*Uææææ- snart er det vår tur*

[Pope]

Hei jenter!

Leser med spenning inne på septemberklubben at de har allerede begynt å føde i august mnd. Oktoberklubben hadde jo en fødsel forrige mnd (uke 24), men det nærmer seg de 40 uker for mange, +/- 14 dager.

-Ane som har UL termin 26 sept
-Lotus som skal ta keisersnitt i september(har du fått noen dato enda)
-Lille My med UL termin 2 okt...
osv.

Tenk om dere føder i midten av september. Det er bare 2-3 uker til!!! *Uææææ- snart er det vår tur*

Begynte å tenke mye mer på dette etter det svangerskapskurset jeg var med på forrige helg. Tiden nærmer seg i større grad termindato....

...og magen blir bare større og større, vannet i kroppen begynner å merkes, og ryggen tåler ikke engang at jeg støvsuger. Men jeg skal holde ut med dette i 2 mnd til (ca.) Jeg har vært ganske så kjekk i trynet frem til nå, fordi jeg ikke har vært plaget med noe...men nå og fremover...?

*Oj- tiden har flydd avgårde*. Anki -septemberklubben skrev noe om at tidligere målte vi SF målene, nå snakkes det bare om hvem som har født. Akkurat som vi inne i oktoberklubben har målt magemålene våres.....

Snart er det vår tur! Noen tanker om dette, jenter?

Klem Popsan 32+6 :bryn:

[Karius]

tanker om dette ? javisst;)

Jeg er så fødeklar som få.....
har så lyst til å møte dette lille nurket som ligger i magen....
men det er vel best å vente til den har vokst seg ferdig:???:
Lurer også på på i samme slengen hvem som kommer til å føde først og hvem som kommer til å føde sist i oktoberklubben vår:uff:
Blir spennende det her.
Håper bare at jeg slipper å gå så lenge over termin .
i går så vasket jeg hentesettet som vi brukte til førstemann (nydelig sett i gul babyull)
Ble nesten litt sentimental der jeg sto å skyllet det opp i vasken...:happycry:
Hormoner....... igjen............:bonk: :gal2: :bonk:
Det skal bli godt å få sove på nettene(på magen) og bare våkne av at bebissen gråter og vil ha pupp...:elsker:
Ikke opp ca 6 ganger på natten bare fordi sovestillingen er ubekvem og fordi du må tisse....:gal2:

Så jenter, jeg er såå klar for baby nå:baby:

:findag:

[K@trine]

Jeg har hele tiden tenkt at: jeg har jo aldri fødet før så jeg vet jo liksom ikke helt hva jeg skal grue meg til også har jeg tenkt at jeg har da enda god tid igjen :eek: Men så var jeg på svangerskapskurs om lørdagen og i går var det akkurat 6uker til terminen og nå begynner jeg å angre, jeg vet ikke helt om jeg har noe lyst til å føde allikevel:leiseg: Hadde jeg vist hvordan det svangerskapskurset var så hadde jeg ikke gått på det. Jeg trodde det skulle være så fint og lærerikt, men jeg ble skikkelig skremt av det. Tenk det er 4-8 uker til babyen min er ute av magen min :eek: Jeg gleder meg til å få babyen ut av magen og få hilse på han og jeg gleder meg til å få igjen kroppen min. Men jeg har faktisk begynt å grue meg noe helt forferdelig til fødselen:leiseg:
Lykke til alle sammen;)
Klemmer fra BigMama 34+1:???:

[lotus]

Ja - det er helt sant! :o Stor, tung og fæl - nå gleder jeg meg til å få det overstått! Og jeg som alltid har skydd innlegg av typen "NÅ ER JEG SÅ LEI!!!"... Har syntes de hadde et luksusproblem, men nå må jeg bite meg selv i armen for ikke å skrive et innlegg av samme typen...:uff:

Men - jeg har jo vært så stor som en fullgått enlingemamma siden uke 30-31, og nå begynner kiloene virkelig å merkes...

Pope - jeg har ikke fått noen dato ennå, men jeg håper det blir avgjort på neste kontroll. Indikasjonen er at jeg skal gå til uke 37 - altså to uker til - hvis det ikke inntreffer noe uventet - med andre ord spontan fødsel...:birth:

Bagen pakket jeg for tre uker siden - da så det nemlig ut til at noe var på gang - men heldigvis bestemte de seg for å vente! Og for all del - jeg er glad for hver dag de får være inni magen min - det er jo tross alt det beste stedet for dem å være!

Klem fra en klar lotus, 35+1

[Stinemor]

Jeg tenker og tenker... det er i alle fall sikkert!!:(

Jeg gleder meg veldig til å få babyen i armene mine og å få tilbake den "gamle" kroppen min. Men selve fødselen kan jeg ikke akkurat si jeg gleder meg til nei!!! Gruer meg skikkelig gjør jeg!:birth:

Nå har jeg ikke født før, og vet ikke helt hva jeg kan vente meg, men jeg skjønner at det kommer til å gjøre noe Jæ#%*g vondt!!! Men det jeg gruer meg mest til er å miste kontrollen over kroppen min.

Og så er jeg redd for komplikasjoner slik at jeg får plager i lang tid etter fødselen, og ikke greier å nyte barseltiden. (F. eks totalruptur e.l.) Jeg tror jeg må ta meg en god prat med jordmora neste gang jeg skal dit...

Så jeg ønsker at tiden går fort, men samtidig ikke alt for fort, hvis dere skjønner...



Klem Stinemor

[Snoopy]

Ja, jeg titter stadig innom septemberklubben og følger med det som skjer der.
Jeg har alltid tenkt at en fødsel må være det mest "umenneskelige" en person går gjennom, og har alltid hatt fødselsskrekk. Tror faktisk det er hovedgrunnen til at jeg ikke har vært klar for unger før i "godt voksen alder" (fyller 31 dagen etter termin, og dette er min første). Men det rare er at jeg ikke gruer for fødselsen i det hele tatt etter at jeg ble gravid!! Tror fellesskapet her på snart mamma og lesestoff på andre internettsider har gjort at jeg sakte men sikkert har tatt fødsel osv innover meg og at jeg er ganske godt forberedt (ja også tikker vel klokka hos meg også da.....) Godt vi har 9 mndr å forberede oss mentalt + kroppen vår. Likevel har vi utsatt sånne ting som fødselsvideoer (og tilbud om svangerskapskurs har vi ikke her) så kanskje jeg ikke er så forberedt???!!! Men det viktigste er at jeg ikke gruer for fødselen ennå og jeg er glad for hver dag som går uten at jeg har nevneverdige svangerskapsplager eller at jeg er skrekkslagen for selve fødselen.

Lykke til med alle. Det nærmer seg med stormskritt nå. Jeg håper jeg kommer igang før termin for ellers blir jeg gigantisk og får tusen strekkmerker og sikkert både revning og det ene med det andre.

Klem fra
Snoopy

[Puncky]

Fødselen ja, hmm...:???:

Det som skremmer meg med tanke på fødselen er at jeg vet så lite... Har jo ikke født før, og føler at jeg vet så lite om det... Har lest en del, men allikevel...

Jeg er kjempe fødeklar med tanke på blant annet:
- å få :baby: ut av magen. (UTÅLMODIG OG SPENT!!!)
- å få sove godt om natta
- å bli kvitt bekkenløsninga og ryggondten (forhåpentligvis da)
- å få tilbake kroppen slik at man kan gå i vanlige klær
- å ha ork og energi til å gjøre ting (huset står på hodet føler jeg)
- å få tilbake sexlysten

Men på den annen side så er jeg redd for å skulle ta vare på et lite menneske som er så totalt avhengig av en... Tenk om man ikke klarer det..?
Dette er tanker som kommer nå som det nærmer seg, "hva har jeg begitt meg ut på" liksom.... Heldigvis er vi to...

Har også tenkt en del på svangerskapsdepresjoner og komplikasjoner i forbindelse med fødsel, men man må kanskje bare ikke tenke for mye på det... I de fleste tilfellene så går det vel stort sett bra..?

Så akkurat det fysiske med fødselen, skremmer meg ikke så veldig. Bortsett fra at jeg er veldig uvitende da men.... Tenker at det er en naturlig del av svangerskapet og at vi er skapt for det... Dessuten lever jeg på det som mange sier, at det er den beste dagen i livet, og at smertene glemmes når man får bebisen i armene.

Spennende å se hvem som får først, håper jeg er en av de :D


Kos Puncky (34+6)
Termin 4. oktober

[MayaM]

Det er litt utrolig at nå begynner septemberklubben å komme godt i gang, og da er det vår tur neste. Når jeg ser på termin-datoene mine, virker det sååå lenge til. Det er jo hele 9 1/2 uke igjen jo.... Men det er jo egentlig ikke så lenge til. Og hvem vet... Kanskje Tassen kommer før termin? Men mest sannsynlig kommer h*n vel lenge etter kan jeg tenke meg.

Må bare fortelle:
En kompis av min kjære har for vane med å gjette på datoer når barn blir født. Han sier selv at han bare har bommet med max 2 dager +/-. Så stod han leeenge og så på magen min, før han sa 14.Oktober!!! Hjelp sa jeg, det er jo alt for tidlig i følge UL-terminen. Går jo ikke ut i permisjon før 15.10. jo... Så sa ha: nei, han så 14 oktober på magen min.

Så vi får se hvor mye feil han tar denne gangen! For det er vel litt tidlig for Tassen å komme ut, selv om mens-terminen stemmer?

Jeg gleder meg til selve fødselen, men tanken på å ha ansvaret for et så lite barn skremmer meg litt ja. Kan liksom ikke levere h*n fra seg når en er sliten.... Men dette går nok bra skal vi se.

Dette var mine tanker på en torsdags-ettermiddag.

31+5/30+2 UL

[bolla]

Selv om det fremdeles er 7 uker igjen er jeg klar til å møte babissen vår. Det beste for h*n er å ligge der til dess h*n er klar, dette har jeg hørt mange ganger, men jeg er dessverre ikke særlig tålmodig av meg nå for tiden.:gal2:
Magen min sprekker snart, skjønner ikke hvordan babissen skal kunne vokse enda mer i løpet av de neste ukene. I og med at jeg skal fortsette som student på sykepleierhøgskolen etter fødselen(kun teori frem til jul, slik at jeg kan lese litt på egenhånd) har jeg allerede nå gjort klar til babissen kommer.
Ettersom jeg allerede har hatt 2 fødsler tidligere er jeg veldig spent på om denne blir lik de forrige:???:
Dersom den blir det gruer jeg meg ikke i det hele tatt, for de var lette og nesten uten smerter, kunn presset fra babissen som ville ut!!Min største redsel er om jeg skulle rivne, det har jeg ikke gjort før, og det er jeg veldig glad for, for jeg hadde kvidd meg veldig til jm skulle sy (er ikke jeg en pyse, vel?)
Er veldig spent på hvordan min mann kommer til å takle fødselen, ettersom dette er hans første barn. Han selv gruer seg ikke i det hele tatt...
Sender mange :stakar: klemmer til dere andre som snart står for tur. Har vi ikke vært flinke!!!??? Nå er vi snart i enden av tunnellen, og får holde våre søte små:baby: :klapp:
Klem fra Bolla og småen
32+5

[Malinmor]

Men det spørs om det blir så mye soving etter fødselen da jenter ;) For den lille er gjerne oppe flere ganger om natta og skal spise og kanskje snur bebisen om på natt og dag:uff: og man sitter der klokken 04.00 om natta med en LYS våken baby i armene:gal2: (det gjorde jeg i tre mnd etter fødselen i 2001, og det sitter sterkt i minne):eek:Man blei litt trøtt i trynet da gitt :sover: :sover: :sover: Men vi får håpe vi får slike sove vidundere:D

Men når vi snakker om at det snart er vår tur, ja jeg har i de sisste dagene tenkt mye på det, tenkt på hvordan det vil bli å ha to babyer i hus:uff: En som er over allt og ei som skal henge i puppen hele døgnet:???: Synes det går svinaktig fort jeg da, og lurer på hvor svangerskapet mitt har blitt av:???: :???:

I morra skal jeg på Ringerike sykehus og snakke om fødselen min(k-snittet)skal få vite alle detaljer om hva som skal skje m.m Jeg gruer meg til k-snittet, og skulle egentlig ønske det fantes en 3 løsning på å få et barn ut av magen(ikke fødsel vaginalt og ikke k-snitt):D :D Jeg drømmer om operasjoner om natta og har det ikke særlig kult sånn sett:( Men ut må hun alikevel og da blir det k-snitt. Gruer meg aller mest til å være borte fra den lille engelen min, i flere dager:leiseg: :leiseg:Kommer til å savne han så færlt, også vet jeg at han kommer til å lure på hvor ialladager mamman hans er :???: :???:

Mange tanker og imens så flyr tiden:gal2: :gal2:

:stakar: :stakar:

[Verdande]

Hei alle!

Nå når viv eit at den lille l igerr riktig vei og det blir vanlig fødsel, gleder jeg meg. Det er vondt , det er hardt arbeid, men det er bare en så utrolig stor opplevelse.

Min første fødsel var rask, hard og en smule dramatisk. Ble satt på drypp og gikk fra ingen smerte til full pakkea på et par minutter. Etter fire timer var det full åpning. Da utdrivingen skulle starte, hadde jeg ingen trykketrang og ineffektive rier. Hadde slanger og ledninger overalt, pga dårlig fosterlyd fikk jeg ikke lystgass, men reint oksygen. Fikk pethidin ( anbefales ikke), men den virka ikke!

Utdrivingen ble avlsuttet etter nesten
80 minutter med at jordmor klippte og legen lå på magen min!

Tøfft, javisst men jeg har aldri følt med så sterk, så levende, så rusa.

Andre gang, var helt fantastisk. Var på sykehuset kl 10.30. Fikk lystgass kl 13 ( ikke behov for det tidligere). Gikk oppe og spiste sjokolade. 13.30 tok de vannet, det var misfarget så jeg måtte ligge med overvåkning. Full åpning litt over kl 14, fikk en liten pause før jeg begynte å trykke til før 14.30 Fosterlyden sank litt så jordmor hjalp til litt med klipp og press på magen. Og vips. Kl 1441 var jeg mor til en sønn!

Ikke noe å grue seg til dette vel?

Nå gleder jeg meg veldig, men er veldig spent på hvordan det vil skje. Rekker jeg frem til sykehuset eller kommer det til å bli en langvarig affære (tvilsomt i følge jordmor). Går vannet først eller blir en rolig oppbyggning av fødselen?

Og ikke minst. Når skjer det og hvem er det som bor inne i magen min?

For dere som ikke aner hva dere går til? Vær åpen, det er uansett en opplevelse dere aldri vil glemme!

Klem fra Verdande, som virkelig gleder seg! 34+5 ( T-39 hehe)


:findag: