Vis full versjon : Vi krangler sånn :(
Uregistrert
12-01-2008, 22:44
Det gjorde vi i utgangspunktet også. Men nå er jeg uheldigvis blitt gravid, og det er ikke blitt bedre av den grunn.
Forholdet vårt har utviklet seg til et forhold der han har makten, og stiller krav og manipulerer/presser meg slik at han får viljen sin hver gang vi krangler. Han skal for eksempel til enhver tid ha kontroll på hvilke menn jeg er i snakk med, og hva vi snakker om. Og han bestemmer om jeg fortsatt kan være venner med dem eller ikke. Jeg skal jo respektere sjalusien hans til en viss grad, men nå har han begynt å gå for langt! Det var flere av mine venner som fikk meg til å innse hvor gale det virkelig har blitt. Han nekter å innse at han oppfører seg unormalt.
Løsningen burde jo være enkel; at vi går fra hverandre. Men det er lettere sagt enn gjort, særlig siden vi nå venter barn sammen og jeg fremdeles elsker ham. Noen der ute som har et forslag? Jeg begynner å bli ganske desperat!
Thyresse
12-01-2008, 23:09
Et godt samliv bygger ikke bare på kjærlighet men på respekt.
Av det du skriver her så skriker det etter å få høre av alle oss jentene her inne at du skal forlate ham. Han er prototypen på en psykopat som kontrollerer deg og kommer alltid til å gjøre det. Så da er vel svaret enkelt, du vet det vel innerst inne selv.
Alternativet er å gå til familieterapi. Mye kan løses der. Og en sak har alltid flere sider enn en.
Phoeebee
13-01-2008, 00:36
Gå! Og gå nå! Slike menn blir ikke bedre, desverre. Snarere tvert imot.
Et godt samliv bygger ikke bare på kjærlighet men på respekt.
Av det du skriver her så skriker det etter å få høre av alle oss jentene her inne at du skal forlate ham. Han er prototypen på en psykopat som kontrollerer deg og kommer alltid til å gjøre det. Så da er vel svaret enkelt, du vet det vel innerst inne selv.
Alternativet er å gå til familieterapi. Mye kan løses der. Og en sak har alltid flere sider enn en.
Hoi...det var en voldsom karakteristikk sånn ute av det blå syns jeg. Det kan jo være at mannen er sykelig sjalu eller vannvittig usikker på seg selv framfor at han er psykopat, som tross alt diagnosen man setter på noen som ikke er i stand til å føle empati eller relatere seg til andre mennesker. MEN, jeg er enig i en ting du sier...familieterapi...det kan være lurt å få hjelp med både kommunikasjon og mestring av følelser før man tar et endelig valg om man er "meant to be" eller ikke.
Elanesse
13-01-2008, 01:19
Jeg vil ikke påstå at han er psykopat ut fra det du skriver her, men han virker hvertfall såpass usikker på seg selv at det skader forholdet deres.
Det er hvertfall rimelig sikkert at du ikke gjør deg selv en tjeneste ved å bli i forholdet slik det er nå. Ved å ta et skritt ut av det så blir det kanskje lettere å gå helt ut dersom dere fremdeles ikke finner ut av det.
Dette skulle jo vært en hyggelig og forventningsfull tid for dere begge...
familieterapi...
psykologhjelp for han... hvis han inser at han har et problem.
psykolghjelp for deg for å evnt bygge opp igjen din egen selvtillit og selvrespekt.
deter ikke alltid barn har det best av at foreldre holder sammen, det er heller ikke alltid riktig å bli hos den man elsker.
masse lykketil...
Ut i fra det du skriver så tror jeg at forholdet deres kan ha en sjanse forutsatt at:
1) han innser at han har et problem og er villig til å gå i terapi og at terapien endrer hans atferd
2) du får bistand slik at du ser at det er han som stiller urimelige krav når han skal ha full kontroll over deg til enhver tid. Det virker jo som om dette er svært tydelig for venninnene dine, men ikke så tydelig for deg som lever midt oppi det hver dag.
Hvis ikke noen av disse faktorene kan oppfylles, håper jeg du vurderer andre løsninger.
Uansett hva du velger, så håper jeg du finner en løsning som er god for deg og det lille mirakelet du har i magen :klemme:
Jeg lurer jo på hvor du snakker med menn jeg? På nettet eller in real life???
Kan dere ikke bli enig om at ingen av dere snakker med noen på nettet i hvertfall med det motsatte kjønn..så er det likt for begge..
i det virkelige liv er det vel kanskje litt vanskeligere..gubben min hadde nok heller ikke likt at jeg satt å chatta f.eks med menn på nettet...etter som vi begge traff hverandre på nettet så er det ingen av oss som chatter lengre for å ungå den fella..i det virkelige liv er det ikke noe problem egentlig. Blir bare sånn dagligdags prat når man treffer naboer eller lignende og det er det ingen av oss som bryr seg om.
Håper det ordner seg.
Lucifine
14-01-2008, 02:53
familieterapi...
psykologhjelp for han... hvis han inser at han har et problem.
psykolghjelp for deg for å evnt bygge opp igjen din egen selvtillit og selvrespekt.
deter ikke alltid barn har det best av at foreldre holder sammen, det er heller ikke alltid riktig å bli hos den man elsker.
masse lykketil...
Jeg støtter Zoomien i dette.. "Barn vil heller komme fra et oppløst hjem enn å måtte leve i ett"...
Jeg tror det blir galt å gi fyren diagnosen psykopat, eller å si han er uforbederlig ut ifra hva HI skriver. Men at situasjonen er uholdbar for deg for øyeblikket er det vel ingen tvil om...Det som er skikkelig, skikkelig skummelt er om du ikke tar tak i dette tidlig nok. For dersom han holder på for lenge kan han ødelegge deg psykisk, og det vil du slite med i mange mange år fremover.
Støtter alle de andre i det å ta en tur til familierådgivning. Dersom han nekter å være med kan du ta en tur alene og få råd og hjelp til å se ting i perspektiv. Bare ikke vent for lenge med å gjøre noe.
Oppsøk hjelp. Snakk med fastlegen din kansje? Han vet helt sikkert hvilke tilbud som finnes der du bor. Enten det blir familievernkontor, eller psykolog el.l. Prøv det først, se om det virker.
Hvis ikke finnes det bare en utvei. Gå fra ham. Nå må du tenke på deg og den lille. Og det er ikke en sånn oppvekst du ønsker for h*m?
Lykke til!
:klem:fra LeneV!
familieterapi...det er ikke alltid barn har det best av at foreldre holder sammen, det er heller ikke alltid riktig å bli hos den man elsker.
masse lykketil...
Signerer denne...!
underlig
14-01-2008, 22:37
Desverre hjelper ikke det å få barn på forhold som ikke fungerer. En henvendelse til familievernkontoret kan hjelpe dere å finne ut hvorvidt dere fortsatt har et forhold som kan - og bør reddes. Videre kan det hjelpe dere å finne løsninger uansett om det innebærer å være et par eller å ikke være et par men ha et barn sammen (problemer forsvinner ikke nødvendigvis fordi man går fra hverandre hvis man av andre grunner (som eg et barn) må holde kontakten.
Når det gjelder sjalusi høres det ut som om dere har kommet skjevt ut - som mange desverre gjør fordi vi (feilaktig) lærer at andre er ansvarlig for våre reaksjoner. Slik blir det det du gjør som blir årsaken til hva / hvordan han føler - og lett å glemme at uansett hva du gjør så er HAN ansvarlig for sin reaksjon. Ofte handler sjalusi (både begrunnet og ubegrunnet) om utrygghet og den som er utrygg forsøker å kontrollere sin egen redsel ved å kontrollere noe utenfor seg selv (dette gjelder mange andre ting en sjalusi). