Vis full versjon : Jeg er stor og gravid!
Og vil veldig gjerne komme i kontakt med likesinnede. :blunke:
Hei...
Jeg lurer nå på hva menes med stor?????
Jeg var før IVF 169 og 96 kg... ????? jeg syns sjøl jeg er feit..men men vet jo at det fins folk som er mye større.
Albertine! Grattis!
Ja, jeg er stor, men ikke gravid, så jeg skulle bare inn her og hoppe litt, jeg. Juhu!
:sjokk: VOYAGER??
*løper inn på SG for å sjekke siste nytt....*
Forresten, jeg er stor og gravid jeg også! :blunke:
:sjokk: VOYAGER??
*løper inn på SG for å sjekke siste nytt....*
Forresten, jeg er stor og gravid jeg også! :blunke:
Loeper etter for aa sjekke:hyper:
Du vet jo alt om meg, saa det er bare aa skrive i vei :jupp:
Jeg sitter jo her med spire i magen og er livredd for hvordan dette skal utvikle seg. Min BMI er pr. i dag over 45, og jeg vet ikke om noen som har gjennomført et svangerskap i denne vektklassen. Bare det å gå til jordmor er skummelt, tenk når hun skal lete etter livmora og måle SF-mål og må lete seg fram i alle valkene?
Har dere noen spesielle kostholdsvaner nå i svangerskapet?
Jeg er 182 og liger nå på 91 kg, men var på 94 kg før graviditeten.
Jeg syns jeg er kraftig
Så fint at det nye forumet er tatt i bruk. Jeg håper det blir masse aktivitet her inne. :jupp:
Ja, jeg er altså stor og gravid jeg også. BMI ligger på 31. Kommer til å bruke samme jordmor som sist, så jeg regner ikke med at jeg vil få noe problemer med henne. Det samme gjelder spesialisten jeg går til. I det hele møtte jeg på lite "problemer" som overvektig og gravid sist, og da veide jeg mer.
Jeg håper jeg ikke legger mye på meg denne gangen, og satser på at bruk av metformin vil hjelpe (har PCO). Skal ta 3x500 hver dag ut svangerskapet. Kostholdet kunne vært enda bedre tror jeg. Har mistet litt oversikten.
Når Bmi forteller deg at du er overvekting, så er man stor.
Jeg er stor og gravid.
Men er i fin form.
Jeg håper jeg ikke legger mye på meg denne gangen, og satser på at bruk av metformin vil hjelpe (har PCO). Skal ta 3x500 hver dag ut svangerskapet. Kostholdet kunne vært enda bedre tror jeg. Har mistet litt oversikten.Får du lov til å ta metformin? *misunnelig* Jeg går til en spesialist på PCOS, og hun er veldig streng på at man ikke får gå på metformin. Men jeg har fått plass på prosjektet hun driver nå, og da kan det være at jeg får ta metformin under hele svangerskapet. Håper bare denne spiren klorer seg fast...
Jeg får ikke heller ta metformin.. :(
Har pcos jeg også, og gikk på metformin før jeg ble gravid.
Jeg har bare lagt på meg ca 2 kg til nå, uke 25. Det er jeg veldig fornøyd med! :tøff:
Skal i uke 32 ta glukosebelastning for å finne ut om jeg har svangerskapsdiabetes. Dette var visst blitt standard undersøkelse for alle med BMI over 30 sa legen min. Og da er det ingen tvil om at jeg må ta den for å si det sånn..
Håper du blir her helt til april Albertine! :klemmer:
AnJo, det er jo knallbra med bare to kg så langt! Spiser du lite karbohydrater? Gjør du noe spesielt?
Er også temmelig stor og gravid ja. Dette er mitt 3. svangerskap. Det svangerskapet jeg la på meg mest i la jeg på meg ca 8 kg. Håper det går like bra denne gangen. Blir liksom litt sunnere når det er flere enn meg selv å tenke på.
Tidl. bruker
26-07-2006, 17:28
Nå er jo jeg snart ferdig med svangerskapet da, men jeg syns at jeg hører til her likevel, så jeg ville bare titte innom! :) Starta svangerskapet med en bmi på 32.
Jeg har ikke vært no' flink med kostholdet i svangerskapet. Har kanskje ikke spist så veldig for mye, men ganske feil. Det er vanskelig når man ingenting frister annet enn det man egentlig ikke skal ha i seg...
Jeg har lagt på meg 30 kg hittil. Ble gravid midt i et Grete Roede-kurs, og hadde gått ned 20 kg...det er vel ingen overdrivelse at de kiloene kom raskt tilbake. :niks:
Så når knerten er ute, så blir det å starte på de samme kiloene enda en gang...
Har egentlig ikke hatt noen plager underveis - men det begynner jo å bli tungt nå selvsagt. Men det hadde det vel vært uavhengig av om jeg hadde lagt på meg 10 eller 30 kg.
LYKKE TIL, FOLKENS!
Jeg er 1.66 og veide 89 og 91 kg ved start ved begge svangerskap....
Sist la jeg på meg 12 kg, men tok fort dem av + 7 til, så begynte jeg å jobbe i databransjen og levde på cola, opppsa opp med seg og kom fort i 90 kg igjen. Veide 60 kg da jeg var russ i 96, og lengter etter den perioden. Kjenner jeg ikke har like mye energi og overskudd som før - så jeg MÅ gjøre noe med det når bebisen er ute..... Nå bor jeg nærmere både svømmehall og treningsstudio og tenkte en av hver i uken + at jeg vil ta dykkersertifikat....
Har ikkelagt så mye på meg i dette svangerskapet, men det har nok også en del med varmen å gjøre ifølge jordmor, lege og meg selv.... Orker ikke så mye varm mat og sover vondt om nettene og føler meg ganske kvalm og redusert.... Heldigvis sykemeldt ut svangerskapet pga noe annet....
Er så lei av å ikke finne klær i min størrelse, det er vel det som er det største problemmet for meg. Bruker 46 til vanlig....
Jeg ser optimistisk fremover...sist gang satte jeg meg mål og mannen kjøpte fine presanger etterhvert som jeg nådde dem. Det er absolutt ingen press fra ham, han er bare lei av å høre min klaging.....
Catalina
26-07-2006, 18:55
Jeg er også stor og gravid...
Aner ikke hva bmi'en min er eller var jeg, men nå er jeg 19+4 og har bikket over til et tresifret kg-tall...:skummelt: "trøster" meg bitte bitte litt med at jeg bærer på to....
Prøvde metformin, men fikk så innmari vondt i hodet av det, så vi får se hva vi skal gjøre med PCOS'en min etter svangerskapet...
Får du lov til å ta metformin? Ja, og det var jo du som fikk meg til å stå på slik at jeg fikk det denne gangen også(:nuss:.). Spesialisten sa nei først, men da jeg spurte henne igjen senere sa hun ja. :jupp: Har vært skikkelig dårlig i magen, men det blir nok bedre etter hvert slik som sist. Håper du får det du også, Albertine. :kryss:
Enten så får jeg det eller så får jeg placebo. Det gruer jeg meg skikkelig til. Jeg må slutte med metformin ti dager før jeg tar alle blodprøvene, og så får jeg utdelt pillene. Merker sikkert fort om jeg får met eller ikke. Problemet er bare at jeg ikke vet hva jeg gjør da... Jeg vet med meg selv at metformin er svært viktig for meg under svangerskap, og har lyst til å ta det uansett. Men da ødelegger jeg resultatet til forskningen, og det vil jeg ikke. Åh, hvorfor må jeg være så pokkers moralsk?
Jeg hører også hjemme her. Startet svangerskapet med BMI på 38, og er fortsatt der 25 uker ut i svangerskapet. Jeg utvikklet tidlig insulinkrevende svangerskapsdiabetes, og blir av den grunn fulgt opp av sykehus. Ingen har nevnt overvekten min med ett ord, jeg er da klar over det selv;)
Håper vi her inne kan dele våre erfaringer på godt og vondt:)
Tulipana
27-07-2006, 00:03
er litt engstelig jeg for hvordan jeg blir seende ut når jeg blir gravid..er litt overvektig jeg å..men prøver å fokusere på at det som skjer er viktigere enn utseende..å gå en tur nu og da er vel ikke dumt..
Calamare
27-07-2006, 00:20
Jepp jeg går også under kategorien stor og gravid:stønn:
Godt det er flere av oss her ute:jupp:
Begynte svangerskapet med en BMI på 35 og er bare 162 høy. Har vel lagt på meg 9 kilo til nå og det synes jeg faktisk er helt greit. Spiser vel egentlig det samme som før jeg ble gravid og unner meg snop et par ganger i uka. Vekta har vel hverken jordmor eller lege brydd seg så hardt om, og jeg føler meg egentlig flott! Går og strutter i ettersittende topper og har ikke fått en kommentar på at jeg skulle være for stor, bare hyggelige komplimenter. Må si at før jeg ble gravid trente jeg svømming, styrke og kondisjon 4-6 ganger i uka sånn at jeg tror nok ikke BMI-tallet var helt korrekt for min del, maaasse muskler! Blitt lite trening i svangerskapet pga bekkenløsning, men har da svømt 2-3 ganger i uka, og det er sikkert det som har berget meg fra at vekta har økt for mye. Har nok blitt et slit hvis lege og jordmor hadde fokusert for mye på vekta, det er sikkert. Ingen har nevnt blodsukkerbelastning for meg hittil så jeg regner med jeg slipper. Man kan da ha et flott og normalt svangerskap selv om man er overvektig, det er nå ihvertfall min teori.
Hører vel hjemme her jeg også.
Da jeg ble gravid hadde jeg en BMI på 33. Den har nok økt litt, men ettersom jeg har trent i svangerskapet har jeg ikke verdens dårligste samvittighet. Trente egentlig bare for å forhindre bekkenløsning, men har kommet i bedre form i tillegg.
Etter at Småtten har kommet til verden blir det nok barneparken på treningsstudioet for han, mens jeg trener.. ;)
:juhu:
Hører nok hjemme her jeg også....
AnJo, det er jo knallbra med bare to kg så langt! Spiser du lite karbohydrater? Gjør du noe spesielt?
Nei, jeg spiser som en HEST :dåne: og bare "dritt-mat"... Med snart 4 uker ferie bak meg har det ikke blitt særlig med mosjon heller.
Er redd jeg kommer til å gå på en kjempesmell snart!
Tror nok også mye av grunnen er at jeg ikke fikk i meg særlig mye de første 19 ukene pga mye kvalme og oppkast. :vetikke:
Jeg er veldig fornøyd med at jeg har lagt på meg så lite til nå, da min sylslanke svigerinne med termin en uke før meg har lagt på seg over 10 kg! :tøff: (jeg ligger fortsatt 25 kg over henne da...)
Marianne82
27-07-2006, 09:23
Og vil veldig gjerne komme i kontakt med likesinnede. :blunke:
Hei.
Jeg er stor og jeg er gravid ;)
:glis:
Marianne82
27-07-2006, 09:33
Litt avsporing... Men hva er PCOS og metformin?
PCOS er et syndrom der fellesnevneren er cyster på eggstokkene. Har man kun cyster kalles det PCO (Polycystiske ovarier), men har man ett eller flere symptom i tillegg settes det en S på slutten fordi det da er et syndrom. Disse symptomene er som regel overvekt, manglende mens (og eggløsning), kviser, økt hårvekst og mannlig håravfalls- og overvektsmønster osv. Det som skjer i kroppen er at det er en ubalanse mellom de kvinnelige og de mannlige kjønnshormoner, og økt testosteron gjør at eggene ikke løsner helt men kapsler seg inn på eggstokken. Det er altså ikke egentlig cyster, men innkapslede egg. Mange (særlig de overvektige) sliter med insulinresistens, og de lærde strides om det er overvekten eller syndromet som kommer først. (Høna og egget...) Jeg personlig er overbevist om at de kunstige hormonene jeg tilførte kroppen i form av p-piller trigget noe i kroppen min, og førte til at jeg utviklet IR og PCOS.
Det er en uhyre misforstått lidelse, de fleste overvektige kvinner som går til legen fordi de ikke har mensen får bare beskjed om å slanke seg, så blir de gravide. Sannheten er at det å slanke seg med sånne insulinverdier som jeg har er som å kjøre bil med håndbrekket på. Kroppen min motarbeider meg på alle hold. Metformin er egentlig en medisin ment mot diabetes 2, men den har vist seg å ha formidabel effekt på oss med PCOS. Den regulerer cellenes følsomhet for insulin, og bidrar dermed til å balansere hormonene. Jeg fikk regelmessig mens nesten med en gang etter å ha begynt med metformin, og jeg kjenner utallige kvinner som har hatt god effekt.
Nå begynner legestanden heldigvis å få opp øynene for denne lidelsen, og leger er mye mer villig til å skrive ut metformin nå enn for bare fem år siden.
(Veldig enkelt forklart dette altså...)
Takk for at det er noen som oppklarer en del tin for oss:blond: her
Tante Pose
27-07-2006, 16:22
Hei :vink:
Jeg er stor og gravid, ingen plager hittill(bortsett fra litt høyt blodtrykk som jeg også hadde forrige svangerskap uten at jeg var spesielt stor dengang).
Aner ikke hva jeg veier eller hva BMIen min er på jeg, men tror nok jeg har gått ned etter at jeg ble gravid selvom jeg spiser hele tiden.....:rødme:
Uregistrert
27-07-2006, 16:33
jeg er vel stor i følge vekta,men jeg bruker str.38-40, så føler meg ikke sånn kjempe stor. Jeg vet fra tidligere når jeg var slankere at jeg fremdeles veide en del. Men jeg har alltid trent mye og blitt fortalt at jeg nok har tung beinbygning. Har riktignok noen kilo for mye, men nå i svangerskapet har jeg gått ned 7 1/2kg så oppover går det ikke enda. Kommer nok til å fortsette å trene så lenge jeg orker i dette svangerskapet.
Holder på å pakke kofferten nå, drar til et opptreningssenter på tirsdag. Typisk at jeg skulle få opphold uka etter jeg tester positivt, for nå er jeg veldig bekymret for treninga. Ville gjerne gitt jernet, men nå må jeg ta det litt med ro. Håper bare hCG-prøven viser stigning.... :kryss:
Vekta i dag viste +1,5 kg :sukk:
+3,5 kg totalt.. Blir spennende å se igjen neste søndag!
Typisk at det skulle klaffe sånn med opptrening og positiv test Albertine. Får håpe at du allikevel får utbytte av oppholdet og ikke minst at hcg-en fyker til himmels! ( :kryss: )
Lykke til!
Lykke til med både opptrening og hCG-prøve, Voyager! :kryss:
Feiting melder seg. :sparke:
Calamare
31-07-2006, 19:08
Er ganske stor jeg også men føler meg vel.
Ikke redd for helsen min under svangerskapet heller.
Skal ikke legge på meg mere enn det jeg må som ungen veier
+div det er iallefall planen min.:glis:
Dette er nr 3 hos oss har ikke lagt på meg mere enn ungene og blod
+div veier på dem to andre svangerskapene..:elsker:
Hei alle dere..Sjekk denne nettsia: http://www.eubiotek.net/No/index.html
Jeg har tatt en slik test,fordi jeg aldri klarte å slanke meg uansett hva jeg prøvde.Det viste seg at jeg var matintolerang for 26 matvarer.Jeg kuttet ut de matvarene og vips så gikk jeg ned 3.5 kg på 8 dager.På 8 uker gikk jeg ned 8 kg.Det er kun for en periode fra 2-6 mnd man kutter ut matvarene.Det er for at kroppen skal reparere seg selv og komme i orden.Jeg fikk beskjed at bukspyttkjertelen ikke var iorden og trengte hjelp.Hun sa også at tarmen min var lekk,som betyr at alle næringsstoffene jeg åt rant ut igjen og alle avfallsstoffene kom inn i kroppen.En slags forgiftning..Jeg spiser en del vitaminer,mineraler,omega 3 og 6 for å hjelpe kroppen på plass..Håper dette kan hjelpe noen til et bedre svangerskap/liv..For det er ikke BARE å slanke seg.Ofte er kroppen i ulage..Lykke til damer..
Calamare
01-08-2006, 13:34
Takk for tipset!!
Jeg kan vel like så godt bare ta å "melde meg inn" jeg også.
BMI på 30. 180 cm høy og 100 kg.... http://www.dagbladet.no/dinside/2000/10/14/223712.html
Har ikke merket noe vektendring ennå - 5 uker og 4 dager på vei.
Metformin/Glucophage (synonympreparater) brukes mot insulinresistens - dvs til folk med type 2-diabetes og evt andre med PCO (polycystisk ovarii). Og så kan man selvfølgelig ha begge deler....
Type 2-diabetes er en sammensatt sykdom oftest med overvekt, høyt blodtrykk og begynnende karsykdom (både i hjerte, nyrer og ute i de andre blodårene) viss det får utvikle seg - kalt metabolsk syndrom. Det metformin/glucophage hjelper mot er altså insulinresistens - dvs de som har slik resistens produserer insulin, men det virker ikke godt nok og blodsukkeret stiger. Så kommer medikamentet inn og hjelper på virkningen av eget insulin. Det er dessverre en del bivirkninger som med de fleste medikamenter. Den verste er som oftest løs mage/luft i mage, men det går ofte over etter ett par uker. Det viktige her er man ikke øker opp dosen for fort. Det vanlige er å begynne med en tbl a 500mg og så øke opp med en til etter en uke. Maks dose er 3g/dag, men det er det ikke så mange som klarer....
Hei.
Jeg spurte i begynnelsen av tråden her hva som mentes med stor. Vet jo at mange er større enn meg, men når jeg leser tråden nå så ser jeg at jeg passer godt inn her jeg også.
Sist jeg veide meg så veide jeg 97.9 og da er jeg 169 cm. Jeg har altså lagt på meg 10 kg. Jeg måtte slanke meg 10 kg før jeg begynte på IVF i trondheim fordi jeg hadde en BMI i fjor høst på 34. Og grensen for å få IVf var BMI på 35. Det var fryktelig slitsomt å slanke seg når man ikke er særlig motivert. Men klarte altså å rive av meg 10 kg før jul.
Etter at jeg testet positiv i mars så måtte jeg slutte å slanke meg som jeg gjorde. Og det endte som vanlig når man avbryter en slankekur..man fyker opp. Så jeg tror at det har litt av årsaken til at jeg har lagt på meg så mye som jeg har gjort. Jeg la på meg 8 kg med en gang. Men mellom første og andre jordmortime på en mnd. la jeg på meg ca 1 kg og nå har det gått en og halv mnd siden jeg var hos jordmor sist og lagt på meg 1 kg. Så det går i allefall saktere.
Jeg er også redd for diabetes 2. Jeg håper jeg klarer å holde meg unna det, men det er nok ikke lett. I begynnelsen spiste jeg mye rart. Nå syns jeg ikke jeg spiser så mye ekstra. Spiser når jeg er sulten stort sett og det er ca hver 3 eller 4 time. Ellers er jeg ned i elva hver dag disse dager å svømmer litt. Jeg klarer ikke å gå så mye. Enda jeg er vant til å gå mye fra før. Jeg blir så støl i rompa og nederst i ryggen og det gjør vondt ned i bena hvis jeg går litt for mye. Og det er ikke noe moro å gjøre no som gjør vondt hele tiden.
Ellers har svangerskapet gått bra syns jeg. Er 21+2 nå. Så ca halveis. Vet jo at det kommer til å bli værre på slutten. Jeg har lissom beregna å gå opp 30 kg. Slik at jeg har tatt takhøyde for det så jeg ikke blir skuffa hvis jeg skulle gå opp mye mere enn det jeg hadde regnet med. Er bedre å bli gledelig overrasket over at man ikke gikk opp så mye.
Ellers så driter jeg stort sett i nå hvordan jeg ser ut. Magen tyter ut, men det er greit. Folk skjønner det har jeg fått inntrykk av.
Lykke til da damer.
Jeg hører definitivt hjemme her, er både STOOOOOOR og har pcos. Måtte slutte med metformin med en gang jeg testet positivt og har allerede nå gått opp 1 kg, og det på tross av at jeg både spiser sunnere og har fortsatt med treningen. Er overbevist om at kroppen savner metforminen ja. Jeg skal også være med på dette pcos-prosjektet, har time til inklusjon 24. august. Håper virkelig jeg får metformin og ikke placebo :ber:
Akkurat nå sliter jeg litt med maten pga intens kvalme, men ellers har jeg spist veldig mye sunnere etter jeg ble gravid. Hovedregelen er at jeg er veldig forsiktig med sukker, ellers spiser jeg normalt sunt, dvs fiberrik mat og rikelig med frukt og grønt. Jeg håper også veldig at jeg klarer å opprettholde teningen, tror det vil være utrolig viktig for hvordan dette skal gå. Har fått klarsignal fra leger og fysioterapeuter på at trening er ok selv om jeg er så stor.
Lille Blink
11-08-2006, 22:13
Hvor kan jeg måle min bmi?:rødme:
Hvor kan jeg måle min bmi?:rødme:
http://www.dagbladet.no/dinside/2000/10/14/223712.html
Hei
Jeg er stor og gravid, og etter hva jeg har fått med meg så lider trådstarter og jeg av samme sykdom.
Lille Blink
12-08-2006, 22:21
Jeg har en bmi på 27 fant jeg... viss høyden som jeg la inn stemmer da...
Veier 70kg:dåne:
Det er helt forferdelig, men etter dette svangerskapet skal jeg prøve å få tak i resept på de der slankepillene fra legen *husker ikke hva de heter...
Syntes det er helt forferdelig dette her, er bare 7 uker på vei ca og jeg er kjempe oppblåst allerede... :trist:
Sist gang la jeg på meg 26kg, det er mye altså...
Får dårlig selvbilde av det:kvalm:
Lille Blink, er du sikker på at du har lagt inn i rett tråd? BMI på 27 er da ingenting i denne sammenheng. Ser sikkert flott ut. :jupp:
Lykketroll
14-08-2006, 13:56
Jeg hører til her ja!!
Hege-mor
14-08-2006, 15:06
Er også stor og gravid....og godt og se det er flere enn meg.
Foreløpig så går vekta nedover etter at jeg ble gravid...Er nå i uke 24,og har til nå gått ned 6 kg. Måtte det bare fortsette den veien.
Lykke til alle sammen.
Lille Blink
14-08-2006, 15:09
Lille Blink, er du sikker på at du har lagt inn i rett tråd? BMI på 27 er da ingenting i denne sammenheng. Ser sikkert flott ut. :jupp:
En bmi på 27 er overvektig stod det...
Nei, det er ikke fedme, men jeg er klart altfor stor til hva jeg burde være :sukk:
Vil dere ikke ha meg her?
Jeg har nok ikke så stort problem som mange andre har, men for meg er det et stort problem....
Caroline's mamma
14-08-2006, 15:36
Jeg er også stor og gravid.
Var stor før jeg ble gravid da.
Jeg er også stor og gravid :jippi: (jubler bare for det siste da).
Ved forrige svangerskap gikk jeg bare opp 7 kg. Det var jeg veldig fornøyd med og så på det som en fordel ved å ha litt (mye) fra før.
Tidl. bruker
23-08-2006, 17:31
Fikk lyst til å titte innom her igjen jeg da! :)
Jeg er nemlig 41+6 i dag - og for første gang i svangerskapet kommenterte en lege overvekten og vektoppgangen min og ville at jeg skulle legges inn på spesialavdeling når jeg føder. Fram til nå har jeg hatt mulighet til å velge avdeling selv (siden BMI ved svangerskapets start var "akseptabel".)
Jeg vet jo at jeg er overvektig og har lagt på meg mer enn jeg burde underveis - men jeg er jo i finfin form og har hatt flotte verdier på hver eneste kontroll. Spiller ikke det noen rolle da, når man er "stor"?
Ja, ja - det er jammen ikke langt fra "fint, normalt svangerskap" til risikosvangerskap/fødsel... ;)
Jomfruen
23-08-2006, 22:04
Jeg er stor og gravid!! Bmi på 34. Har PCOS og insulinresistens, men er vel en av de få som faktisk får lov til å fortsette på Metformin i graviditeten. :jippi: Trodde jeg måtte trygle og be, men gynekologen var veldig enig i at det var det beste. Tar 850 mg x 3 daglig, og det var helt i orden å stå på samme dosering inntil videre.
(...)er vel en av de få som faktisk får lov til å fortsette på Metformin i graviditeten. :jippi: Da er vi to, men jeg tar 3x500 og det er mer enn nok med min überfølsomme mage. Lurer på hvordan det går med Voyager, om hun får placebo eller ekte saker. Krysser fingrene for det siste. :jupp:
Jeg har ikke fått medisinen ennå...:mumle: Men nå har jeg levd uten metformin i snart to uker, og jeg har det helt for jævlig! Håper så inderlig at det er ekte vare jeg får, og ikke noen dum placebo. Da vet jeg ikke hva jeg gjør...
Heisan, får jeg bli med? :hyper:
Har fortalt i termin-klubben min at jeg er vektoperert (gastric bypass), og har gått ned 80 kgs tilsammen de siste 14 mnd. Har nå en BMI på 26 (er ufattelig..tro meg).
Føler på en måte at jeg hører hjemme her jeg også siden overvekt har vært et problem for meg i hele mitt liv. Føler meg fremdeles veldig overvektig i hodet (tar lang tid før psyken venner seg til et så kjapt vekttap). Før operasjonen var forøvrig BMI'en mi svimlende 51!
Når dette er sagt så var jeg veldig overvektig når jeg ble gravid med lillesøster (født 2004). Jeg er 185 cm høy og veide på første legektr hele 150 kgs :rødme: . Blodtrykket mitt holdt seg perfekt hele svangerskapet (jevnt på 120/60), og jeg la på meg totalt ca. 11 kgs. Var heldig å få "dilla" på alt som var vått, grønt og knasende (les agurk, salat etc.)
Ved fødselen (igangsatt) var jeg ca 162 kgs. Det hele varte i 5-6 timer og var en fantastisk flott drømme-fødsel - klarte alt sjøl :tøff:
Gleder meg veldig til dette svangerskapet (som mer eller mindre normalvektig). Spent på hvordan kroppen oppfører seg og om jeg klarer å holde kostholdet bra og trimmen vedlike.
Likså spent på hvordan magen kommer til å se ut. Jeg har jo et ganske stort mage-heng nå etter vekttapet, så noe søt liten kul i begynnelsen kan jeg se langt etter..men men..
Er så heldig å ha fått innvilget buk-plastikk allerede, og kan få det allerede høsten -07.
(..og jeg har ikke pcos eller no sånt..bare vært ganske enkelt skikkelig tjukk :rødme: )
Blir kjekt å følge hverandre fremover jenter..
Bente-78
01-09-2006, 14:49
Ja her hører jeg hjemme ! Stor og gravid ! Men i ganske god form egentlig , hmm.. dette vil vel kanskje endre seg når tvillingene vokser ?
Jeg har lagt på meg 2 kg til nå , prøver så hardt så hardt å holde meg unna godteri , men er svak...:rødme: Har heller ikke trena noe i sommer , delvis pga kvalme og delvis pga rygg ....og delvis av latskap :sparke:
Jeg har PCOS og måtte ha Pergotime for å få EL , og da kom det vel flere enn ett ser det ut til...
Er det forresten noen som vet om noen butikker hvor en får kjøpt litt store klær , mammaklær ( ikke bestemorklær eller telt ) i Trondheim og omegn ?
Prøv Zip på Leutenhaven. Der har de både mammaklær og store klær, og jeg fant en stoooor mammabukse der.
En bmi på 27 er overvektig stod det...
Nei, det er ikke fedme, men jeg er klart altfor stor til hva jeg burde være :sukk:
Vil dere ikke ha meg her?
Jeg har nok ikke så stort problem som mange andre har, men for meg er det et stort problem....Vanskelig dette :klemme: Vi som er sykelig overvektige er ikke alltid like flinke til å huske på at det å ha noen kilo for mye kan føles like vondt som det å ha 40-50 kg for mye. Vi har et alvorlig helseproblem og har ofte fokuset der, og det er for oss ikke alltid så lett å se at 10-15 kg for mye kan være et like reelt problem. Men det er som sagt fordi vi gjerne tenker helse. Jeg vet godt at man kan ha det akkurat like vanskelig følelsesmessig uansett antallet kiloer man har for mye, det har jeg sett selv da jeg har en i nær familie som er nærmest normalvektig, men som sliter mye mer med tanken på vekta si enn hva jeg gjør som godt kunne halvvere min egen kroppsvekt. Slik jeg ser det har det gjerne mer med selvbilde å gjøre enn med et faktisk helseproblem (i alle fall et alvorlig et), men det gjør det jo egentlig nesten bare enda vondere.
Sparky: er du med på pcos-prosjektet til Vanky du også? Hadde vært gøy å finne ut hvor mange her inne som er med på prosjektet, så langt vet jeg om 3 stk.
Happycow
08-09-2006, 12:00
Dere snakker om bmi målt utenom ammeperioder og graviditet, vel? I løpet av tiden jeg ammer eller er gravid (perioden har vart nå i nesten 3 år) synes jeg ikke det blir helt rett å måle bmi - da er jeg både oppe i fedme og overvekt-kategori. Men blir vel rett å måle pre eller post amme/graviditetsvekt? Forøvrig syntes jeg ikke jeg var overvektig med 82kg, og 171cm, men bmi-målern plasserte meg godt innen denne kategorien. :hmrf:
Big pregnant
10-09-2006, 22:53
Jeg synes nå at de som har bare 10-15 kg for mye ikke trenger å skrive så mye på dette forumet. De er jo ikke så store at det er noe særlig problem. La oss med 25 kg overvekt og mer få dele erfaringer og opplevelser her.
De som har noen få kilo for mye kan heller lage egne tråder som passer for dem. Vi som virkelig har problemer synes det blir bagatellmessig å ha 10 kg for mye, og jeg synes ærlig talt det er en hån mot oss som er virkelig store når man syter over så liten overvekt.
Jepp jeg hører hjemme her.. Hadde ca 30 kg for mye i starten av svangerskapet.
Det meste av dette kom på i sist svangerskap, da la jeg på meg 35-40 kg og ble til slut igangsatt pga sv.skaps.forgift.
Etter fødsel gikk jeg ned en del, men depresjon gjorde sitt en vinter og vips så er jeg fremdeles over tresifret!! var kjempebekymret for hvordan dette svangerskapet skulle gå, ville ikke ende opp på nye 120 kg, kanskje mer siden utganspunktet var mer denne gangen.
Har ikke fått noen form for ekstra oppfølging etter sist runde annet enn en periode på xenical ( var det de? ) og et treningsopplegg jeg prøvde selv, men de medisinene har jeg dessverre ikke råd til, 700 kr mnd er altfor mye. Så jeg prøvde videre på egenhånd. Og slik blir det nok etter fødselen denne gangen også.
Så langt dette svskapet har jeg lagt på meg 5,5 kg, og nå er jeg over 30 uker. Jeg er strålende fornøyd, men bekymrer meg litt over at de siste 4 kg har kommet på få uker, slik hyppig vektøking hadde jeg sist også på denne tiden. Men totalen er jeg fornøyd med så jeg håper det holder seg.
Jordmor håper jeg skal slippe mer enn 10 kg pluss, utenom vann i kroppen. Nå har jeg 9 uker, kan ikke gjøre annet enn og håpe. Men gruer meg mere til etterpå, trodde jeg skulle føle meg utilpass og stygg som gravid, men egentlig føler jeg meg strålende og veldig gravid, ikek feit som jeg hadde trodd!!!
Vil dere se bilder av meg så kan dere se her:
http://blogg.hobbyboden.com/jinx/
Jeg er 177 cm og 109,5 kg.
Tidl. bruker
11-09-2006, 11:44
Fint at vi og har en møteplass!! :vink:
Jeg tok selv opp mitt vektproblem med legen før jeg ble gravid, og han sa at så lenge jeg passet meg under svangerskapet skulle dette gå greit. Bmi på 33, tror jeg. Eneste ekstra han ville gjøre var å sjekke blodsukkeret mitt!
Jordmora pratet velig mye om kosthold på første kontrollen, og det jeg har hatt det hun sa i bakhodet siden.
Alikavel har jeg lagt på meg 6,5 kg nå som jeg er 22+5. Mann min sier jeg ser tynnere ut i ansiktet og ellers, og at det ser ut til at alt er på magen nå..
:trist2: Bekkenløsningen hindrer meg i å trene daglig, men nå har jeg og Lykketrollet-mannen begynt å gå små turer på kveldene..
mamma mia
11-09-2006, 22:00
Hei,alle sammen....
Meldte meg inn idag!!!
Jeg er stor og tung, er 162 og veide 105,før jeg ble gravid...huff..
og jeg er nå 23uker på vei og sliter, er trøtt hele tiden og ryggen tar knekken på meg. jeg var sykemeldt de 3 første mnd av svangerskapet og har nesten akkurat begynt på 50% stilling igjen, men gruer meg til neste lege besøk for må tilstå at jeg makter ikke 50% engang.
er det andre som lever med litt dårlig samvittighet,selv om man er gravid,jeg mener jeg selv har vist ikke forbredt kroppen så godt på dette og alle sier til meg at ting blir bare værre....en som har en dårlig dag og trenger litt oppmuntring.
ha en fin kveld alle samme.
mamma :gjesp: mia
Tidl. bruker
12-09-2006, 11:08
er det andre som lever med litt dårlig samvittighet,selv om man er gravid,jeg mener jeg selv har vist ikke forbredt kroppen så godt på dette og alle sier til meg at ting blir bare værre....en som har en dårlig dag og trenger litt oppmuntring.
Velkommen hit!
Jeg tenkte sånn i begynnelsen når jeg var mest plaget. Helt klart det kunne hjulpet å hatt et sterkere bekken, en sterkere rygg og en tanke bedre kondis. Men per i dag føler jeg meg faktisk ikke så verst: Jeg har kommet meg mer ut å gå, er på gravidesvømming og bare det at humøret er så bra... :jupp:
Tanta mi motiverte meg litt i starten, for hun hadde trent seg opp til fødselen slik at den skulle gå lettere. Det er vel mitt mål per i dag: å trene/styrke kroppen slik at det blir en så fin opplevelse som mulig..
Jeg synes nå at de som har bare 10-15 kg for mye ikke trenger å skrive så mye på dette forumet. De er jo ikke så store at det er noe særlig problem. La oss med 25 kg overvekt og mer få dele erfaringer og opplevelser her.
De som har noen få kilo for mye kan heller lage egne tråder som passer for dem. Vi som virkelig har problemer synes det blir bagatellmessig å ha 10 kg for mye, og jeg synes ærlig talt det er en hån mot oss som er virkelig store når man syter over så liten overvekt.
Jeg synes at man skal få lov til å kunne vurdere selv hvor store vektproblemer man har. Det høres ut for meg like hånlig å bagatellisere et 15 kilos overvektsproblem uten å kjenne hverken personen eller grunnen(e) til overvekten.
Jeg har følt på kroppen hvordan det føles å være 80 kilo overvektig, og jeg kjenner også nå hvordan det er å være 5-10 kilo overvektig - det er overvekt okke som. Føler jeg blir ganske sint av å få vekten min bagatellisert.
La oss heller bruke dette underforumet til å støtte hverandre uansett hvilken vektklasse man tilhører.
Paddelora
16-09-2006, 11:50
Heisan!!!
"Melder" meg like godt inn her også nå med en gang!!!
Har BMI på 39/40, så jeg er ganske så overvektig!
Er bare 4+5, så jeg er ennå fryktelig tidlig i svangerskapet,
så hva legen og jordmor sier vet jeg ikke ennå!
Har gjennomgått prøverør privat pga at jeg er så stor,
og fikk ingen kommentarer der angående vekta mi
forutenom nå på dette siste forsøket mitt!
Da ble det kommentert at jeg hadde blitt tynnere :jippi:
selv om jeg ikke har merket det så mye på vekta!
Blir spennende å følge vektutviklinga mi
(for første gang på lenge)...
Melder meg inn.
Bmi på 34 her... :sukk: (var på 25 bare for 3 år siden)
Jeg melder meg også inn! Har en BMI på 37, og ble faktisk positivt overrasket, for jeg trodde den var mye høyere! :fnise:
Har slitt med overvekt siden tenårene (skylder dels på p-pillene og en kjæreste som elsket godteri), men har veid det samme (+-5kg) de siste 15 årene. Da jeg fortalte fastlegen vekta mi forlangte han å kontrollveie meg, da han ikke trodde jeg var så tung, og da det viste seg at jeg hadde rett, begynte han å snakke om glukosebelastningstest osv...:gruble: Dette var i forrige svangerskap, og blodsukker og blodtrykk var finfint hele veien.
Håper det går sånn denne gangen også, og at jeg får det samme resultatet etterpå, nemlig 5 kg i minus i forhold til startvekt!:jupp:
Mht å trene seg opp til fødsel, så vil jeg bare si at jeg trente minimalt sist pga bekkenløsning, og etter en fødsel som varte 23 timer (+24 timer med maserier), kom jenta ut på 5 pressrien! Så selv om det sikkert er lurt å være i god form, må man ikke fortvile dersom man ikke klarer å trene! :nikker:
Nå er jeg i innspurten av svangerskapet, og er egentlig strålende fornøyd med hvordan kroppen min har taklet dette. Hadde en utgangsBMI på 35 da jeg testa positivt og har til nå bare lagt på meg 7 kilo! Det har heldigvis vært lite fokus på vekta både fra jordmor og lege, og jeg har veid meg sjøl en gang i uka. Jeg har spist nøyaktig det jeg har følt før, og for en gangs skyld har kroppen min regulert inntaket etter reelt behov. Tror nok en av grunnene til at jeg ikke har gått opp så mye, har nettopp vært at det ikke har vært noe pes om vekta og kostholdet mitt. Har hele tiden vært engstelig for å utvikle svangerskapsdiabetes, men det har jeg redda meg helt unna! Gått småturer på en halvtime-time et par ganger i uka, i tillegg har jeg svømt 500 meter 2-3 ganger i uka. Føler meg flott, stor javel, men likevel strålende! Går rundt med tettsittende mammatopper og føler meg for første gang siden puberteten både lekker og attraktiv. Darlingen kaller meg for sin lille drektige elefant med tykke sexye lår, og han kjæler og susser på meg konstant:elsker: Så min konklusjon er nå ihvertall at det går an å ha et flott svangerskap selv om man er stor, og at vekta trenger ikke bestandig være største problemet. Eneste jeg frykter nå er faktisk evt gynekologer eller anestesileger jeg kan komme i befatning med under fødsel og barsel, vet at enkelte på sykehuset her er fryktelig opphengte i vekt og BMI... Men iallefall så langt, så godt!!!
Jeg kan også melde meg inn her... Har mange kilo for mange, og en BMI høy oppe på skalaen...
Har ikke hatt noen problemer med å bli gravid, men har to SAer bak meg. Legen min sier at det rammer hvem som helst, uansett vekt...
Men, jeg er bekymra for hvordan det skal gå fremover. Er i god form nå (bortsett fra usigelig trøtt...), men lurer på hvordan møte med helsevesen og senere sykehus blir...
Har en super fastlege som er veldig støttende så forhåpentligvis går dette bra!
Sparky: er du med på pcos-prosjektet til Vanky du også? Hadde vært gøy å finne ut hvor mange her inne som er med på prosjektet, så langt vet jeg om 3 stk.Nei, jeg må stå på egne ben. Får ingen ekstra oppfølging eller noe. :sukk:
Jeg er så LYKKELIG over at jeg er med i det prosjektet! Ikke så mye pga medisiner og sånt, men at jeg blir undersøkt av mennesker som vet at jeg har PCOS og som vet at overvekt er en del av syndromet. Det er utrolig deilig. Fastlegen min har heller ikke noen problemer med vekta mi, men jeg er litt spent på den nye jordmora. Trenger heldigvis ikke gå til henne så mange ganger da...
jeg melder meg inn her jeg å.. er 162 og veide 85 da jeg ble gravid..huff liker ikke meg selv så mye men...gruer meg til å se hor mye jeg går opp ja..gått opp 2kg nå da..er snart halvveis:gruble:
Jeg får vel også melde meg. Stor gravid og deilig :D
Av en eller annen grunn så har vekta holdt seg på 89-90 de siste årene. I svangerskapene har jeg gått opp 3-4 kg, og gått ned 8-10 kg iløpet av de første månedene. Men sakte men sikkert så havner jeg rundt 90 igjen.
Disse deilige dissekiloene er jevnt fordelt mest på overkroppen. En stor mage (ikke gravidmage enda nei :hehehe: ) og noen gigantiske boobser. Beina og rompa er heller små i forhold.
Meg - en rart sammensatt skrue :D
Har ikke så høy BMI nå etter å ha gått på Metformin omtrent et år med fornuftig kosthold og trim i tillegg.
Men føler allikevel at jeg hører til her inne da jeg deler "skjebne" med flere her inne som har PCOS.
Jeg fikk beskjed om fra gynekologen om å trappe ned og slutte med Metformin rundt 12-13 uker. Det har jeg gjort med det resultat at jeg har fått tilbake masse hårvekst i ansiktet, kviser og håravfall som plager vettet av meg. I tillegg har jeg begynt å lukte som en mann de siste dagene :trist2:
Tror hormonene mine er helt ute å kjører etter at jeg sluttet på Metformin. Får ta en telefon til gynekologen kanskje og høre om jeg kan begynne igjen...
Lykke til , Løvinne. :kryss:
Jeg skulle gjerne ha vært med på disse prosjektene med ekstra oppfølging og ul, men jeg får i det minste metformin. Dessverre så kjenner ikke fastlegen min til bruk av preparatet under svangerskapet i det hele tatt. Da jeg tok det opp på forrige kontroll var det som om han aldri hadde hørt om det, selv om jeg har snakket med ham om det før. Litt fortvilende. :himle:
Godt jeg har der her som vet mer! :klemme:
Hørtes rart ut at du ikke får fortsette med metformin når du fikk ta det i starten Løvinne :gruble: Det handler jo ikke bare om å forebygge spontanabort, men også komplikasjonene som kan komme seinere i svangerskapet, så det er jo viktig at du får fortsette. Jeg opplevde det som at kroppen min nærmest hylte etter metformin da jeg måtte slutte da jeg ble gravid. Schvupp så hadde jeg gått opp nesten 2 kg gitt. Men så fikk jeg bli med på Vankys prosjekt og vant lotteriet om metforimin, så nå er både vekta og kroppen tilbake til normalen igjen.
For dere pcos-jenter så har vi en tråd her (http://www.snartmamma.com/plassen/showthread.php?t=233506). Gjelder preg.met.studien til Vanky, men dere har helt sikkert like mye å bidra med som oss som er så heldige at vi får være med på den studien.
Jeg har hørt om veldig mange som får beskjed om å kutte ut metforminen etter første trimester. Forstår ikke helt poenget med det.
Jeg fikk beskjed om å slutte på metformin med en gang jeg ble gravid. Gikk på pergotime i tillegg.
Håper virkelig jeg får fortsette på metforminen etter fødselen.
Hvordan er det forresten i ammeperioden? Får vi ta metformin da?
Det virker som det er like mye meninger om metforminen som det er leger her i landet. :sukk:
Jeg aner ikke, men jeg sluttet med metformin på dagen da jeg fødte. Kroppen min taklet det veldig bra faktisk. Jeg fortsatte å gå ned et par kilo og vekten sto deretter stille helt frem til jeg mirakuløst nok ble gravid igjen 6 måneder senere...uten hjelp (Førstemann er altså et prøverørsbarn som ble til etter over 5 års prøving). Jeg begynte på metformin igjen umiddelbart da jeg testet positivt med lillefrøken og kommer også denne gang til å slutte når jeg har født. Håper deretter å aldri måtte innta en eneste metformintablett igjen (pappa er diabetiker). :kryss:
Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor jeg må slutte, så da ringer jeg gynekologen/Røde Kors imorgen...
Han har ikke noe oppfølging når man er gravid dessverre. Og fastlegen min ha heller ikke peiling :trist2:
Har mange bokser med Metformin stående i skapet og det er ganske fristende å ta de, men får nesten høre på legen
Jeg har også gått ørten pergokurer denne gangen. Med nr to ble det klaff på første forsøk. Rart det skulle være så vanskelig denne gangen. Tok litt over et år og enda så flink jeg var med å gå ned i vekt og all ting :gruble:
Heavenly
09-10-2006, 12:33
Jeg er og stor jente og gravid:) har PCOS og starter svangerskapet på 93 kg.. og er 1,66 høy så er ikke lita og lett,men fornøyd uansett:glis: er ikke det viktigst da:)?
Charlene
09-10-2006, 19:49
Føler at jeg hører til her, men ikke helt bestemt meg.
Synes selv jeg er stor, men har høyden med meg så jeg har en del cm å fordele vekta på. Men høy el lav, godt over 90 et sted er jeg ingen sylfide nei :rødme:
Ser frem til å bli bedre kjent med dere alle! :jupp:
Caroline's mamma
09-10-2006, 20:22
Er det forresten noen som vet om noen butikker hvor en får kjøpt litt store klær , mammaklær ( ikke bestemorklær eller telt ) i Trondheim og omegn ?
Ta deg en tur på Zip i sentrum.
Der er det mye pent i store str.
Føler at jeg hører til her jeg også. Starter svangerskapet med 95 kg og 165 cm på strømpelessen.
Calamare
19-10-2006, 17:27
Velkommen til deg Mankell:klemme:
Jeg er også stor og gravid.
For 2 år siden, eller noe, så mente de at jeg hadde insulinresistens og PCO. Jeg ble satt på metformin, som jeg bare ble dårlig av. Men jeg gikk av meg selv ned 25 kg det neste året, og fortsatte prøvingen. Dr.Trolle avvise både PCO og insulinresistens, og da jeg tok blodprøver for litt over 2 uker siden, var insulinet perfekt.
Jeg har dessverre gått opp litt av de 25 kgene igjen. :gal: Men men. Nå har jeg vel bmi på ca 35.
Jeg har ikke vært til legen enda, men skal dit i morgen. Litt skeptisk, men hun virket veldig ok sist iallefall.
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.