Jordmor samtale rapport

[kineh]

Hei alle sammen

For det første. Takk for støtten jeg fikk på innlegget mitt !"Gruer meg til jordmorsamtale" Hvor jeg fortalte om mine to smertefulle og dels traumatiske fødsler. Jeg skulle til jordmorsamtale og hadde ville spør om muligheten for å få keisersnitt, siden bare tanken på slike smerter om igjen gjør meg kvalm. Jeg var redd for å spørre etter keisersnitt fordi jeg var redd for å få nei. Her er en rapport fra den smatalen.

Jordmoren jeg var hos var kjempesnill (Hun samme som tok UL-screeningen) Vi snakket først en del om mine to fødsler, og hun var rystet over hvor tøft jeg har hatt det. Hun begynnte å snakke litt om hvordan de kunne gjøre det bedre for meg på neste fødel.
Da spurte jeg henne rett ut om hvor store mine sjanser for å få et keisersnitt var, fordi jeg ikke viste om jeg orket tanken på en ny fødsel.

Hun sa bare... Jo med mine opplevelser så burde jeg få det. Men så ble det ikke mer snakk om det. Hadde liksom håpet på en liten håndsrekning i form av... Ok ja det kan vi orden..... Eller ja da skal vi først snakke med den og den... Eller noe slikt. Men hun sa altså bare at jeg nok kunne klare å få det hvis det var det jeg gikk inn for.....

Resten av samtalen gikk ut på hvordan vi eventuellt kunne gjøre FØDSELEN lettere for meg neste gang. JM var som sagt veldig snill og tilbudte seg å være jordmoren min under fødselen om jeg ønsket det, eller så kunne jeg få hvilken som helst jordmor jeg ønsket meg tor jeg. Det var veldig betryggende(Tror jeg vil ha henne jeg går til samtale hos... det er jo henne jeg blir kjennt med og som etter hvert kjenner min historie og redsel). Hun sa vi kunne snakke og planlegge fødselen nesten ned i hver mindste detalj når det nærmet seg, slik at jeg kunne føle meg trygg. Jeg skal til ny samtale med henne om 1 måned igjen, pluss flere ettersom det nærmer seg.

Så altså.... det ble ikke noe mer snakk om keisersnitt. Så jeg har bestemt meg for å bite tennene i sammen og prøve. (men blir redselen for stor og angsten tar overhånd tror jeg jeg spør igjen... Eller kanskje jeg spør legen direkte)
Så jeg tor jeg skal gi "vanlig" fødsel en siste sjanse. Men har sagt til meg selv og til mennen min (og til jordmoren) at hvis jeg nå gir dette en sjanse og smertene og situasjonen igjen blir helt grusom og uutholdelig så blir dette min siste fødsel. Da er det ingen veg tilbake, så enten så blir det ikke mer barn eller så skal jeg ha garanti på keisersnitt før jeg eventuellt blir gravid... Men det er jo om det skulle "gå galt"

Jeg kryssr fingrene for at dette skal gå bra.....
Men mest er jeg jo redd for babyen min selvfølgelig....

Klem

[Maz]

Synes du skal ta det opp med legen jeg. Nå er jeg av de som synes at det ofte er for "lett" å få keisersnitt da jeg ikke tror planlagt keisersnitt er bra for mor eller barn med mindre det er medisinske eller veldig spesielle grunner til det.

Din historie er derimot slik at jeg er forundret over at de ikke tar ditt ønske mere seriøst. Syntes ikke det var å ta deg så veldig alvorlig å prate deg vekk fra dette jeg. Klart det er best om du til slutt velger å forsøke, og det er flott om du får jevnlige samtaler eller får bli med på et fødselsangst prosjekt, men du burde da få sikkerhet i at du kan få keisersnitt.

Det er jo kanskje litt tidlig å avgjøre dette definitivt og gi deg en dato, men du burde så absolutt få mere støtte. Fint at jordmoren var hyggelig og du følte deg trygg på henne, men jeg synes ikke det høres ut som du ble tatt så alvorlig som jeg synes du fortjener.

Håper du ikke lar deg presse inn i noe du ikke føler deg komfortabel med. Månedene foran deg blir tøffe nok mentalt som det er om du ikke skal være redd for dette også.:stakar: :stakar:

[Miriam]

Hei, jeg sniker meg inn her, selv om jeg ikke egentlig har noe på dette foraet å gjøre.

Jeg ville bare si meg dels enig med Maz, den jordmoren tok deg ikke særlig seriøst siden hun bare pratet det vekk på den måten. Men: Hun sa jo også at med dine opplevelser burde du kunne få keisersnitt.

Jeg har ikke hatt noen slike traumatiske opplevelser som deg, men var likevel fast bestemt på at keisersnitt av mange grunner vil være det beste for meg, og dermed for min baby.
Min jordmor ga meg også informasjon om fødsel osv, men jeg holdt på mitt og forlangte en henvisning til lege/jordmor på sykehuset. Da fikk jeg det, og var like fast i min overbevisning der. Jeg fikk altså satt en dato allerede i januar, og jeg skal ikke føde før i mai.
Jeg tenkte som så at om jeg får en dato tidlig, kan jeg iallefall slappe av i svangerskapet, og det er mulig å ombestemme seg senere om det skulle kjennes riktig da.

Så stå på ditt, Kineh. Snakk med legen direkte som du sier. Jeg kan ikke skjønne at de ikke skal høre på deg om du står fast på et keisersnitt, med den historien du har... :( , så får du heller bruke tiden frem til nurket skal komme til å (om)bestemme deg i ro og mak.
For meg var det iallefall utrolig befriende å slippe å lure mere på om jeg skulle få snitt eller ikke.

[save]

Har lest ditt innlegg om at du var bekymret før jordmorsamtale, og rapporten etter din jordmorsamtale.

Jeg syns at du må kunne få forløsning ved hjelp av keisersnitt om du føler at det kan gi deg en bedre fødselsopplevelse enn vanlig fødsel. Uansett har du så mye med deg i "bagasjen" i form av vanskelige fødselsopplevelser, at jeg neppe tror at du ligger tilbake for "bedre" grunngiving for keisersnitt.

Mange kvinner har sterk fødselsangst og får innvilget keisersnitt på dette grunnlaget. De trenger ikke nødvendigvis ha opplevd harde fødsler og å miste barnet sitt før de innvilges dette keisersnittet.

Jeg syns at du skal stå på ditt denne gangen om du ønsker keisersnitt. Det er ingen i verden som kan vite hvordan du har det i forhold til disse fødslene, annet enn du.

Jeg måtte ta keisersnitt da vi mistet Stine. Hun tålte ikke en vanlig fødsel på grunn av at hun hadde denne cysten i lillehjernen og en opphopning av cerebroralspinalveske i hodet. det var ett "hastekeisersnitt" fordi hun ikke hadde det særlig godt inne i magen min heller...

Nå sliter jeg i forhold til fødselen som vi har bak oss og den fødselen vi har fremfor oss. Hvordan skal det gå? Jeg som ikke fullt ut kan tro at vi kan få med oss en frisk baby fra sykehuset, hvordan skal jeg kunne vite sikkert hvordan vi skal greie å føde?

Jeg håper å komme frem til hva som er det "beste" for oss denne gangen på de ukene jeg/vi har igjen før vi får babyen. Jeg gir meg ikke om jeg kommer til noen form for konklusjon på hva som er best for oss, det forventer jeg faktisk hjelp og støtte i forhold til!

Stå på ditt Kineh, om du ønsker keisersnitt må du kunne få hjelp av sykehuset til det! Ingen vet bedre enn deg hva som er best for deg!

[Diamanda]

Skjønner deg godt, man skal ideelt sett kunne gå fra jordmoe med lettet sinn. Det var synd hun ikke tok mer tak i selve spørsmålet om keisersnitt.
Men når det er sagt, er det jo ikke sikkert at keisersnitt behøver å bli noe mindre traumatisk.
Leste om en mor med fødeangst, hun nermest kranglet seg til keisersnitt, men angret på det etterpå. Det oppsto mange komplikasjoner med henne etterpå, og det tok 2 dager etter forløsningen før hun i det hele fikk se sin nyfødte.
Dette var nok en skrekkhistorie, men ting kan gå galt der også, så jeg håper du søker informasjon om keisersnitt før du tar evt. tar valget.

Håper du finner ut av det, og at du får støtte og forståelse uansett hvordan du velger å sette din lille til verden :)

Lykke til videre.