Økt risiko for keisersnitt - noen med erfaring?

[Filakia]

Jeg leser på vg.no at overvektige kan få svakere rier, og dermed større risiko for keisersnitt. http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=158147

Det er visst både høyt kolesterol, lavt aktivitetsnivå og dermed dårligere form/muskelstyrke (som gjør livmorens sammentrekninger dårligere?), og det at man har økt risiko for å få et stort barn som er medvirkende årsaker her.

Dere andre som er store og har fått barn før, hvordan stemmer dette med deres erfaringer?

Jeg har vært på en forberedende samtale med jordmor på sykehuset i dag, men hun nevnte overhodet ikke noe om dette, til tross for at jeg er svært stor (BMI 40+).

Det har kanskje ingen hensikt å ta sorgene på forskudd, og ting går nå uansett som det går, men jeg er allikevel litt nysgjerrig på om dette stemmer med deres erfaringer. Det er jo min første, så jeg vet jo ikke hva jeg går til... :shock:

Ang. dette med dårligere livmorsammentrekninger hos overvektige i seg selv en ekstra god grunn til å prøve slike bringebærblad-kapsler, vil gjerne høre om noen av dere andre store også har erfaring med det?

Og når jeg mener stor, så tenker jeg da ikke på de som bare har noen få kilo ekstra, men over 30 i BMI i alle fall (i før-gravid tilstand, selvsagt), men gjerne de av dere som er mer i min "vektklasse"... Det er så varierende hvem som definerer seg som store her, og jeg skal ikke stille meg til doms over det, men i dette spørsmålet ser jeg det ikke som så interessant å få svar fra de som har BMI under 30.

[Uregistrert]

Jeg er i din klasse når det kommer til vekt.
Ble nesten litt skremt av denne lesinga. Har ikke erfaringer å dele med deg, men mer et spm.

Nå begynner man med bringebærkapsler? Sikker verdt å ta det da???

[Filakia]

Jeg er i din klasse når det kommer til vekt.
Ble nesten litt skremt av denne lesinga. Har ikke erfaringer å dele med deg, men mer et spm.

Nå begynner man med bringebærkapsler? Sikker verdt å ta det da???

Jeg tror vi må prøve å unngå å bli altfor skremt av det som står i avisene om risiko for overvektige. Jeg har selv f.eks. fint kolesterol, ikke høyt blodsukker (ikke overhengende risiko for diabetes), ikke så høyt blodtrykk at noen lege har reagert på det ift. behov for medisinering eller annet (som mange slankere/slanke folk jeg vet om er nødt til) osv. Nå tenker jeg på verdiene mine som ikke-gravid, men også nå under graviditet, så har det ikke vært noen skumle prøvesvar. Så alt som står om risiko for overvektige i media er ikke nødvendigvis sant for den enkelte, selv om jeg absolutt tror at det har noe for seg - statistisk sett. Men i en statistikk har man jo alltid ytterpunkter.

Når det gjelder slike bringebærblad-kapsler, så har jeg spurt jordmor, og hun ville verken fraråde eller anbefale. Men dersom man har en del kynnere, så skal man visst være forsiktige med de kapslene, da de gjerne øker livmor-aktiviteten, og i såfall kan kynnerne gå over i for tidlige rier. Jeg har ikke hatt så mye kynnere så langt, så jeg tror det skal gå greit om jeg starter med de nå snart. Jordmors anbefaling var imidlertid at HVIS jeg skulle ta dem, så burde jeg vente til uke 37. Men jeg har jo sett at andre i juni-klubben allerede har startet med dem, og da gjerne folk som har termin lenger ut i måneden enn meg. Så hvilke anbefalinger man får, og hvor tidlig man faktisk begynner å ta dem varierer nok en god del. Mulig at det står noe om det på pakken også, men jeg har ikke kjøpt dem ennå, så jeg vet ikke.

[Stratos]

Har ingen erfaring fra før, dette er min første graviditet også, men jeg får ofte inntrykk av at media overdriver endel. Det som er egentlig litt over normalen blir fremstilt som helt skandaløst. Jeg er ingen ekspert, men jeg tenker at dersom man tar litt vare på seg selv, prøver å spise litt sunt og trimme litt så har jo tross alt VELDIG mange kvinner før oss, overvektige eller ei født barn før. Og det går som regel bra!

[harmony]

Dersom man ha BMI på over 30 i utgangspunktet eller legger på seg veldig mye i svangerskapet (uavhengig av startvekt), har man større risiko for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Keisersnitt er en av disse komplikajonene.


Men, man må jo understreke at det er ikke dermed sagt at dette skjer. Overvektige kan ha ditt og kan ha datt... ja, og det skjer også med slanke kvinner. Sjansen er noe økt for komplikasjoner, men det er jo ikke akkurat snakk om at "mer enn halvparten" får det ene eller andre.

Har ingen akkurat tall, men det stemmer at sjansen for keisersnitt og andre komplikasjoner er økt. Synes forøvrig det var helt rett av jordmor å ikke snakke spesifikt om dette. Man skal på omvisning/fødselssamtale fokusere på det normale, det som er mest vanlig. Og det er jo mest vanlig at ting går bra uavhengig av vekt. :nikker:

[emin]

Jeg hadde en del kilo for mye sist, la på meg 24 kg iløpet av svangerskapet og "moroa" endte i haste-KS. :uff:

[Tidl. bruker]

...............

[Leophee]

Nå forsto jeg plutselig "trangen" de hadde til å proppe meg full av ri-stimulerende ved forrige fødsel. Vannet hadde gått, så de ville ikke sjekke åpning, og kjørte på med ri-stimulerenede til tross for mine hårdnakkede påstander om at jeg hadde kraftige rier. Da de så ville sette modningspille etter en stund, ble de noget overrasket over å finne 6 cm åpning.

Vel, ingen vet hvordan mine rier ville vært uten ri-stimulerende, så selv om jeg fortsatt er snurt over at de aldri lot kroppen min få sjansen til å ordne ting uten medikamenter, må jeg jo bare være glad til at det aldri var snakk om keisersnitt.

Min BMI var 41 før jeg ble gravid, og de valgte antagelig å være føre var.

[Filakia]

Nå forsto jeg plutselig "trangen" de hadde til å proppe meg full av ri-stimulerende ved forrige fødsel. Vannet hadde gått, så de ville ikke sjekke åpning, og kjørte på med ri-stimulerenede til tross for mine hårdnakkede påstander om at jeg hadde kraftige rier. Da de så ville sette modningspille etter en stund, ble de noget overrasket over å finne 6 cm åpning.

Vel, ingen vet hvordan mine rier ville vært uten ri-stimulerende, så selv om jeg fortsatt er snurt over at de aldri lot kroppen min få sjansen til å ordne ting uten medikamenter, må jeg jo bare være glad til at det aldri var snakk om keisersnitt.

Min BMI var 41 før jeg ble gravid, og de valgte antagelig å være føre var.

Jeg synes det er skikkelig dårlig at du ikke fikk informasjon om hva de gjorde med deg eller hvorfor. Åpenhet er mye bedre! Jeg har insistert på at jeg skal være fullt informert om hva de enn gjør under fødselen (med mindre jeg ikke klarer å ta inn info fordi jeg er så "borte" i riene, men uansett skal mannen min informeres da). Jeg spør om hvilke konsekvenser overvekten har, er åpen og "up front" - og da vil jeg pokker meg ha ærlige tilbakemeldinger også... Huff, merker jeg blir provosert på dine vegne.

Hvilke konsekvenser fikk det at du fikk riestimulerende, fikk du f.eks. begrenset bevegelsesfrihet? Jeg håper å kunne gå rundt hvis jeg orker, og helst bruke badekar som lindrende under åpningsfasen osv.

Men er usikker på hva som er mulig og ikke når det blir for mye medikamentell inngripen... Skal snakke med jordmor mandag og spørre nærmere om disse tingene, men fint å høre dine erfaringer.

Tror du smertene under fødselen ble forsterket av medikamentene, eller har du ingen formening om dette? (Det er nemlig det inntrykket jeg har, at slik overstyring av naturen gjør at det blir mer smertefullt, fordi kroppen da ikke helt "henger med" bl.a. med endorfiner osv. (selv om enhver fødsel innebærer smerte da...).

[Leophee]

Jeg synes det er skikkelig dårlig at du ikke fikk informasjon om hva de gjorde med deg eller hvorfor. Åpenhet er mye bedre! Jeg har insistert på at jeg skal være fullt informert om hva de enn gjør under fødselen (med mindre jeg ikke klarer å ta inn info fordi jeg er så "borte" i riene, men uansett skal mannen min informeres da). Jeg spør om hvilke konsekvenser overvekten har, er åpen og "up front" - og da vil jeg pokker meg ha ærlige tilbakemeldinger også... Huff, merker jeg blir provosert på dine vegne.

Begrunnelsen for å koble meg på medisiner (ri-stimulerende og antibiotika) var at jeg hadde litt feber. Men det hadde jeg hatt i flere måneder, og hadde i et år etterpå. Jeg hadde bedt om en medikamentfri fødsel hvis mulig. Selvsagt er jeg glad for at de ikke tok noen sjanser med tanke på mulig infeksjon, da, ettersom vannet hadde gått. Det som ble feil var at de antok at jeg hadde dårlige rier, uten å gjøre noe for å sjekke om det faktisk var slik.

Hvilke konsekvenser fikk det at du fikk riestimulerende, fikk du f.eks. begrenset bevegelsesfrihet? Jeg håper å kunne gå rundt hvis jeg orker, og helst bruke badekar som lindrende under åpningsfasen osv.

Men er usikker på hva som er mulig og ikke når det blir for mye medikamentell inngripen... Skal snakke med jordmor mandag og spørre nærmere om disse tingene, men fint å høre dine erfaringer.

Tror du smertene under fødselen ble forsterket av medikamentene, eller har du ingen formening om dette? (Det er nemlig det inntrykket jeg har, at slik overstyring av naturen gjør at det blir mer smertefullt, fordi kroppen da ikke helt "henger med" bl.a. med endorfiner osv. (selv om enhver fødsel innebærer smerte da...).

Ja, bevegelsesfriheten ble jo svært begrenset. Jeg tilbragte mesteparten av de 5 timene fødselen tok i tilnærmet forsterstilling i senga, og måtte ha hjelp om jeg ville snu meg. (For å holde orden på slanger og poser.) Men jeg opplevde ikke denne begrensede muligheten til å bevege meg som problematisk, fordi jeg egentlig ikke hadde noe ønske om å bevege meg under åpningsriene. Når jeg har vondt, kryper jeg sammen til en ball i senga til vanlig også. Dessuten følte jeg meg rimelig kraftløs, og er ikke sikker på at jeg hadde klart å gå rundt uansett. Badekar var aldri et alternativ, ettersom vannet hadde gått.

Nå har jeg ikke født uten ri-stimulerende, så jeg har ingenting å sammenligne med. Jeg opplevde fødselen som mindre smertefull enn jeg hadde forestilt meg. Åpningsriene var vonde, men helt til å tåle. I denne fasen var ikke mengden ri-stimulerende særlig stor heller, tror jeg. Når så barnet begynte å komme langt ned i bekkenet, var det den intense sviingen i bekkenet som fikk meg til å be om smertestillende. Dette var antagelig i overgangen mellom åpningsrier og pressrier. Jeg fikk en Paralgin Major, og i denne fasen hadde jeg intenst behov for å bevege hoftene. Det kunne jeg gjøre knestående i senga. Jordmoren som kom ved vaktskiftet skrudde opp adskillig på dryppet, og innen få minutter haglet pressriene. Det er disse jeg ser for meg ble unaturlig intense på grunn av medikamentene, og intensiteten i dem kom nok litt overraskende på jordmor også, ettersom hun faktisk gikk og ble borte halvparten av de 19 minuttene utdrivingen tok. Hun fikk det ganske travelt da hun kom inn igjen, etter at mannen min hadde ringt etter henne.

Det hele endte i en stygg totalruptur. Jeg tror det er tre grunner som til sammen gjorde at den ble såpass ille. For det første kom poden med armen ved hodet. Det alene har en tendens til å gi mammaen litt medfart, har jeg forstått. For det andre tror jeg styrken på pressriene gjorde at utdrivingen skjedde i raskeste laget. Jeg sa mens det sto på at dette går altfor fort. For det tredje legger jo fettvev seg alle steder, og gjør antagelig fødselskanalen trangere, samtidig som fettvev ikke er like sterkt og elastisk som f.eks. muskelvev.

I sum er det egentlig bare pressriene og utdrivingen jeg føler ble "negativt" påvirket av medikamenter. Totalrupturen kan kanskje dels skyldes overvekt. Ved neste fødsel har jeg kun ett overordnet ønske: at jordmor skal være på plass under hele utdrivingsfasen, ha god oversikt og støtte mellomkjøttet.

Oj, dette ble langt. Jeg har ingenting til overs for alle som skal proppe gravide kvinner full av skrekkhistorier fra egne fødsler. Samtidig er jeg overbevist om at kunnskap er et godt redskap å ta med seg i fødsel. Lykke til med (nært forestående?) fødsel! Sett bort fra totalrupturen, synes jeg at jeg hadde en flott fødselsopplevelse, og det håper jeg du får også!

[Filakia]

Leophee:

Takk for langt og godt svar! Det er fint at totalopplevelsen ble god da, tross alt. Selv om jeg virkelig håper at min fødsel (og særlig utdrivningen med intensiteten og rupturen) blir av den typen...

Særlig at jordmor ikke er til stede under utdrivningen er jo ganske hårreisende da. Huff...!

Men alt du forteller meg her nå er til hjelp for meg, før samtalen jeg skal ha med jordmor i morgen. Nå har jeg litt mer konkrete ting å ta opp og spørre om. Heldigvis at jordmor jeg går til også jobber på føden, slik at hun har førstehånds kunnskap om alle sykehusets rutiner osv.

Fødselen er nært forestående her nå ja, jeg kommer til å bli igangsatt før termindato pga. at vektestimerings UL viser at barnet allerede er stort (til tross for at jeg ikke selv har gått opp mye i svangerskapet, bare 7-8 kg, hvorav mye vann nå de siste få ukene). Skal ha en ny slik UL om 10 dager, og da blir det endelig bestemt, men jeg tror det er stor sannsynlighet for at jeg blir igangsatt f.eks. dagen etter, ut fra UL-legens uttalelse.

Jeg håper å unngå alt som heter igangsetting, ristimulerende osv (i likhet med deg håper jeg at en medikamentfri fødsel er et realistisk ønske). Så jeg håper at kroppen selv finner ut at den vil starte fødselen innen da, så jeg er nå igang med fødselsforberedende modningsakupunktur. Den skal både styrke min generelle energi, og forberede/modne livmor etc. Tar også bringebærbladkapsler, som styrker livmorens sammentrekninger, både nå på forhånd og etter fødsel. Merker at jeg får mer kynnere etter jeg tar disse kapslene, så det virker som om de har sin effekt.

Men igjen, takk for at du har delt av dine erfaringer! :)