"Tåler" kroppen svangerskap bedre for hver gang?

[(-:]

I mitt første svangerskap var jeg veldig kvalm og veldig trøtt. I neste hadde det bedret seg litt, tatt i betraktning at jeg da hadde en baby som krevde mye. Men i dette tredje svangerskapet er jeg knapt kvalm (kvalmen burde da ha komt mer i uke 10...), og jeg tror jeg er litt mindre trøtt òg. Og jeg lurer på om kroppen "venner seg til" å være gravid, sånn at den takler forandringene bedre for hver gang.

Den andre teorien (bortsett fra en vag bekymring om at noe er galt, noe som for så vidt ikke er vits å tenke på, for det er jo ikke noe å gjøre noe med uansett...), er at jeg er mindre kvalm fordi mannen min har ferie og lar meg sove lenge om morgenen og hvile så ofte som jeg trenger.

Erfaringer?

[Dalahesten]

Jeg har opplevd helt motsatt. Graviditeten med lillesöster var helt j*vlig. Mye värre en graviditeten med storesöster.
Med både kvalme og bekkenlösning, trötthet og alt som fölger med.
Håper det går bedre denne gangen. Og det tror jeg det gjör siden denne gangen har jeg barn som sover på nattan, og da kan jeg også sove på nattan. For meg så er det alfa-omega, å få nok sövn.

[Tante Pose]

Første gangen var jeg litt trøtt de første ukene og hadde litt ømme pupper, ellers kjente jeg ingenting før i uke 15-16 da jeg fikk bekkenløsning.

Denne gangen er jeg kvalm, super trøtt og sliten, svimmel og fikk bekkenløsning i uke 6-7.

[Gravidada]

Jeg har vært omtrent like (lite) kvalm de første månedene med alle tre.

[Caroline's mamma]

Her er det omvendt.
var kvalm med Caroline i 9 mnd, men spydde ikke så mye.

Nå er jeg kvalm og sliter med mye mer halsbrann, spyr så det holder.
Er enormt sliten.

[Cleopatra]

Kvalmemessig var jeg mye dårligere med :stores: , men for ryggen/bekkenet har det vært verre denne gangen. Har kanskje med at jeg har en 1 1/2 åring å bære på!
Og kanskje det er en gutt i magen, at det kan være grunnen til at jeg ikke er like kvalm:gruble:

[Krissie]

Dette er første babyen min, så jeg har ikke så mye å sammenlikne med akkurat, men min mor var ille med meg men enda verre med min bror. Derfor ble det bare med oss to... ;)

[Vimse]

Jeg var omtrent like kvalm (ikke så mye, da) med begge guttene mine i magen, men kjente det mer på kroppen andre gang.

Kan nok ha noe å si at jeg var myyye bedre trent i starten på første svangerskap enn jeg var da jeg startet på det andre... :flau:

[skorpion71]

Første gang var jeg kvalm og uvel i ca 3 mnd og bærte barnet høyt oppe - det ble en gutt. I andre var jeg mer kvalm og uvel og det varte i nesten fire mnd samt bærte barnet langt nede - det ble en jente.

Nå med nr tre så er jeg ikke så langt på veg ennå, men har vært plaget med kvalme, vært uvel og svimmel i flere uker allerede.. Kan ikke si det er noen forskjell, men har lært at nok søvn og hvile samt spise ofte og lite betyr alfa og omega for meg!

[Lille nurket]

Første gangen var jeg litt trøtt de første ukene og hadde litt ømme pupper, ellers kjente jeg ingenting før i uke 15-16 da jeg fikk bekkenløsning.

Denne gangen er jeg kvalm, super trøtt og sliten, svimmel og fikk bekkenløsning i uke 6-7.

Kan bare signere Tante Pose for det er akkurat slik jeg har det (bare at jeg ikke er kvalm)

[Singha]

Enormt mye sykere med nr 2, 1 trisemester. Men nå er jeg i 2re trisemester, og alle plagene er borte som dugg for solen. Til og med bekkenløsningen jeg hadde i starten :tøff: Jeg tror jeg kjenner bedre til hva graviditeten gjør med kroppen min, derfor takler jeg det bedre nå. Kan det være en teori?

[varom]

Jeg har vært flinkere til å forebygge kvalmen denne gangen enn for tre år siden. I de første månedene la jeg meg kl. 22 hver kveld fordi det hjalp på kvalmen, og det gjorde jeg IKKE da jeg var gravid med førstemann. Videre har jeg spist litt mat i 10-tiden i kvalmemånedene denne gangen, og ikke ventet til de jeg jobber sammen med skulle spise.

[Tidl. bruker]

Jeg var like kvalm, sulten, trøtt og hadde rund mage/rumpe i begge svangerskapene. Først jente og så gutt. Bekkenplagene startet til og med tidligere ved nr.2.

Regner med det blir likens med nr.3 om noen år. Har ikke tro på at det "bedrer" eller endrer seg hos meg.

[Orkidè]

Jeg harvärt mer kvalm denne gangen enn med noen av de andre svangerskapene, men plager ellers var det värst i de 2 förste, föler meg ivertfall i bedre form nå:jupp: Så kankskje kroppen tåler det bedre ja:vetikke:

[Akira]

I mine to første svangerskap var jeg i bedre form enn det jeg er nå.
Jeg kastet ikke opp slik jeg har gjort i dette svangerskapet.
Det var så ille at jeg ble denne gangen sykmeldt pga kvalmen og at jeg kastet opp mye.

Det som jeg merker er bedre nå, er den gode behandlingen jeg har fått til fysioterapeuten for bekkenløsninga min.
Jeg føler at jeg har kontroll over plagene i større grad enn i de to første svangerskapene. Og det er jeg glad for.

Så det å "tåle" svangerskapene bedre for hvert svangerskap, trenger ikke å være noe man skal stole helt på.
Men hvis man føler at man "tåler" svangerskapene bedre, så er det sikkert sant.

[Pope]

Mitt første svangerskap var nok det værste med kvalmen og ømme pupper og slikt
Med nr så var det bare litt kvalme jeg fikk.
Nå i svangerskap nr 3 har jeg ikke hatt noen plager bortsett fra bekkenproblemer som har ført til at jeg har vært delvis sykmeldt siden positiv gr.test.

Men min mor fikk det verre og verre for hvert svangerskap og i sitt tredje var hun kvalm i 9 mnd'er!

[Søreide]

Jeg tenkte faktisk på det da jeg gikk til jobb idag, at "Jejejejeje, føler meg veldig bra, altså!" :jupp:
Det var jo mest i slutten på forrige svangerskap at jeg hvirkelig kjente at det røynet på. Dit har jeg jo ikke kommet enda, så jeg vet ikke helt. Men det føles bedre denne gangen.
Jeg var en del tyngre sist også. Havnet over 90 kg til slutt, men nå er jeg så vidt over 80 kg, så det at man er lettere kroppen har nok en del å si. Tviler på at jeg legger på meg over 10 kg de siste 2 månedene. :shock:
Uansett har jeg ikke fått "second thoughts" om et tredje svangerskap enda, da. Men det kan jo endre seg når minien kommer ut, hehe. Spørs jo hvor krevende han er.

[Babyface]

Jeg var vesentlig dårligere med nr to enn med nr en. Nå har jeg det egentlig på en tredje måte, med likevel lettere enn med nr to.

Svangerskapsforgiftning er visstnok noe som oftest rammer hardest første gangen og det har stemt med meg. I første svangerskap fikk jeg diagnosen alvorlig svangerskapsforgiftning, med nr to lett til moderat. Satser på å slippe unna denne gangen.