Maline
02-09-2002, 11:47
Hei jenter!:)
Dere anbefalte meg å reise bort en stund...ref tidligere innlegg om problemene..
..jeg spurte dere om råd ca en uke før jeg reiste..jeg leste alle svarene jeg fikk av dere mange ganger! Igjen og igjen..
Kom i fellesskap med den lille familien min og dere at jeg faktisk skulle dra....bort fra lille Kasper og sambo..bort for å tenke klart..samle krefter, få ting på avstand.
Natten før jeg reiste, tittet jeg forsiktig inn på rommet der Kasper lå..full av rare følelser i meg...så han ligge der å sove..en nydelig liten gutt - hvisket ha det bra til han....og begynte nesten å tute!
Jeg ankom Spania med 2 foreldre som hentet meg på flyplassen (de er 5 uker i spania hvert år, så det var hos de jeg skulle bo)
Mamma er av den litt engstelige typen..tenker på ALT som kan skje (yepp! har arva mye etter henne! )
Så på vei fra flyplassen og innover i landet, viste de meg hvor det nye sykehuset var (!!!!?)......og de hadde skaffet tlf nr til ambulanse, brann og politi..i tilfelle noe skulle skje!
(ja ja tenkte jeg da jeg satt i bilen.......
For å gjøre en lang historie relativt kort, så følte jeg meg altså som en 5 åring denne uka!
(jeg er 30 altså..!);
* Da jeg skulle bade, fikk jeg beskjed om å ikke gå utover MOT bølgende...for de kunne jo skade magen min!...., og ikke måtte jeg gå for langt!
* Da jeg skulle sole meg så de helst at jeg lå under en parasoll de hadde med seg hver dag på stranda!
* De maset hele tiden på at DRIKK DRIKK DRIKK, Maline!!
* Jeg fikk KUN låne bilen bort til butikken på feltet der vi bor..for lenger var FARLIG!!
* Hver gang jeg badet, satt de begge å speidet utover vannet!..hallo!..jeg var ikke lenger uti enn til lårhøyde altså!!....
Og masse mer av sånt overnbeskyttende mas! (jeg måtte smile mange ganger..) For det VAR faktisk ok å bli passet på..og ikke selv se alle forpliktelser rundt omkring.
Rett før jeg reiste hadde vi samtale med søvnpedagen fra Oslo barne og Familie senter (de som skulle/skal hjelpe oss med søvn til Kasper)
Hver dag etter dette besøket har vi hatt samtaler med henne, det er sambo som har slitt hver natt med lille gutt...og hva tror dere resultatet har blitt?
* de første nettene våknet han mer enn 10 ganger hver natt, vi har et skjema som fylles ut hele tiden....på alt hva han gjør..fra mat til søvn.
De 2 siste nettene har han våknet kun 2 ganger, men falt til ro av seg selv uten at vi har måttet gå inn til han for å roe han ned.
Tidligere kavet han seg voldsomt opp hvis vi ikke tok han i vår seng og hvis vi lot han gråte mer enn 2 minutter.
Dette senteret bruker denne Ferber metoden/skrikemetoden..hverken noe mer eller mindre..så jeg er IKKE glad for regninga vi ble presentert....men men.....det er et råd til dere iallefall som sliter med søvn..at spar de pengene, for det ER faktisk skrikemetoden alt går ut på....først la han ligge i 3 min, deretter 7 min, så 10 min og lenger og lenger....slik har det pågått hele uka mens jeg var borte.
Han legger seg nå uten problem klokken 19.00 senest, og vi lar han ikke stå opp før 0600. De har funket de 2 siste nettene.
Og han får ikke lov å ligge i vår seng lenger....så i natt lå jeg ved siden av sambo for første gang på 1 år (nesten!)......uvant! Men koselig!
Det jeg gruet meg mest til da jeg kom hjem, var å se hans REAKSJON på at jeg hadde vært borte så lenge....
Huff..jeg gruet meg sånn!
..da jeg kom inn, sto svigermor med han på armen..jeg sa fosriktig hei!..deretter gjemte jeg meg bak døra..og tittet frem igjen; og han strakk armene sine etter meg!
Og fra da hang han etter meg i hele går..lekte meg gavene han hadde fått. Skikkelig kosete! DEILIG!!!!!!!!!..jeg ble så glad!!
Og da sambo hentet meg fikk jeg verdens lengste klem og suss..og tårene trillet nesten hos meg!......det føltes så godt.
Etter 3 døgn der nede i Spania begynte savnet å bygge seg opp noe voldsomt etter dem begge nemlig!
..vel..hva kan jeg konkludere med?
Vi har fått en bedre nattesøvn..tenker da på Kasper...om han våkner 2 ganger hver natt fremover, så er det helt ok, for tidligere var det opptil 10 ganger!
..når det gjelder følelsene mine ellers..så merker jeg jo innerst inne at jeg ikke er en sprudlende jente.....jeg kan fremdeles kjenne på tristheten (den forsvinner jo ikke bare etter en uke på ferie!..skulle bare mangle!. )
For dette året HAR vært en mega påkjenning av ulik art......men jeg får ta en dag av gangen, og tillate meg selv at slik er jeg nå..det er ikke bare solskinnsdager..og jeg skal starte med jobbingen av denne tristheten jeg mange ganger føler langt inne, rett etter at jeg har føda. For snart er det jo fødsel igjen!!
Og på torsdag skal jeg inn å snakke med jordmor om angsten for fødselen..ikke fødselen i seg selv, men revninga...for jeg ble som sagt ødelagt sist. Så jeg får en egen journal på akkurat dette.
Så det ser fint ut synes jeg....dagene fremover altså!
..så nå skal jeg lese nye innlegg her på SM, kose meg med litt kaffe, og snart legge med litt igjen.
Vi "tastes"!
..og så vil jeg passe på å gi en klem til dere som hjalp meg med å reise!..ta beslitningen altså...T A K K !!
:stakar:
Dere anbefalte meg å reise bort en stund...ref tidligere innlegg om problemene..
..jeg spurte dere om råd ca en uke før jeg reiste..jeg leste alle svarene jeg fikk av dere mange ganger! Igjen og igjen..
Kom i fellesskap med den lille familien min og dere at jeg faktisk skulle dra....bort fra lille Kasper og sambo..bort for å tenke klart..samle krefter, få ting på avstand.
Natten før jeg reiste, tittet jeg forsiktig inn på rommet der Kasper lå..full av rare følelser i meg...så han ligge der å sove..en nydelig liten gutt - hvisket ha det bra til han....og begynte nesten å tute!
Jeg ankom Spania med 2 foreldre som hentet meg på flyplassen (de er 5 uker i spania hvert år, så det var hos de jeg skulle bo)
Mamma er av den litt engstelige typen..tenker på ALT som kan skje (yepp! har arva mye etter henne! )
Så på vei fra flyplassen og innover i landet, viste de meg hvor det nye sykehuset var (!!!!?)......og de hadde skaffet tlf nr til ambulanse, brann og politi..i tilfelle noe skulle skje!
(ja ja tenkte jeg da jeg satt i bilen.......
For å gjøre en lang historie relativt kort, så følte jeg meg altså som en 5 åring denne uka!
(jeg er 30 altså..!);
* Da jeg skulle bade, fikk jeg beskjed om å ikke gå utover MOT bølgende...for de kunne jo skade magen min!...., og ikke måtte jeg gå for langt!
* Da jeg skulle sole meg så de helst at jeg lå under en parasoll de hadde med seg hver dag på stranda!
* De maset hele tiden på at DRIKK DRIKK DRIKK, Maline!!
* Jeg fikk KUN låne bilen bort til butikken på feltet der vi bor..for lenger var FARLIG!!
* Hver gang jeg badet, satt de begge å speidet utover vannet!..hallo!..jeg var ikke lenger uti enn til lårhøyde altså!!....
Og masse mer av sånt overnbeskyttende mas! (jeg måtte smile mange ganger..) For det VAR faktisk ok å bli passet på..og ikke selv se alle forpliktelser rundt omkring.
Rett før jeg reiste hadde vi samtale med søvnpedagen fra Oslo barne og Familie senter (de som skulle/skal hjelpe oss med søvn til Kasper)
Hver dag etter dette besøket har vi hatt samtaler med henne, det er sambo som har slitt hver natt med lille gutt...og hva tror dere resultatet har blitt?
* de første nettene våknet han mer enn 10 ganger hver natt, vi har et skjema som fylles ut hele tiden....på alt hva han gjør..fra mat til søvn.
De 2 siste nettene har han våknet kun 2 ganger, men falt til ro av seg selv uten at vi har måttet gå inn til han for å roe han ned.
Tidligere kavet han seg voldsomt opp hvis vi ikke tok han i vår seng og hvis vi lot han gråte mer enn 2 minutter.
Dette senteret bruker denne Ferber metoden/skrikemetoden..hverken noe mer eller mindre..så jeg er IKKE glad for regninga vi ble presentert....men men.....det er et råd til dere iallefall som sliter med søvn..at spar de pengene, for det ER faktisk skrikemetoden alt går ut på....først la han ligge i 3 min, deretter 7 min, så 10 min og lenger og lenger....slik har det pågått hele uka mens jeg var borte.
Han legger seg nå uten problem klokken 19.00 senest, og vi lar han ikke stå opp før 0600. De har funket de 2 siste nettene.
Og han får ikke lov å ligge i vår seng lenger....så i natt lå jeg ved siden av sambo for første gang på 1 år (nesten!)......uvant! Men koselig!
Det jeg gruet meg mest til da jeg kom hjem, var å se hans REAKSJON på at jeg hadde vært borte så lenge....
Huff..jeg gruet meg sånn!
..da jeg kom inn, sto svigermor med han på armen..jeg sa fosriktig hei!..deretter gjemte jeg meg bak døra..og tittet frem igjen; og han strakk armene sine etter meg!
Og fra da hang han etter meg i hele går..lekte meg gavene han hadde fått. Skikkelig kosete! DEILIG!!!!!!!!!..jeg ble så glad!!
Og da sambo hentet meg fikk jeg verdens lengste klem og suss..og tårene trillet nesten hos meg!......det føltes så godt.
Etter 3 døgn der nede i Spania begynte savnet å bygge seg opp noe voldsomt etter dem begge nemlig!
..vel..hva kan jeg konkludere med?
Vi har fått en bedre nattesøvn..tenker da på Kasper...om han våkner 2 ganger hver natt fremover, så er det helt ok, for tidligere var det opptil 10 ganger!
..når det gjelder følelsene mine ellers..så merker jeg jo innerst inne at jeg ikke er en sprudlende jente.....jeg kan fremdeles kjenne på tristheten (den forsvinner jo ikke bare etter en uke på ferie!..skulle bare mangle!. )
For dette året HAR vært en mega påkjenning av ulik art......men jeg får ta en dag av gangen, og tillate meg selv at slik er jeg nå..det er ikke bare solskinnsdager..og jeg skal starte med jobbingen av denne tristheten jeg mange ganger føler langt inne, rett etter at jeg har føda. For snart er det jo fødsel igjen!!
Og på torsdag skal jeg inn å snakke med jordmor om angsten for fødselen..ikke fødselen i seg selv, men revninga...for jeg ble som sagt ødelagt sist. Så jeg får en egen journal på akkurat dette.
Så det ser fint ut synes jeg....dagene fremover altså!
..så nå skal jeg lese nye innlegg her på SM, kose meg med litt kaffe, og snart legge med litt igjen.
Vi "tastes"!
..og så vil jeg passe på å gi en klem til dere som hjalp meg med å reise!..ta beslitningen altså...T A K K !!
:stakar: