Å få barn tidlig i forholdet

[Unregistered]

Jeg er 24 år og venter barn nr. 2 med min samboer.
I det siste har han flere ganger sagt at han føler seg "lurt". Vi hadde vært sammen bare i 1 år før jeg ble gravid. Avgjørelsen om å få barn, tok vi sammen.
Nå er jeg gravid igjen, og han sier at det før eller senere kommer til å bli slutt mellom oss. "Vi har ikke opplevd noe sammen", sier han.
Jeg sier at vi kan reise og oppleve mye alene sammen når barna blir eldre. Vi er tross alt ganske unge når barna blir store. Da sier han at da er vi så gamle at vi ikke gidder å finne på noe gøy. Det er NÅ han vil ha det morsomt.

Når jeg sier at han var med på avgjørelsen om å lage barna, så sier han at det var jeg som brukte prevensjon, så det var jeg som satt på makta.

Jeg vet ikke om han mener det han sier alvorlig, men jeg blir såret hver gang. Hver gang får jeg følelsen av at jeg hindrer ham i å gjøre det han egentlig vil.

Jeg må legge til at da vi ble sammen, var jeg bare 20 år, og han hadde en sønn på 2 år. Jeg har alltid gjort mitt beste for sønnen hans, og passer alltid på ham hvis samboeren min skal på fest e.l. når han er hos oss. Derfor føles det ekstra urettferdig når han klager over alt han ikke får gjøre.

Er det noen her som er i samme situasjon, eller som har noen råd? Er det stor sjanse for at forholdet ryker når man får barn "for raskt"?

[LineM]

:stakar:

Det der hørtes da ikke noe artig ut.

Virker som at typen din har kommet i en "krisealder", og kanskje føler seg gammel og grå, til tross for ung alder. Har nok lett for å føles sånn om man blir bundet for tidlig. Men, det er sant som du sier: Dere kan gjøre mye når dere blir eldre. Kjenner flere som lever livet når de er blitt godt voksne. De reiser og har bedre tid til hverandre, for ikke å snakke om at de har bedre råd.

I mine øyne så har dere opplevd noe stort sammen: Blitt foreldre. Hva mener han er morsomt da ? Hva er det han vil oppleve nå, som dere ikke kan gjøre senere ? Dra til syden på heisatur ? Gå på by'n og drekka ?

Du som satt på makta fordi du gikk på prevensjon ??? Altså, nå skriver du ingen ting om at du ble gravid mens du gikk på prevensjon, men, de aller fleste vet at det eneste som er 100% sikkert er total avholdenhet. Går man på p-piller, så er det alltid en sjanse for at man kan bli gravid (jeg gikk på pilla og har nå stoooor mage), og er han voksen nok til å ha sex, så er han voksen nok til å kunne ta det ansvar som sex kan føre med seg. Det mener nå jeg da...Så der synes jeg han er direkte barnslig i sin uttalelse.

Klart du blir såret - det ville vel de fleste blitt. Men, har du pratet med han om dette ? Fortalt han at du blir såret ? At du føler du er til hinder for han osv ? Er verd ett forsøk. Og, kanskje spørre han hva han EGENTLIG vil for noe, siden han sier slike ting som han sier.

Du passer hans barn for at han skal gå på fest, også klager han og sier at han ikke har det noe morro !!! Nei vet du hva. Gi han der ett spark i ræva fra meg, for sånn oppfører man seg ikke. Makan til barnslige guttunger !

Jeg er ikke i samme situasjon som deg. Men, jeg ble gravid tidlig i forholdet, i morgen har vi vært sammen i ett år, og jeg har termin i Mars, så her gikk det unna. Vi er 30 og 28 år gamle, men tidvis føler jeg meg en god del eldre. Dette frodi jeg fortsatt har bekjente som synes det er knallstas å dra på by'n og drekka seg fulle nesten hver helg. Sånne ting ble jeg tidlig ferdig med, og ser ikke helt sjarmen i det. Liker å gå ut og spise, dra på kino og slappe av hjemme med film og god mat.

Jeg kjenner to par som fikk barn tidlig i forholdet og i ung alder. Begge to er sammen nå - etter 7 og 10 år, og det virker som at de hele tiden finner på ting som får kjærligheten til å blomstre opp igjen. Det er nok viktig, å finne tilbake litt av spenningen som var når man ble sammen.

Men, forsøk å prate med han du. Fortell hvordan du føler når han sier slik han gjør.

Lykke til da, håper ting ordner seg for deg.

[Tidligere Bruker]

:stakar: Høres ikke lett ut for deg nei. :(

Det behøver ikke bli sånn nei...

Jeg ble sammenmed min mann da jeg var 16 år. Jeg ble gravid etter et halvt år, men det endte i en SA.
Vi bestemte oss raskt for å bli gravide igjen. ;)

I dag har vi 5 unger, og venter nummer 6 i juli. ;)

Livet vårt brstår kun av unger dag ut og dag inn, men vi sier til oss selv, at når de er voksne, er vi enda unge... :lol:

Klart det har vært perioder dert ing har vært vanskelig, mendet er vitkig å prate om problemene...

Hos noen stemmer det nok at forholdet vil ryke om en satser på barn med en gang, men ikke for alle.

Får håpe typen din bare er inne i en krise, som vil forandre seg når barnet er født. :)

Lykke til. :)

:klem:

[charlie]

...pass opp så dere ikke lager dere "roller"; han er den som har blitt lurt mot sin vilje, og du er den som hele tiden skal finne argumenter for at dere skal holde sammen. det som kan skje da, er at han etterhvert ser på deg som den "slemme", og dermed rettferdiggjør at han går - "han går, og det er din skyld". eller han finner seg en annen, og det er din skyld fordi du er ei hurpe (og det er du jo ikke!!).

du skal ikke "forsvare" forholdet deres. det virker ikke at du gir ham argumenter for at dere har bestemt dette sammen, og da mmå man finne på noe annet:

for det første; hvis han ikke vil ha barn, må han bruke prevensjon. HAN,ja! det er ikke ditt ansvar hvis han ikke vil ha barn! er han helt dust, liksom.. (det er mange menn, og dette gjelder alle sammen - få på dere gummi'n eller slutt å syt.)

for det andre, vil han bli, eller vil han ikke. teit å si at det kommer til å bli slutt, hvis det er utgangspunktet hans er det jo HELT sikkert at dette kommer til å gå i do. DET ER BARE ET SPØRSMÅL OM NÅR HAN GÅR, IKKE OM HAN GÅR.

Du kan konfrontere ham med det neste gang:

"Hvis du er i tvil om du ønsker å fortsette dette forholdet, vil jeg be om at du bestemmer deg nå. Enten er vi fortsatt sammen, og begge gjør en innsats for at alle i familien vår skal ha det bra, eller så pakker du tingene dine NÅ. Det er opp til deg, men jeg forventer at du er voksen nok til å kunne ta en avgjørelse. Jeg er ikke interessert i å høre på at du fortsetter å prate om at forholdet vårt sikkert ikke vil holde, da får du heller ta konsekvensen av det med det samme, så jeg kan innrette livet mitt etter det."

det burde få mannen til å våkne. og husk på en ting: jeg sier det en gang til - hvis han har slike tanker, er det sannsynlig at det blir slutt likevel, hvis han får fortsette sånn. i så fall kan du ikke gjøre noen ting med det. Det du KAN gjøre noe med ,er hvordan det skal foregå. Skal du ha kontrollen, og be ham ta en avgjørelse, eller skal han ha kontrollen, og plutselig en dag kommer han ikke tilbake etter "en tur på butikken".

Til syvende og sist har du ingenting å tape. Men jeg vet det er skummelt, det er ikke sikkert du tør - ennå.
Ta kontroll, Girl Power!!

[mammamia]

At han i et øyeblikk vil ha barn, og så "ombestemmmer" seg, og fraskriver seg all deltakelse i neste stund, hva er det da?

Og å si sånt til sin gravide partner?

Høres for meg ut som en syyyyter. En som ikke er helt fornøyd med situasjonen, ikke ønsker å ta ansvar for den, ikke ønsker å gjøre noe med den, men bare okke å bære seg og syte og få andre til å forstå hvor synd det er på ham. MY ASS!

Det er jo helt normalt å føle seg bundet, at man blir litt overveldet av ansvaret osv, men det er jo noe med måten en takler dette på da. Han høres ut som han takler det umodent, egoistisk og sutrende.....

En er sin egen lykkes smed, og hvis han vil ha mere moro, får han finne på den selv. Jeg skjønner ikke helt hva det er for noe morsomt han ikke kan gjøre nå...

Jeg ville også tatt en seriøs prat med ham. Fortell at du blir såret, at han ikke må si ting på den måten, at du ønsker å gjøre noe med situasjonen, få han til å forklare hva han mener osv.... Hvis han sier sånne ting litt sånn fleipete, så KAN det jo være hans uheldig måte å prøve å formidle følelsene sine på...??? Og de skal man jo for all del respektere. Men det går an å gjøre noe med måten en takler det på, som sagt...

Lykke til!

[LineM]

Meget bra skrevet, charlie.

[Unregistered]

Ble gravid etter et halvt år, er lykkelige og skal dele resten av livet sammen. Er det riktig så er det bare sånn selv om man blir gravid fort.