Så kom fødselsangten og tok meg

[Happy]

:leiseg: Nå har jeg det helt forferdelig. Jeg var på et kjempehyggelig treff i går, med noen jenter i Oslo, og det blei selvsagt snakk om fødsel. Det var visst nok til at min noe fortengte angst kom opp igjen. Natta har gått med til å ha mareritt om fødsler som forløp omtrendt som min forrige og delvis til å ligge våken og tenke på hvordan det kan bli og hvordan forrige fødsel var :trist!:. I dag bare gråter jeg:leiseg: .

Det er enda tre uker til jeg har time på sykehuset for å snakke om dette. Jordmor i kommunen er i permisjon og vi har ikke fått noen ny... Når dette kommer over meg aner jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg vet jo at jeg ikke får gjort noe fra eller til og det er liksom det som er noe av det værste. Mye kunne nok vært løst med et skriftlig løfte fra sykehuset om at jeg skal få hjelp når fødselen setter igang.

Det jeg er redd for er nok en lang latensfase (åpning fra 0-4 cm). Jeg holdt på med 5 minutter mellom riene (utslag på 5-11 på CTG) i over to døgn sist, før en jordmor endelig tok vannet og satte meg på drypp, da hadde jeg 2 usle cm åpning. Enda gikk det 5 timer før jeg hadde 4 cm.

Jeg orker bare ikke tanken på at jeg må igjennom det der en gang til:leiseg: . Det er jo sånn at jeg virkelig angrer på at jeg blei gravid igjen. (Men det var jo nettopp fordi jeg visste at det kom til å bli slik som dette at jeg valgte å bli gravid så snart.)

Jeg har hørt mange ganger at andre fødselen vanligvis går greiere enn første og en liten trøst er det jo, men hva vil det si for meg? At jeg slipper unna med noen og tredve timers latensfase:???: ? I tillfelle er det faktisk ingen trøst!! Jeg vil vite at jeg ikke har vondt for gjeves, at smerten faktisk fører meg fremover. Jeg vil ikke bliavfeid med at jeg bare kan dra hjem og vente, når jeg har så vondt at jeg ikke orker å sitte i bilen! Og jeg vil for all del ikke at barnet skal bli så stressa at det hele ender med et hastekeisersnitt :(.

Det hjelper litt å få ting ned på "papir"...

[Tidligere Bruker]

:stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:
Først noen trøsteklemmer til deg.

Vi har pratetlitt om dette tidligere. Og jeg vil tro at du muligens kan være heldigere neste gang, Happy. At åpningstiden blir bedre for deg.

Jeg håper inderlig at du kan få hjelp på sykehuset, og få snakket med noen som tar det på alvor, og forstår deg.

Hva med epidural?

Skjønner at du gruer deg. Men jeg håper og tror at det går greiere med nummer 2. :klem:

Lykke til, vennen.

:klem:

[Tidl. bruker]

Huffda Happy, dette høres ikke greit ut. Jeg vet ikke hva du kan gjøre akkurat nå, for jeg regner med at du kunne tenke deg litt akutt hjelp til å takle dette? Kunne du prøve å ringe fødeavd og spørre om noen der har mulighet til å snakke med deg feks på mandag? Det er kanskje ikke mulig, men det kan jo hende.

Jeg synes at du skal kreve å få ett skriftlig løfte om hjelp når fødselen starter. Det må da være mulig å få det? Jeg må smile litt for meg selv, som synes at min forrige fødsel trakk i langdrag og tenker på å spørre om drypp dersom det tar like lang tid denne gangen. (Til opplysning hadde jeg en latensfase på ca 19 timer, og da vi endelig kom over de første fire cm brukte jeg ca 5 timer på resten av fødselen. Jeg var veldig sliten og har som sagt tenkt at hvis det blir sånn igjen vil jeg be om hjelp til å få litt mer effektive rier.Jeg hadde rier med tre min i mellom, men de var aldri gode.) Jeg kan jo si at det bør bli lettere denne gangen, men det hjelper vel lite når du ikke får noen garanti av meg om at det virkelig blir det.

Jeg er ingen sykepleier eller lege, men det burde da gå an å gå deg drypp slik at riene du har blir mer effektive og at fødselen har en viss fremgang. Før jeg fødte forrige gang mente jeg at jeg hadde lest at de ville det skulle åpne seg ca 1 cm i timen, men det er kanskje etter 4 cm?

Jeg tror dessverre ikke at dette hjalp deg noe i det hele tatt, men jeg synes du skal KREVE å få et skriftlig løfte fra lege eller overjordmor (finnes det?). Da vet du hva du har å forholde deg til når det hele starter. Noe av det verste med situasjonen er vel at du ikke vet hvordan det kommer til å bli?

Lykke til Happy! Sender deg mange varme tanker, og håper at helga ikke er altfor trist.

[Happy]

Takk jenter :gladtrist :

Det er så godt å ha dere når verden går litt på tverke for meg:klem:!