Hysteriske gravide?

[Unregistered]

Hei, jeg er ikke gravid (og burde vel derfor ikke skrive på denne siden), men jeg lurer på noe fra dere som går rundt med stor mage.

Jeg har en venninne som venter barn til våren. Og nå er jeg bare så utrolig lei av at hun ikke kan være med på noen ting, for hun er jo gravid. Siste nye var at hun ikke kunne være med på kino fordi babyen kunne bli plaget av høy lyd.

Andre ganger har samboeren min og jeg truffet kun hennes samboer, og da har han brukt halve tiden på å ringe og sende tekstmeldinger til henne for å høre om hun har det bra, om hun har kommet seg vel hjem eller lignende. Han er kjempebekymret hvis hun må ta trikken alene. I tillegg vil ingen av dem snakke i mobiltelefoner, for da kan de jo få kreft av stråling.

Det er bare så slitsomt for oss som ikke er gravide.

Jeg vet jo at det å få barn sannsynligvis er det aller største i livet. Jeg vet jo ikke hvordan jeg vil reagere selv hvis jeg en gang blir gravid (og det håper jeg jo at jeg blir!). Kanskje blir jeg ti hakk mer hysterisk enn dette venneparet.

Noen her som har noen kommentarer til hvordan ikke-gravide skal holde ut med dere.

Samboeren min og jeg har nesten begynte å grue oss til babyen kommer.

[Tidligere Bruker]

Visst dette er det første barnet til din venninne, så forstår jeg hvorfor hun oppfører seg sånn. :lol:

Mange førstegangs grvide har det sånn. ;)
Du må nok bare leve med det.

Jeg har gått mase på kino selv om jeg har hatt stor mage. ;) Ikke farlig det. ;)

Hysterisk er et vel drøyt ord å bruke. Du vil nok selv merke at du vil beskytte babyen din når du selv blir gravid en gang. Man må selv være gravid, eller ha vært gravid, for å forstå hvordan det er... ;)
Men får liksom en beskyttelse trang. ;)

:mervink:

[Maz]

Jeg er blandt de gravide som er "hysterisk". Jeg passer på hva jeg spiser, tar ikke selv et lite glass vin. Bruker spesialbelte i bilen. Og ja jeg er forsiktig med høy lyd. Det siste mest fordi mannen min insisterer.

Var på kino og så Ringenes Herre etter mye overtalelse. Det frister ikke til gjentagelse. Det var ubehagelig -for meg!!! Barnet sparket så mye at jeg ble støl og øm i magen.

Det er klart at dette underet som skjer med kroppen tar over livet vårt, og tro ikke at det blir noe bedre etter at barnet kommer. Det å bli foreldre er så altoppslukende at de små tingene som var viktige før liksom blekner.

Selv har jeg bedt venninder si fra dersom jeg begynner å fortelle om avføringskonsistens osv. Men det er helt normalt og blir jeg kjedelig en stund så får de sikkert tatt sin hevn når deres tid kommer.

Det er jo bare rett og riktig at vi gjør det beste vi kan for den lille enten den er i magen eller har kommet ut. Dette er vel kanskje et av de sterkste instinktene vi kvinner har. Det har ikke noe med hysteri å gjøre.

Synes forresten det er søtt av barnefaren og være så opptatt av sine kjæres ve og vel.

Tror nok du må infinne deg med at graviditeten og morsrollen er og blir det viktigste i din vennindes liv. Og det må du bare godta. Høres jo nesten ut som du er sjalu og er redd for at barnet skal stjele venninden din.

[snart mamma IGJEN !]

Vel så har du meg da, jeg er absolutt ikke hysterisk. Selvfølgelig er jeg redd for at noe skal skje med lillegullet i magen men jeg både mener og tror at man skal leve så normalt som overhode mulig. Jeg tar meg et glass vin i godt selskap en skjelden gang hvis jeg får lyst på og jeg er vanligvis en storrøyker så joda jeg tar en røyk på fest en sjelden gang også men ikke ofte.

Da jeg ventet mitt første barn var jeg mer nøye på allt, med nr.2 litt mer avslappet og nå med nr. 3 er jeg veldig avslappet men jeg vil ikke si at jeg er så avslappet at jeg er ansvarsløs.
Mener bare at vi skal leve normalt, kutte ut det aller verste men det er lov å kose seg en sjelden gang. Man har ikke en rett på å være slitsom overfor omgivelsene sine bare fordi om man er gravid.

[Pusen]

Jeg må le, det er så alt for riktig det du skriver her. Selv har jeg lagt merke til alle kvinnene som klapper seg på magen og vagger som kyr i det de har fått vite at de er gravide. Men de synes sikkert at det er så kjekt at de lever seg inn i rollen som gravid med en gang?!

[Stompi]

Jeg er oxo en av de hysteriske, men grensa går jo en plass oxo da.....

[Cinnamon]

Men herrgud da jente

[Cinnamon]

Prøver igjen! Hvorfor bry seg om andre vralter litt og koser med magen?? Noen gang tenkt over at det kanskje er en grunn for det...Er så "heldig" å vralte etter to blå pga bekkenet mitt. Tar hensyn så lengt jeg kan, og skjønner ikke at det skal plage andre i det hele tatt. Venter nr tre og føler at jeg må gi denne like godt utgangspunkt som de andre! Og ja, jeg unngår mobiltelefon, spiser sundt, røyker og drikker ikke... Prøver i det heltatt å ta hensyn så langt det er mulig, og setter STOR pris på at samboeren min passer på oss!
Cinnamon

[Unregistered]

Hei igjen. Det var jeg som startet denne tråden. Takk for svarene, jeg må innrømme at jeg trodde jeg skulle få sintere svar enn jeg har fått.

Jeg innrømmer at jeg nok er litt misunnelig - ikke for at babyen skal overta venninnen min, men for at det ikke er jeg som er gravid.

Og jeg vet at det kan hende andre vil oppfatte meg som overhysterisk hvis jeg en gang blir gravid. Hvis jeg blir gravid vil jeg selvfølgelig gjøre alt jeg kan for nurket. Jeg vet for eksempel at jeg ikke kommer til å drikke et eneste glass vin.

I tillegg vet jeg at det er naturlig at det blir mye snakk om nurket. Dette er jo det største som skjer for dette venneparet. Og jeg ville jo også snakket mye om det hvis det var meg som hadde et nytt liv i magen.

Men likevel blir det litt i overkant mye mas. Faktisk har alt maset omkring nurket i venninnens mage fått min samboer til å si at hvis det må være sånn, så skal ihvertfall ikke vi ha barn på mange, mange år. Han har mistet helt lysten på grunn av dette. (Og det er jo litt synd da...)

Hvis flere har noen synspunkter på hvordan vi ikke-gravide skal takle dere, så tar jeg gjerne imot.

[LineM]

Folk er forskjellig, dette gjelder også gravide :)

Jeg har vært hysterisk - og ER, for at noe skal gå galt. Men, dette har ikek hindret meg i år gjøre ting som jeg har hatt lyst til å gjøre da.

Kostholdet mitt burde helt klart vært annerledes, meeeen...Viljestyrken mangler til tider. Men, jeg sluttet å røyke og har ikke rørt noe alkohol siden samboer og jeg bestemte oss for å beholde det som var i magen min.

Ellers har jeg vel utøvet normal forsiktighet, men, ikke sånn "hysterisk". For, jeg synes faktisk også at enkelte kan være litt hysteriske - eller, for meg blir det hysterisk da. For de som er det så er det vel en helt normal reaksjon...

Og, til deg og samboer'n din: Det MÅ ikke være sånn :) Folk reagerer forskjellig på ting, og dere vil ha deres egen reaksjon.

Vet ikke helt hvordan man skal takle det jeg...Enten må dere bare overse det så godt dere kan, eller så kan dere jo prøve å prate med dem - det kan jo være de skjønner hva dere mener, men på den annen side kan det jo være at de blir såret av det...Så, mitt beste råd er å forsøke å overse det, og heller ikke omgås dem så mye.

Men, som jeg skrev litt lengre opp: Det MÅ ikke være sånn, og det behøver ikke skje at dere, om dere blir gravide, blir like hysteriske :)

[Unregistered]

Jeg er ganske så enig med den som skreiv innlegget. Men det er stor forskjell på folk. Det som jeg "irriterer" meg mest det er de som "skylder "på graviditeten for alt mulig. Nei, kan ikke gjøre ditt og datt. Noen må nærmest ha spesial oppvarting, og de er superflinke til å fortelle om det til enhver tid. Mens andre som kan virke mer avslappet de "babler" ikke om ting hele tiden. De av mine venninner som jeg karaktriserer som avslappet, de kan gjerne si at "jeg tror ikke jeg bør gjøre det pga graviditeten", men det blir liksom med det. Kommer ikke den laaaange forelesningen for hva som kan skje, bla,bla....
Jeg synest og`det er mange som blir hysteriske når de blir mødre. Selfølgelig er en opptatt av sine små vidundere, og det er klart en vil gjøre alt for de. Men alle andre er gjerne ikke like opptatt av det som moren selv. For noen mnd siden var jeg på "veninne" treff. Noen av oss treffes ganske sjelden, så det var svært koselig. Det fleste har barn, og to av disse benyttet da kvelden med å fortelle om barna. Missforstå med ikke, jeg synest barna er kjempesøte søte. Og det er morsomt å høre, men ikke hele tiden, og en hel kveld. Innemellom barnefortellingene, så måtte disse to venninne ringe hjem til sine samboere for å "høre om ting gikk bra", og med diverse "huskeregler for far". Greitt nok hadde det vært bestemor som passet barna, men her var det FAR som var hjemme. Jeg ble litt oppgitt, hva skulle nå egentlig mor ha gjort etter å ha drukket en halv flaske vin og diverse...Dersom NOE gale hadde skjedd så er det vel best å ringe legen. Og det klarer vel tillog med far vil jeg tro. Og om han lurer på hvor bleiene ligger så ringer vel han?
Selfølgelig er det kanskje noen fedre som ikke er "like flinke som mor", men jeg tror noen mødre kan overskjøre far til de grader.
Dette var vel litt på siden av det som innleggeren skreiv, men jeg bare måtte. Og for å gjenta meg selv litt, så mener jeg ikke at en ikke skal gjøre det beste for barnet, når det er født eller når en er gravid.
Hilsen meg, som ikke har barn..men det skjønte du kanksje...

[Olivia]

Er litt enig med at mange er litt "hysteriske". Jeg er absolutt ikke det. Er selvfølgelig mer forsiktig enn før men overdriver ikke. Drikker ikke, røyker ikke og passer på hva jeg spiser. Men ellers gjør jeg det meste som jeg gjorde før. Bortsett fra ekstreme ting som: Snowboardet har jeg lagt på hylla til neste vinter og fallskjermlappen fikk jeg ikke tatt ferdig i sommer. Men jeg har vært på ferie i Canada og Thailand. Jeg går på Kino, var også på Kent konsert. Tror ikke bebisen har noe vondt av det!
Men det kommer vel litt ann på hvor mye plager man har også! Jeg forstår dem som holder seg mye hjemme hvis de er dårlige. Så om man er hysterisk eller ikke kommer nok mye ann på situasjonen.

[viwi]

JEg er ikke hysterisk selv om nok noen kunne kalle meg det.
JEg røyker ikke og drikker sjelden så nå når jeg er gravid har jeg iallfall ikke lyst på alkohol. For meg er det en prinsippsak som angår kun meg og ingen andre. Får titt og ofte høre at det skader ikke og bla bla. JA alle vet jo så mye bedre enn meg. HERREGUD!
GET A LIFE!

Det er da min sak om jeg vil gjøre mitt for at barnet skal ha det bra inni magen min. Hvorfor er det så galt? Det går ikke utover noen andre om jeg ikke drikker, eller er nøye med maten jeg spiser.

Det å gå gravid må være det største jeg har opplevd selv om jeg er sinnsykt dårlig av kvalme. MEn jeg skal gjøre mitt for at babyen min lever godt inni magen min. Og så får de rundt meg bare slite seg i håret over en hysterisk meg!

viwi 13+3

[Meg]

Orker ikke å komme med noen utredning, MEN: Vi som er gravide/småbarnsforeldre har nok ikke vondt av en oppvåkning i blandt. Det å sette seg til med venner som ikke venter eller ikke har barn, og kun snakke om sin graviditet eller barn er jo en klassisk felle. Selv om det er det som opptar oss for tiden er det ikke nødvendigvis det for hele resten av verden. Jeg sparer vertfall mine venninner for ryggplager og kvalme-prat. Svarer kort og greit når jeg blir spurt.

Hadde visst ikke så mye fornuftig å komme med:uff: , jaja...

[Unregistered]

Hei

Jeg er selv gravid i 16. uke og er ikke en av de hysteriske. Det første legen min sa til meg er at det å være gravid er en av de friskeste tilstandene en kvinne kan være i. Jeg tror den lille i magen har det mye bedre hvis du fortsatt gjør de tingene du pleier (med noen unntak selvfølgelig) og som gjør at du er lykkelig i livet ditt. Du kan ikke legge deg til rette å vente på at den babyen skal komme. Herregud for en fantastisk periode graviditeten er i livet ditt, gjør noe ut av denne perioden!

Jeg synes ikke at dere ikke-gravide skal holde ut med oss gravide, si nå i fra hvis det blir for mye babysnakk, for selvfølgelig har vi lyst til å snakke om det lille underet det meste parten av livet. Er man gravid må man fortsatt ta hensyn til sine nærmeste og sine omgivelser. Det er som om man skulle vært syk, skal man da bare snakke om sykdommen sin...?

Si i fra til venninnen din! Jeg blir ikke fornærmet om noen sier til meg at nå er det litt mye babysnakk, såpass må man tåle!

[Ellinor Dyveke]

Nå har jeg sittet og lest gjennom det dere alle har skrevet, og det til min store fornøyelse:lol:
Det er så stor forskjell på oss mennesker, og kanskje aller mest oss mødre...:D Jeg venter nå nummer fire, og er vel det man kan kalle en avslappet mor, noen ganger er det blitt prøvd å skulle gi meg dårlig samvittighet, men ærlig talt.
Å være gravid er INGEN sykdom, det er en tilstand som ikke setter oss ut av spill, da ser jeg bort fra dem som plages med bekkenløsning og slikt, men stort sett er vel alle friske og opplagte:)
Under de andre graviditetene har jeg stått slalom der jeg ikke har fått igjen varmedressen pga stor mage, og jeg har vært på sjørafting, og jeg har heller aldri følt meg så frisk og fin heller...:klapp: Jeg mener at det er ingen grunn til å være hysteriske, og hvorfor skulle man være det??.. Kan ikke tenke meg til annet enn at det må ta drepen av gleden over å være gravid??....
Jeg har aldri vært av typen til å ringe hjem å høre om det går greit, eller å si noe som jeg tror jeg glemte å si. De vet hvor de finner meg!!! Pappa klarer seg VELDIG fint, og faktisk mye BEDRE om de kan få gjøre det på sin måte!! Når jeg hører at noen sier at pappaen er hjemme og er barnevakt, arresterer jeg dem med en gang!!! Pappa er da vel ikke barnevakt for sin egen unge????.....Det er bra tåpelig å si noe sånt!!!
Så til deg som hadde innlegget.. For all del ikke få slike mennesker til å ødelegge lysten til å få barn, for det er stort!!! Vet hva det vil si å høre på slikt og det er pyton selv om du har barn fra før!!!!!
Si det til samboeren din!!
:D :klapp:
:kry:

Hilsen Ellinor Dyveke med :storeb: :storeb: :storeb: + :baby: i magen termin 10 september!!!

[siw26]

Hi hi, jeg òg reagerer når noen(spesielt besteforeldre) sier at pappa`n er barnevakt! Da koker det inni meg:)

Men ellers vil jeg bare si at når en kvinne "babler" ivei til sine venninner om sitt lille nurk, om fødselen osv, så er det en slags måte å komme videre i livet på. Neste gang er det din tur til å "bable" ivei, og andre må høre på. Sånn er det bare tror jeg:)

Jeg stortrives som gravid, og håper å få være det mange ganger, men litt gåsevralt, og litt klapping på magen må da andre bare tåle??
jeg tålte det da når jeg ikke var gravid selv, koselig det:)
(det er som regel en grunn til den vraltingen da:))
Og den kosingen med magen, når babyen sparker, roer den seg ofte hvis den får litt klapp;)

[LineM]

Jeg spurte en bekjent en gang, om hvorfor hun sa at faren var barnevakt, da det var hans barn. Hun så oppgitt på meg og svarte: Ja, men det er da mest min unge da ! :uff:

[effie]

Jeg tror kanskje jeg kommer til å bli litt "hysterisk". Har prøvd å bli gravid i 4 år og vi er nettopp ferdige med vårt andre prøverørsforsøk (venter på testing). Siden vi har strevd så lenge, så tror jeg at jeg kommer til å bli rimelig opptatt av den lille inne i meg..... Jeg vet jo ikke på forhånd, men jeg blir jo ikke gravid på vanlig måte, og da gjør man gjerne ALT for at det skal bli i magen i ca 40 uker:)

Iallefall de første 12 ukene kommer jeg til å kun tenke på livet jeg har inni meg.
Etterhvert i svangerskapet blir det nok bedre, da ting sitter (forhåpentligvis) trygt på plass. Jeg kommer ikke til å holde meg borte fra kino, og kommer til å gå ut og spise og kose meg, og kommer også garantert til å prate i mobiltelefonen.... Man tenker jo gjerne at når babissen kommer, da er sjansene for å komme seg ut blitt betydelig redusert, iallefall hvis man kun ammer og babissen ikke vil ta flaske....

Med andre ord: Jeg kommer til å være hysterisk med å gjøre alt som står i min makt for å beholde fosteret, og så kommer jeg til å bli mer avslappet mot slutten av svangerskapet.

Det er iallefall noe jeg sier nå, men man vet aldri hva gravide tenker i hormontåka si:D

:findag:

[Chickxsy]

.Jeg synes egentlig folk er kjempenysjerrige jeg, og lirer nesten av meg en "lekse" jeg har fortalt hundre folk før omtrent ;)

Men nå er det ikke så mange jeg kjenner som har begynt å få småttinger enda da, og akkuratt som at jeg kommer til å få *$#&#$%* mange "kan du hjelpe oss å flytte litt neste uke?" i årene fremover, så får jeg nok en del "du som har vært gravid/fått barn før..." samtaler tenker jeg.

Jeg personlig skulle gjerne vært litt mindre "satt ut" under graviditeten (slitt mye med å få i meg mat, så jeg er sykemeldt for å prøve å slappe av og dytte i meg noe), for jeg savner det å være ute og tasse og... bruke tiden som ikke-mamma på noe annet enn baby-fokuserte ting . Sånn jeg tenker iallefall..

Men det er godt mulig at enkelte oppfatter meg som en "hysterisk" gravid, fordi jeg snakker jo litt om det... men når man er hjemme hele dagen og stort sett spyr og sover... da må man spores inn på noe annet altså! Nesten litt skummelt. Men hysterisk er jeg nok ikke ;) Selv om jeg savner en blodig biff.

Men nå må jeg stikke, det er en pizzabuffet nede i byen som venter på meg, og så skal jeg ut og shoppe yoga-klær!!

koz!

[Gyda]

Jeg har vel også trodd at jeg er en hysterisk gravid; men oppdaget underveis at jeg egentlig ikke har tatt helt av allikevel.
Men vi har slitt i mange år for å komme hit, og syns vel egentlig at litt enkle forandringer på ting ikke akkurat spiller noen rolle så lenge det varer.

Så ja, jeg bærer ikke alle varene inn fra bilen etter "lørdagshandel" lengre, jeg spiser ikke utenlandske upasteuriserte oster, er flinkere til å vaske frukt og grønnsaker, men unner meg gjerne en biff i ny og ne og roastbeef til daglig.
Ellers prøver jeg å ikke snakke for mye om magen, da jeg kjenner flere som sliter. Vet hvor vondt det er når man ikke lykkes, og hvor vondt det er å tro at det går galt.

Håper vi alle kan ta vare på hverandre, og godta at vi er forskjellige og håndterer store ting her i livet på hver vår måte.
Det som skjer det skjer, har jeg hørt, men man trenger jo ikke å være hysterisk på hverken den ene eller andre måten. La hver og en få lov til å takle graviditeten på sin måte, og det er neimen ikke lett å vite hvordan man selv vil reagere når man endelig sitter der selv.

[Litagoo]

Oi...bare vent til det er din tur du, så kommer du nok til å forstå ;)


Litagoo K-27 :vink:

[efios]

Ære være til alle dem som vil sjørafte, stå slalom etc etc under graviditeten. Men jeg synes det blir feil å kalle gravide for hysteriske når de for 9mnd av sitt liv velger å ta det mer med ro og tenker på hva de tilfører kroppen. Det må da være rett og rimelig?

Jeg har fått høre at jeg er hysterisk som ikke spiste krabbe i høst, ikke spiser blåmuggost og som aldri i livet ville stått på snowboard nå. Kan ikke skjønne det?

Om du da ikke bor sammen med denne gravide venninnen din, så kan du da ikke bli så alvorlig bombardert av dette at det skulle være så innmari plagsomt?

[Cyanea]

He - he ......
Litt hysterisk blir man jo!! I dag, f.eks., er det SPEILBLANK holke ute, og mannen må derfor lufte hunden alene! Jeg har riktignok et par brodder i garasjen, men det trenger vel ikke han å få vite? :-)

Det sitter fortsatt litt i at jeg skulle være forsiktig den første uka etter innsetting av egg (prøverør), så jeg tar ikke de store sjansene. Allikevel forsøker jeg å være aktiv - både med trening, sosialt samvær og turer med hunden. (Venninnetreff vært litt labert grunnet kvalme, men nå tror jeg at jeg snart tør å kjøre tog igjen ..... - uten å ha lomma full av "bærsjeposer"!)

Ellers er jeg blitt mer bevisst på hva jeg putter i meg; brus (kun med sukker!) drikkes bare på lørdag kveld, ikke en dråpe alkohol, forsøker å unngå passiv røyking, spiser ikke røkelaks, spekeskinke og muggost osv. (Når jeg er ferdig med ammingen skal jeg FRÅTSE i all verdens deilig mat, og dele en flaske hvitvin med min elskede!)

Men utover dette, så synes jeg det er kjempeviktig å gjøre ting man synes er moro! Den tiden kommer snart hvor en bare blir "sittende hjemme med en unge hengende i puppen" - og da er det sikkert koselig å tenke tilbake på hytteturen, kafebesøket, fjellturen med mannen osv.

[vjensen]

Har ikke lest hele diskusjonen, men vil fortelle om mitt syn på hysteri:

For meg er det så utrolig enkelt å droppe det vinglasset og den kinoturen (synes det var helt j*** høyt da jeg så LOTR 1, ikke-gravid).
Så slipper jeg å bry meg om jeg gjør noe galt eller ikke.

Om andre synes det er veldig slitsomt å være sammen meg av den grunn... ja da synes jeg egentlig det er deres problem?

Men jeg snakker ikke så mye om det til ikke-gravide venninner heller, da.

[mammamia]

Jeg synes IKKE det er hysterisk at man eks. ikke legger ut på tur med bikkja på holkeføre, ikke drikker osv. Selv har jeg droppet aktiviteter som ski og riding, ikke fordi jeg tror det er så farlig, men fordi jeg ikke tror jeg kunne levd med meg selv hvis jeg mot all formodning skulle dette av hesten og skadet babyen og meg selv... Jeg synes ikke det er hysterisk overhode! Tvert imot synes jeg at det er fornuftig og rasjonelt for meg!

Selv prøver jeg å ikke være "for gravid" sammen med andre,men hvis noen spør meg om noe, kan de nok få seg et litt foredrag:uff: ...

Tips til deg som startet tråden: Send venninna di inn hit, så for hun utløp for "graviditetsbehovet" sitt!!! Seriøst! Her er de fleste i kraft av at de er gravide, og sidene handler hovedsaklig om det så.... Det hjelper i allefall for meg!

For egen del, vil jeg si at jeg ikke er det minste hysterisk, men det er helt utrolig med "plager" og sånt man kan få som gravid, som jeg må tilstå at jeg ikke hadde det minste peiling om på forhånd! Og hvis noen spør meg om jeg vil være med på noe, må jeg ofte si nei fordi jeg har så vondt i ryggen. Men da sier jeg bare at jeg ikke orker, fordi jeg ikke har lyst til å legge ut om hvor vondt eks. kino gjør. Det kan jo muligens da kvalifisere til "hysterisk" når jeg sier at jeg ikke orker.

[cesa]

Hei,hei:)

Jeg er en av de som ikke drikker kaffe,cola og te. Så sefölgelig alkohol er bannet .
Barnet blir jo vant til små doser koffein og for de som röyker: ikke spörr hvorfor barnet er så lite og hvorfor det gråter hele tiden:mhmm:
Jeg ser det slik: Det er bare 9 mnd av ditt liv, så hvorfor ikke investere i barnet? Det er jo bare selvkontoll det er snakk om.
Nå höres jeg kansje streng ut ,men jeg lever som vanlig ellers da:D
cesa