PDA

Vis full versjon : Noen som har hatt det lignende??


Ung Frue
03-03-2003, 14:17
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre jeg.

Jeg har nesten ikke sovet i natt. Har hatt smerter fra hoftekam til hoftekam og med utsråling i midten av ryggen. Jeg har da fått for meg at dette er begynnelsen på SA, men det er ikke takvise smerter. Det er vedvarende smerter. De kommer heller ikke som rier (ved en av de andre SA hadde jeg det). Jeg har mått ty til en dispril og den har hjulpet bare LITT. Jeg var hos lege for en uke siden og har store smerter i skjeden (har sex forbud) Min mann mente jeg skulle bestille time hos legen min igjen (han er gyn), men jeg håper i det lengste at det er pga mat eller lignende jeg har dette, men tviler sterkt.

Er dette normalt eller er det ikke? Jeg er redd, men tør ikke si noe til mannen. Orker nesten ikke sitte forran data'n i dag, klarer ikke kle på meg og er veldig trøtt (har jo nesten ikke sovet i natt grunnet smerter). Sitter å goper forran tv'n, men aner ikke hva det går på der heller.

Jeg er redd og tviler på at det går bra denne gangen.

:leiseg: :leiseg: :leiseg:

cormatic
03-03-2003, 14:47
Det er ikke bekkenet da??
Ville bestilt time hos legen jeg!

Tidligere Bruker
03-03-2003, 14:50
Jeg synes også det minner om bekensmerter? Eller isjas?

Kontakt legen din du.

Lykke til.

:klem:

Ung Frue
03-03-2003, 15:26
neeei jeg vil ikke til lege!!!!

Bekkene så langt frem i magen, kan det kjennes der??? Jeg har vel tenkt tanken, men nekter å godta den. :leiseg:

Jeg vil være frisk :leiseg: :leiseg:

Jeg vet at mamma hadde bekkenløsning begge svangerskapene så jeg har vel tenkt tanken at jeg er "latent" jeg også. Vet ikke om det her noe sammenheng, men ser ofte at et av barne får bekkenløsning.

Den hersens disprilen har ikke hjulpet. Å fy av megen. Jeg tørr ikke ta noen annen tabl. Vet at noen tar Paracet (har selv anbefalt det når jeg har vært på jobb), men jeg vil ikke ta det selv. Er så redd for å skade :baby: jeg da. Kanskje vel pysete.

Bekkene, hmm, da er det kanskje grunn til at jeg har så vondt ned i skjeden også da??? Hmm, tenker tenkte :bonk: Det er vel ganske store sjaner for at det stemmer.

Men lege time, NEI JEG VIL IKKE!!!! Ikke et ord til mannen min, da drar han meg ditt og han er sterkere enn meg :sint: og da taper jeg.

Hmmm, hjelp, hmm, hjelp, jeg vil ikke dette her :eek: :sint: :uff:

flyfly
03-03-2003, 16:08
huff da!!
Det hørtes ikke greit ut!

Det virker jo veldig som rygg/ bekkensmerter da!

Er det ikke lurt å få snakket med en lege?...og ta det rolig?

god bedring!!

Jeg har hatt bekymringer de siste dagene jeg også med lett blødning og smerter langs halebenet...er hjemme i dag....vet ikke om jeg burde ta det rolig noen dager...har tenkt de samme tankene som dag.....men vet ikke om man kan få sykmelding for det som jo kan være alminnelige svangerskapsproblemer...skriver et lite innlegg tror jeg .....

flyfly

Ung Frue
03-03-2003, 16:14
Flyfly: Du kan få sykemelding for dine plager også selv om det er vanlig i svangerskapet. Jeg har jo sykemelding for kvalmen min ut uken og blir det ikke raskt bedre blir det lengre.

Det er ikke sjeldent pasientene hos oss blir sykemeldt for svangerskapsplager. Så tenk over det og ta en sykemelding om du trenger.

Lykke til!!

Anonyma
03-03-2003, 16:52
Flyfly, nå må du ta deg litt sammen...:( :)
Hvis du har slike smerter må du kommer deg til en lege, venter du at de som svarer deg skal "vite" hva du går igjennom nå?! Her får du mange fine tips, men noen lege-råd kan du ikke få. Du ber om råd- og får det, vis oss at du bruker de rådene du får her til noe nyttig -og så venter vi på en rapport fra deg etter legebesøket! :) :)

Hvis det er noe alvorlig vil du få hjelp - men sannsynligvis er det voksesmerter eller andre "normale" plager som følger et svangerskap. Ring legen og bestill time, Flyfly!!

Lykke til! :) :)

Ung Frue
03-03-2003, 16:56
Hvorfor angripe Flyfly? Det er det da INGEN grunn til :sint:

Det er vel greit å be om råd? INGEN har forlangt at det skal være lege her. Det er bare spørsmål om andre har hatt det slik. Er det ikke lov kanskje?? Da har jeg i allefall ikke noe å gjøre her :sint: Så vær så snill anonymia. Du kan jo heller ikke TVINGE noen til å gå til lege da :sint:

Anonyma
03-03-2003, 17:08
Kjære deg, Ung Frue!!
Ja, ærlig talt, jeg angriper ikke Flyfly, jeg mener bare at hun bør søke hjelp hos en lege hvis hun har slike smerter som hun tydligvis har. Å holde slike smerter "hemmelig" for mannen/samboeren fordi hun da vet at hun blir "dratt" med til legen, viser jo bare at hun innerst inne vet at hun bør komme seg til legen. Skulle jeg ønske henne noe som helst vondt?! Jeg ønsker henne, som jeg ønsker alle her inne, det beste - og her mener jeg ( og det er vel meninger hun er ute etter??!! ) at hun bør kontakte en lege! Det vil ihverfall ikke skade!

Ellers føler jeg at det er du, Ung Frue, som angriper meg. Som deg bør jeg ha lov til å komme med meninger/råd, uten å risikere "kjeft" av andre som helt tydelig misforstår hensikten med innlegget...

Anonyma
03-03-2003, 17:14
Ser nå at jeg har blandet meldingene til Flyfly og til ung Frue! :(
Men, uansett, de meldingene jeg har adressert til Flyfly skulle vært til Ung Frue !! Og hvis du tok deg nær av dem, Ung Frue, ja da kan jeg ikke annet enn å beklage og håpe at alt ordner seg. Igjen, dette var ikke for å være "slem" eller "ond", det virker som om DU syntes det...

Ung Frue
03-03-2003, 18:39
Godt!

Det jeg stusset på var hva du sa om Flyfly nemlig. Jeg kunne kjenne meg igjen der, men ikke henne. Regnet nesten med at du kjente henne når du sa slikt.

Derfor reagerte jeg.

Hva jeg gjør er tross alt mitt valg. Jeg vet ikke lengre om jeg vil ha dette barnet. Det er for turbulent for meg.

Og jeg spurte bare om noen hadde slike opplevelser, ikke diagnose. Jeg vet jo at ingen er leger inne her (er det leger her har vi utrolig flaks noe jeg tviler på). Jeg sitter jo selv på teorien, men hva som skjer i praksis aner jeg jo ikke. Godt å få luftet dette med andre.

Og om disse smertene skulle ende i en SA til så kan ingen tingen gjøres for meg. Det eneste jeg trenger er psykisk støtte og trøst ikke noe annet. Noen med gode råd er ikke dumme, men jeg er jo sårbar i en slik situasjon og det å si det på en skånsom måte er jo fint.

Og for å oppsøke lege skal en jo han en grunn. Jeg hater å fly ned dørene der og kommer heller ikke til å gjøre det. Går det galt så går det galt. :uff:

Idefix
03-03-2003, 19:20
Jeg har inntrykk av at lista ligger ganske høyt når det gjelder å kontakte lege når man er gravid og bekymret. Jeg tror de aller aller fleste leger forstår når man kommer med smerter, selv om det viser seg at alt er i orden.

Det er leit at du ikke har det bra Ung Frue; håper det går bedre nå! Det beste rådet jeg kan gi er å kontakte legen. Kanskje du bekymrer deg uten grunn?

Husk at det er lett å få betennelser i urinveiene når man er gravid. Nyrebekkenbetennelse er veldig vondt, og det bør kanskje undersøkes om du har dette? Til det trenger man bare en urinprøve - og en lege :)

Ung Frue
03-03-2003, 20:11
Takk Idefix!

Det er akkurat sjekket urinen (er kjent med UVI og nyrebekkenbet. fra før og var sikker på at det ikke var det) og denne var helt normal. Som jeg trodde :p

Jeg er nå ikke helt sikker på hva jeg skal velge. Det er gynekologen min som følger meg, men nå er jeg redd for å ringe. Jeg har ikke lyst. Det er en uke i dag siden jeg var der og ikke nå igjen! :uff: Det er bare slik jeg er dessverre.

Allmenlegen min får ikke denne graviditeten da jeg har hatt en del komplikasjoner tidligere. Det eneste han gjør er å sykemelde meg. Han forstår det.

Sykehuset får meg ikke. Er blitt dårlig behandlet der før.

Jeg har vondt for å sitte, ligge, gå og har ikke ork til en tur på 2-2 1/2 time før jeg er på legekontoret og ytterligere 1 time med venting. Jeg vet bare ikke å orke det. Prøver å finne gode stillinger hjemme og det HENDER jeg har flaks, men som oftes skal bikkja ut like etter så det blir ikke så lenge om gangen :(

Men vi får se hvordan dette går videre. Jeg føler meg rådvill og forlatt og har faktisk INGEN å prate med dette om. Føler ensomheten fæl og kunne ønske jeg kunne slipt alt sammen :blush:

Dette ble kanskje mer personlig enn det burde, men slik er det i allefall.

Håper du og de andre forstår :cool:

flyfly
05-03-2003, 14:26
Her har det vært livlig diskusjon siden jeg var her sist.

Du hørtes veeldig streng ut da anonymia! Det er ikke lett når man snakker via maskin...når man snakker sammen ansikt til ansikt så ser man jo alle andre signaler som kommuniseres samtidig som man evt snakker strengt....ja ja ....ferdig med den saken....:)

Jeg for min del var hos gynekolog i dag og fikk se at alt var ok!!!
Er beroliget nå.
Etterpå var jeg hos fastlegen og forklarte om kvalmen og slitenheten og at jeg ikke får i meg normal mengde mat ( rene slankekuren, bortsett fra at jeg ikke har noe som helst behov for å begynne å ligne disse skranglemodellene vi ser i blader). Jeg forklarte at jeg følte jeg hadde behov for 20% sykmelding men legen mendt jeg skulle ha 50%.
For en lettelse å kunne gå tidlig hjem fra jobb i morgen.

Takk for godt råd om at man kan få sykmelding også for sine alminnelige svangerskapsplager om nødvendig Ung frue! Jeg er så redd for å be om sånt!

Jeg synes det fine med disse sidene er at vi kan utveksle erfaringer om plager og ting. I mange tilfeller vet vi jo at legen ikke kan si oss hvordan det kommer til å gå uansett.

Går det bedre med deg Ung Frue???

flyfly
05-03-2003, 14:34
Jeg så ikke de siste meldingene da jeg skrev, har visst ikke skjønt at jeg skal ble meg videre når det er mange meldinger. Fint at du har fått litt trøst av Idefix.

Trist å høre at du har så vondt!!!

Har slitt mye med ryggskade/plager selv. Det hjelper somregel å komme seg til fysioterapeut, evt manuell terapi. Og så hjelper det meg å bevege seg mest mulig for å få produsert endorfiner, men hvis du er så vond i ryggen at du ikke orker turen så er det litt verre......

Det er mye man kan prøve som kan hjelpe osteopati, naprapati ...osv??

bli bedre bli bedre.....

Ung Frue
05-03-2003, 16:11
Jeg skriver under på alt du skrev jeg Flyfly. Orker ikke skrive stort i dag :(

Vært hos lege, ikke funner noe så langt, alt bra med :baby: men jeg har LIKE vondt. Først ventet jeg BARE i 25 min så var jeg ut og inn hos legen x antall ganger i 1 time nøyaktig så ble det 40 min i bil en vei. Ingen søvn i natt heller (utlsitt), ikke smertestillende (kan jo være farlig) og en mann jeg holdt på å drepe i natt i en smertetokt. Stakkars fikk armen min rett i magen sin og det med kraft. Jaja det ble altså straffen for å ligge så nærme, men det gikk heldigvis bra :) Så mannen ble hjemme for å hjelpe meg i dag. Har ikke spist ennå. Stod opp og dro til legen. Mannen lager litt mat nå. Deilig. ENDELIG sulten!
Sykemeldt ennå ei uke til så får vi se hva som skjer. Da nærmer det seg ultralyd med stormskritt da :p

flyfly
05-03-2003, 16:17
Du er tapper!!!

kiara
06-03-2003, 13:32
Ung Frue.
Jeg er ny her inne, og blander meg vel litt sent inn. Men jeg ble litt forundret da jeg så at du ikke hadde vert til UL ennå! Eller har jeg missa noe underveis. :???: Som en slags trøst kan jeg vel si at jeg har slitt med de samme plagene som deg gjennom hele svangerskapet, er nå 27+1, men jeg hadde i tillegg blødninger fra uke 5 til 14. :( Siden jeg i tillegg mistet tvillinger i uke 15 i jan. 2002, kan du si jeg har vært vettaskremt hele veien, og har derfor ikke turt å reg. meg før nå....) I denne perioden har jeg fått UL hver 14. dag, ikke for at det er med.betinget, men for jeg skal kunne se at alt er bra med :baby:. Det har hjulpet meg litt i denne tiden, ( i tillegg til at jeg har bodd på sofaen) men vi er jo ikke like.
Prøv å tenke pos. tanker :D , var et råd gyn. ga meg. Det er IKKE lett, det vet jeg, men det skader ikke å prøve...
Håper alt går bra med deg og :baby:

Tanker fra Kiara & Nurkeline:baby:

dagmar
06-03-2003, 16:01
Kjære UngFru godt å se at du har vært hos legen, og at samboern din støtter deg. Min erfaring er at det hjelper å ha noen å dele problemene med, det gjør livet litt lettere å leve (selv om det ikke føles sånn før du har tatt skrittet). Hvis jeg var deg ville jeg forsøkt en kiropraktor, det finnes mange av disse som både er snille og forsiktige, og er du heldig vil det hjelpe deg godt.

Uansett lykke til! Og forsøk å holde en åpen linje til din kjære.

Ung Frue
06-03-2003, 19:11
Skal prøve å svare litt enkelt og godt, men jeg klarer nesten ikke å sitte.

Dette kan leses av alle, men jeg velger å skrive navne til den som skrev det det gjelder så holder jeg bedre oversikt. Mister så lett tråden for tiden :)

Dagmar: Det har nok ikke hjulpet med no legetime i går nei. Han fant ikke noe og kunne dermed ikke gjøre noe. Ingen henvisning til spesialist eller noe. Føler meg ikke tatt på alvor da. Mannen min (vi har ikke vært gift i alle år, men begynner å bli en stund) har prøvd å støtte meg, men gir nå opp. Får ikke kontakt med meg når jeg har smerter lengre. Jeg er helt vekk.
Kiropraktor kommer ikke på tale. Fysioterapauten min anbefaler ikke dette. Vi prøver uten noe. Jeg makter ikke å komme meg ut og inn a bilen en gang så da må jeg bare godta at legen ikke kan hjelpe da. Sukk. Har heller ikke ork til å prøve å sloss mere i systemet.

Kiara: Du blander deg ikke for sent inn :)
Nei jeg har ikke vært på ultralyd. Hensikten med ultralyden er jo å se om hjertet slår og det kan de tvilsomt se før om tidligst en uke til fra mandag. Vi har dermed valgt å sikkre oss to uker til. Så det blir enda en stund å vente på ultralyd. Jeg er da 8 uker på vei og da bør vi se at hjerte banker, men alt kan jo skje. Jeg har mistet tre ganger så vi får se hva som skjer. Det er jo heller ikke noe vits med prøver som ikke gir svar da føler jeg. Så jeg stoler på at gynekologen min har rett og at vi KANSKJE ser noe liv da. Jeg vet ikke om jeg tar ultralyden da heller. Kan hende jeg venter bare for å være sikker på at det kan sees liv der om det er noe da. De kan jo ikke redde det så tidlig heller.

Jeg bor vist både på soraen og badet for tiden. Det er det eneste stede jeg er. Ingen ringer, ingen kommer, ingen bryr seg. Jeg føler meg 100% ensom. Det er en grusom verden vi bor i føler jeg.

Vi får bare ta tiden til hjelp å se hva som skjer. Jeg er sykemeldt til og med 14/3 så får tiden vise det da.

Takk for oppmuntrende svar :)

Nina70
06-03-2003, 21:00
Bekkensmerter ligner veldig på isjas-smerter, men ikke alltid. Selv har jeg smerter foran ved symfysen og ned på innsida av låret.

Men du, jeg trodde ikke man skulle ta dispril i svangerskapet, fordi de er blodfortynnende og ikke helt heldig? (Mulig jeg tar feil)
Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok ringt til legen. Ikke heldig å gå med bekymringer for deg.

God bedring,- og tenk positive tanker!

Ung Frue
07-03-2003, 10:43
Dispril er ikke så farlig i de første mnd. Det kan faktisk gjøre samme nytte som Albyl-E altså blodfortynnende. Det forhindrer blodpropp og kan faktisk være til god nytte om man har diagnosen Habituell Abort. Det er ikke verst da. Men det holder da med 1/4 pille. Derfor har ikke det vært så farlig.Men det er lite smertestillende vi som gravide kan bruke. Det blir de gode gammle som er godt prøvet :)

Filifjonk
07-03-2003, 11:45
Hei Ung Frue!
Jeg kjenner meg så igjen i symptomene du beskriver og jeg kjenner meg igjen i hvordan legen reagerer. Jeg har hatt bekkenløsning i 2 tidligere svangerskap og har det riktig ille nå i det pågående svangerskapet. De to første gangene jeg hadde disse smertene fikk jeg ingen hjelp av legen. Mange opplever som jeg at legene har få eller ingen kunnskaper om bekkenløsning. I det første svangerskapet fikk jeg overhodet ingen hjelp. I det neste svangerskapet nektet jeg å gi meg og fikk da framtvunget en sykemelding ut svangerskapet fra 10 uke. Etterhvert som jeg fikk bevegelsesproblemer innså legen at jeg kanskje hadde rett likevel og jeg fikk derfor henvisning til tradisjonell fysioterapi. Dette lindret noe. Da jeg i nåværende svangerskap fikk samme og sterkere symptomer på ny tok jeg kontakt med Landsforeningen for kvinner med bekkenløsning. Der fikk jeg informasjon om mine rettigheter og om hvordan jeg skulle gå fram får å få den behandlingen/hjelpemiddlene jeg har krav på.
Jeg konfronterte legen min med dette og han henviste meg til en fysioterapaut som hadde spesialisert seg på behandling av bekkenplager. Så nå får jeg manuell terapi og det hjelper utrolig. Nå kan jeg bevege meg uten krykker og jeg kan faktisk kjøre bil igjen. I tillegg har jeg fått tilgang til trykkavlastende puter og spesialmadrass. Etter at jeg fikk det i huset har jeg sovet godt hver eneste natt. Og jeg kan sitte uten at hoftene skriker.
Jeg føler på meg at du har bekkenløsning og at du er minst like hardt angrepet som meg. Du må kjempe litt for å få det du har krav på, men gjør det. Det er bare tull at du skal gå å ha vondt når du ikke behøver å ha det. Ta det opp med fysioterapauten din. Kanskje vedkommende kjenner til dette med manuell terapi og elektronisk nervestimulering. Du bør gjøre noe i allefall. For dersom du ikke tar hensyn til plagene dine, kan du får varige skader som ikke lar seg lege. Du kan bli skikkelig ufør over lengre tid, i verste fall for resten av livet.
Trenger du å vite mer om dette kan du godt ta kontakt med meg. Jeg vil gjerne hjelpe deg om jeg får lov.

Du når meg på duckislate@hotmail.com, eller send meg en PM.

Alle andre med lignende problemer er også velkommen til å ta kontakt. Så skal jeg forsøke å hjelpe til så langt jeg kan.


:stakar: :stakar: :stakar: :stakar:

Ung Frue
11-03-2003, 00:22
JIPPI!!!! :klapp: :klapp:

Jeg var på ultralyd i dag (har jo slitt sterkt med mage/rygg/hofte-smerter). Da jeg kom til gynekologen min så han nesten ut til å være hvit i ansiktet da han så meg. Jeg kunne nesten ikke gå og han trodde det værste! Men etter litt sjekking av bekkenet så fant han slitasje og begynnende bekkenløsning der. Jaja der fikk jeg svar på problemene mine. Det var jo bra. Så skulle han sjekke fostersekken på vaginal ultralyd (er 6+3 på vei i dag) og hva ser han? Først blir han helt stille og så sier han "se hjertet slår, du er sannelig forutt for tiden" (han har vært overlege i over 30 år på sykehuset og er nå privatpraktiserende) Så blir det stor ståhei. Dette er gledelig og alt ser bra ut. Jeg klarer ikke beholde maten og drikken, men vi vurderer innleggelse. Blir enige om å prøve noen dager, cola er det eneste jeg ikke :spy: opp igjen. Derfor får jeg beskjed om å drikke dette i små slurker av gangen og prøve med litt tørr loff på morgen. Får også Paralgin og Paracet for smerter, drøfter noe å sove på, men avventer og ser helst til etter 3. mnd. Får kostveiledning, og veiledning om gjøremål. Ikke ditt og ikke datt. Hjertet har lettet og jeg går glad og lykkelig ut døren med et lite bildet av nurket mitt!!! Dette så faktisk lovende ut og cysten var vekk også. Så denne gangen skulle det litt til for at :baby: ikke skulle klore seg fast. Jeg er bare så glad og lettet.

Ville bare si dette for i kveld og ska nå finne en mere behagelig stilling enn denne stolen. Senga venter om jeg får :sover: da. Håper noen timer da det ikke har blitt noe særlig i natt. Ser rolig ut, men det blir nok en lang sykemelding da. Greit nok, men INNMARI kjedelig :bonk:

JEG ER GLAD JEG!!!! :klapp: :klapp:

Filifjonk
11-03-2003, 11:05
:klapp: for deg jeg! Så fint at du har fått en diagnose og at frøet gror og har det bra. Det er ikke moro å gå rundt å ha vondt og samtidig bekymre seg for en masse. Var det ikke fint å møte en lege som forstod deg? Håper bare du får all den hjelp du har krav på nå, og at legen hjelper deg med behandling og hjelpemidler.
Ser du fremdeles har problemer med å sove. Hvorfor prøver du ikke en Tempur-madrass? Du kan låne den gratis fra din kommunes kortidslager. Jeg har en slik madrass og den er rene himmelriket!!!Det eneste stedet jeg får slappe skikkelig av og hvor jeg ikke har vondt i det hele tatt. Jeg anbefaler det på det sterkeste. Prøv, så vil du se at jeg har rett!

Uansett.. det er flott å høre at du har det bedre nå og jeg er oppriktig glad på dine vegne...