Hva svarer man på sånt?

[lotus]

Tenkte at dette var et passende forum for dette spørsmålet!

IVF/ICSI bør ikke være tabu, det mener nå i alle fall jeg. Men - skal ALLE ha rett på å vite hvordan barna våre er laget?

Jeg venter tvillinger, og får i den forbindelse mange "artige" spørsmål når jeg slipper den bomben. Noen ganger er de relativt "uskyldige", mens jeg ofte føler at folk spør for å få vite om vi har fått hjelp. De vanligste spm er:

- Vet du om de er en- eller to-eggede?
- Er det mange tvillinger i familien?
og den mer direkte:
- Er det naturlig? / Er det prøverør eller noe sånt??

Jeg synes disse spm er litt vanskelige. Vi, de nærmeste vennene våre og familien bryr oss katten om HVORDAN disse to miraklene ble til; mer perifere bekjentskaper ser ut til å være veldig opptatt av dette. Hva sier dere / ville dere sagt?

Er dette noe dere andre også har erfaring med? Kanskje "lettere" om man venter ett barn - da er det sikkert ikke så mange som lurer? Eller?

Hadde vært spennende med synspkt fra dere andre!

lotus, 32+5

[Zara]

Hei.
Jeg tror det er en lett blanding av; nysgjerrighet, usikkerhet (om hva man snakker med en gravid om, (akkurat som om gravide er en egen rase:gal2:) og at det faktisk fødes flere tvillinger idag grunnet "hjelpemidler" og høyere alder, alt dette gjør at enkelte tror at slikt er helt ok å spørre om.
Mvh Zara

[Tidl. bruker]

.

[Linda1]

Vi har vært veldig åpne med våre prøverør. Og det gjør det nok litt enklere når vi nå venter tvillinger. Men jeg skjønner problemstillingen din.

Mennesker er rare ;) De spør og graver, og om det utroligste!

Du får ha lykke til videre!

10+1 med to i magen :)

[Mormona]

Jeg synes det er helt greit å snakke om at denne lille babyen er resultatet av prøverørsbehandling. Mange synes det er spennende å høre om gangen i det hele og jeg synes også det er viktig at folk rundt forbi er klar over at det faktisk ikke bare er å bestille levering fra storken alltid.

På jobben min, som er veldig kvinnedominert, blir det mye babyprat og snakk om at "skal ikke du sette igang snart da...?"
For endel mennesker så er det ikke bare å sette igang, og det synes jeg andre godt kan få vite. Nå som jeg går gravid har jeg allerede begynt å få spørsmål om nestemann og da forteller jeg villig vekk at vi faktisk måtte jobbe hardt i over 5 år før vi fikk til denne her så vi er i grunnen veldig godt fornøyd. Folk blir litt stille da.

Hvorvidt vi skal fortelle den lille etterhvert hvordan hun har blitt til har vi ikke tatt stilling til.....men det blir litt rart første gangen hun kommer og spør..."mamma...hvordan ble jeg lfødt...?"

klem fra Mormona T-19

[lotus]

- spennende å høre andres synspunkter på dette!

Vi har som mange av dere andre vært til dels svært åpne om problemet vårt, både i vennekretsen og vel så det. Og i og med at det tok sin tid før jeg kom med kul på magen, er det nok mange som har tenkt sitt også - og det er jo for så vidt helt greit - for det meste (men ikke alltid) er folk taktfulle.

På spm om det er en-eller to-eggede er svaret greit - vi venter nemlig gutt og jente - ergo de er toeggede.

På spm om det er mange tvillinger i familien er svaret også greit - nei - det er det ikke! For de fleste holder det, men mange lurer da på når i svangerskapet man fikk vite at det var to og hvordan vi reagerte på det. Der pleier jeg å se folk an når jeg svarer.

På det siste spm - om det er prøverør eller noe sånt - svarer jeg stort sett ærlig, men her er det egenltig mannen min som sliter mest! Han synes for det første at det er et skikkelig frekt spørsmål (og det er ikke fordi det er han det er noe "galt" med - problemet ligger hos meg). Han har en mye større privatsone enn jeg, noe jeg føler jeg må ta hensyn til. Det er når jeg får dette spørsmålet (fra folk jeg nesten ikke kjenner) at jeg føler meg virkelig i klemma. Og av en eller annen grunn er det aldri han de spør!:???:

Hva med dere? Er mennene deres like åpne som dere?

lotus - igjen, 32+6

[Tidl. bruker]

.

