Takk for dette forumet

[Liv]

Jeg har observert at det har vært mye diskusjoner her inne om dette forumet i det hele tatt skulle bli opprettet. Jeg er i hvert fall glad for at det ble opprettet,- vi må kunne akseptere at det å miste et barn/foster er en del av livets gang og en ting man ikke skal skyve under teppet.
Vil gjøre mitt for å bidra til at dette ikke skal bli et "skremsels"-forum, men en plass hvor man kan dele tanker og erfaringer om det å bli gravid på nytt igjen!! Viktig at vi kan høre hvordan tidligere aborter o.l. kan påvirke det svangerskapet vi er inne i nå!

Selv er jeg 6+5 i et svangerskap etter MA i 15. uke, og føler meg overraskende lite redd for at ting skal gå galt. Er vel en optimist, noe av det kan vel skyldes at foreløbig har jeg følt meg svært annerledes i dette svangerskapet (bank i bordet- åper det varer!). Vil gjerne høre hvordan andre i lignedne situasjon har det!

[LineM]

Gratulerer med nytt forum, det er dere vel fortjent.

Vil bare ønske deg lykke til i dette svangerskapet.

:klem:

[Maz]

Nå ble jeg overasket og glad

Takk for nytt forum :klapp: :klapp: og ikke minst takk til dere som har støttet oss i ønsket om å få det.

Må si meg enig med Liv i at også jeg i de 10 ukene jeg har igjen her inne vil gjøre mitt for å sørge for at dette ikke skal bli et skremselsforum.

[Cinnamon]

Dette forumet tror jeg mange kan ha nytte av! Flott at det har kommet et tilbud der gravide som har et litt annet utgangspunkt kan diskutere ting som gjelder svangerskapet sitt!

Jeg mistet begge gangene i første trimester, først MA i uke 11 ble gravid etter en mens og så SA i uke 6. Ble gravid på nytt uten mens og er nå i uke 32, har termin rundt 9 mars etter UL.

På debatten om dette forumet mente flere at et sånt forum kunne "misbrukes" av sånne som meg, som har opplevd tidlige aborter. Ergo - dette er en bagatell, vi har ikke lov til å sørge, vi har ikke lov til å blir redde og det oppfattes ikke som vi skal ha noen større problemer i senere svangerskap pga at dette er "vanlig" Håper at takhøyden her inne er stor nok til at man har forståelse for at vi mennesker kommer i alle valører, vi reagerer forskjellig og det som kan være en bagatell for noen er en verden som har falt i grus for andre. Uansett når man mister barnet sitt, om det er i uke 6,12 eller 40 så er det et tap og det er naturlig for de fleste å sørge. Det vil også ofte påvirke livet videre, både på godt og vondt.
Jeg er så heldig at jeg er over både sinnet, sorgen og redselen for å miste igjen. Dette har vært et tungt svangerskap, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde kommet gjennom det uten likesinnede å "prate" med gjennom nettet. Men jeg håper at kanskje jeg og andre kan bidra til å hjelpe andre som ikke har kommet fult så langt ennå!
Ønsker alle her inne lykke til med barna i magen og håper at alle kan få god støtte gjennom det nye svangerskapet!

Cinnamon

[Diamanda]

Vil også takke for at forumet ble opprettet :klapp: Vi som har traumer trenger et eget forum, så slipper vi å føle at vi "bryr" andre med våre tanker og opplevelser som kansje kan være litt vanskelig å tøfft å sette seg inn i..

Skal ikke skremme noen jeg, bare fortelle om min virkelighet, og den KAN være skremmende til tider :leiseg: