Gruer meg til jordmorsamtale

[kineh]

I dag skal jeg til jordmorsamtale, det gruer jeg meg til. Jeg vet det blir vanskelig og tøft siden vi skal snakke om mine tidligere fødsler.

Min første fødsel var veldig traumatisk for meg. Jordmoren var en ordentlig "bicht" (undskyld utrykket, men jeg finner ikke bedre ord) Hun nektet meg all form for smertelindring selv om jeg bad på mine kne i 2-3 timer. Til slutt var jeg så utslitt at sønnen min måtte tas meg tang (AUUUUU) Men da var han i hvertfall ute og var frisk og god. Men så startet komplikasjonene...... 3 timer etter at sønnen min var født endte jeg på operasjonsbordet, mistet masse blod...... Ja ikke vits i å legge ut så mye om dette. Men det var en tøff og traumatisk opplevelse for meg.

Da jeg ble gravid igjen med nr 2 hadde jeg stors problemer med å tenke på fødselen. Jeg gikk til jordmor for å snakke om dette å fikk satt en el ting på plass. Jeg hadde tenkt mye på om jeg skulle be om keisersnitt, men jeg spurte aldri om det, fordi jeg så gjerne ville klare dette selv. Så keisersnitt var aldri samtaleemne. Hun lovet meg at ingen fødsel kunne bli så grusom en gang til. Jeg trodde henne.

Som dere vet døde sønnen min i magen min i uke 39 og jeg måtte føde ham på vanlig måte. Det var en grusom opplevelse. Ikke nokk med at det følelsesmessige var ubeskrivelig vondt så gikk ikke epiduralbedøvelsen slik den skulle så mertene ble og uutholdelige. Jeg trodde nesten jeg skulle dø. Men sønnen min ble født uten form for hjelpemidler, og var verdens nydeligste gutt.

Nå er jeg så utrolig redd for en ny fødsel. Vet ikke hvordan jeg skal klare det.
Jeg tenker på å spørre jordmoren i dag om hvislke muligheter jeg har for å få keisersnitt, men jeg er så redd for å få nei. Det er på en måte et nederlag ovenfor meg selv å i det hele spørre. Men jeg vat rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å føde på vanlig måte, jeg er så utrolig redd.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Bare lufte tankene litt tror jeg.
Hva tror dere, har jeg mulighet til å få keisersnitt? Jeg er så redd for å få nei. Og når alt kommer til alt så vil jeg gjøre det beste for barnet og det er jo uten tvil å bli født på vanlig vis. Så det er jo ikke sikkert jeg tar imot tilbudet når terminen nærmer seg. Men det hadde vært så utrolig godt å visst at jeg kunne få det. Da kunne jeg slappet litt av frem mot fødselen og visst at jeg kunne velge keisersnitt om angsten tar overhånd.

Klem Kineh...... som tenker og grubler altfor mye

[Annie]

Hei Kineh. Har ikke så mange ord til deg - skjønner at du gruer deg til samtalen. Håper du har en flott jordmor som lytter og som gir deg åpninger og muligheter. Se framover, ikke bakover, forsøk å finne løsninger som gjør at du føler deg tryggere på det du går inn i. Når det gjelder keisersnitt synes jeg absolutt du skal lufte dette med jordmor. Du vil uansett ikke få blankt nei med din bakgrunn, og det kan være greit å sette i gang en dialog rundt dette. Om jeg forstår deg rett tør du egentlig ikke finne ut om du virkelig ønsker deg keisersnitt eller ikke før du vet om du kan få det - slike følelser tror jeg mange kjenner seg igjen i!

Ingenting du sier eller spør om i dag avgjør hvordan fødselen blir eller hvordan du vil ha det - husk det. I dag er bare starten på en prosess som skal gå fram til fødselen, så luft alle tanker og kjenn på alle følelsene først som sist. Ønsker deg lykke til!

[Maz]

Du burde ha alle muligheter for å få keisersnitt. Dette er jo ingen enkel løsning og de er restriktive fordi det ikke alltid er det beste for barnet. (Faktisk er hastesnitt sunnere enn planlagte snitt for barna er forberedt). Men din situasjon er jo helt spesiell. Du har hatt to traumatiske fødsler, og angsten sitter dypt.

Som jeg forstår det kan du mase deg til et keisersnitt men det er mulig du må slåss skikkelig. De fleste sykehus har fødselsangstprosjekter og jeg tror det er lettere å få keisersnitt om du er med på dette.

Ikke vær redd for å snakke med jordmor om dette, for du trenger i det minste ekstra hjelp og du har vel bedre "grunn" til å be om keisersnitt enn de fleste.

Håper du klarer å være tøff og kreve å bli hørt. Skal tenke på deg.

[Stini]

Kjære Kineh, jenta mi..

Forstår deg så altfor godt at du er redd..
Det er noen forferdelig tøffe opplevelser du har bak deg.:stakar:
Jeg vil råde deg til å snakke med Eli jeg.. Det er jo hun som bestemmer dette uansett..
Då jeg gikk gravid nå siste gang ordnet hun ALT.
Hun gav meg sykemelding hvor lenge og mye jeg ville - selv om min egen fastlege ikke ville!!
Det var også hun som bestemte at Tomine skulle tas 1 mnd før tiden.
Så uansett hva jordmoren din sa - det er Eli som er overlegen og som bestemmer.
Hun er jo helt fantastisk og hjelper deg med alt.
Hun er jo veldig proff og driver jo med dette hver dag, og hun treffer alle som har mistet og har en vannvittig god erfaring.
Jeg kan "nesten" garantere deg at du får ja dersom du spør henne om keisersnitt.
Herregud, skulle bare mangle egentlig. Nei, stå på ditt!
Håper at du har det bra, vennen..
Jeg tenker på deg, vet du.
Det SKAL gå din vei nå!

Mange :stakar:

[Diamanda]

Håper du fikk pratet ordentlig med jormora, og at du fikk støtte og forståelse, det trenger du virkelig. Det er nok viktig å forsøke å se fremover, selv om det er vanskelig.

Tenker på deg :stakar: