matelulla
23-02-2006, 18:27
Ja, nå har jeg endelig kommet meg hjem igjen etter en flott opplevelse av keisersnitt på mandag. Jeg likte meg ikke noe særlig på barsel, så nå storkoser jeg meg!
På Mandag den 20.02.06 kom altså den vesle prinsessa mi til verden klokka 12.12. Hun heter Aila, og var 4465 gram og 52 cm lang. (Faktisk mindre enn vi hadde fått estimert!):elsker:
Vi hadde ventet på dette en stund, fordi vårt planlagte keisersnitt ble utsatt pga sykdom på sykehuset. Da vi kom om morgenen fikk jeg klyster og veneflon, og ble nødt til å vente noen timer fordi det ble ett akutt keisersnitt før vårt. Etter flere timers venting på føderommet, ble jeg kjørt ned til operasjonventeværelse. Litt venting der også, og deretter bar det inn på operasjonstua. Der satte de spinalbedøvelse, og det var ikke noe godt. Men de var utrolig flinke, og jeg kjente ikke mye. Jeg var shitredd for å kjenne noe under operasjonen pga tidligere opplevelser men det gjorde jeg ikke i det hele tatt.
Selv om jeg kunne røre på beina... :skummelt:
Ble litt uvel underveis pga blodtrykksfall, men de fikk raskt stabilisert det igjen. (var nok mannen min som ble mest redd der og da. han skjønte jo ikke så mye stakkar, men så bare reaksjonen min).
Mannen min fikk sitte ved hodet mitt, og etter maks 5 min. hørte jeg en skrikelyd! Litt morsomt egentlig, for jeg synes det hørtes ut som donald duck. :knegg:
Så ble det stille litt før skrikinga satte igang for fullt igjen. Da hadde den vesle jenta mi begynt å skrike allerede før de hadde tatt henne ut av magen. :fnise: Deretter var det første hun gjorde å tisse. Hehe!
Jordmora hadde jeg pratet med på forhånd, så hun visste hvor mye det betydde for meg å få se bebin med en gang. Mannen min fikk holde henne, og jeg fikk nusse henne mens de begynte å sy meg igjen. Jenta fikk tepper rundt seg, og så kom de tilbake og jeg fikk kose lenge med henne. Så måtte de gå for å stelle henne og varme henne, mens jeg ble liggende igjen mens de avsluttet operasjonen. Jeg var helt i ekstase!!
Etterpå var jeg på oppvåkningen i noen timer, og der kom også mannen min med jenta ned og holdt meg med selskap. Bedøvelsen gikk raskt ut av kroppen, og jeg ble tatt opp til føseavdelingen. Der ble jeg i tre netter. Jeg kom meg raskt. Var oppe samme kvelden. Det var en aldeles super opplevelse! Var noe helt annet enn opplevelsen med akutt keisersnitt med den første dattern min.
Det var ikke noe særlig på barsel synes jeg. Jordmødrene var veldig varierende, og jeg fikk så mye ulik informasjon om alt mulig. Ikke fikk jeg hvilt noe der heller, for det var hele tiden støy og ting som skjedde.
Vi hadde familierom, men mannen min følte seg mer i veien enn velkommen, så hade ble der bare to netter.
Hadde noen strie døgn med min lille prinsesse som var så fryktelig sulten stakkar. Hun fikk litt vann ekstra, men ellers har hun sugd og sugd som bare det. Melka mi har idag endelig tatt seg kraftig opp, og hun sover godt nå.
Dette ble en lang oppramsing av keisersnittet mitt, men tenkte det var greit å skrive ned litt for dere som kanskje lurer på hvordan det er med planlagte snitt... :snill:
På Mandag den 20.02.06 kom altså den vesle prinsessa mi til verden klokka 12.12. Hun heter Aila, og var 4465 gram og 52 cm lang. (Faktisk mindre enn vi hadde fått estimert!):elsker:
Vi hadde ventet på dette en stund, fordi vårt planlagte keisersnitt ble utsatt pga sykdom på sykehuset. Da vi kom om morgenen fikk jeg klyster og veneflon, og ble nødt til å vente noen timer fordi det ble ett akutt keisersnitt før vårt. Etter flere timers venting på føderommet, ble jeg kjørt ned til operasjonventeværelse. Litt venting der også, og deretter bar det inn på operasjonstua. Der satte de spinalbedøvelse, og det var ikke noe godt. Men de var utrolig flinke, og jeg kjente ikke mye. Jeg var shitredd for å kjenne noe under operasjonen pga tidligere opplevelser men det gjorde jeg ikke i det hele tatt.
Selv om jeg kunne røre på beina... :skummelt:
Ble litt uvel underveis pga blodtrykksfall, men de fikk raskt stabilisert det igjen. (var nok mannen min som ble mest redd der og da. han skjønte jo ikke så mye stakkar, men så bare reaksjonen min).
Mannen min fikk sitte ved hodet mitt, og etter maks 5 min. hørte jeg en skrikelyd! Litt morsomt egentlig, for jeg synes det hørtes ut som donald duck. :knegg:
Så ble det stille litt før skrikinga satte igang for fullt igjen. Da hadde den vesle jenta mi begynt å skrike allerede før de hadde tatt henne ut av magen. :fnise: Deretter var det første hun gjorde å tisse. Hehe!
Jordmora hadde jeg pratet med på forhånd, så hun visste hvor mye det betydde for meg å få se bebin med en gang. Mannen min fikk holde henne, og jeg fikk nusse henne mens de begynte å sy meg igjen. Jenta fikk tepper rundt seg, og så kom de tilbake og jeg fikk kose lenge med henne. Så måtte de gå for å stelle henne og varme henne, mens jeg ble liggende igjen mens de avsluttet operasjonen. Jeg var helt i ekstase!!
Etterpå var jeg på oppvåkningen i noen timer, og der kom også mannen min med jenta ned og holdt meg med selskap. Bedøvelsen gikk raskt ut av kroppen, og jeg ble tatt opp til føseavdelingen. Der ble jeg i tre netter. Jeg kom meg raskt. Var oppe samme kvelden. Det var en aldeles super opplevelse! Var noe helt annet enn opplevelsen med akutt keisersnitt med den første dattern min.
Det var ikke noe særlig på barsel synes jeg. Jordmødrene var veldig varierende, og jeg fikk så mye ulik informasjon om alt mulig. Ikke fikk jeg hvilt noe der heller, for det var hele tiden støy og ting som skjedde.
Vi hadde familierom, men mannen min følte seg mer i veien enn velkommen, så hade ble der bare to netter.
Hadde noen strie døgn med min lille prinsesse som var så fryktelig sulten stakkar. Hun fikk litt vann ekstra, men ellers har hun sugd og sugd som bare det. Melka mi har idag endelig tatt seg kraftig opp, og hun sover godt nå.
Dette ble en lang oppramsing av keisersnittet mitt, men tenkte det var greit å skrive ned litt for dere som kanskje lurer på hvordan det er med planlagte snitt... :snill: