sterk depresjon i svangerskap

[utslitt]

jeg har hatt angst og depresjoner lenge før jeg ble gravid.
vil ikke gå på medesiner men går til psykolog.
de siste ukene har det vært mye ang svangerskapet og jeg har merka at jeg detter lenger og lenger ned.
i dag er den værste dagen med depresjoner på laaang tid.
gleder meg veldig til å bli mamma men er samtidig dritt lei.
de værste tankene er nå tenk om jeg går over termin.er nå i min 24 uke og det er jo en evighet til termin er.
jeg er mye svimmel,kvalm,dårlig matlyst.var bra en periode og begynte og gå opp igjen men nå er vekta på vei nedover igjen.ligger på -7kg fra før jeg ble gravid.
er livredd for at jeg skal begynne med selvskading igjen eller det som enda værre er ta mitt eget liv.
det jeg egentlig lurer på er om noen andre har følt det sånn?er det en evnt mulighet for å bli satt igang rundt termin?

dette ble langt og rotete så tusen takk til de som orker å lese og evnt svare.

[nian]

Hei!
Det hørtes ikke bra ut dette her!:gruble:

Jeg vet hva det vil si å ha angst og depresjoner, har vært langt nede selv. Dette var pga broren min som døde da han var 6 år.
Jeg gikk på medisiner (Cipramil) for å bli hjelpet til overflaten igjen.
Måtte gå på det en hel stund. Det var et mareritt! Men er nå helt fin, heldigvis.:jupp:

Det er bra du går til psykolog, men kan du ikke oppsøke legen din også?
Det heter jo at vi ikke bør ta cipramil og andre stoffer når vi er gravide, men det heter også at så lenge helsa ikke fungerer som den skal uten medikamenter, så skal en veie opp mot hva som er viktigst her. Da er det selvfølgelig DEG!
Du bør absolutt få deg noen angst og depresjons dempende midler.
Dette hjelper ikke bare deg, men også den lille inni magen din. Når du ikke har det bra, har ikke bebisen din heller det bra!
Bestill time hos lege med en gang! Det er mitt beste råd til deg!
Lykke til:jupp:

[Tidl. bruker]

:trist2: Huff.. Så leit..

:stakar:

jeg synes også du skal kontakte legen din. sånn skal du ikke ha det..

[Hilde Betína]

Jeg må få anbefale akupunktur! Jeg går selv til en dyktig akupunktør og har oppdaget at det i tillegg til å ha fysiske effekter, også har stor innvirkning på psyken (i positiv retning-). Masse lykke til

[Hilde Betína]

Angst i svangerskapet
Hei, du som er utslitt.. jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har allerede skrevet et lite innlegg på sidene om angst i svangerskapet.. har det selv og er i perioder kjempedeppa. Utrolig trist at det skal være sånn for mange, men jeg er overbevist om at det er hormonene som leker med oss. Psykisk sett er det vel ikke underlig egentlig, det er jo en stor omveltning, og det er tøfft det vi skal i gjennom.
Jeg kopierer inn litt av det jeg skrev sist;
Første svangerskapet slo jeg opp med kjæresten. Jeg klarte rett og slett ikke forholde meg til ham i tillegg til alt som skjedde med meg. (vi ble sammen igjen 5 uker etter fødsel da jeg kom ut av den værste hormon-rusen; jeg skjønte at jeg elsker ham likevel!)

Det jeg fikk sist, var en dyp forståelse av hvorfor noen menn får fullstendig panikk og stikker fra hele greia. Det hadde jeg også gjort hvis jeg kunne..

Denne gangen går det litt 'bedre'.. men bare fordi jeg VET etter første gangen hvordan hormonene herser med meg. Men jeg har fortsatt angst. Angst for fødsel, angst for barsel, angst for å måtte gjennom alt en gang til, jeg angrer at jeg ikke tok abort, jeg er sur på partneren min fordi jeg føler han ikke engasjerer seg, føler at det er urettferdig at jeg skal ofre ALT en gang til og bare være hjemme mens han kan være sosial omtrent som før.
Jeg tenker på alle mulige måter jeg kan ta livet mitt på for å slippe unna(det gjorde jeg sist også), men har samtidig angst fordi jeg vet jeg ikke vil gjøre det!!!! Så jeg skjønner veldig godt hva du snakker om. Men vet du hva, hold hodet oppe, for jeg tror rett og slett det er en del av prosessen noen av oss må igjennom, desverre.. Og jeg lover deg, uansett hvor ille du føler deg; det VIL bli bedre. Det ER BARE FORDI DU ER GRAVID at det er SÅ ille nå. Det var akkurat sånn med meg.
Nå var ikke jeg akkurat på topp før jeg ble gravid heller, så jeg tror at hvis man allerede er deprimert, så vil hormonene og situasjonen bare forsterke det i en periode.
Det blir helt sikkert bedre, om det ikke er noe lyspunkt nå(det er ikke alltid det for meg heller..) så er det i alle fall en ting jeg kan si med sikkerhet, for jeg har vært der selv, og nå er jeg så heldig å oppleve en enorm glede over og kjærlighet til min lille sønn.
Men gi deg selv tid, for har du ikke barn fra før, kan det ta litt tid før du føler deg som mamma, før du skjønner hva det ER. Ikke for alle andre, men hva det er for deg.
Jeg ønsker deg lykke til.

Denne uken har jeg bestemt meg for å starte et filmprosjekt om angst i svangerskapet, først og fremst fødselsangst, og hva man kan gjøre med dette, og jeg skal jobbe mot en så positiv fødselsopplevelse som mulig. Derfor ønsker jeg å høre om det er noen som kunne tenke seg å dele sine opplevelser med meg? Situasjoner, tanker, etc. Gjerne anonymt, men gjerne også personlig.
Jeg skal bruke meg selv som forsøksperson i filmen, og Jeg kommer til å kikke på hypnose, akupunktur, psykologi/ samtaleterapi og evetuelle annet hvis noe skulle dukke opp. Jeg ønsker også å utforske jordmødres arbeid, filosofi, og hvordan de lærer å tenke på jordmorskolen; dvs hva slags holdning en slik utdanningsinstitusjon har til fødsel generellt, og hvordan forholde seg til kvinner med fødselsangst.

Noen tanker rundt dette? Noen som har lyst til å dele erfaringer med meg til dette prosjektet?

Takk!

[Marit74]

En ting jeg hater med verden. Angst er ennå en fy og tabu ting å snakke om og å ha.

Jeg sliter selv med angst og går på Cipralex. Takk snille legen som fant ut hva som var galt med meg!!!!!!!

Jeg ble gravid før jeg begynte på disse medisinene og et værre helvete har jeg aldri vært borti. Jeg ble så ille, at jeg ikke turde og klarte å gå igjennom med svangerskapet. Det endte med abort.
Så fikk jeg medisiner og en ny verden åpna seg for meg. Endelig kunne jeg gjøre enkle ting som andre ikke en gang tenker på i dagliglivet. Plutselig var jeg gravid igjen. Denne gangen fikk jeg ikke full panikk. Jeg tenkte over livet og alt som vi gjør uansett når testen lyser mot en. Men ingen panikk i det hele tatt. Gud så deilig!!!!!

Snakket med legen min med en gang og vi ble enige om at lillegutt i magen har det bedre med meg slik jeg er nå, enn om hvis jeg skulle gitt meg på medisinene.

Etter at lillegutt kommer ut, skal jeg begynne på Ritalinen min igjen som jeg tar for ADD min. Så her blir det ikke noe amming nei. Men jeg har opplevd verden slik de fleste andre ser den hver dag og jeg vil ikke gi slipp på det.

Så til deg/dere som sliter : snakk med en lege/psykolog som tar dere seriøst. Det er faktisk ikke så farlig eller ille å gå på medisiner mens man er gravid. Babyene har det bedre med en rolig mor på medisiner, enn en mor som henger i taklampa av angst.

Er det noen som vil snakke med meg privat, er det bare å ta kontakt!! Vi er her for å hjelpe hverandre der vi kan.

[hovedinlegger]

først og fremst tusen takk for alle svar jeg har fått.
når det kommer til medesiner er det noe jeg prøvde for noen år siden og det er ikke aktuelt for meg,iallefall ikke nå som jeg er gravid.
fødsel er noe jeg gleder meg mest til faktisk, men å gå gravid er nok ikke noe for meg. blir fort lei meg om ting ikke går akkurat sånn jeg ønsker og det har virkelig ikke dette gjort. det psykiske har jo blitt mye værre og det fysiske er heller ikke bra.
Går jo til psykolog som tar meg på alvor og det er godt. han sa at jeg skulle fortelle jordmor om dette også og om jeg ikke klarte kunne han ringe ho for meg.
men liker ikke å snakke om det for føler det er noe som virkelig er tabu.
selv ikke nærmeste familie vet hvordan jeg virkelig har det,kun samboern min.
men hjalp veldig og høre at andre også har det sånn.kjente meg igjen i situasjonen du beskriver Hilde Betína

[Hilde Betína]

Hei, jeg bare lurte på hvordan det går nå? Har du det bedre? Har du lenge i gjen til termin?
Jeg har 2 og en halv måned igjen, og ting går bedre nå, mye bedre, men jeg har fortsatt angst for fødsel, selv om den er redusert. men jeg har endel planer for hva jeg skal gjøre fremover for å bearbeide det, så jeg håper at det løser seg.