Pappane :)

[Zinja]

Er littebitt nyskjerrig på hvordan forhold dere har til barnefedrene og om de skal ta del i livet til ungen senere?

I mitt tilfelle var jeg faktisk samboer og kjæreste med pappaen i nesten 4 år før vi fant ut at vi fungerer best hver for oss. Var ikke klar over at jeg var gravid da vi flytta fra hverandre, så det var absolutt ikke planlagt..

Han gleder seg hvertfall masse til å bli pappa, selv om tiden etter bruddet har vært hard for oss begge..

[Tidl. bruker]

Hei!

Jeg har ingen kontakt med barnefaren. Var innom han i forrige uke for han hadde ennå ikke sett gutten sin, så da fikk han i alle fall sett han. Men han har vært så fraværende at jeg håper egentlig på at han fortsetter med det. Uansett hvordan det blir så er det jo en tap-situasjon for lillemannhttp://www.snartmamma.com/plassen/images/icons/thmbdwn.gif. Å det er synd. Men en gang i fremtiden skal jeg treffe en snill mann som kan stå opp som farsfigur for han. :glis:

[Zinja]

Ah, ja.. det der er litt vanskelig egentlig..
Barnefaren hos meg er kanskje ikke det beste farsemnet, han sliter med psykiske problemer etter en veldig tøff barndom, og er livredd for å ende opp som sin egen far.. Akkurat nå venter han på å bli innlagt, og jeg håper virkelig at det ordner seg for han så han får mulighet og ikke minst selvtilitten tilbake sånn at han og den lille fyren i magen min får en god start..


Men det provoserer meg skikkelig når mannfolk er helt HELT likegyldig. SÆRLIG når du tar med ungen og oppsøker han.. Det må jo vekke noen form for følelser?
:???:

[Tidl. bruker]

Ja, det er i grunn rart det der! Men vet du, jeg tror at vi jenter/kvinner går igjenom denne perioden med å bearbeide situasjonen litt tidligere enn pappaene, så i grunn så tror jeg faktisk at det er HAN som har det værst nå. Tror han sliter innvendig jeg. Veldig. Det må være bra vondt å vite at du har en sønn eller datter som du ikke har kontakt med.

Men jeg krysser fingre for at "deres pappa" skal få det bedre!! At det er noen som vil er positivt!!:jupp: