke.

Dro på ultralyd alene i går, og var nok litt vemodig i det jeg skulle avgårde (gråt en liten skvett tilogmed), men gjett om alt ble bra i øyeblikket jeg fikk se prinsen min på skjermen! :jippi:
Og jeg skulle definitivt jeg hadde en jordmor tilgjengelig 24/7, for de var virkelig supre, og jeg følte meg veldig tatt vare på :)

[Mylian]

Tuusen takk :) Varmer veldig med omtanke.

Dro på ultralyd alene i går, og var nok litt vemodig i det jeg skulle avgårde (gråt en liten skvett tilogmed), men gjett om alt ble bra i øyeblikket jeg fikk se prinsen min på skjermen! :jippi:
Og jeg skulle definitivt jeg hadde en jordmor tilgjengelig 24/7, for de var virkelig supre, og jeg følte meg veldig tatt vare på :)


Gratulerer med overstått UL, og lille gutten i magen:hjerter:

Skjønner at det var litt vemodig, men går som regel greit ja. Dro alene selv, og ja, man blir godt tatt vare på:jupp:

:klemme:

[Helene]

Sniker litt fra nybaktmamma jeg:)
Gratulerer mes spirene alle sammen! Må bare si lykke til, og at det kommer til å gå kjempefint:)

Visst er det stunder jeg ønsker at jeg ikke var alene, men mesteparten av tida er jeg utrolig glad for at jeg valgte å få min lille prinsesse:elsker:

[Tidl. bruker]

Sniker litt fra nybaktmamma jeg:)
Gratulerer mes spirene alle sammen! Må bare si lykke til, og at det kommer til å gå kjempefint:)

Visst er det stunder jeg ønsker at jeg ikke var alene, men mesteparten av tida er jeg utrolig glad for at jeg valgte å få min lille prinsesse:elsker:
Signerer dette! Ville ikke vært uten min lille prins selv om jeg er alene!