Diamanda
05-02-2003, 22:44
Dette er en tøff måned å komme seg gjennom, det dukker opp milepæler i ett.
Første dagen er nå på fredag, 29 års dagen min, og min lille engel sin 3 årsdag. Hun var født på bursdagen min, og jeg føler nå at jeg ikke kan feire min dag lenger, fordi den er mest min lille engel sin dag :leiseg:
Så kommer minnene om dagene etter hennes fødsel på løpende bånd, dagen hun ble dårlig, dagene på sykehusene, når hun ble operert og alle holdt pusten, når alt gikk bra og vi kunne reise nordover, og dagen hun døde og når hun ble gravlagt.
Innimellom er det morsdag og valentinsdag, og denne måneden er rett og slett blitt en måned fyllt med smerte og noen gode minner.
Merker at det ikke er fullt så vondt i år, som de 2 foregående år. Og dette har nok mye med at jeg er gravid og kan glede meg over dette, men også at tiden har gått og minnene er ikke fullt så vonde og sterke som i fjor og i forfjord. Det første året var grusomt, måtte reise vekk på bursdagen vår for det ble for heftig å være hjemme, var på graven en tur først, så reiste vi til en venninne noen timers kjøretur unna der vi overnattet.
Grurer meg til fredagen, men takket være familie og venner skal jeg nok komme meg vel gjennom dagen, men det er vanskelig og vondt :leiseg:
Første dagen er nå på fredag, 29 års dagen min, og min lille engel sin 3 årsdag. Hun var født på bursdagen min, og jeg føler nå at jeg ikke kan feire min dag lenger, fordi den er mest min lille engel sin dag :leiseg:
Så kommer minnene om dagene etter hennes fødsel på løpende bånd, dagen hun ble dårlig, dagene på sykehusene, når hun ble operert og alle holdt pusten, når alt gikk bra og vi kunne reise nordover, og dagen hun døde og når hun ble gravlagt.
Innimellom er det morsdag og valentinsdag, og denne måneden er rett og slett blitt en måned fyllt med smerte og noen gode minner.
Merker at det ikke er fullt så vondt i år, som de 2 foregående år. Og dette har nok mye med at jeg er gravid og kan glede meg over dette, men også at tiden har gått og minnene er ikke fullt så vonde og sterke som i fjor og i forfjord. Det første året var grusomt, måtte reise vekk på bursdagen vår for det ble for heftig å være hjemme, var på graven en tur først, så reiste vi til en venninne noen timers kjøretur unna der vi overnattet.
Grurer meg til fredagen, men takket være familie og venner skal jeg nok komme meg vel gjennom dagen, men det er vanskelig og vondt :leiseg: