PDA

Vis full versjon : Blir så redd...


Kitty75
17-11-2006, 16:14
....for å få tidlig vannavgang igjen!:angst:

I mitt forrige svangerskap (for ett år siden) var jeg mye plaget med blødninger fra uke 8 til og med uke 12. I uke 31 gikk vannet og jeg måtte legges inn på sykehuset. Der lå jeg til uke 32, da fikk jeg infeksjon og babyen ble forløst med keisersnitt.

Jeg ble gravid igjen i underkant av 4 måneder etter vår datter kom til verden.
Begynnelsen av svangerskapet var preget av nervøsitet for å få blødninger igjen, heldigvis har det gått bra så langt, er i uke 16+4 nå. Nå har en annen redsel begynt å melde seg.
Jeg er så veldig redd for at vannet skal gå! Enkelte dager er jeg skikkelig nervøs, synes jeg kjenner "noe". Dette sliter veldig psykisk og følelsesmessig, vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å ikke tenke for mye på det.

Er det andre som har vært gjennom noe lignende som har lyst til å dele sine erfaringer med meg? Hvordan var ditt andre svangerskap preget av det som skjedde i det første?

Jeg er glad for hver uke som går, uten at det skjer noe :Puh:

cappo
19-11-2006, 19:11
Uff jeg føler med deg. Ble lagt inn i uke 26 pga mulig vannavgang og har ligget nå i 6 uker på sofaen. Heldigvis for babyen var det falsk alarm.
Er fortsatt plaget masse med sterke og vonde kynnere og nedpress, men har fått mange ul og sjekker livmorhalsen ofte for å se om de har noe virkning på livmorhalsen.

HVordan blir du fulgt opp i dette svangerskapet?
Har du noen plager? Kynnere? Nedpress?
Er du sykemeldt? Vil tro med din historie du kan tillate deg selv å ta ut en sykemelding.

Første svangerskapet mitt var jeg også plaget masse med vonde kynnere, visste ikke jeg var i fødsel før etter mange timer.
Jeg forstår uroen din, selv om alt er ok der nede for min del, klarer jeg ikke å la være å tenke på at fødsel kan være like rundt hjørnet.
Derfor tar jeg det veldig med ro, jeg løfter ikke tungt, ingen fysiske anstrengelser og sex med kondom (sæden modner livmorhalsen)

Tror du må fokusere på det positive du har i magen og ta en dag om gangen.
Les noen bøker, slapp masse av, skaff deg en "lett" hobby, organiser fotoalbumet ditt.. etc..
Få mest mulig hjelp med storesøster hvis det lar seg gjøre.
Dette er en kort periode av livet ditt og er verdt å leve kun som rugekasse!

Ønsker deg masse lykke til og håper at du får en tett oppfølgning og at du klarer å ta være på deg selv.

:klem:

Kitty75
21-11-2006, 23:55
Takk for svar.

Jeg har ikke ekstra oppfølgning foreløpig. Legen har sendt brev til Riksen angående mitt forrige svangerskap, og bedt om at jeg blir fulgt opp ekstra i dette svangerskapet. Har ikke fått svar fra Riksen enda, men har fått fødeplass der. Kanskje jeg bør ringe og sjekke det ut hvis jeg ikke hører noe snart?

Var på kontroll hos jordmor i forrige uke, hun mente det var for tidlig med ekstra oppfølging enda. Kanskje derfor jeg ikke har fått svar fra Riksen også.....

Jeg har ikke nedpress eller rier. Det hadde jeg ikke da vannet gikk i forrige svangerskap. Fikk da bare plutselig vannavgang, uten noen form for forvarsel. Det er det som gjør meg så nervøs, at det kom så plutselig.

Jeg har fødselpermisjon nå, vår datter er 7,5 måneder, så jeg kan heldigvis styre dagen min selv. Datteren vår er en engel, hun er alltid blid og fornøyd og sover hele natten. På dagtid hviler/sover jeg når hun sover. Men enkelte dager, når jeg er så sliten at jeg helts vil holde sengen, er det ekstra tøft å ta seg av vår lille datter. Da hadde det vært godt å hatt noen som kunne ta seg av henne, slik at jeg fikk hvilt ut skikkelig.
Jeg er ekstra sliten i dette svangerskapet, siden det er så korttid mellom dem. Husarbeid er veldig tungt for meg, mannen er ikke noe flink til å hjelpe til med det. Så nesten alt ansvaret ligger på meg der.
Har ingen som kan hjelpe oss heller, er i konflikt med svigerfamilien så der er det ikke noe hjelp å få. Min familie bor 8 timers biltur unna.

Prøver å tenke på det som er positivt. Gleder meg over å kjenne spark i magen hver dag, og for hver uke som går og alt er bra.

Godt at det var falsk alarm for deg. Gir jo også en ekstra trygghetsfølelse å få tett oppfølging. Regner legene med at du går tiden ut?

:klemme: