Før og etter??

[Panter]

Dere som er erfaren med å ha angst og depresjoner.... Har svangerskapet hittil forandre noe på det området??
Jeg har nemlig fått panikkangst etter jeg ble gravid. første gang når jeg var cirka 3 mnd på vei.
Skikkelig sprøtt egentlig. Har hadt masse angst før, men aldri panikkangst.

[luthia]

Jeg har merka at angsten har blitt en del værre etter at jeg ble gravid ja...
Er vel noe med hormonene å gjøre? og at det er en ny situasjon kanskje?
Angst er aldri lett å forstå seg på...

[Sissmor]

Sliter med de samme plagene som deg. Har hatt panikkangst før jeg ble gravid, og da ble det forsterket hver gang før mens. Så hormoner er helt klart en viktig årsak til hvorfor vi blir verre nå under svangerskapet. Jeg plages nå daglig, og det sliter meg ut noe enooormt. Håper dette går over! Jeg synes det er så fælt at jeg skal gå å ha det så forferdelig, nå som ALT egentlig bare er POSITIVT. Jeg får dårlig samvittighet,men det virker som om situasjonen har "låst seg fast". Vi får prøve å bearbeide tankene våre, og prøve å tenke på at det faktisk gror et lite nurk der nede. Det er vanskelig, og jeg vet meget godt hvordan du har det.
Klem

[iren84]

Jeg har igrunn aldri, så vidt jeg kan huske, vært plaget med angst o.l. Men der imot så har jeg alltid slitt med fobier som for eks klaustrofobi, høydeskrekk, og til tider angst for maaaasse folk.

Men etter at jeg ble gravid, så har jeg hatt ett par-tre angstanfall. Jeg merker at det skyldes en del av hormoner og at jeg er hyperfølsom og slikt. Siste episode car denne uken da jeg skulle til tanlegen. Jeg hadde en rotfylling som jeg skulle fikse fordi jeg hadde mistet en fylling.
Kan ikke akkurat si at jeg har tannlegeskrekk, men jeg er IKKE spesielt glad i å borre, og jeg er blir en tanke skrekkslagen av sprøyter. Men om jeg får velge så tar jeg bedøvelsessprøyte med tannlegen.

Da jeg satt på venterommet med mannen min var jeg så vidt begynt å få en tanke panikk, og han prøvde å psyke meg opp litt. Men da jeg til slutt fikk komme inn til tannlegen, kjente jeg at tårene var begynt å presse på allerede før jeg fikk satt meg i stolen... Og da vi begynte å snakke om hva hun skulle gjøre kjente jeg at det var like før jeg flippet ut! Det er veldig rart igrunn, for jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Bare at jeg er veldig sensitiv for veldig mye nå for tiden, og jeg klarte ikke å styre meg:stønn:

Da behandlingen skulle begynne la tannlegen en pvc-liknende duk over ansiktet mitt(for å unngå å få så mye bakterier i det åpne hullet) og jeg friiiket!!!! Jeg fikk ikke puste! Jeg begynte å vifte med armene for å få den vekk. Men hun da at hvis jeg ventet et lite øyeblikk så skulle hun legge til slik at jeg hadde frie liftveier til både nese og munn. Men jeg da, med min klaus blandet med en god dose svært så ustabole hormoner knakk sammen, og jeg begynte å hulke... og da mener jeg slik som en tre-åring gjør. Hulket til jeg nesten ikke fikk puste og begynte å hyperventilere.

Det hele var så tragisk!:stønn: Tannlegen strøk meg på pannen i et forsøk på å prøve å roe meg ned mens assistenten tørket tårene mine. Etter ti min fikk jeg roet meg ned så pass mye at vi kunne fortsette.

Så slik var altså det... (ble litt langt dette da..)
Men ja, jeg merker absolutt at panikkangsten har gjort sin ankomst hos meg ja. Merker det spesielt på bussen og kjøpesentrene.
Håper bare det gir seg snart.

[Uregistrert]

Åhhh... Jeg føler virkelig med deg. :leiseg: Kan ikke si jeg har vært plaget med panikkangst under svangerskapene men veldig sensitiv mot angst. :klemmer: