Ikke klare å føde

[Roxette]

Jeg har ligget mye våken i natt... og tenkt at snart er det min tur til å føde igjen... Jeg gruer meg og er redd for at det skal bli som sist...

Jeg klarte nemlig ikke å føde. Etter 20 timer med rier endte det med keisersnitt. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette, men jeg vet ikke om noen andre. Jeg har det litt tøft og vanskelig og begynner å utvikle fødselsangst... selv om jordmora da jeg var på UL sa at det ikke var noen grunn til at det ikke skulle gå normalt denne gangen.

Men det verste er egentlig det at jeg føler meg som en mislykket kvinne. Kroppen min skal jo være i stand til å føde... som alle andre... men iallefall forrige gang klarte kroppen min altså ikke å føde. Det føles så vemodig, spesielt siden alle vennene mine som har født har klart det veldig fint, og det har gått raskt. Nå i desember kom ei venninne på sykehuset, fødte 7 timer senere og reiste hjem elleve timer etter fødselen.

Hvorfor får ikke min kropp det til??? Vil gjerne høre om andres vonde opplevelser... dere andre som ikke klarte å føde, bare så jeg ikke føler meg så alene.

Dere kan lese min fødselshistorie på:
http://www.freewebs.com/hildemoen/fdselsrapport.htm

[Geo]

Min første fødselshistorie er såpass lang at jeg ikke orker å skrive den ned nå. Men etter å ha kjempet endel timer og åpningen var på gode 9 cm, DA ble jeg trillet ned i hui og hast til haste-KS. Det gikk veldig kjapt og var traumatisk der og da. Jeg trodde ungen var død i det øyeblikk de reiv av meg CTG-beltet og sprang med senga ut av fødestua. Når jeg vakna derimot var alt rimelig greit. Hadde ikke spesielt store smerter heller. Men alt var nytt og rart, såret verket litt slik at jeg hadde problemer med å reise meg opp fra senga og skulle vel heller ikke løfte noe særlig. Så lå jeg der da, og følte meg mislykka og lite "kvinnelig" som ikke klarte dette her. Amminga gikk heller ikke spesielt bra og alt var bare leit. Spesielt leit var det at jeg ikke kunne kjøre mitt eget løp på barsel, men måtte be om hjelp til å ta han opp osv. Litt gul ble han også, så han måtte i lyskasse ett døgn. Tenkte mye på denne fødselen, at det gikk som det gikk og lurte på om jeg skulle klare å føde normalt neste gang.

Neste fødsel gikk "som en drøm" hvis det å føde noensinne kan kalles det :fnise: . Melka kom allerede etter 2. dag, gutten min var veldig rolig og fornøyd hele tiden. Jeg var sprek og klarte det aller meste selv. Jeg hadde et utrolig godt barselopphold og levde lenge på det.

Forstår godt at du er skeptisk og gruer deg. Har du fått snakket med jordmor om dette? Hvis ikke, så er det nok lurt at dere oppretter et samarbeid før denne fødselen.
Men jeg tror dette går bra, tankene dine rundt dette er helt naturlige og vi har vært mange i samme båt. Forbered deg så godt du kan, det kan komme godt med når du er i gang. Selv om det endte i KS forrige gang så var kroppen din også den gang forberedt på å føde. Du hadde åpning og kroppen hadde rier. Derfor kan det gå kjappere denne gangen, selv om det ikke har kommet ut et barn den "vanlige" fødselskanalen.

Jeg ønsker deg masse lykke til! Uansett hva som skjer, så er du i de beste hender!

[Bergliot]

Eg har mykje same følelsane rundt fødsel som det du har. Lillemor kom ut med vakuum etter nesten 30 timar med rier. Riene eg hadde var heile vegen vonde, men ineffektive. Sjølv pressriene var håplause, korte, vonde og nesten utan effekt.

Eg føler også at fødselen var mislykka. Altså, forstå meg rett; både meg og Lillemor er friske, så totalt mislykka var den sjølvsagt ikkje, men eg hadde ingen følelse av mestring. Eg følte at kroppen min svikta totalt, og eg har liten og ingen tru på at kroppen min vil meistre det betre denne gang.

[Roxette]

Har du fått snakket med jordmor om dette? Hvis ikke, så er det nok lurt at dere oppretter et samarbeid før denne fødselen.


Føler ikke at jeg får skikkelig oppfølging nei... Da jeg hadde den grusomme opplevelsen forrige gang, sa de på sykehuset at jeg selv måtte ordne med å snakke med en jordmor om fødselsopplevelsen, og neste fødsel... Men det er ikke enkelt. Har sagt litt til jordmora mi som igjen sa at jeg skulle ta kontakt med hun jordmora som jeg går til for ultralyd, eventuelt få henne til å oppsøke noen som kan snakke med meg...

Da jeg var på UL nå i desember var hun veldig forsinket, så jeg fikk ikke snakket skikkelig. Eller spurt om noen ting... Hun var skikkelig stresset, så stresset at det var ubehagelig. Syntes hun var koselig på ordinær UL, men ikke nå nei. Huff. Hun sa at jeg kunne få en lenger time neste gang til å snakke litt...men at hun ikke forsto vitsen... Hvilken jordmor er det som sier sånt da. Hun burde ikke vist så godt hvor stresset hun var.

Men det er jo ikke før slutten av februar jeg skal dit neste gang. Og jeg har termin 12.mars. Min egen termin var 2.mars. Dumt at jeg må vente så lenge, for angsten forsterker seg bare. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.

[Noon]

:klemme: til deg.
Jeg ville tatt kontakt med fødeavd. din rett over nyttår jeg. Fortell om tankene dine, og at du trenger å snakke med noen - før i februar. Jeg har ikke hørt om en jordmor som ikke forstår poenget med å snakke om en slik opplevelse/slike tanker.
Ikke gi deg - Dette har du "rett" til å få hjelp med, så mas til du finner noen som hører på deg. Mange sykehus har egne opplegg for kvinner med fødselsangst.
Lykke til.

[Lysten]

Uff, dette høres kjent ut. Jeg hadde en fæl fødselsopplevelse sist gang. Kort fortalt: 33 timer med rier som ikke virket, kort navlesnor rundt halsen på ungen, sugekopp/vakum og revnet nesten helt bak. Snuppa pusta heller ikke når hun kom ut pga. navlestrengen var så stramt rundt halsen, legen prøvde å løsne den men da røyk den og det var blod overalt:urk: . Skikkelig dramatisk og traumatisk. De løp av gårde med snuppa uten at noen sjekka hvilket kjønn det var en gang. Blæh, kan si jeg gruer meg til neste fødsel ja.
MEN jeg tok kontakt med sykehuset før jeg ble gravid siden jeg grudde meg slik, fikk snakket med en jordmor der om dette. Har i ettertid fått henvisning fra legen min til sykehusets prosjekt (nytt av året tror jeg) om kvinner med fødselsangst og skal på min tredje samtale med dem denne mnd. Syntes det har hjulpet utrolig mye. Føler jeg blir forstått og at de vil hjelpe meg med å få til fødselen mest mulig. Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet lege eller sykehuset direkte ang. dette. Lykke til!!

[harmony]

Kjære deg (og alle som føler det sånn...).

Jeg forstår jo følelsen, men det er da på ingen måte DU som ikke KLARTE å føde!!! :comfort: Det hadde ingen verdens ting med din person, din innsats, din vilje, din utholdenhet, din styrke eller evne som kvinne å gjøre! :niks:

Det finnes utallige årsaker til at fødsler tar for lang tid. Den vanligste hos førstegangsfødende er ineffektive rier. De kan være vel så vonde som effektive rier, men av en eller annen grunn gjør de ikke jobben sin. Kanskje ligger barnet litt ugunstig til? Kanskje ditt, kanskje datt..... men kjære jenter, tro for all del ikke at dere personlig hadde innvirkning!!!

og for all del; få hjelp til å bearbeide disse tankene og følelsene! Be om samtale med jordmor, det er aldri for sent å få hjelp til slike ting som går og gnager deg. :klemmer: