Redd

[Uregistrert]

Når jeg leser på nettet også videre, leser og hører man mer og mer om hvor risikofylt det er og være overvektig og gravid. Jeg var i bunn og grunn overvektig(BMI34) og har lagt på meg en del. Har lavt stoffskifte når jeg er gravid og jeg legger på meg veldig lett da...(grusom og unnskylde seg her, men jeg er ikke flink nok til å holde vekten...). Utav litteratur virker det som om det er det dummeste jeg kunne gjort, det å bli gravid. Jeg er nå 30 uker på vei og livredd. Det er nesten som om det er dømt til at ting skal gå galt. Risiko for svangerskaps diabetis, preeklampsi og eklampsi og at ungen blir for stor. Jeg bare ser for meg alt jeg. At jeg får diabetis, eklampsi og ikke får ungen ut når jeg skal presse den ut. I tillegg truer de med at vi ikke får sterke nok veer. To svangerksap har jeg hatt som overvektig, fine svangerskap og det man kaller lette fødsler. Hadde svake pressrier med nummer to, men ellers gikk alt bra(de var begge rett over 4 kilo...)

Likevel er jeg redd denne gangen. Hva kan jeg gjøre når ting er så galt som det er? Jeg trener regelmessig, det er det eneste tiltaket jeg gjør. Bør jeg gå oftere til kontroll? Ta ekstra UL av babyen for å se om den er for stor?

Trenger svar her....

[Thea_84]

Jeg var overvektig i mitt svangerskap også før svangerskapet har vell lik Bmi som deg. Eneste jeg tok i svangerskapet var en glukoseprøve og når den var fin gjor de ikke mere.

De sier jo også at overvektige har stor sjans for å få store barn også. Mi jente veide 3740g og 48 cm når hun ble født, vil kke si at det var en stor unge.

Jeg fødte normalt, ble igangsatt 12 dager øpå overtid fin fin fødsel.

Tror av og til at man skal ta ting med en klype salt også det leger og forskere sier.

Hvis du føler deg engstelig så får du ta det opp med legen eller jm på neste kontroll,

[Lucifine]

det de skriver er generell grunnlag, de er nødt til å fortelle oss at det kan skje, men det er ikke sikkert at det skjer fordet. særlig når det har gått så greit i tidligere svangerskap. jeg er nokså lik din bmi (Tror jeg) men prøver å holde vekten noenlunde stabil, spise riktig men unner meg noe godt og spiser mer regelmessig enn før.. tror frykt og stress er det verste vi kan utsette babyen ut for, og det er sikkert, kanskje vi må heller tenke over det fremfor å bekymre oss over hva som kan skje?

[Iset]

Jeg tror egentlig det har mer med kostholdet å gjøre enn med selve fedmen. Høyt sukkerinntak (og andre raske karbohydrater) øker jo sjansen dramatisk for både svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, og jeg tror nok man kan klare å redusere sjansen GANSKE bra om man spiser sunt, overvekt eller ei. :)

[pusejente]

ikke bekymre deg sånn vennen:klem: da jeg ble gravid første gang var jeg langt i fra overvektig men fikk svangerskaps forgiftning og da la jeg på meg og 10 av de kiloene forsvant ikke etter fødselen så ble jeg gravid med nr 2 veide mer da en jeg gjorde i utgangspunktet med nr 1 og fikk ikke svangerskaps forgiftning da med nr 3 veide jeg 20kg+ mer en jeg gjorde md nr 1 og fikk ingen plager da heller så tar det ganske med ro nå med nr 4 selv om jeg veier alt for mye :rødme: prøver å bevege meg en del men begrenser seg da jeg har problem med bekkenet og så prøver jeg og spise sunt.

[Irith]

:klem:

Skjønner godt at du er bekymra. Min jordmor var jordmoren fra helvete på mitt første forsøk, og gjorde alt for å skremme vettet av meg. De har en plikt til å fortelle om hva som KAN skje, men jeg mener skremselspropagandaen de noen ganger driver med er drøyt. Jeg satt med tårer i øynene, og syntes livet var relativt grusomt der og da.

I morgen har jeg gått 28 uker gravid. OG på min kontroll hos JM i dag var alt flott! Ingenting galt med urinen, magen vokser i en flott kurve, vekta har ikke tatt helt av, og ungen trives godt inni magen.
Du sier du har to fine graviditeter bak deg. Har du tatt glukosebelastning i noen av de? Har du tatt det i dette svangerskapet?
Det er det eneste jeg skal gjøre. Jeg vet jeg har mulighet for å utvikle svangerskapsdiabetes pga at jeg er insulinresistent, men det er ingenting som tilsier at ting er alvorlig galt på nåværende tidspunkt.

Nå vet ikke jeg hva lavt stoffskifte kan gjøre i forbindelse med en graviditet, men om du er bekymret, ta en telefon til din jordmor og forklar henne hva du er redd for.
Også slutte og lese alt på nett ;)

:klem:

[Hovedinnlegger]

Jeg har også god helse, dette svangerskapet. Fint blodtrykk, fine urinprøver, ja alt er greit. Det er lesingen som gjør meg redd...
Jeg tok glukosebelastning begge de tidligere svangerskapene. Ved det første startet jeg ikke som overvektig. Men jeg hadde noen blødninger hele veien og det kan visst være tegn på svangerskapsdiabetis....
Jeg tenkte i hvert fall jeg skulle begrense sukker enda mer nå, så får jeg prøve og roe meg litt. Hjelper ikke likevel...

[unnihg]

jeg går nå inn i mitt tredje svangerskap som overvektig og jeg har aldri hatt noen plager i svangerskapet. måtte igjennom glukosebelastnig sist gang, men det var fint. jeg har en bmi på 37.

[Ninni]

Regna nettopp ut min BMI, fikk den til å bli 33.
Hadde ikke noen problemer forrige svangerskap, bortsett fra de vanlige tingene som kvalme og sånn, og bekkenløsning.
(BMIen var omtrent lik da)
Fødselen tok litt tid, men det var fordi datteren min snudde seg feil vei eller noe, riene var veldig kraftige, ikke noe problem med de heller.
Så det går stort sett bra, til tross for høy BMI.

Og, glemte å nevne at datteren min bare veide 2665g når hun ble født, så det med store damer får store barn stemmer heller ikke bestandig ;)

[Lied74]

Uff, stakkars deg, ikke noe godt å gå rundt og være redd!
Jeg har jo +20 kg i dette svangerskapet i forhold til sist, men har ikke fått noe skremselspropaganda av noen, jeg har heller selv understreket at jeg vil følges ekstra opp pga alle "farene", men har fått beskjed at alt så langt ser normalt ut, men hvis jeg absolutt vil kan jeg få gjennomført glukosebelastning i uke 28....
sist svangerskap var jeg neppe normalvektig da heller, og i tillegg ble jeg satt igang og fikk epidural - i det hele tatt oppskriften på dårlige rier og alt det medfører. Gutten min veide 4,1 og var 52 cm, så ingen liten baby, men heller ikke veldig stor... (og jeg gikk på medisiner og diett for lavt stoffskifte den gangen også, men ikke denne gangen)
Du gjør jo en kjempejobb i det at du trener regelmessig, det står det respekt av!
Kan hende bør du også se litt gjennom fingrene på noe av det du leser, ikke alle kilder er like mye til å stole på! (det fins minst like mange suksesshistorier av alle slag, men det gir ikke "nyhetsverdi" ;) )
:klem: Håper du klarer å slappe av litt fremover, du har jo ikke så lenge igjen, heller!

[tally]

Jeg var overvektig i mitt svangerskap også før svangerskapet har vell lik Bmi som deg. Eneste jeg tok i svangerskapet var en glukoseprøve og når den var fin gjor de ikke mere.

De sier jo også at overvektige har stor sjans for å få store barn også. Mi jente veide 3740g og 48 cm når hun ble født, vil kke si at det var en stor unge.

Jeg fødte normalt, ble igangsatt 12 dager øpå overtid fin fin fødsel.

Historien fra mitt 2 svangerskap er omtrent identisk med Thea_84's (bortsett fra at min start-BMI da var på 47 :ups: )