Ramgad
02-09-2002, 18:58
Startskuddet har gått, og jeg er pinlig klar over at hormonene bestemmer over meg dette svangerskapet også. Sist hadde jeg to sykedager (det var også alt jeg hadde) fordi jeg ikke kunne la være å gråte hele dagen. Kult å komme på jobb klokka åtte og kjøre ut skoleporten før elevene ankommer. Ikke har man noe program for dagen, så det er verdens undergang. Ikke kan man kjøre innom butikken og kjøpe trøstegodterier heller, for man ser ikke ut i dagslys med flere tårer enn hva vindusviskerne kan fjerne.
Jepp. I dag skulle jeg hente inn klassen da jeg fant noen av mine kjære elever i ferd med å spikre en hodeløs babydokke på ei furu. Fyttirakker'n. Etter å pedagogisk nok rolig fortelle hvor skapet sto (eller hjernen sitter) og følge klassen inn, gikk jeg til ledelsen og ba noen gjennomgå matematikken i klasserommet mens jeg selv bælja kaffekoppen salt i noen minutter. Deretter gikk jeg inn på lærerrommet og lo litt over hormonene mine (fortsatt rystet, dog) og hørte en lærerinne fortelle om frieriet fra mannen i helga. Så gikk jeg til klassen min. Resten av dagen gikk helt fint. Jeg er stolt over at jeg ikke tørna for resten av dagen - og klassen min ER herlig!
Så kan jeg fortelle om kontrollen min. Har så morsom fastlege at jeg bare priser meg lykkelig for disse morsomme episodene i livet mitt om dagen. SF-målet ligger på øvre grense av det grønne feltet, tross min lille mage. Hjertelyden dunka på 146, innimellom tuppa Lasse Liten skikkelig til apparatet så det spraka noe inn i hampen! Må bare legge til at legen lugga meg i dusken da han knota med målebåndet. Hysterisk morsomt, syntes hormonelle meg der jeg lå!
Håper dere har hatt litt flatere hormonkurve enn meg denne dagen. Klapp magene og nyt livet! Vi er jo over halvveis jo!
Jepp. I dag skulle jeg hente inn klassen da jeg fant noen av mine kjære elever i ferd med å spikre en hodeløs babydokke på ei furu. Fyttirakker'n. Etter å pedagogisk nok rolig fortelle hvor skapet sto (eller hjernen sitter) og følge klassen inn, gikk jeg til ledelsen og ba noen gjennomgå matematikken i klasserommet mens jeg selv bælja kaffekoppen salt i noen minutter. Deretter gikk jeg inn på lærerrommet og lo litt over hormonene mine (fortsatt rystet, dog) og hørte en lærerinne fortelle om frieriet fra mannen i helga. Så gikk jeg til klassen min. Resten av dagen gikk helt fint. Jeg er stolt over at jeg ikke tørna for resten av dagen - og klassen min ER herlig!
Så kan jeg fortelle om kontrollen min. Har så morsom fastlege at jeg bare priser meg lykkelig for disse morsomme episodene i livet mitt om dagen. SF-målet ligger på øvre grense av det grønne feltet, tross min lille mage. Hjertelyden dunka på 146, innimellom tuppa Lasse Liten skikkelig til apparatet så det spraka noe inn i hampen! Må bare legge til at legen lugga meg i dusken da han knota med målebåndet. Hysterisk morsomt, syntes hormonelle meg der jeg lå!
Håper dere har hatt litt flatere hormonkurve enn meg denne dagen. Klapp magene og nyt livet! Vi er jo over halvveis jo!