PDA

Vis full versjon : Noen over 35 som er førstegangsfødende???


Jaan
26-04-2006, 10:05
Hei
Jeg er 38 år og aldri i mitt liv vært gravid før. Derfor tenkte jeg at det hadde vært kult med en tråd for oss som er "gamliser" og nye i gamet.
Føler lissom at alle vet så mye mere enn meg her inne. Og de fleste har barn fra før.
Derfor tenkte jeg å spørre om det da.

Jeg er 7+0 idag. Så det går framover.
Formen er bra.
Litt trett... og noen ganger litt uggen, men ikke så mye.

Afrodite1964
26-04-2006, 19:10
Hallo!
Jeg er førstegangs, og blir 42 år på termin. Er nå 21 + 5, og har ikke hatt ei plage i svangerskapet. Kan lite jeg også, men stoler på at jeg tar det på mer eller minstre strak arm etterhvert som ting kommer på! Det verste er at jeg ikke føler meg som eldre førstegangs heller, tror det er helt rett alder for meg personlig!
Lykke til, dette blir nok så bra så!

Jaan
26-04-2006, 20:57
hei Afrodite

Så artig. 42..det er jo en bra alder ja. Har dere fått det til å normal måte også???
Jeg er IVF gravid jeg da.

Heldig hvis du ikke har noe plager så langt. Vet du hva du får da???

Det jeg gruer mest til å kjøpe utstyr. Hva som er best og kjøpe osv. Men fikk jo den gledelige nyheten her om dagen fra min regnskapsfører at jeg antagelig får igjen ca 20.000 kr på skatten og det har jeg tenkt å kjøpe baby utstyr for.

Jeg har vært kvalm idag. Eller småkvalm, men etter middag måtte jeg spy for jeg var så uggen og så skulle jeg bort. Og etterpå har jeg vært i fin form. :glis: :jupp:

Vi får snakkes!!!

cholita
27-04-2006, 10:04
Jeg er 36, blir 37 før termin og er første gangs.
Jeg vet heller ikke så mye, men det plager meg egentlig ikke. Vet jo også at når man lurer på noe, så er det bare å spørre her, så får man svar med en gang. :jupp:

Men det er kos med en tråd for oss modne. Føler at jeg ikke alltid er i samme tankebaner som mange av de "unge" vordende.

Håper det blir en aktiv tråd! :klemme:

Gulsol
27-04-2006, 11:02
Hei!

Å så godt å treffe noen på samme alder her! Jeg er 35 år og dette er mitt
4 svangeskap!

De to første svangerskapene gikk strålende, uten noen plager å snakke om.
Med nr. 3 fikk jeg bekkenløsning fra uke 16 og ble sykemeldt, var mye kvalm og hadde kynnere.

Nå føler jeg meg som et takras, en potetsekk, andpusten, trøtt, enda uhorvelig kvalm og har selvfølgelig fått bekkenløsning!

Men det er jo noe deilig i vente, så det er bare å holde ut!

Jobber 50%, og skal nå prøve å klare det en stund fremover....

Men det svir her og der i bekkenet når jeg sitter her på jobb!

Håper det kan bli litt liv herinne ... det hadde vært hyggelig!

Jaan
27-04-2006, 23:29
hei damer!!!

Jeg har vært på første UL idag. Snål UL hvis du spør meg. Først så surra jeg med at jeg kom en time for sent.

Når jeg endelig er vel buksert oppi den berømte stolen så spør han om jeg virkelig er 7 uker på vei. Og hvorfor jeg kom for UL ????

Blir man fortvilet da eller???

Ja jeg sa at det var det jeg fikk beskjed om fra St.olavs at jeg skulle bestille UL i uke 17 som blir min 7 uke.

Da svarer han med at - nei det er ikke uke 17 nå serru....

Uff da ble jeg enda mere oppgitt og tenkte kan jeg virkelig surre så jævlig....????:stønn:

Jeg fortalte hvordan de på st.olavs regnet uker fra sprøytestart og tilslutt sa hun søsteren som var der at jeg hadde rett. Det var uke 17 og min beregning var korrekt.

Etter litt titting innvendig så ser han ett hulerom og hvis han holdt staven helt rolig så kunne man se ett bitte litte hjerte som banket. Utrolig fasinerende at noe som er 12 mm har ett hjerte???????

Etter en stund sier han legen: ja her stemmer målene at du er 7 uker på vei. Men eggstokkene din er overstimulert og du har noe væske der inne.

Derfor fikk jeg beskjed om å komme tilbake om 2 uker til ny UL for å se om det trekker seg tilbake.

Har ikke kjent i det heletatt jeg at jeg er overstimulert nå.

Han virke som den mest distre legen jeg har vært ut for. Han kom for meg som en flørtepus og sånne liker ikke jeg..det er da jeg er glad det er en søster tilstede.:glis:

Det er siste oppdatering her da!!!

cholita
28-04-2006, 10:12
Litt ugrei start der kanskje. :snill:
Så deilig å se hjertet slå! Gratulerer! :rørt:
Men jeg trodde at med prøverør så kan man bli overstimulert før uttak og at man da avbryter? Trodde ikke at man kunne være overstimulert etter innsetting..? Vet ikke veldig mye om dette, men lurer litt nå... :gruble:

Oliv
28-04-2006, 10:25
Hei og hopp!
Jeg er 35 år og førstegangsfødende. Vi er IVF-gravide med tvillinger som ventes i oktober. Det første skjokket vi fikk over de 2 bankende hjertene i uke 8 har vi lagt bak oss og nå gleder vi oss til neste UL den 18 mai!

I forhold til overstimulering så er det kun ved alvorlig overstimulering at forsøk blir avbrutt. Overstimulering kan forekomme i svært forskjellig grad. Jeg var ved uttak overstimulert og måtte ta hensyn til dette i noen uker etterpå pga økt væske i buken. Dette gikk tilbake av seg selv.
Kjempebra at de følger det opp Jaan!

Afrodite1964
28-04-2006, 10:40
hei Afrodite

Så artig. 42..det er jo en bra alder ja. Har dere fått det til å normal måte også???
Jeg er IVF gravid jeg da.

Heldig hvis du ikke har noe plager så langt. Vet du hva du får da???

Det jeg gruer mest til å kjøpe utstyr. Hva som er best og kjøpe osv. Men fikk jo den gledelige nyheten her om dagen fra min regnskapsfører at jeg antagelig får igjen ca 20.000 kr på skatten og det har jeg tenkt å kjøpe baby utstyr for.

Jeg har vært kvalm idag. Eller småkvalm, men etter middag måtte jeg spy for jeg var så uggen og så skulle jeg bort. Og etterpå har jeg vært i fin form. :glis: :jupp:

Vi får snakkes!!!

Hei igjen Jaan

Det var klaff på første "forsøk", dvs. vi prøvde ikke, men det var første gang vi var sammen rundt min eggløsning (hadde hatt et forhold i 8 mnd da), og da satt kjærlighetsbarnet.
Vet ikke hva det blir, vil ikke heller, men har selv vært overbevist om at det er en gutt siden to uker etter befruktningen!! Tror jeg får sjokk dersom det skulle komme ut en jente..(men blir seff. like glad for det..). Både jeg og barnefaren på 52 år har vært frivillige barnløse, og trodde vi skulle forbli det, så her er vet vi ikke noe om hvordan ting blir.
Utstyr er vanskelig ja, har ikke kjøpt noe særlig fram til nå, men har brukt mye tid på å sjekke ut vogner på nettet (og to ganger i butikk). Akkurat nå skal jeg ha Bebe Confort High Trek med Windoo bag og bilsete, men har ikke handlet (importert) ennå, så ting kan fortsatt endre seg.... Mtp. annet utstyr tenker jeg at jeg ender opp med en eller annen liste fra internett, og handler alt på en dag i 8. mnd...... Har lest et sted at man må beregne ca. kr 25 000 på utstyr til nyfødtperioden, så det er jo et løft. Lønner seg sikkert å begynne å handle litt etterhvert.
Jeg bor i Bergen, men er fra Gjøvikdistriktet, hvor bor du?
Skriv gjerne PM om du har lyst!
Klæm fra

cholita
28-04-2006, 11:37
I forhold til overstimulering så er det kun ved alvorlig overstimulering at forsøk blir avbrutt.

Takk for oppklaring. :snill:
Du er jo en god gammel sg'er du :jupp:
Så spennende med tvillinger da!
Vi var i prøverørsbaner selv og jeg var helt klar for det. Men så var vi heldige å greide det selv, og da blir det vel bare en...i første omgang i hvertfall... :glis:

Hyggelig at vi begynner å bli noen her!

Jaan
28-04-2006, 14:17
Hei Oliv og Cholita og Afrodite....

Først om overstimulering ved IVF. Det kan skje hvis man blir gravid at man blir overstimulert ved IVF, men har også lest at det er positivt for fosteret hvis det går tilbake av seg selv.

Vet jo at Snøhvit her inne var kraftig overstimulert når hun testet positivt.

Jeg ble kraftig overstimulert i mitt første forsøk i november i fjor, men dette forsøket ble avbrutt. Derfor så vet jeg hva overstimulering er ja.


Når det kommer til utstyr.. aldri om jeg kommer til å bruke 25000 kr på utstyr... skiter ikke penger jeg da men... :glis: ... Hvorfor importere???? er ikke det sabla dyrt????

Tenkte jeg skulle kjøpe brukt jeg. Prøve å få det billigst mulig i utstyr. Bil sikrings utstyr har jeg tenkt å si at jeg trenger til taxi'en min så jeg får fradrag for det. Bare jeg slipper vogn med de kjempesmå hjula så er jeg fornøyd. De ser helt fo jævlig ut å bruke om vinteren.

Tror ikke mamma og pappa handla så mye utstyr når broren min ble født nei. Ble meste brukt saker der også og det gikk da helt fint det.

Ja jeg får se. Syns det er litt tidlig å tenke så mye på det enda.

Men jeg lurer på en ting..hvor får man tak i amme bh'er og amme innlegg??? er det på apotek eller bandagist???? eller i vanlig dameklære forretning????? Ikke at jeg trenger det nå, men lurte bare på det.:glis:

snøhvit
28-04-2006, 14:38
Hei!

Hvis alt går som det skal vil jeg få barn i midten av desember, en måned før jeg fyller 37 år. I likhet med Jaan blir det en IVF-baby. Utstyr og den slags er litt tidlig for meg å tenke på, men det ordner seg vel etter hvert. Det går jo ann å kjøpe til litt etter at den lille har kommet til verden også...

Er det noen som vet noe om vi som er litt eldre (og nervøse) får mer oppfølging enn de "unge og spreke" gravide?

Vet at det er mulig å ta UL og blodprøve privat i uke 11-14 for å sjekke mulighet for kromosonfeil/Down syndrom. Vi tenker på å gjøre det. Mannen min er 50 år og har fire barn fra før, hvorav to eneggede tvillinger trenger mye ekstra oppfølging pga alvorlig psykisk sykdom, og syntes nok at det er tilstrekkelig... Noen her som har tenkt å ta denne prøven (heter duo-test eller nakketranslusensmåling) ?

snøhvit
28-04-2006, 15:21
Først om overstimulering ved IVF. Det kan skje hvis man blir gravid at man blir overstimulert ved IVF, men har også lest at det er positivt for fosteret hvis det går tilbake av seg selv.

Vet jo at Snøhvit her inne var kraftig overstimulert når hun testet positivt.

Jeg ble kraftig overstimulert i mitt første forsøk i november i fjor, men dette forsøket ble avbrutt. Derfor så vet jeg hva overstimulering er ja.




Bare litt fakta om overstimulering:
Det er mulig å bli så overstimulert før uttak av egg at forsøket må avbrytes. Grunnen til det er at tilstanden forværres etter at man tester positivt. Man kan da få noe som betegnes som "overstimuleringssyndrom" (eller hva det nå var). Det er en sjelden og farlig tilstand. Man får væske i buken og i hinnen som omgir lungene. Det blir vanskelig å gå, tungt og puste, man kaster opp og blir kvam og man kan få elektrolyttforstyrrelser, fordi væsken i kroppen trekkes ut i bukhulen. Elektrolyttforstyrrelser kan være farlig, det kan bla gi arytmier i hjertet og nyresvikt. Pasienten blir da innlagt på sykehus, tappet for væske og man holder nøye oversikt over væskebalanen. Når eggstokkene blir så store er det også fare for at de kan vri seg rundt sin egen akse, det er farlig og skrekkelig vondt. Man skal derfor holde seg i ro.

Men det er også mulig å bli overstimulsert, men i mindre grad. Det var det som skjedde med meg. Det var vondt å bevege seg og tungt å puste, men ikke farlig (med mindre eggstokkene vrir seg). Denne type overstimulering går over av seg selv etter uker eller måneder. For fosteret/embryoet er det en gunstig situasjon å være i, det er kun for mor at dette er ugunstig.

Jaan
08-05-2006, 08:05
Hei allesammen...

Snøhvit: jepp har skjønt det i ettertid det med overstimulering, men jeg er sikker på at det er på retur nå. Fordi jeg har klart å gå turer nå 3 dager på rad og det greide jeg ikke i påsken da jeg var så dårlig form.

Ellers da damer....

Jeg skal på første legetime på onsdag. Må si jeg gruer litt. Har en tendens til å føle meg dum når jeg kommer dit. Værste som kan skje er at jeg forteller at jeg er gravid og vil ta denne kontrollen. Og han sier... nei det er ikke nødvendig... da vil jeg føle meg dum da.:rødme: .

Leste om noe som heter Helsekort, men vet ikke hva det er. Får man det på første legetime eller????

Jeg spurte en gang før hva som skal skje første legetime? Skulle hjerne ha visst slik at jeg vet hva jeg skal spørre om. De har ikke nevnt urinprøve til meg fra morgenurin f.eks. Så da kan jeg jo ikke ta med den. Føler meg lissom så alene i dette og føler jeg må finne ut alt sjøl. Trodde man skulle bli litt fulgt opp jeg da.

Noen sier man tar GU på første legetime, men hvorfor gjør ikka han på sykehuset det da? når jeg er der alikevel???? Virker som de ikke vet om hverandre så jeg må vel spørre han på sykehuset igjen. Sist så brukte han jo bare ultralyd staven, og that's it. Ingen celleprøver og sånt.

