K@trine
03-09-2002, 01:39
Fottur i fjellet, med noko attåt...
Det var to kamerater som var på fottur i fjellet en sommer.
En dag, etter å ha gått veldig langt, fant de ut at de ville
prøve å finne seg losji for natten. De var så slitne, og
orket ikke tanken på å slå opp teltet den kvelden. De kom
fram til en fjellgård etter hvert, og banket på der.
Det var en dame som lukket opp døren, og de spurte om det
var noen mulighet for å få losji der til dagen etter.
Jo da, damen bodde alene og hadde plass nok, så det var
helt greit. De gikk og la seg for natten, og dagen etter
takket de for seg, og gikk videre.
Ferien tok etter hvert slutt, og karene dro hjem, hver til
sitt.
Det gikk 9 måneder, og en dag fikk den ene av dem et brev
fra lensmannen i bygda.
Han skjønte ikke helt innholdet i brevet, men tok så det med
seg, og gikk bort til kameraten sin en tur.
- Du, sa han, - kan du huske den fjellgården vi fikk losji
på i fjor sommer?
Jo da, kameraten husket det.
- Kan det ha seg sånn, spurte mannen, - at du gikk inn til
den damen om natten?
Jo da, kameraten måtte innrømme det.
- Kan det kanskje ha seg sånn også, spurte mannen, - at du
oppga navnet mitt til den damen?
Jo da, kameraten måtte også tilstå det.
- Ja, for du skjønner det, - sa mannen, at jeg har fått et
brev fra lensmannen i bygda der. Og trur du ikke det da
gitt, at damen har avgått ved døden, og så har jeg arva
hele gården.
Tenk og hatt så flaks da??!!
Klemmer fra BigMama 34+5:D
Det var to kamerater som var på fottur i fjellet en sommer.
En dag, etter å ha gått veldig langt, fant de ut at de ville
prøve å finne seg losji for natten. De var så slitne, og
orket ikke tanken på å slå opp teltet den kvelden. De kom
fram til en fjellgård etter hvert, og banket på der.
Det var en dame som lukket opp døren, og de spurte om det
var noen mulighet for å få losji der til dagen etter.
Jo da, damen bodde alene og hadde plass nok, så det var
helt greit. De gikk og la seg for natten, og dagen etter
takket de for seg, og gikk videre.
Ferien tok etter hvert slutt, og karene dro hjem, hver til
sitt.
Det gikk 9 måneder, og en dag fikk den ene av dem et brev
fra lensmannen i bygda.
Han skjønte ikke helt innholdet i brevet, men tok så det med
seg, og gikk bort til kameraten sin en tur.
- Du, sa han, - kan du huske den fjellgården vi fikk losji
på i fjor sommer?
Jo da, kameraten husket det.
- Kan det ha seg sånn, spurte mannen, - at du gikk inn til
den damen om natten?
Jo da, kameraten måtte innrømme det.
- Kan det kanskje ha seg sånn også, spurte mannen, - at du
oppga navnet mitt til den damen?
Jo da, kameraten måtte også tilstå det.
- Ja, for du skjønner det, - sa mannen, at jeg har fått et
brev fra lensmannen i bygda der. Og trur du ikke det da
gitt, at damen har avgått ved døden, og så har jeg arva
hele gården.
Tenk og hatt så flaks da??!!
Klemmer fra BigMama 34+5:D