[Linda1]

Ja, mannen min er like åpen som meg på området :klapp:

[Østen]

Vi er forskjellige, ja.

For oss har det vært veldig viktig å være åpen rundt barnløsheten og prøverørsbehandlingene. Først og fremst fordi jeg synes det er viktig å få større åpenhet rundt et økende problem i vårt samfunn. Tenk så greit innføringen av full egenbetaling på ivf/icsi hadde gått om dette hadde vært et like stort tabu-emne som det var for bare noen få år siden!

Men det er selvfølgelig sett med 'offentlige' øyne. Når en kommer til den private sfære forblir ikke tingene så enkle.

Til Lotus' innlegg: jeg må innrømme at hver gang jeg ser et tvillingpar, tenker jeg (halv-)automatisk "aha, prøverør!". Så smiler jeg forsiktig og tenker at moren og jeg er i samme situasjon.

Men apropos det å fortelle hvordan barn(a) ble lagd:
forhåpentligvis føder vi vårt etterlengtede barn en eller annen gang i mars neste år.
Innen juli 06 kan det hende at vi forsøker oss på å lage søsken til Vidunderet.
Denne søsteren eller broren (om vi er heldige) vil da komme fra samme ivf-forsøk som sin eldre søster/bror, fordi hun/han er henta opp etter tre år i flytende nitrogen...
Hva sier vi da når barnet spør hvor det kommer fra??

- Du ble lagd samtidig som din søster/bror, men fikk ikke god nok karakter til å bli lagt tilbake til mamma'n din før det var gått noen år

eller

- Du er i utgangspunktet like gammel som søsteren/broren din, men vi valgte å sette deg på hold en stund

Andre forslag?

Hilsen Østen, 9 + 0 (og med fire egg i frysen)
-

[Hege]

Hos oss er det også jeg som er mest åpen. For meg spiller det ingen rolle at andre får vite om forsøket. Mannen synes IVF eller ikke er en svært privat sak, som ingen har noe med. Derfor vet kun de nærmeste om det...

-Hege- 10+2

[Demeter]

Vi har ikke snakket med så mange om dette, bare noen av mine venninner er informert. Har liksom ikke hatt behov for å dele det med slekta, det har vært nok å leve med mine egne forventninger, håp og skuffelser om jeg ikke skulle leve med deres følelser også.

Jeg har vært aktiv på nettet i forbindelser med barnløsheten, og det har vært kjempegreit å være i kontakt med jenter i samme situasjon. Hadde også mye igjen for å være med på et par av treffene.

Nå, når vi er gravide, kan det imidlertid godt tenkes at vi forteller det til familien. I prinsippet er jo ikke IVF noen mindreverdig måte å få barn på, og vi har mye å takke de som frontet kampen mot egenbetaling ved å stå fram med sine historier tidligere i år!

Hilsen Demeter (13+1)

:findag:

[ich]

og det åpner for problemer synes jeg - som østen - når de spør en gang. Det hadde liksom vært lettere om det "bare" var icsi, men at "dere lå i seks måneder i en fryser i Danmark"? Jeg vet ikke om jeg har lyst til å si det jeg. Og da kommer dette problemet til lotus i fokus, vi har nemlig vært veldig åpne på dette til nesten alle, men nå som barna er her, synes jeg det nesten er perverst å tenke på at de har vært frosne egg....og vet ikke om jeg vil de skal vite det.

Men vet resten av verden det...hva da?

Jeg vil også si at jeg lett svarer de "frekke" som spør fordi jeg mistenker dem alle for å være, ha vært eller kjenne noen som er i samme båt, og trenger å høre at det går.

Jeg kunne ikke se tvillinger uten å lure selv - nå er det omvendt, jeg tror alle er kommet til "narurlig". Vi mennesker er rare sånn.

klem fra
ich - som bare trengte å lufte seg litt!