Jordmor har jeg ikke turt å snakke med enda. Hun vil vel ikke ha meg inn før i uke 12 alikevel tenker jeg. Men skal prøve å kontakte henne når jeg får tid.

Ellers er formen bra. Litt uggen morgen og kveld, men det kommer bort i løpet av dagen.
Har gått en time hver dag nå siden fredag, og det kjennes godt, men det gjør litt vondt bak i rompa lissom. Enten er det fordi jeg har jævlig dårlig kondis eller så er det fordi jeg er gravid og at ting forandrer seg.

Store middager klarer ikke jeg nå. Må være noe smått og enkelt. Så det går mest i brødskiver.

Har kommet til 8+5 etter IVF skjemaet jeg har fått.

Hvor bestemmer de termin da?
På Gu på sykehuset, eller på legetimen eller hos jordmor????

Har 1000 spørsmål. :jupp: :glis:

Ha en fin dag da damer!

Sebalda
20-05-2006, 11:23
Hei og hopp!

Og takk for sist, Jaan! Vi har vel utvekslet et par meldinger inne på SG.. :glis:

Nå sniker jeg meg litt forsiktig inn hit også.. er litt usikker på om jeg egentlig tør, siden det er så tidlig, men jeg får ta sjansen! Gravid ved ICSI.

36 år, (snart 37), termin i januar så det er leeeeenge til. Første UL skal vi ha uke 22. Blir utrolig spennende å se OM det er noe liv, og evt. hvor mange liv det er..

Har aldri vært gravid før, i alle fall ikke som jeg vet, og alt er veldig nytt og skremmende. Kjenner hvert minste stikk og hver minste forandring i kroppen og klarer ikke helt å la være å bekymre meg. :rabla:

Vi snakkes mer en annen gang damer! :jupp:

Jaan
20-05-2006, 14:44
Hei Sebalda..så koselig å se deg her.

Morsomt at gamle kjente fra Sg kommer over hit.

Jeg har fortsatt beholdt spiren ... er nå 10+3 så det går framover. Jeg var hos jordmor første gang nå sist torsdag. Det var koselig. Hun var trivelig å grei. Fikk med en haug med lesestoff og skal tilbake igjen om en mnd.

Venter på innkallelse fra Trondheim om utvidet ultralyd i uke 12, men har ikke mottat noe enda. Jordmor mente at jeg måtte begynne å purre etter helga. Er ikke bestandig alt går som det skal. Så jeg får vel ta en tlf til st.olavs da.

Det har gått veldig bra med meg så langt. Som sagt alt er nytt for meg også. Kjenner ikke så mye heldigvis. Har vært mest plaget med allergi i f b m bjørkpollen.

Ellers er jeg veldig sulten når jeg er sulten.

Har lagt på meg hele 6 kg siden uttaket i trondheim i midten av mars. Det er vel mye skyld i at jeg måtte slanke meg før ivf...og da når man blir gravid og slutter å slanke seg så må jo vekta bare fyke opp.

Magen er større enn vanlig ja... allerede...lurer fælt på hvordan jeg vil se ut om 3 eller 4 mnd.:gruble:

Hvor mange uker er du på vei da Sebalda???

Spennende ikke sant???

Selv om det er vanskelig å tro at det virkelig er sant, enda jeg har vært på 2 ul, sett hjerte som banker og andre gangen begynte det å ligne på noe. Enda så er det vanskelig å tro noe...fordi jeg kjenner så fælt lite til hele greia..eneste er jo at man legger på seg og sover mye mere enn vanlig. Og drømmer som besatt....:jupp:

Men det er morsomt at vi blir flere her inne....
Du får ha en fin helg!!!

Brünnhilde
21-05-2006, 17:09
Jeg er 38, og går alt som det skal så rekker jeg å få mitt første barn før jeg blir 39... Termin i begynnelsen av januar, så det er lenge igjen.

I dag har jeg en av bekymringsdagene mine. Så en baby som var seks uker gammel i dag, og tenker hjelpe meg! hvordan skal jeg klare å ta vare på noe sånt?!

Graviditeten er veldig planlagt og ønsket, men jeg synes likevel dette er skummelt også. Tenker på hvor forandret alt blir, ansvaret, alt som kan gå galt - både før og etter at babyen forhåpentligvis blir født...

Skulle ønske jeg kunne skru ned volumet på grublingene mine av og til...

Kanskje det hjelper å sove enda litt til? :)

Sebalda
21-05-2006, 19:36
Hvor mange uker er du på vei da Sebalda???

Spennende ikke sant???



Jeg er ikke mer enn 6 uker på vei, eller faktisk ikke mer enn 5+5.. og jeg har virkelig talt på knappene om jeg skal melde meg inn her i det hele tatt ennå. Men så tok fornuften over for overtroen.. :fnise: og jeg innså, i alle fall for et øyeblikk, at det nok skal mer til enn dette for at skal gå gæren't.

Det er spennende, nesten altfor spennende! Jeg veksler mellom å være veldig realist og tenke at det er så nytt og slett ikke unormalt om det skulle skjære seg, og veldig optimist og tenker at hittil er det ingen verdens grunn til å tro at det ikke skal gå veien. Hadde "premieegg" sa gyn. i Danmark og alt har gått bra hittil. Det er jo ikke nødvendigvis noen garanti, men jeg må prøve å "snakke meg" ut av bekymringene, så jeg ikke bekymrer meg syk. :rabla:

Jaan
22-05-2006, 08:23
Hei damer..

Brünnhilde: koselig å se det. Velkommen hit. Ja ikke greit når man bekymrer seg for mye nei. Det har jeg faktisk ikke gjort... Vet at jeg ikke har noe garanti for at det går galt. Det har jeg i bakhodet heletiden, men har ikke bekymret meg så mye nei. Prøver å ikke gjøre det. Tenker at går det galt så går det galt, hjelper ikke om man bekymrer seg eller ikke. En får ta det som det kommer. Jeg er mere bekymret for utstyr. Og det å ta seg av ett lite nyfødt barn, det er skummelt det.!!!!:jupp: Ellers har forandringer i jobben min tatt over det meste av bekymringer...er mere bekymret der faktiskt...:glis: tåpelig egentlig, men men...

Sebalda: ja hvorfor ikke hoppe i det med en gang.. tror da jeg var noe sånt jeg også da jeg meldte meg inn her. Tenkte at ..ok..går det gærnt så er jeg vel ikke første som må rykke tilbake til SG, fælt selvfølgelig. Vet jo godt at jeg er i faresonen enda. Er jo ca en og halv uke igjen til de magiske 12....

Jeg har jobbet så fælt i helgen så egentlig har jeg ikke bestandig tid å tenke på at jeg faktisk er gravid. Og for gubben sin del også så prøver jeg å dempe meg. Ellers er jeg redd han blir spytt lei hele graviditeten. Vet jo at han ikke føler det på kroppen som jeg gjør. Derfor kan det vel bli litt mye for han hvis jeg hele tiden skal snakke om dette. Så det prøver jeg å ungå. Snakker bare når han spør eller klapper på magen eller noe i den duren..:glis:

Ha en fin dag..jeg må løpe..hei då!

Gloria
27-05-2006, 15:19
Jeg er ikke førstegangsfødende da, men andregangs. Men jeg VAR over 35 da jeg fikk datteren min som nå er 2 år, og nå er jeg 38, og venter en lillesøster om 2 uker. Kan jeg få delta i tråden selv om jeg ikke er heeelt fersk i gamet? :)

Begge barna ble unnfanget ved hjelp av IVF, og de satt på 1. forsøket. Kjempeheldige har vi vært!

Lillesøster kommer til verden ved hjelp av KS, som er satt opp den 9. Juni. Er veldig spent, siden jeg ikke har noen som helst erfaring med KS fra før. Men det er jo greit å ha en dato å forholde seg til, selv om jeg føler på meg at noe vil skje før den tid :blunke:

Benta
29-05-2006, 19:03
Åh så fint at det finnes en slik tråd!!! :jupp:

Er 39 år og gravid med mitt første barn. Vi klarte det på 3. IVF forsøk, og er helt i 100 fordi vi endelig lykkes. Men det er tidlig, og litt skummelt enda :skummelt:

Sebalda
31-05-2006, 23:31
Da har jeg vært på min første UL, og gynekologen mente jeg ikke hadde noen som helst grunn til å bekymre meg. Alt så kjempebra ut!

Vi fikk se et bittelite bankende hjerte, og det var jo helt fantastisk.

Var faktisk så redd på vei til sykehuset at tårene trillet helt ukontrollert. Etter å ha slitt såpass lenge som vi har, fått så dårlige prognoser for å lykkes ved prøverør og så lykkes... ja, da føles alt veldig uvirkelig og man tror rett og slett det er for godt til å være sant.

Siden ultralyden har jeg faktisk klart å kjenne på gleden over at det er et spirende liv der inne, og det er nok første gang siden jeg fikk den glade meldingen via tlf. fra Danmark. :jupp: Jeg håper at gleden nå kan ta over for litt av bekymringene, selv om jeg naturligvis vet at det er en god stund til jeg kan senke skuldrene enda litt mer.

Benta
01-06-2006, 15:00
Åh Sebalda, det hørtes bare helt fantastisk ut, det må være stort å se det bankende hjertet på skjermen for første gang :wow:

Skjønner så indelig godt hvordan du har det, det er vanskelig å slippe gleden 100% løs etter år med skuffelser og tvil.

Men nå er vi godt i gang kjære deg!! :tøff:

Lillesol
01-06-2006, 16:09
Hei alle sammen. Jeg er 36 og venter min første hvis alt går bra, og hvorfor skulle det ikke det. Jeg vet at de ser på oss som risikogravide når vi er over 35, men jeg har nå tenkt å være frisk og gjennomføre med glans så da så:blunke:

Lykke
01-06-2006, 21:25
Ville bare si hei :vink: til dere, jenter!
Og gratulerer så masse med spiren i magen !
Flott at det kommer flere i klubben ! :jippi:

Jeg er 2.gangs gravid, samboer og bor et stykke utenfor Bergen.
Utdannet innen kjemisk prosessindustri og jobber på Mongstad.

Hadde svangerskapsforgiftning sist, og tok litt "skrekken"..:ups:
Fikk meg noen lange uker på KK. Men alt gikk bra med barnet,
han ble tatt 3 uker før termin. Det er snart 4 år siden, tiden går fort.

Fyller 35 år i høst, og venter sønn nr.2 i august.
Vi gleder oss til å hilse på den vesle røveren :elsker:

Benta
03-06-2006, 14:54
Da har jeg fått tid til vår første UL, så den 13 får jeg sett den lille spiren for første gang :hyper:

Mye mer virkelig nå når timer skal bestilles og datoer settes, men fortsatt en god del :gruble: på om at vi gleder oss for tidlig...

Men dagene går, og ingen ting tyder på annet enn at dette skal gå bra!!:jippi:

Ha ei riktig fin pinse alle sammen:blomst:

Sebalda
07-06-2006, 16:41
Stille her etter pinse... :-) Så jeg tenkte jeg fikk legge inn litt "svada" bare for å holde tråden varm, liksom.. :humre:

Ikke noe særlig nytt å berette egentlig. Er ganske så rolig og avbalansert for tida. Skyldes nok to tette UL der alt var bra, ingen tegn på at dette ikke skal gå bra og det faktum at jeg "heldigvis" er :kvalm: i perioder av dagen og usigelig :gjesp: . I tillegg til at frontpartiet er temmelig plagsomt, så har jeg de symptomene jeg skal ha. :jupp: Lovte meg selv at dersom dette gikk i boks så skulle jeg ikke klage over diverse plager. Og, om jeg skal si det selv, er jeg ganske flink. :tøff: Etter to dager med kvalme fra jeg sto opp til jeg gikk og la meg, må jeg si det har holdt hardt, men jeg har klart meg! :glis: Ny UL igjen på søndag. Litt :skummelt: er det jo, for den kan jo vise noe feil, men... ikke noe vits i å ta sorgene på forskudd?

novemberbarn
11-06-2006, 11:00
Hei!
Å så glad jeg ble da jeg fant et sted for oss som er "svanger i moden alder", som det så fint heter! Jeg har termin i november og vil da være 35. Er førstegangsfødende. Har vært på en UL i uke 12, og alt så vel ut. Gleder meg veldig til neste (ordinære) UL om halvannen uke.

Var på venninnetreff i går. Alle har jo fått sine to eller tre barn, og hadde masse utstyr og klær jeg kunne arve/kjøpe. En fordel med å være litt sent ute!

Er dere andre fortsatt her inne?

Benta
11-06-2006, 11:43
Hei alle sammen!

Ja jeg er fortsatt her inne, i aller høyeste grad!!! :hyper:

Er utrolig spennende dette her, dagene går ikke fort nok slik jeg kommer meg på første UL og får sett det lille rusket :jippi:

Skjønner godt hva du mener novemberbarn, vi ligger også ca en generasjon etter resten av familien på min side. Så håper det er MASSE å arve.

Gleder meg stort til å se programmet "I mors mage" i kveld, da blir det nok mye mer virkelig det som foregår i kroppen akkurat nå. Turte ikke å se det da det gikk sist, da var vi akkurat klar for testing og utrolig sårbare :rabla: Men nå er det bare fryd og glede :elsker:

novemberbarn
21-06-2006, 15:58
Hei igjen!

Var på den ordinære ultralyden i går, alt så bra ut, er veldig glad for det!

Fikk også vite kjønnet... Ved forrige UL, som jeg tok i uke 12, tippet gynekologen at det var en gutt (vanskelig å skille så tidlig), og automatisk var jeg innstilt på det. Men i går var den lille gutten blitt en liten jente! Det var veldig rart, tenkte "hvor har den lille gutten blitt av"? Men stas er det uansett, selvfølgelig!

Ser fram til ferie og roligere dager...

Oliv
21-06-2006, 20:33
Jeg er her inne fortsatt jeg også! Fortsatt førstegangsfødende og over 35.

Så lang har jeg opplevd dette svangerskapet som veldig slitsomt og periodevis meget plagsomt.... Håper jeg kan glede meg litt mer etterhvert og kunne nyte dagene som de kommer....
Siden vi venter tvillinger får vi tett oppfølging, så nå er det tid for ny UL på fredag allerede. Gleder meg til å se knøttene igjen og håper alt står bra til med begge to!

sommerblomst
21-06-2006, 21:38
:sniker:


Må bare snike meg inn og titte litt her. Synes det er så koselig når jenter over 35 blir gravide for første gang. Ser for meg at det må være endel ekstra lykke og glede forbundet med det. :hjerter: Helt romantisk på en måte.


Kjempekoselig tråd! Håper dere får mange nye medlemmer.
Klem fra snart 2-barnsmor på 25.

Sebalda
23-06-2006, 18:37
Hei på dere!

Lurer fælt på hvor alle dere damer over 35 har tatt veien hen??? :vetikke:

Har vel ikke akkurat vært så aktiv her jeg heller.. :rødme: Skylder på at været har vært så bra og hagen så uryddig, at jeg har vært nødt til å bruke hver eneste ledige stund til å få det i orden..

Ikke særlig nytt å berette herfra.. Er 10+3 i dag og synes dagene snegler seg fram mot uke 12, og enda større grunn til å senke skuldrene litt mer. Har hatt 3 innvendige ultralyder og alt ser bra ut, så så veldig stor grunn til bekymring har jeg vel egentlig ikke.

På siste UL sa :lege: til meg at nå burde jeg ta kontakt med min vanlige gynekolog og komme i gang med "vanlig" svangerskapskontroll. Har fått time der 10.7 og det høres leeeeenge ut. Er jo så bortskjemt med hyppige kontroller siden jeg har vært gjennom IVF og derfor får ekstra tett oppfølging i startfasen. Men 10.7 er jeg nesten nøyaktig 13 uker på vei, og sannsynligvis helt i rute med svangerskapskontroller om man tenker på et "vanlig" svangerskap.

Håper det står bra til med alle dere "modne" jenter og ønsker dere fortsatt lykke til og en fin St.Hans helg! :klemme:

Brünnhilde
23-06-2006, 20:26
Var på ultralyd i går og fikk se at den lille blob'en vår begynner å likne et menneske! Alt så greit ut og jeg synes den er så flink til å vokse :)

Jeg har nå fått time hos jordmor den 5. juli, og da begynner de "vanlige" svangerskapskontrollene. Jeg er nå 12+3 og begynner endelig å tro på at noe er på gang.

Jeg har en avtale med en kamerat til uka om å drikke øl, og siden det ikke blir noen øldrikking på meg, blir jeg nok avslørt (har klart å trenere denne øldrikkingen i flere uker nå!). Med unntak av én venninne, har vi ikke fortalt det til noen ennå, men begynner nå altså. Gleder meg veldig, men lurer samtidig litt på hvordan jeg skal få sagt det... Kremte og erklære at jeg har en stor nyhet? Eller bare la det slippe ut i en bisetning? Vi får se... :)

Gleder meg til deg begynner å synes også. Har på ingen måte flat mage i utgangspunktet så jeg tipper det tar en stund før andre kan se det i hvertfall.

Jaan
24-06-2006, 09:07
Hei hei damer..

Jess må innrømme at jeg har ikke vært flink til å være aktiv her inne. Har vært så mye å gjøre i fbm jobben.

Syns lissom ting går litt av seg selv så glemmer mange ganger at jeg faktisk er gravid.

Har nå kommet til 15+3.

Har fått innkallelse til ordinær ultralyd 12 juli og også en velkomst hilsen fra fødeavdelingen her. Ble så glad når jeg så at bind og bleier blir sponset av sykehuset mens man er der og bodyer til babyen får man låne så lenge man er der. Da trenger man egentlig ikke så mye til ungen. Bare noe å ha på når man skal hjem.

Har ikke kjøpt noe utstyr enda. Vet egentlig ikke hva jeg skal kjøpe i klær. Noen sier at man trenger svært lite av den minste størrelsen og det stemmer nok det. Får vel satse på litt større saker.
Annet utstyr har jeg ikke fått tid til å se meg om enda. Men har lissom noen ting klart oppi hodet da hva jeg vil ha.

Noe utstyr skulle jeg få låne av naboene ....

Helsestasjonen låner ut bilseter de første 6 mnd'ene og det er jo greit. Slipper man å tenke på det også i begynnelsen.

Etter fødselen så får jeg faktisk gratis massasje av kommunen jeg bor i. De er så glade når noen får barn at de har slått til med det. Massasje for nybakte mødre.:jupp:

Jeg skulle til fostervannsprøve den 3 juli, men jeg har sagt i fra meg den timen. Tok ikke sjansen. Har vært på utvidet UL. Og vet at det ikke er noen garanti. Men menere også at man kan ikke ha kontroll på alt her i livet. Man får vel ikke mere enn hva man kan klare er en god leveregel.

Var jordmor for andre gang sist uke. Har lagt på meg 2.5 kg til. Har nå lagt på meg over 8 kg...uff... jeg som har slitt med vekta all min tid er det ikke akkurat så morsomt å se vekta går bare opp og opp, men skjønner jo at det er nødt til det da.:glis:

Alle rundt med tror ikke at det er så lenge som desember før jeg skal føde... jeg er jo rund i meg sjøl og blir ikke akkurat mindre nå da.

Formen har stort sett vært ok. Har vært forkjølet siste uke og plages fortsatt med allergi, men det går da.

Ja har også ordna meg med en privat time hos fysioterapauten her slik at jeg kan få en time med veiledning om knipe øvelser fordi jeg plages med urin lekkasjer..hver gang jeg nyser. Og det gjør jeg ca 30 ganger pr dag.

nei nå skal jeg slutte... skal dra til sverige idag.

Ha en fin helg folkens.

novemberbarn
26-06-2006, 01:03
hei hei!

nå "bobler" det fælt i magen gitt... gøy å kjenne de første sparkene!

Benta
26-06-2006, 12:22
Så kjekt at her har vært litt aktivitet!! :jupp: Har hatt mye familie på besøk den siste tiden, så ikke rukket å være så aktiv her inne, men kjempetrivelig å lese det dere skriver.

Jeg sliter med bekymringen om at jeg har altfor lite symptomer på å være gravid :ups: Ikke trøtt og ikke kvalm, har trang til å rangle og drikke øl/vin :stønn: men det kan jeg jo ikke..... Føles helt uvirkelig hele greia, så selv om vi var på ultralyd uke 7 og fikk se det lille hjertet banke, klarer jeg ikke å bli helt overbevist og glede meg 100%. Er vel kanskje en måte å beskytte seg selv på, vet at jeg hadde gått helt i kjelleren dersom vi fikk beskjed om at det ikke går bra denne gangen heller....

Skal heldigvis på full utredning i Tromsø 19 juli, så da kan det jo hende at jeg tør å tro på at det virkelig skal gå bra :rødme:

novemberbarn
26-06-2006, 18:38
Kjenner meg igjen, Benta, tror det er helt normalt... selvom jeg hadde både kvalme og trøtthet, klarte jeg ikke å begynne å glede meg før jeg hadde vært på UL i uke 12 og skjønte at dette kunne gå bra! Det er jo så utrolig og uvirkelig!

Country Girl
02-07-2006, 07:37
Hei!
Jeg er 41 år og gravid...Var her inne noen få uker i fjor vår, men mistet i uke 8.

Fikk påvist tette eggledere i februar, og er utredet i forbindelse med ivf. Planen var å sette i gang til høsten, men så klarte vi det selv :jupp:

Er utrolig engstelig og pessimistisk, egentlig, men kjenner selvsagt også en enorm glede og takknemlighet.

Dersom alt går bra blir jeg mor snaut to mnd etter min 42-årsdag :dåne:

Vimsen69
19-07-2006, 23:30
Hei

Etter 1 MA og 1 SA stikker jeg innom igjen :skummelt: Hvis jeg er så heldig at jeg får bli her i 8 måneder vil jeg være 37 år når jeg får min førstefødte :-)

Benta
20-07-2006, 00:51
Klarer ikke å holde meg helt borte, er fortsatt litt i sjokk over at det gikk galt.
Ser en del av dere erfarne damer har også opplevd SA, fikk dere noen gang vite hva som gjorde det? Og har dere gode råd å gi meg fremover?
Det hjelper jo å se at dere har lykkes igjen!!

Jaan
20-07-2006, 08:54
Uff det var trist Benta.
Jeg har aldri mistet da ..ikke så langt i allefall. Er min første også. Så jeg er nok ikke den rette til å komme med råd. Er lov å sørge og være lei seg når slikt skjer. Det er en del av prossessen. Men når ting har roet seg så må man ikke gi opp, men prøve igjen.

Var det noen spesiell grunn for at du mistet???

Kan vel tenkes at du får mye bedre oppfølging neste gang da når du allerede har mistet en.

Sender en stor klem og ønsker deg lykke til videre. Håper det går bra med dere og at dere kommer igang igjen snart.

novemberbarn
26-07-2006, 02:10
Det er så trist å høre om dere som mister.
Håper at du kommer deg igjennom dette og at du kommer tilbake hit, Benta.

Benta
26-07-2006, 21:49
Takk for at dere tenker på meg!! Det varmer!!

Fikk noen prøvesvar i dag, og det kan se ut som om det var en betennelse som gjorde at jeg aborterte så brått.

De fleste jeg har fått kontakt med som har opplevd SA har fått påvist at fosteret har stoppet i utvikling, og deretter måttet ta utskrapning. Hos meg skjedde det kjempebrått, var mer som en fødsel....

Skriver ikke dette for å skremme dere som er i lykkelige omstendigheter, mer en liten oppfordring til å be legen om å ta et par prøver ekstra dersom det er tvil.

Har blitt lovet god oppfølging dersom vi klarer å bli gravide igjen, men det er jo en mager trøst