Vis full versjon : Formsjekk!
Struttemagen
30-08-2002, 11:40
Hei på dere!!
Tenkte det kanskje var på tide med en aldeles så liten formsjekk??:klapp: :klapp: :klapp:
Nå, hvor langt er vi kommet og hvordan er formen?:uff:
Holder snuppen deg oppe om natten?:sover:
Begynner vi å innse at det ikke er lenge igjen, eller går tiden for tregt?:eek:
Fredagsklemmer fra Struttemagen og babygutten, 27+2:vink:
Å gåttabanen da!
Sitter her og er stuptrøtt - etter en vond og hektisk natt med masse leggkramper! Har hatt "nestenkramper" før, men i natt slo de til for fullt - bare i høyre legg - og den er stiv og støl i dag.
I tillegg tok jeg en sjekk av leggene, og det ser nesten ut som om jeg står i fare for å få en åreknute på den samme leggen - blodårene er iallefall tydelige... :leiseg: Tror jeg skal innom apoteket og handle støttestrømper i dag.
Ooooog - småen inni magen VET når jeg skal til kontroll (i dag halv to), for jaggu har'n ikke sørga for å vokse litt ekstra nå de siste dagene... Måtte slakke på knappene bak i mammabuksene mine. *hrmf*
Men ellers? Hm, går 100% i jobb, uten problemer. Er litt trøttere når jeg kommer hjem, men ingenting en middagslur ikke fixer. I motsetning til de fleste her inne, så er jeg derimot begynt å bli litt utålmodig av ventinga - har veldig aktiv nedtelling til jeg skal i permisjon (7 uker igjen i dag! Hurra, hurra!), og har tenkt såpass lite på selve fødselen at jeg ikke gruer meg noe, bare gleder meg til å bli mamma til en liten krabat!
(Så kjeder jeg meg litt på jobb, og er veldig skravlesyk i dag... Merker dere det? :D )
Formen er vel så som så.
Jeg har vært i bra form hele tiden, så nå føles hver minste lille plage stoor.
Er veldig trøtt for tiden, har kynnere nesten hele tiden, vondt i ryggen, løper på do om nettene og sover generelt dårlig.
Mye av dette har vel sammenheng med at jeg står opp kl 05.45 hver morgen og er ikke hjemme igjen før 17.30.
Arbeidstiden er vanlig 7,5 time, så resten er reising med offentlig transport (t-bane, tog, buss). I rushet, med masse folk, sjeldent sitteplass. SYTE, SYTE, SYTE!! :uff:
Men ellers har jeg det bra! :)
Magen vokser. Er 29 + 4 i dag, ifølge ene legen min ihvertfall. Jeg har igrunnen gitt opp hele utregningen, det er så mange forskjellige varianter virker det som...
Kontrollen på mandag tilsa flotte prøver, barnet i storform. Skal bare være litt obs selv på kynnerne.
Sambo er fantastisk. Han ser hvor sliten jeg når jeg kommer hjem om kveldene, så han beordrer meg til sofaliv. Han vasker hus, lager middag og styrer på. I det hele tatt: en ENGEL :elsker:
(men det er klart, hormonelle vanskelige meg er jo ikke helt fornøyd med resultatet av vaskingen da. Må vel bare godta at det er forskjell i oppfatningen hos kvinner og menn om når det EGENTLIG er rent... :) )
I går flyttet han helt uoppfordret ekstra-TVen inn på soverommet, slik at jeg kan ligge skikkelig med ryggen når jeg skal se på "kvalitets-seriene" mine! Det var veldig behagelig! Spesielt da han serverte meg vafler! Jeg er like forelsket nå som da jeg traff ham for 7 år siden, jeg :wow:
Trives med gravidemagen, men gleder meg veldig til den er vekk og vidunderet er kommet! Det går jo ikke an å finne liggestillinger lengre. Og magesovingen er et stort savn.
Jeg også er pratesjuk i dag, som dere sikkert har merket på min lange mail. Men jeg måtte bare skryte litt av sambo.
Kjekt å høre hvordan dere andre har det. Jeg har litt for lett for å bli veldig sentrert rundt meg selv for tiden.
(29+4)
Den er opp og ned...
Har ingen problemer med rygg eller hofter, hvertfall ikke nevnverdig, blir såklart verre i samme situasjoner som den ble før, men litt raskere...
Bena er hovne, bedre idag som været er "bedre" for våres del hvertfall....
Kvalmen er tilbake, men heldigvis ikke så ille at jeg føler at jeg må kaste opp...
Begynner å bli vanskligere å finne behaglige sovestillinger, blir stort sett på en av sidene med en pute under magen....
Men ikke så lett å sove uansett når junior finner ut at h*n skal ha det gøy med mamma, sparket så mye inatt at jeg rett og slett ikke klarte å slappe av, stakk ben og armer ut av magen min konstant....
H*n har en tendens til å finne på dette helst etter at samboern har sovnet... *s* H*n's og mammas lille hemmelighet kanskje? *s*
Ellers har jeg vært i noenlunde bra form med tanke på at jeg har vært veldig deprimert siste tiden, noen som vet litt om svangerskapsdep? noen som kan fortelle meg litt om lavt stoffskifte når det forårsaker dep.?
Det var vel stort sett det hele, noen småplager her og der, men ellers ikke ille i forhold til mange andre...
Savanna 28+6
Tenk så heldige vi er!!!
Jeg klyper meg fortsatt i armen og føler meg priviligert som får oppleve dette :) Jeg nyter svangerskapet (stort sett ;)) og synes at det hittil har gått ganske greit.
Jeg er sykemeldt, men jobber endel hjemmefra i eget tempo. Det passer meg kjempebra nå.
I begynnelsen av svangerskapet satt det mye grums mellom øra her... Hadde SA i fjor, og var livredd for å miste igjen. Etter uke 20 har jeg innsett at det nok går bra denne gangen. Har vært litt hoven/vann i kroppen og hatt litt bekkenproblemer - men helt overkommelig! Har gått opp 10 kilo, men siden jeg er forholdsvis høy er det faktisk først nå at jeg har begynt å ta frem mamma-tøy.
Trodde i min enkelhet at dette skulle være den sommeren jeg slapp å trekke inn magen på stranda, men istedet har det føltes sånn at folk har lurt "jøss, som hun har lagt seg ut, da!" - for det er først nå magen ser gravid ut, tidligere i sommer var den FET. *S*
Jeg synes forresten det har gått ganske tregt fra uke 20... er 28+0 i morgen.
Jeg er så utrolig heldig! Hadde sett for meg at et tvillingsvangerskap skulle være tungt og ubehagelig, men det er det ikke! Er i knallform. OK - jeg er oppe tre turer hver natt på do (og merkelig nok til nøyaktig de samme tidene), blir fortere sliten enn før, har vann og "maur" i kroppen om kvelden - men lell...
Har slitt litt med forstoppelse de siste dagene - det unner jeg ingen med mage som våre... Men det gikk da over :)
Magen begynner å bli stor nå, og da mener jeg stor!!! Skal få lagt ut et ferskt bilde bare jeg får somlet meg til å ta et nytt. Det gjør at jeg har litt vondt for å finne gode sittestillinger, men det er utrolig hva noen puter kan gjøre!
Har begynt å svømme to ganger i uka nå, og det gjør godt for den digre kroppen min! Kan anbefales på det varmeste. Det er så godt å slippe unna vekten av magen. For et par dager siden tok jeg med meg hunden min og gikk til skogs i to timer. Deilig der og da, men kanskje ikke så lurt. Fikk bra med kynnere i etterkant ja :uff:
Men alt i alt så stortrives jeg altså, og synes selv at formen er upåklagelig!
Dee og gutta, 29+0
:baby: :baby:
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg jeg. Noen ganger er jeg så sliten at jeg nesten ikke holder ut. Kynnere i ett sett og stuptrøtt. Null overskudd. Andre ganger (ofte i sekundet etter førstnevnte situasjon) føles det som jeg er verdens heldigste person. Tenk å få ha det sååå fint, da!! To flotte barn og enda en på vei! :D
Ikke klarer jeg å bestemme meg for om tiden går fort eller sakte heller. Plutselig er det bare to måneder igjen til termin. Hvor ble svangerskapet av?? Når skal det gå opp for meg at jeg er gravid?? Samtidig kan jeg jo huske (vagt i det fjerne) at fire måneder med daglig oppkast var litt i lengste laget. Og når jeg ikke finner noen komfortabel liggestilling om kveldene virker 68 sånne kvelder til også litt i overkant.
Nei, jeg vet sannelig ikke jeg. Både og. Midt i mellom. Sånn passe! :)
Lillehammer
30-08-2002, 15:13
Etter en TUNG start er nå alt bare fryd og gammen!
Jeg hadde for ganske nøyaktig ett år siden en sen MA (i uke 17), og klarte ikke helt å glede meg de første ukene denne gangen. Var litt deprimert og redd. Dessuten var formen nokså miserabel til tider :spy:
Men de siste to månedene synes jeg alt har vært topp og tida gått fort. Har hatt noen få netter med ryggvondt, men alt i alt så fungerer kroppen alldeles utmerket fremdeles. Hverken leggkramper, halsbrann, ødem eller treg mage. Har lagt på meg 6 kg og går lange turer så ofte jeg kan. Nyter dessuten at nå ser alle så tydelig at jeg er gravid! :D Det er liksom først de siste 2-3 ukene at "alle" ser hva som er i gjære.
Jeg jobber fremdeles 100% og stortrives. Bytter jobb i disse dager, men vet hva jeg går til, og gleder meg enda mer til det. :kidoki: Håper jeg får jobbe for fullt helt fram til permisjonsdagen 8. november. En liten bagatell som irriterer meg er at "alle" sier at "nå begynner den fæle tida vettu, med alskens plager." Det er mulig de har rett, men jeg vil da ikke gå rundt å tenke på det for det! :p
Min lille baby er utrooolig rolig tror jeg (sammenlignet med hva jeg ser dere andre "strir" med). Merker knapt nok noe til ham, og i hvertfall ikke om natta. Sover godt jeg! :sover: (Bortsett fra de obligatoriske 3-5 tisseturene hver natt.) Heldigvis dulter h*n litt av og til og har hatt noen skikkelige raptuser enkelte dager, så jeg prøver å berolige meg selv med at alt er bare bra. Skjønt av og til skulle jeg ønske jeg kjente enda mer aktivitet enn det jeg gjør...
Nå har jeg virkelig begynt å GLEDE meg til fødselen, men har det fremdeles ikke travelt. Til helga skal jeg besøke min søster. Hun har en gutt på 4 mnd. og vi får arve utrolig mye av dem. Så på mandag har jeg også huset fullt av babyklær! :kry:
Glad helgehilsen til alle fra Lillehammer :vink:
Egen termin: 27. nov.
UL-termin: 1. des.
Som du har fått med deg har jeg fått igjen anklene mine og er såre fornøyd med det!
Hadde tidligere antydning til symfyseløsning, men dette har gått seg til (eller det er vel helst jeg som ikke framprovoserer det ved ikke å stå og gå masse...). Har derimot en rygg som ikke er helt med meg, stivner voldsomt om jeg ligger eller sitter lenge, men er ikke så ille enda at jeg ikke går 100% på jobb. Er nok litt ekstra sliten til tider, men som tidligere nevnt ingenting ikke en liten middagslur kan gjøre noe med, samt at sambo og sønnen gjør hva som helst for å hjelpe meg nå når jeg begynner å bli litt stor og uformelig.
Baby har det etter sigende bra. Det er i allefall til tider voldsomt til leven der inne, merker det mest når jeg blir helt rolig selv. H*n klarer ikke å holde meg våken om natta, men når jeg våkner og begynner å røre på meg eller bare jeg snakker litt blir det liv i leiren! :D
04.30, ikke 04.29 eller 04.31 må jeg opp på do! Det slår ikke feil ei natt! Får heldigvis sove igjen, har et godt sovehjerte.
Jeg vil også være med :)
Hittil syns jeg tiden har gått uendelig langsomt, såååå lenge til november! Men nå er det bare drøye 10 uker igjen, det høres plutselig ikke så mye ut, tenker på alt jeg bør få gjort før den tid (masse å sy (gardiner ol.), kjøpe julegaver, bake osv. osv.). Blir nesten litt skremt når jeg tenker på at om 10 (?) uker har jeg den lille i armene mine; er jeg mentalt forberedt på det? Drømte kjempekaotisk i natt om bleieskift og bading, hadde jo ikke peiling på noen av delene.
Ellers har jeg jobbet 100 % til nå, men fra neste uke reduserer jeg til 80% sånn at jeg kan ta bort en ekstra tung vakt i uken. Har mild bekkenløsning, er mye svimmel og har en god del kynnere, så legen mente det ville være lurt. Ikke vet jeg, noen dager er jeg helt på topp, andre dager kjennes alt slitsomt ut, så det er sikkert ok med en ekstra dag fri.
Resten var bare bra på dagens legekontroll, BT, jern, urin ...you name it! Har kun gått opp 0,8 kg fra opprinnelig vekt, men legen mener alt er bra med den lille, SF måler ligger nå rett over det grønne feltet (altså rimelig høyt!).
Må skryte litt av mannen min jeg også, han styrer og steller, kan ikke huske sist jeg støvsuget ;) Koser med magen og snakker til den lille, hver kveld er det "so ro", og nå har han funnet frem sangboken for å lære seg tekstene på resten av vuggesangene også :hjerter:
Jeg er like forelsket, 9 år etter at vi ble sammen!
Så ser det ut som det kan bli Storke-fødsel på meg likevel, de truet med å legge ned den alternative fødeavdelingen her, men i siste sekund ble den reddet... heldigvis. Skal på svangerskapskurs og omvisning 1. og 2. oktober, det gleder jeg meg til.
Nok for denne gang, må løpe på jobb ( skal jobbe hele helgen :( )
fabel og lille kråke, 29+4
Neida, egentlig har jeg det bedre nå enn på lenge, jeg!
Mindre sliten, og i bedre humør. Men det begynner å bli tungt å bære på baby i magen! Var hos legen for to dager siden, og da sa han at ungen nok veide rundt to kilo, så det er ikke rart det kjennes når hun sparker!!
Legger meg ofte med blåmerker på innsiden av magen, kjennes det som. Heldigvis roer hun seg når jeg har ligget stille en stund, så jeg sover faktisk ganske godt om natta. Våkner rimelig støl og stiv i mage og bekken, da, men er ellers skånet for bekkenplager.
Sprengte S/F-målet på siste legekontroll, så her ligger tydeligvis forholdene til rette for vekst. :klapp:
Skal tilbake i jobb igjen på mandag etter å ha gått hjemme to måneder, og gleder meg litt til det. Og så skal jeg ut i permisjon om drøye halvannen måned, så da gleder jeg meg til det også. :D
Ellers er formen fin, og alle verdier var bra sist jeg var på kontroll. Blod og urin var bra, vekta har økt med 10 kilo siden starten, og hjertelyden var sterk og fin. Blodtrykket mitt har økt, så det ligger nå perfekt på normalen, og legen var kjempefornøyd med det. :klapp:
Begynner å få orden i heimen, og føler at jeg har kontroll på hva som skal kjøpes inn og hva vi allerede har fått i hus, så nå er alt etter skjema!! Jeg har faktisk noe som kan ligne på kontroll for første gang i mitt liv!:D
Tifa 28+3
TO kg i uke 29?? Ja det må jeg si! Ser ut som du skal få et stort nurk i hus du da, eller så må terminen være feil! Spennende!
Dee og gutta, som var 1300 g hver i uke 29 (og legen sa det var stort!)
Synes det går bra jeg!
Har "bare" en do tur om natta, og sover veldig bra på tempurmadrassen. Var på ferie og da var det skumgummi og fjærmadrasser. Da måtte jeg støtte med puter og greier. Nå sover jeg som vanlig :sover:
Har ellers litt kramper i legger, halsbrann, mage problemer og hemorider (DET er ikke godt...). Også litt kynnere slik at jeg må stoppe opp noen sekunder. Var tidligere plaget med ryggen, men begynte å jobbe 50% og da ble det bedre. Går 70% nå og det er ikke kommet tilbake, så mulig jeg begynner å gå 100% igjen. Har stillesittende jobb, så jeg må være flink å ta pauser, men er jeg det.. nei... :bonk:
Ellers liker visst ikke blæra at jeg går for mye, for da "presser" det på. Jeg bare MÅ vite at jeg kan gå på do til enhver tid.
Synes jeg skal være fornøyd så lenge jeg kommer meg dit jeg vil, og stort sett gjør som før! :klapp: Må regne med litt "rusk" :p
Magen vokser, og det er ganske så livlig inni der til tider:D Det er så artig å se når magen "bølger" seg fra side til side. Har bare lagt på meg 2 kg på det jeg var før jeg ble gravid. Tok først av 5 kg da formen ikke var så bra i begynnelsen.
Det var min rapport, og jeg er bare fornøyd og trives med mage :)
--- snipp 28 + 2
Jeg har det bedre nå enn på lenge!!
Jeg er nå 32+0/30+4 UL
Jeg er da 100% sykemeldt pga en gammel kneskade som ikke likte at magen kom og veldig slitsom fysisk jobb (løpe etter alt fra 19 til 64 barn). Samvittigheten plager meg litt når jeg ser dere andre som jobber enda.
Og jeg ser at jeg har vært veldig heldig gjennom dette svangerskapet. Ikke noe kvalme eller bekkenløsning o.l.
Lever for det meste på melk om dagen, så slipper jeg unne sure oppstøt. Halsbrann har jeg ikke :klapp:
Ellers merker jeg det litt i høyre ribbeben og korsryggen hvis jeg sitter for lenge om gangen.
Tissing om natta, hva er det?
Det hender at jeg står opp en gang, men som regel klarer jeg meg til neste morning. Så der er eg heldig skjønner jeg. Sover godt om natta gjør jeg også, gjerne 10 timer sammenhengende...
Ellers har jeg en veeeldig aktiv krabat i magen, og merker at jeg blir fortere sliten.... Sover en del mer enn før også. Så dere som ønsker å kjenne mer liv.... Tro meg... Ikke bare bare å ha en som er aktiv døgnet rundt føles det ut som. Det tar litt på kreftene å ha en mage som beveger seg hele tiden omtrent. Men så klart det er beroligende å kjenne så mye liv, skal innrømme det. Bare litt redd for at h*n vil være like aktiv uten for magen. da blir det ikke mye søvn på Mayamannen og meg i tiden fremover....
Humøret er også på topp for tiden!! Så egentlig har jeg det veldig bra så lenge jeg kan ta det i mitt tempo.
Jeg er nok midt i mellom når det gjelder om tiden går fort eller sakte. Det forrandrer seg fra dag til dag det. Akkurat nå synes jeg tiden går veldig fort faktisk. Kommer ann på formen tror jeg. Når jeg er dårlig og sliten synes jeg tiden går veldig sakte, men når jeg har det bra, så går den fort. Litt knotete forklart, men håper dere forstår hva jeg mener...
Det var min form så langt. I bunn og grunn veldig bra.
Tidl. bruker
01-09-2002, 15:26
.
Hadde det ikke vært for at nattesøvnen min er på det minimale, så skulle jeg ha klart å jobbet litt. Har egentlig litt dårlig samvittighet for at jeg er sykemeldt. Men jeg får ikke vent meg til å ligge på siden!!! Har prøvd alle slags ligge- og kombinerte sittestillinger i senga, men intet fungerer. I det siste har jeg faktisk begynt å sove litt mer på magen igjen, etter råd fra jordmor. Hoftene mine protesterer også vilt etter en halvtime -time på samme side, så det blir mye snuing om natta. Så jeg sover også i 2-3 timer på ettermiddagen for å ta igjen det tapte.
Ellers er formen egentlig ganske grei. Bare litt halsbrann om nettene. Ingen ting et glass melk og litt Nyco ikke kan kurere.
Har litt bekkenløsning også, men ikke sånn at jeg må sitte stille og ikke kan gå. Merker det mest i halebenet og frem i skambenet.
Men nå er det bare 9 uker igjen til termin, så jeg ser heldigvis en ende på det. Gleder meg faktisk vilt til å bli mamma for første gang!!!!:klapp:
Hyggelig å høre hvordan det står til med dere!!
Her er formen helt fin i forhold til at man er gravid i uke 29. Halsbrannen er uslokkelig, kiloene raser på og jeg hører definitivt hjemme blant dem som synes at tiden går for sakte. Er sykemeldt ut uke 32 og må ta det med ro frem til da. Har ikke begynt å gjøre i stand noe for jeg synes det er så lenge til termin:o Har vel det meste etter storesøster også, men skal kjøpe noen klær, soveskinn, bilstol +++ før nurket kommer.
Babyen sparker jevnt og trutt, og magen vokser i takt med dagene som går. Har ingen bekken- eller ryggplager, hadde heldigvis heller ikke svangerskapsdiabetes så nå ser vi bare lyst på livet og håper at dagene skal gå litt fortere:D
Lykke til videre alle sammen!!:findag:
skilpadda
02-09-2002, 13:51
Jeg har det fremdeles bra, jeg. :) Jeg merker at jeg blir mer andpusten og sliten, og jeg sover ikke så godt som jeg pleide, men dette er ikke så utpreget at jeg vil kalle det "plager". Jeg sover 7-8 timer om natten uten problemer (våkner et par ganger utpå morgenkvisten, men sovner alltid fort igjen) og uten å måtte opp på do, og da skal jeg vel ikke klage! Ingen rygg- eller bekkenproblemer, heller ingen halsbrann, ødemer eller ubehagelige kynnere. Babyen sparker mange ganger om dagen, men ikke så mye eller så kraftig at det er plagsomt - bare koselig. :)
Jeg/vi har fortsatt masse igjen å gjøre av forberedelser og handling, og det vil det nok være lurt å få unna med det første, før jeg blir mer sliten og mindre "bevegelig". Vi skal ommøblere en del, få opp en del nye hyller og kanskje skap, for å få god plass både til barneseng og annet utstyr - og mannen min blir sikkert glad om han slipper å gjøre alt sammen helt selv!
Jeg har begynt på Yoga for gravide og skal tilbake dit i morgen, det blir spennende å se hva vi skal lære der utover høsten. Hyggelig med en sånn aktivitet rettet bare mot gravide, og så tror jeg at både de fysiske øvelsene, pusteøvelsene og avslapningsøvelsene kan komme godt med.
Ellers så begynner magen å bli stor, og jeg tror jeg må en tur på Svangerskapet og kjøpe et par nye plagg snart. Vektøkningen var på ca. 10 kg sist jeg var hos legen (for to uker siden).
Jeg jobber 100%, og det går bra, men jeg gleder meg til jeg skal ut i permisjon - det er bare litt over 8 uker igjen til det! Syns tiden går fort, jeg. Men jeg skjønner at den går mye saktere hvis man sitter hjemme og er sykemeldt og ikke orker gjøre så mye!
I det hele tatt trives jeg fremdeles godt med å være gravid. :) Og det er jo ganske fint da!
hilsen skilpadda (28+5)
Formen … ja den er opp og ned!!! Men jeg er så utrolig glad for at jeg får lov til å oppleve det å være gravid! Jeg er så heldig!
Men dessverre så føler jeg meg ganske så trøtt til tider, men andre ganger super rastløs! Sliter med ”urolige” ben, men har begynt og spise magnesium og håper at det vil hjelpe. Jeg er egentlig kjempeheldig som har hatt ett svangerskap som jeg har sluppet unna de værste marerittene som for eksempel kvalme. Halsbrann er liksom ikke noe problem, for det er bare og drikke litt ekkel Garviscon, så går det over for en kort periode.
Magen vokser, og jeg har gått opp 9 kg. Og all den ekstra vekten er mage og pupper, heldigvis ikke noe på rompe og lår.
Har begynt på Yoga for Gravide og gleder meg veldig til jeg får taket på denne teknikken.
Jeg går hjemme og er sykemeldt på 7 uken, og kommer til å være sykemeldt helt frem til jeg skal ut i permisjon.
Jeg er til hyppige kontroller på Rikshospitalet og alt er heldigvis som det skal, men det ser dessverre ut til at det kan bli en litt for tidlig fødsel. Hodet festet seg allerede i uke 29, livmorhalsen er heldigvis sterkere enn det de hadde trodd, så den holder babyen på plass. Hvis det skulle begynne å skje noe før uke 34 så vil de gjøre det de kan for å stoppe fødselen, men skulle fødselen starte etter uke 34, så vil de behandle det som en ordinær, men prematur fødsel.
Så jeg kniper igjen!!! Og gleder meg sammen med dere andre, nå er det ikke lenge igjen!
Klem fra Katta 30+6
Henger meg på jeg og.
Formen den går i grunn veldig opp og ned. Alt ettersom. Har som sagt vært 100% sm siden uke 7 pga kvalme og :spy: men nå er jeg heldigvis ikke SÅ mye kvalm lenger og kaster opp ca en gang i uken bare. Skal ikke klage da vet dere. Ellers så mente legen jeg hadde begynnende bekkenløsning men fysioterapeuten mente det heller var bekkenplager. Samme det ubehaglig er det vertfall men jeg er heldigvis ikke sterk plaget. men går på gruppetrening for bekkenløsning en gang i uken og det gjør godt. Ellers så får jeg heldigvis sove godt om natten er oppe bare en gang i løpet av natten for å tisse, men merker godt at kroppen trenger mere søvn. kan godt sove til 10-11 på formiddagen og så være klar for en lur i tre tiden igjen. Men på et punkt er jeg heldig og det er at magen ikke er så veldig stor enda. Hadde jeg vært normalvekt ( hadde desverre ALT for mange kilo før jeg ble gravid)når jeg ble gravid så tror jeg at det bare hadde vært en passelig liten søt kul der nå. Men jeg trøster meg med at magen den vokser sikkert mye nå på slutten så den blir nok fort stor nok. Mistenker magen for å være inne i en liten vokseperiode nå for jeg har fått igjen disse smertenehvis nederst i magen på sidene liksom:p som gjør vondt hvis du vrir eller snur deg for fort i sengen. Man hva gjør man vel ikke for å få en lite nurk.:D
Skravle syk idag jeg gitt. Håper dere bærer over med meg.
En liten rapport herfra også.
Jeg har desverre ikke vært i stand til å jobbe 100% siden uke 6. Har vært aktivt sykemeldt, 50 % sykemeldt og nå 75 % sykemeldt det meste av svangerskapet. Greit nok for meg egentlig, men jeg har fryktelig dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jeg var mye plaget av kvalme, oppkast og svimmelhet til rundt 20. uke. Så kom varmen! Fin sommer forresten, men det er som å bære en ovn i magen når en går gravid. Overskuddet har helt uteblitt. Alt har vært et ork.
Jeg har litt bekkenløsning. Størst problem blir det etter en arbeidsdag. Nå er jeg bare 2 timer på jobb om dagen. Sitter jeg mer på kontorstolen min, klarer jeg ikke sette det ene beinet under meg når jeg skal opp og gå igjen. Dette går seg til litt hvis jeg bare klarer å bevege meg noen meter, men jeg har ubevisst lagt meg til en riktig lekker vaggende gange, minner meg mest om de to gjessene i tegnefilmen Aristokattene. Har begynt på vann-jogg for gravide, der en skal bevege seg i vann omtrent som slik hunder svømmer. Tror faktisk det skal hjelpe på plagene for meg. Mest av alt savner jeg å ri. Tørr neimen ikke ri nå, da klarer jeg vel ikke gå etterpå. Sist svangerskap red jeg aktivt til det var 5 uker igjen til termin, men denne gangen skar det seg. Det var slett ikke etter oppskriften. Så min største hodepine er hvordan jeg skal få trent hesten de kommende 2 - 4 månedene.
Ellers har jeg temmelige urolige bein om kvelden, vann spesielt i beina, våkner av og til om natta av at jeg står midt på gulvet med leggkramper, og jeg drikker guffen Gaviscon mot sure oppstøt og halsbrann. Føler mest at jeg har svelget en bowlingkule da magen hele tiden er kjempestram og det kjennes som jeg er mett bare jeg har gnagd på en kjeks. Må opp et par ganger om natta på tissetur og begynner å bli passe sår oppunder ribbeina fra innsiden. Kynnere har jeg ikke hatt enda.
Småen er egentlig av det litt roligere slaget - enda. Det kommer et og annet spark og slag, men ikke noe som holder meg våken om natta - enda. Av og til kommer det jo et velrettet spark mot blæra, spesielt når den er full. Ubehagelig, men det er jo flott det er liv der da.
Skal til UL om 14 dager ettersom morkaka lå foran åpningen. Regner med at det har rettet seg nå, men for sikkerhets skyld er jeg kalt inn til en ny UL. Håper jeg da får se kjønnet. Er jo råspent. Min datter på tre og et halvt år vil ikke ha noen lillebror, bare en lillesøster, og hun er derfor overbevist om at det er en jente som er i mammas mage. Så da får vi se da hva som gjemmer seg der inne.
Ellers syntes jeg tiden går saaakte med tanke på at det er 10 uker til termin, men 7 uker til permisjon høres jo ikke så lenge ut. Det eksisterer ingen overtid i min hjerne, en gravid Thora den 10. november vil jeg ikke høre om. Men når jeg tenker på alt jeg har å gjøre før terminen, er det kanskje like greit at det enda er nesten 10 uker igjen. Det skal uansett bli godt å bli alene om kroppen min igjen.
Hilsen fra Thora (termin 9. november)
Plutselig så ble jeg veldig gravid, gitt!
I dag har det vært et slit å være på jobb - magen virker ENDA større enn den gjorde på kontrollen fredag (og jeg har et SF-mål på 32,5 - JM måtte måle 3 ganger før hun helt trodde på målbåndet sitt, gitt... :( ), magen er knallhard og småmurrete med jevne mellomrom. Ikke vond nok til at jeg blir bekymret, men såpass vond at jeg blir irritert, sliten og lei. Bekkenet stikker innimellom og ryggen er sliiiiten - enten det er fordi jeg står, sitter for lenge på kontorstolen, eller gjør tapre forsøk på å sove i senga... I natt klarte jeg faktisk nesten å sove i min "normale" liggestilling - halvt på mage med en fot trukket opp - det kan jeg bare GLEMME nå! :sint:
Og når formen er dårlig, blir jeg grinete, sur og sliten. Er "heldigvis" alene hjemme nå, og kan bare ligge på sofaen og slappe av foran tven og stappe i meg usunn mat. Og puste og pese - jeg og Keiko!
Vel, bortsett fra den store magen, var alle målinger fine på 30-ukers kontrollen. Skal til lege allerede om 1 uke, og da kommer jeg vel til å be om litt mindre arbeidstid - for jobben sin del vil det ikke være noe ulempe om jeg kommer 10 og jobber til 16, så jeg tror jeg skal be om det... Er allerede litt nervøs for timen, for det føles som om jeg skal snike meg til sykemelding - jeg er jo ikke SÅÅÅÅ plaget, liksom. Er det ikke ille at vi skal være så flinke, effektive og lojale? Jordmoren kommenterte faktisk også at jeg enda jobbet 100%. "Du må ikke slite deg ut!" Men jeg har jo følt meg finfin frem til nå...
Æsj, som jeg sutrer!
Formen har vært så som så....den siste tiden. Jeg er ekstremt plaget med bekkenløsning og klarer ikke lenger å gå selv med krykker. Vurderer sterkt å skaffe meg rullestol...sånn at jeg kan komme meg litt ut i frisk luft:leiseg:
De siste dagene har jeg hatt problemer med å holde meg i en stilling i mer enn 5 minutter. Klarer ikke å sitte lenge av gangen eller stå eller ligge....:(
Ved siste kontroll hadde jeg SF-mål på 33 cm...i uke 28+5, kanskje derfor jeg er så sliten trøtt og stoooooooor! :p
Babyen er en liten krabat som sparker og herjer til alle døgnets tider. Forleden dag fikk jeg en real spark i ribbbenet, sånn at jeg skvatt og skrek! :bonk:
Har en liten gutt på 4 som gjerne vil leke med mamma og kose og prate....men mamma orker ingenting........jeg blir lei meg!
Har et bryllup i nær familie om 6 uker og lurer på hvordan jeg skal klare det.....3 dager til ende:gal2:
Jeg gleder meg til min lille prins er ute........:baby:
Ruske-Sara
05-09-2002, 14:45
Her kommer en formrapport på meg også.
Har egentlig ok. form om dagen, litt plaget med ryggen, men ikke så voldsomt plagsomt....
Har eksamen på tirsdag og har litt konsentrasjonsvansker....Begynner å gå opp for meg at det ikke er så veldig lenge igjen til 8.nov. (hvis det nå skulle skje på datoen da). Har begynt å tenke over om alt er i hus, at jeg ikke har glemt noe. Kofferten jeg skal ha med på sykehuset er tatt ned fra loftet, riktignik ikke pakket enda, men den står klar til å bli pakket iallefall.
2-åringen min prater veldig om at hun skal bli storesøster, og klapper meg på magen og hilser inn til lillebror, men jeg tror nok ikke hun helt skjønner hva som skal skje.
Så altså; formen er helt ok, jeg sover fortsatt den skjønneste søvn om natten (godt sovehjerte), det er masse liv der inne i magen og jeg må si jeg har det mye bedre nå som tropevarmen vi hadde har gitt seg litt.
Masse klemmer fra
Ruske-Sara, 31+6 :findag:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.