Pappaen involverer seg ikke :-(

[Unregistered]

Hei

Leser endel her inne og ser at de fleste fedre invloverer seg noe helt enormt i magen. Leser for babyen - synger og stryker hver dag. Får skikkelig rosenrødt inntrykk av alle fedre her inne.

Sånn er ikke sambo. Han har ikke en eneste gang tatt på magen min for å kjenne om det sparker. Jeg har ikke mange ukene igjen til termin. Når jeg sier at det er mye liv og om han vil kjenne svarer han alltid med at han ikke kjenner uansett...og da gidder jeg ikke mase.

Han ringer alltid hjem etter jeg har vært på kontroll for å høre hvordan det gikk og slik - men det er det hele.

Jeg er skikkelig skuffa og blir rett og slett lei meg når jeg leser om hvor fantastiske deres menn er. Vi har en unge fra før som han er veldig glad i. Han var lik i det svangerskapet - kjente litt av og til men det var det hele.

Jeg kan bare drømme om at han synger eller noe for babyen, og i det siste merker jeg at jeg ikke involverer meg så mye i babyen selv. Holder jeg en hånd på magen eller no' slik han ser kommer det alltid en eller annen guffen kommentar.

Er virkelig alle menn superpappaer fra uke 1?

[Chickxsy]

Nei.

Husk at en STOR del av alle barn idag har én omsorgsperson når de blir født. Og jeg tror mange fedre vegrer seg for å ta initiativ... føler kanskje at det er "ikke deres greie" (menn og stolthet :uff: )

Men jeg skjønner at det gjør vondt, har du prøvd å snakke med ham om det? At du blir lei deg av at han oppfører seg sånn? At du kanskje synes det er noe mer spesiellt enn han synes?

:stakar: <-- masse kos til deg!!

[Tidl. bruker]

Sånn er samboeren min også.
Tror aldri han har sput hvordan det går med magen,hvordan jeg har det,eller føler meg.

Ikke er han av den typen som tar så mye på magen,men jeg VET at ingenting av det egentlig har noe å si.

For når babyen endelig kommer ut koser han vel så mye som andre fedre gjør med sine barn.

Tror nok bare det at samboerene våre ikke helt klarer og leve seg inn i hva som skjer med oss og kroppen vår.

Tror faktisk ikke at jeg heller helt hadde klart og leve meg inn i det om det var sån at det var mennene som var gravide....

[charlie]

....ikke alle mammaer, heller!!

jeg har venninner som er mye mer kvitre-kvitre over svangerskapene sine enn det jeg er. jeg trenger nok å se bebis før det blir ordentlig virkelig for meg - og det gjør nok sambo'n din også. han er jo en god pappa for nr. 1, og det gjør liksom hele forskjellen - da blir han det nok for nr. 2 også! det er ikke det samme som at jeg/han ikke gleder seg!

MANGE menn trenger å se baby'n for å begynne å få et ordentlig forhold til den.. det med å synge for magen og sånn blir nok skummelt for en del - litt for mye følelser/for bløtt ;) .

det må være lov - ungen dine får en snill pappa, det er det jammen ikke alle som har!!!! :D

men han skal ikke komme med gufne kommentarer når du koser med magen, altså, der går han over streken. si fra at at du blir lei deg og at han ikke skal gjøre det. kanskje han går litt i forsvar når du klapper mage, fordi han venter at "uff, nå skal hun ha meg til å klappe også.."

:findag:

[anita]

Du er ikke alene.....

Sånn har min vært alle gangene jeg har vært gravid. Tror de er litt vanskelig for dem når det ikke får noe særlig respons tilbake. Min har iallefall sagt det, at det er bedre når de får respons tilbake. Men de er like glade i dem for det. Min er en helt fantastisk far. Denne gangen har han vært litt mer beskyttende, men det er nok fordi formen min er heller :gal2: .

Lykke til videre!

[Sannesu]

Min er ikke så ille som din, men jeg har sagt fra om det et par ganger, og da innrømmer han at det er vanskelig å involvere seg altfor mye pga han ikke får kjenne det på kroppen. Han sier som så at han gleder seg til baby kommer, men før den tid så blir han neppe så engasjert.:uff: Mannfolk...:stakar: til deg.

[Magedutti]

Min er ganske lik din, og det kan til tider skape litt frustrasjon. Jeg prøver jo å tenke at det ikke blir like virkelig for han som for meg som bærer på denne lille,men det er ikke lett....
Noen ganger har jeg lyst å rope høyt; VI VIL HA OPPMERKSOMHET!!! :( :(
Nå når babyen har begynt å sparke inni der må jo jeg ta initiativ for at harn skal kjenne,men han gjør det (sikkert mest for min skyld..) Men det er ikke lenge av gangen. Jeg vil jo gjerne at han skal prate og kose og synes at det er fryktelig morsomt jeg da...

Men han gler seg no fryktelig til UL! Det prater han masse om og det er såååå deilig. Han gler seg til å se babyen sin :) :) :klapp: :klapp:
Han sier han håper det blir mer virkelig for han da, det håper jeg å :) :)

[Tidligere Bruker]

Min mann bryr seg ikke sånn veldig han heller.
Han kjenner og stryker på magen, men da må jeg be han om det...

Som regel husker han ikke når jeg skal på kontroll heller, og det er alltid jeg som må ta intiativ visst jeg vil prate om babyen. ;)

Tror det er mange mannfolk som er sånn, uten at de mener no vondt med det.
mannen min gleder seg til babyen kommer alikevel. :)

:mervink:

[Cazandra]

Du er ikke alene om dette, ser du! :gal:
Min mann er heller ikke særlig interessert i å ta på magen! Han spør hvordan det går med oss da, men ikke noe mere!
Første gangen var jeg veldig deppa over dette, men etter Sarah Elise kom til verden og jeg så hvordan han DA oppførte seg så var det kjempeflott :klapp:
Nå er det det samme som sist...han sier han gleder seg til høsten når HAN får SIN baby ;)
Det vil si når HAN kan leke og herje med barnet!
Nå som Sarah Elise er 18 mnd er det topp og være pappa :klapp:

Fedrene kjenner ikke dette på kroppen og vet ikke alltid hvordan de skal takle dette her med oss gravide ;) Det blir bedre når de ser og kan TA på babyen!!!

:)

34+2

[mamsen27]

Hva med å prøve litt hardere med å få han til å involvere seg.
Da vi skulle ha Emily (3 år) så jobbet han masse overtid og var trett osv.Han viste ikke mye interesse i det hele tatt.Vi hadde vært i gjennom et svangerskap før og det var liksom ikke det stoore med nr2.Jeg ble irritert og såret.Men jeg tok bare hånden hans da vi lå i sengen,og jeg plasserte den på magen da babyen sparket på det meste.Dette hjalp.
Jeg fortalte han i detaljer om alt som skjedde med meg fysisk og psykisk.Snakk om navnevalg og fødsel-valg.
Prøv noe lignende du også

[mamsen27]

Kan love deg at han blir mer involvert når babyen har kommet ut og er litt større.
Jeg vet at menn blir mer interessert eller involvert når babyen begynner å kommunisere og lager "gurgle-lyder"

[Cazandra]

En annen ting min sier...er at han først får unge når denne er ca 6 mnd!
Det er liksom da de er mere uavhengige av mamman sin og papparollen dukker opp :D
Så min gleder mere til :baby: ikke er så mye :baby: lengre ;)
Og det må jeg jo være enig i! :)

Blir bare mere og mere morro...mnd for mnd :klapp:

34+6

[emin]

Sambo engasjerte seg ikke noe særlig før vi var på UL (før det så var det eneste at han bekymra seg da jeg begynte å blø i uke 16). Etter det så begynte han å kose litt med magen og prate om babyting, men ellers så holdt han seg på avstand. Stort sett så virka det ikke som at han tok det så seriøst og at jeg var den eneste som engasjerte meg. utover i svangerskapet, mot slutten, så ble det bedre og bedre, og han begynte å glede seg ordentlig til å bli pappa. Og da snuppa kom ut så var han den beste pappaen hun kunne fått! :elsker:

Mange menn engasjerer seg ikke så hardt før babyen kommer; husker jeg leste en artikkel om emnet i "Gravid"-bladet da jeg gikk gravid.