Pelen
02-09-2002, 20:48
Jeg skulle ut og sykle seks mil på fjellet (grusvei) med pakking på den årlige jenteturen. Jeg hadde gledet meg veldig for vi pleier å ha det så hyggelig! Når vi våknet på vandrerhjemmet på lørdag morgen regnet det og det blåste MYE. Vi fikk hentet syklene vi hadde leid og så bar det av. Vi var nødt å gå en del ettersom det var bratt oppover og motvind. Når man syklet nedover var man nødt å tråkke for ellers kom man ikke fremover. Etter 10 minutter så kjente jeg vondter bak i bekkent/høftene, etter 15 minutter ble det sort foran øyene noen sekunder. Da skjønte jeg at jeg må være en fornuftig jente og snu. Ville ikke :sint: men skjønte at jeg ikke kunne ødelegge tiden frem til februar bare for 2x3 mil og kos med de andre jentene.
Ja, da var det bare å tråkke tilbake og jeg tok mye av de andres pakking. Jeg prøvde å få inn sykkelen i bilen for jeg tenkte kjøre rundt til turisthytten og møte de andre (da hadde jeg mer peiling på hvor langt det var tilbake til hytten). Men sykkelen ville ikke inn i min ikke-stasjonsvogn så den var jeg nødt å levere tilbake (fikk alle penger tilbake fra snill dame som syntes synd på meg). Jeg kjørte rundt til hytten og der blåste det enda mer. Det var ikke ens koselig å gå en tur.
Når de andre hadde vært borte lenge så kjørte jeg og møtte dem og de kjempet tappert på i regntøy (det hadde sluttet å regne men det blåste veldig) men de sa at de også hadde vurdert å snu. Det tok dem 5 timer aktiv sykling å sykle til hytten, dagen etter syklet de tilbake uten motvind og da tok det 2 timer aktiv sykling... Så tøft var det.
Klok var jeg, men jeg syns det var litt leit å gi seg...
Klem Pelen 16+0
Ja, da var det bare å tråkke tilbake og jeg tok mye av de andres pakking. Jeg prøvde å få inn sykkelen i bilen for jeg tenkte kjøre rundt til turisthytten og møte de andre (da hadde jeg mer peiling på hvor langt det var tilbake til hytten). Men sykkelen ville ikke inn i min ikke-stasjonsvogn så den var jeg nødt å levere tilbake (fikk alle penger tilbake fra snill dame som syntes synd på meg). Jeg kjørte rundt til hytten og der blåste det enda mer. Det var ikke ens koselig å gå en tur.
Når de andre hadde vært borte lenge så kjørte jeg og møtte dem og de kjempet tappert på i regntøy (det hadde sluttet å regne men det blåste veldig) men de sa at de også hadde vurdert å snu. Det tok dem 5 timer aktiv sykling å sykle til hytten, dagen etter syklet de tilbake uten motvind og da tok det 2 timer aktiv sykling... Så tøft var det.
Klok var jeg, men jeg syns det var litt leit å gi seg...
Klem Pelen 16+0