PDA

Vis full versjon : Hyperemesis


Junimor
14-01-2006, 18:27
Jeg ble innlagt på sykehuset med dette nyttårshelgen fra fredag til mandag, og etterpå var jeg tilbake onsdagen og fredag og fikk "påfyll" av væske intravenøst.. Mandag som var var jeg tilbake igjen til sjekk og da ville legen "slippe" meg, fordi både hun og jeg synes formen var bedre... Nå i løpet av uka har det vel bare gått rakt nedover igjen, jeg kaster opp mer og mer, og spiser og drikker mindre og mindre. Jeg er så sliten at det verker i kroppen, og alt jeg vil er sove, for da slipper jeg å være så kvalm.... Skal til min første svangerskapskontroll på onsdag som kommer, og er usikker på hva jeg skal si til legen min.. Det var han som i utgangspunktet henviste meg til sykehuset... Kan de sjekke urinen for ketoner på legekontoret?
Hva jeg vil med dette innlegget er jeg litt usikker på, litt sympati kanskje, og kanskje noen andre med hyperemesis som har opplevd å bli bedre etterhvert som svangerskapet skrider frem, kan komme med noen beroligende ord?
Jeg begynner rett å slett å bli deprimert. Føler meg som en fange i min egen kropp, og i mitt eget hus...

Stine-mor
14-01-2006, 18:51
Jeg er kanskje ikke personen du vil høre fra, for her har kvalmen ligget som et tungt teppe over meg i alle svangerskapene. Har fått Hyperemesis Gravidarum i alle fire svangerskapene.

Først og fremst: De kan sjekke for ketoner hos legen. Hos meg er det ikke noe de gjør rutinemessig, men spør du så gjør de det.

Kan jo fortelle litt om hvordan svangerskapene mine har fortonet seg.

Med nr 1, ei jente: Rundt uke 6 kom kvalmen som kastet på meg rundt uke 6. Jeg kastet opp dag og natt, i tillegg til at jeg presset meg på jobb en stund. (Jobber på småbarnsavdeling i barnehage.)
Iløpet av 2 uker mistet jeg 6 kg, og formen var elendig. Tok kontakt med legen, og ble sykemeldt tvert.
Heldigvis slapp jeg sykehusinnleggelse, men jeg lå i senga hele tiden. Spiste litt, drakk litt, kastet opp masse.

Det lysnet litt rundt uke 16, og da var jeg delvis i jobb. Kvalmen var der likevel,og jeg kastet opp flere ganger i uka, men siden jeg ikke trengte å tenke på andre enn meg selv så gikk det greit.
Vektøkning i det svangerskapet var +6 kg.

Med nr 2, en gutt: Kvalmen kom i uke 5+, men ikke fullt så ille som med nr 1. Jeg ble sykemeldt, og slik holdt jeg meg hjemme og på beina frem til fødselen.
Kvalmen var mer eller mindre tilstedeværende hele svangerskapet, og kastet opp jevnt og trutt.
Kvalmen tok seg opp på slutten, men de siste par ukene var jeg heldigvis i grei form.
Vektøkning: 10 kg.

Svangerskap nr 3, endte i MA i uke 13 (fosteret døde i uke 12): Kvalmen kom i uke 5+, og jeg kastet opp hele tiden.
Lå inne en uke fra uke 8+. Lå inne hele romjulen samt nyttårsaften.
Ble skrevet ut etter en uke, og fikk med en resept på kvalmestillende.
Kvalmen ga seg ikke, og jeg kastet opp like herlig. Sjokket var stort da jeg begynte å spotte...
Gikk ned ca 5 kg..

Svangerskap nr 4, jente?? Kvalmen kom i uke 5+. Kastet opp masse, men heldigvis fikk jeg i meg såpass med væske at jeg ikke ble lagt inn.
Rundt uke 16 ble jeg litt bedre, og var delvis sykemeldt frem til uke 23. Da ble jeg fullt sykemeldt.
Da ble jeg brått mye dårligere, og endte med en uke på sykehuset.
Ble skrevet ut med resept på kvalmestillende. Har i grunn vært dårlig siden.
Har vært fullt sykemeldt siden.
Er 38+4 i dag, og vektøkningen er på +3 kg totalt.
Har heldigvis følt meg noe bedre den siste uken.

Heldigvis har bebisen tatt det den skal, og iflg UL er den gjennomsnittelig stor.


Så i mitt tilfelle har aldri kvalmen sluppet

Man kan jo lure på hvorfor jeg gjør dette gang på gang.

Det som har hjulpet for meg er masse hvile og søvn, samt å drikke og spise pittelitt ganske ofte.
Blir jeg sulten, sliten eller trøtt, havner jeg rett i kjelleren og det i en fei.

Håper du blir bedre snart, for dette er ille. Unner ingen å ha det slik. :stakar:

Tux
14-01-2006, 19:36
Forstår dere så godt...
Jeg er gravid med min første og har hyperemesis..
Begynte å kaste opp i uke 6 og er fortsatt der....
På 2 1/2 uke var jeg innlagt 3 ganger, gikk ned 6 kg. Ketoner sjekker de på legekontoret ja..
Følte meg deprimert, smilte ikke, satt bare inne og følte meg fanget, tom og null energi. Senga var min beste venn..
Fikk mye kvalmestillende på sykehuset og det ble testet ut masse dagene jeg var der og var hjemme, men det eneste som fungerte...må bare si...det fungerte etterhvert...var Zofran (som blokkerer kvalme og oppkastsenteret i hjernen). Jeg var sist utskrevet fra sykehuset 8. desember og har tatt 4 mg zofran hver dag siden da. Har vært sykemeldt i 2 mnd allerede.
Nå er jeg snart 15 uker på vei og spiser zofran ennå. Men er fortsatt mye kvalm tross alt, men er slutta og spy :) Har prøvd å kutte ut zofran, men begynner å spy med engang... Vet at om jeg gjør det igjen...slutter å ta zofran, er runden med innleggelser, væske, sykemelding og utskriving med zofran igjen...så jeg vet ikke hva som er vits å utsette seg for når noe fungerer..
Har kranglet meg til aktiv sykemelding og fått det i 2 uker...nå håper jeg å prøve meg i redusert stilling (jobber på sykehus), men aner ikke om jeg klarer det...må bare prøve. Energinivået er labert og jeg er veldig ømfintlig for lukter.. Men hadde jeg ikke tatt zofran, ville jeg aldri klart å leve noenlunde normalt og leve litt...men det skal sies at jeg tar det veeeldig med ro, spiser ofte (annen hver time), sover mye og sørger ikke for å bli trøtt og sliten, for da havner jeg i kjelleren.

Nå har jeg tatt zofran hver dag i over 1 mnd og det fungerer. Men jeg er kjemperedd for at det skal skade den lille...har bedt om en ekstra UL, men får det ikke... Men så er det bare 3 uker til ordinær UL da, så 3 uker til eller fra klarer jeg å vente. Vi bare krysser fingrene ;)

Ønsker deg lykke til og håper du vil bli bedre, med eller uten kvalmestillende :)

Junimor
14-01-2006, 21:10
Takk for svar jenter :klemme:

Jeg skal høre med legen om det middelet zofran, jeg har vel prøvd alt annet omtrent nå...

Snuppa
14-01-2006, 22:21
KAnskje ikke så oppløftende, men jeg har også hyperemesis. Hadde det med Alexander også, da i 5 mnd. Denne gangen er det værre. Mye kraftigere. Jeg klarer å holde på væske så jeg har ikke blitt lagt inn. Håper jeg slipper det.

JEg ble sykemeldt og det har hjulpet meg. Det å kunne ta det med ro om morgenen og ta ting i mitt eget tempo.

God bedring.

mirra
15-01-2006, 00:29
forstår hva du mener,jeg ble innlagt når jeg var 6 -7 uker på vei.men det ga seg i uke16.stor klem til deg

Lillemy 75
15-01-2006, 09:00
Jeg har også hyperemesis, men har heldigvis klart å holde meg utenfor sykehuset. Kvalmen min begynte å vise seg litt i uke 5, og kom for fullt i uke 6. Nå er jeg i uke 20 idag, og den er der fortsatt. Legen har fortalt meg at siden den ikke forsvant rundt uke 16, så må jeg nok regne med å ha den ut svangerskapet. Jeg har som de andre her lært meg å leve med kvalmen med å finne ut hva jeg kan gjøre for å holde den mest mulig i sjakk. Hos meg hjelper det også med mye ro og hvile, ca samme døgnmønster hver dag, og sykemelding. Jeg har vært fullt sykemeldt fra uke 6 og frem til nå, og skal prøve meg for første gang på jobb til uken. Er forsøksvis sykemeldt 70 % i en mnd fremover, så får vi se hvordan kroppen reagerer på å være i et til tider hektisk arbeidsmiljø.

Jeg holder meg unna lukter som jeg ikke klarer, som stekelukt, pizza ( brekker meg bare Dolly bilen passerer på veien) bæsjebleier og slike ting, og da går det sånn rimelig greit. Klarer meg uten å kaste opp i perioder og når jeg trenger det bruker jeg Afripran mot kvalmen. Den virker i 2 1/2 time, men ofte er det nok til å ta det verste. Snart er jeg i 3 trimester og kan ikke bruke den lengre, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Det merkelige er hvor ulike mine svangerskap er! Med lillegutt var jeg ikke kvalm en dag, og kun plaget litt med bekkenløsning på slutten. Vektøkning da var 8 kg. Nå har jeg som sagt kvalmen hele tiden, også dette er en gutt. Vektøkning så langt er 2 kg.

Jeg har dessverre ikke noen universalløsning eller kjempetips til deg, men jeg forstår godt hvordan du har det, og håper du klarer å ta det med ro og lytte til kroppens signaler. God bedring til deg, og jeg håper det lysner snart.