Røykte/røyker du under svangerskapet?

[caja]

Bare vil se hvor mange det er som er like svake som meg her inne.... Prøver å slutte..... Trenger råd fra dere som har klart det.....

[Maz]

Riktignok noen år siden jeg sluttet siste gang. Men jeg kan godt fortelle deg mine tanker om hvordan lykkes. Jeg hadde på forhånd holdt opp flere ganger i alt mellom noen uker, 3 måneder og 1 år (to ganger). Jeg trodde ved flere anledninger at det gikk å ta bare en, festrøyke og/ eller begrense seg. Det går IKKE på sikt.

Når jeg sluttet sist røkte jeg veldig mye enkelte dager over 40 eller 60, jeg talte det sjelden da det ble for deprimerende.

Jeg bestemte meg for å slutte pga noe trivielt en brun flekk på en finger. Røkte opp hele reservelageret mitt og tok siste røyk en fredag morgen klokken 08.00. Ingen nedtrapping eller noe slikt. Her gikk det rett fra beslutning til handling. Den første uken var et helvete, men jeg viste at om jeg begynte igjen måtte jeg gjennom dette siden. Allerede etter den første dagen så brukte jeg ubehaget jeg hadde klart meg gjennom som motivasjon. Jeg ville ikke la det være forgjeves. Jeg viste at jeg føre eller siden ville bli røykfri. Falt jeg for fristelsen så var abstinenser og ubehag forgjeves og jeg viste at prisen for den ene sigaretten var å gå gjennom det samme igjen (for den ville føre til mere enn en....). Etter en uke ble det bedre så litt tøffere enner en måned og så lettere igjen. Det kom stadig vekk tøffe perioder, men jeg brukte de jeg hadde kommet gjennom som motivasjon.

Nå flere år senere har jeg prøvd en og annen røyk (ikke i graviditeten) men det blir med et trekk det smaker vondt og frister ikke. Var pussig nok tøfft å innrømme at det suget jeg følte og som jeg trodde var etter røyk ikke var etter røyk for det likte jeg ikke lenger. Ble nesten en sorgreaksjon av det å innrømme at jeg virkelig hadde sluttet og ikke bare hadde pause.

Din motivasjon bør jo være sterkere enn min. Et mirakel i magen er jo en bedre grunn til å slutte enn en brun finger. Det handler faktisk "bare" om å bestemme seg og så holde opp. Bruk ubehaget du har opplevd som noe som ligger bak deg og som du ikke vil oppnå igjen. Trenger du mere motivasjon så er det bare å lese om skader for fosteret, og for et barn som har vært utsatt for røyk i svangerskapet.

Klarte jeg å slutte så klarer alle det!!!

[Bluelady]

Jeg var også en storrøyker. Røykte i hvert fall 30-40 om dagen. Jeg bestemte meg for snart et år siden at nå skal det være slutt. Da hadde vi begynt å prøve å bli gravide og jeg leste en skremselsartikkel om hvor mye mindre sjanse vi hadde til å lykkes og hvor mye større sjanse det var for å miste når man røyker. Jeg måtte imidlertid psyke meg opp og hadde en relativt lang nedtrappingsperiode. Da satte jeg opp et opplegg ala det de bruker på røykesluttkurs og gikk over til mildere merker røykte mindre og mindre og skrev ned hver eneste sigarett jeg røykte og hvorfor jeg tok den. Det aller første jeg gjorde var å lage en liste over punkter for hvorfor jeg ville slutte. Den hang på kjøleskapet og jeg leste den hver dag. Den 12. mai tok jeg min siste røyk. De første dagene var en kamp. Det ble bedre etter hvert, men det var også perioder da det var beintøft igjen. Jeg fikk hjelp av at jeg faktisk ble gravid og fikk en ekstrem kvalme. Røyk var det siste jeg kunne tenke meg i verden og gubben måtte gå 50 m unna meg når han skulle ha en røyk hvis ikke spydde jeg. Etter dette har jeg med hånden på hjerte ikke hatt lyst på røyk en eneste gang.

[MokkMokk]

Jeg sluttet tvert da jeg testet to blå. :klapp:
Hadde til da røykt opp mot 20 sigaretter daglig, men for meg var det likevel riktig å kutte helt fra dag 1, altså ingen nedtrapping.
Sambo sluttet (mer eller mindre) samtidig (han røyker kun 1-2 på jobb tror jeg), og klart det hjelper mye å bo i et røykfritt hjem!

Jeg syns det gikk veldig greit med røykeslutten egentlig,
men så har jeg alltid vært av den formening at røyking + graviditet ikke er en kombinasjon jeg kan leve med.

Jeg henger meg på det Maz skriver; jeg mener bestemt at det bare handler om å bestemme seg for å slutte - og så faktisk gjøre det.
Ikke sett en frist frem i tid, slik som "skal bare røyke ut uka, SÅ skal jeg slutte" o.l., for slike frister er utrolig lett å flytte foran seg, gang på gang..
Kutt heller tvert, ha det litt jævlig en stund, trøsten er at det går over etter ganske kort tid og belønningen er en sunn kropp,
en røykfri bebis og verdens beste samvittighet! :D

Klem,
verene 22+1