Desperat-endelig-gravid
20-03-2007, 00:50
Syntes da jeg først ble gravid at det var så deilig for nå sov jeg så utrolig godt i forhold til før. Har tidligere brukt insovningstabl. i perioder. Hatt relativt store søvnvansker.
Men det kiipe er at nå klarer jeg ikke sove skikkelig lenge sammenhengende. Drikker god natt te og håper på psykisk virkning. Er ikke deprimert eller noe, sitter ikke med tankekjør. Det har jeg aldri gjort. Men alikevel så sliter jeg nå i gjend med dette da. Slitsomt kan en si. Men merker at dersom jeg sover en time på dagen så er alt så mye bedre, kanskje det er kroppen som forbreder seg på lite sammenhengende søvn i spe-barnstiden?????? Noen med noen gode kjerringråd her?
Irriterer meg over absolutt alt om natten. Mannen som snur seg, snorker osv. Gruer meg til at Ida skal våkne for da har jeg kansje bare sovet 3 timer eller noe.... Ligger å kikker mye på klokken, og så får jeg enda mer panikk og blir enda mer våken.
Ellers så er jeg ikke en av dem som vanligvis trenger så mye søvn. Får jeg 5 timer i løpet av døgnet så er det mer en nok for meg. (I ikke gravid tilstand vel og merke.)
Men det kiipe er at nå klarer jeg ikke sove skikkelig lenge sammenhengende. Drikker god natt te og håper på psykisk virkning. Er ikke deprimert eller noe, sitter ikke med tankekjør. Det har jeg aldri gjort. Men alikevel så sliter jeg nå i gjend med dette da. Slitsomt kan en si. Men merker at dersom jeg sover en time på dagen så er alt så mye bedre, kanskje det er kroppen som forbreder seg på lite sammenhengende søvn i spe-barnstiden?????? Noen med noen gode kjerringråd her?
Irriterer meg over absolutt alt om natten. Mannen som snur seg, snorker osv. Gruer meg til at Ida skal våkne for da har jeg kansje bare sovet 3 timer eller noe.... Ligger å kikker mye på klokken, og så får jeg enda mer panikk og blir enda mer våken.
Ellers så er jeg ikke en av dem som vanligvis trenger så mye søvn. Får jeg 5 timer i løpet av døgnet så er det mer en nok for meg. (I ikke gravid tilstand vel og merke.)