Zoomien
12-04-2007, 23:52
Hei alle.
Det var en tung morgen idag ... tidlig opp for å dra på kontroll på riksen.
I natt sov jeg ingenting - for jeg fikk en kjempe panikk for at jeg plutselig skulle starte å føde der hjemme.... hadde litt mageknip - var nok derfor.
I går hadde jeg også en feeling av at jeg lekket vann...
Legen tok seg god tid idag da han gikk igjennom alt han kunne se på ultralyden - det er vanskelig å se kontraster på babyen når den ikke har det mørke fostervannet rundt seg, så det var enkelte ting som var vanskelig og umulig å se.
Min lille baby ser jo helt perfekt ut da... med sitt lille hjerte og lille kropp.
H*n hadde vokst helt som h*n skulle - og var ca 14+3 i alder idag.
Legen kunne ikke sikkert si om han så nyrer... pga vanskelig bilde - men ellers kunne han ikke finne feil.
Men det hjelper jo så lite... når babyen ikke har fostervann. Idag var det ingenting.
Legens måte å si det på var; dette barnet kommer ikke til å klare seg. Men det er et tidsspm om når det kommer til å gå galt.
Han kunne ikke si noe om tid... det kan gå noen dager, noen uker, mange uker... til og med veldig mange uker. Men - babyen vil ikke kunne utvikle tilstrekelig med lungekapasitet til å kunne greie seg utenfor magen...
Han sa vi måtte bestemme helt selv hvordan vi ville gjøre dette, men hans anbefaling var tydelig å avbryte svangerskapet.
Legen lovte meg god oppfølging og full utredning for habituell abort i etterkant av dette.
Etter ul timen knakk jeg helt sammen - og kunne ikke si hverken ja eller nei på noe... så mannen og jeg satt oss ned i lobyen på riksen og pratet og gråt og pratet ... og ble enige om at det beste for oss - hvis man kan si det sånn i det hele tatt - er å avbryte nå.
Jeg vet jeg ville gå rundt å være redd framover for å abortere plutselig og ukontrolert... og med ikke noe håp i det heletatt om et bra slutt så blir dette det vi velger - det skjærer meg i hjertet... men det er hjertesskjærende uansett hvordan man velger akkurat nå.
Så imorgen skal vi møte nemda ( to andre overleger) som vil avgjøre om vi får invilget avslutning av svangerskapet; en formalitet i følge legen...
Og så vil jeg få en pille som jeg skal ta... hjem å vente i to dager - og så blir jeg inlagt for å føde mitt bittelille barn. :lei_seg:
Det er mange tanker og mye tomhet... jeg ønsker meg videre nå - samtidig som jeg ønsker å lukke øynene å late som alt dette faktisk ikke skjer.
Mannen min er fin å ha... han er faktisk en klippe i denne samenhengen!
Jeg ser at han også har det vondt nå... og det er fryktelig.
Men ... what doesn't kill you makes you stronger. Jeg håper og tror vi får en tettere tilknytning til hverandre gjennom denne prosessen.
Takk for alle tanker og gode ord som dere har sendt meg.
I'll be back.
Det var en tung morgen idag ... tidlig opp for å dra på kontroll på riksen.
I natt sov jeg ingenting - for jeg fikk en kjempe panikk for at jeg plutselig skulle starte å føde der hjemme.... hadde litt mageknip - var nok derfor.
I går hadde jeg også en feeling av at jeg lekket vann...
Legen tok seg god tid idag da han gikk igjennom alt han kunne se på ultralyden - det er vanskelig å se kontraster på babyen når den ikke har det mørke fostervannet rundt seg, så det var enkelte ting som var vanskelig og umulig å se.
Min lille baby ser jo helt perfekt ut da... med sitt lille hjerte og lille kropp.
H*n hadde vokst helt som h*n skulle - og var ca 14+3 i alder idag.
Legen kunne ikke sikkert si om han så nyrer... pga vanskelig bilde - men ellers kunne han ikke finne feil.
Men det hjelper jo så lite... når babyen ikke har fostervann. Idag var det ingenting.
Legens måte å si det på var; dette barnet kommer ikke til å klare seg. Men det er et tidsspm om når det kommer til å gå galt.
Han kunne ikke si noe om tid... det kan gå noen dager, noen uker, mange uker... til og med veldig mange uker. Men - babyen vil ikke kunne utvikle tilstrekelig med lungekapasitet til å kunne greie seg utenfor magen...
Han sa vi måtte bestemme helt selv hvordan vi ville gjøre dette, men hans anbefaling var tydelig å avbryte svangerskapet.
Legen lovte meg god oppfølging og full utredning for habituell abort i etterkant av dette.
Etter ul timen knakk jeg helt sammen - og kunne ikke si hverken ja eller nei på noe... så mannen og jeg satt oss ned i lobyen på riksen og pratet og gråt og pratet ... og ble enige om at det beste for oss - hvis man kan si det sånn i det hele tatt - er å avbryte nå.
Jeg vet jeg ville gå rundt å være redd framover for å abortere plutselig og ukontrolert... og med ikke noe håp i det heletatt om et bra slutt så blir dette det vi velger - det skjærer meg i hjertet... men det er hjertesskjærende uansett hvordan man velger akkurat nå.
Så imorgen skal vi møte nemda ( to andre overleger) som vil avgjøre om vi får invilget avslutning av svangerskapet; en formalitet i følge legen...
Og så vil jeg få en pille som jeg skal ta... hjem å vente i to dager - og så blir jeg inlagt for å føde mitt bittelille barn. :lei_seg:
Det er mange tanker og mye tomhet... jeg ønsker meg videre nå - samtidig som jeg ønsker å lukke øynene å late som alt dette faktisk ikke skjer.
Mannen min er fin å ha... han er faktisk en klippe i denne samenhengen!
Jeg ser at han også har det vondt nå... og det er fryktelig.
Men ... what doesn't kill you makes you stronger. Jeg håper og tror vi får en tettere tilknytning til hverandre gjennom denne prosessen.
Takk for alle tanker og gode ord som dere har sendt meg.
I'll be back.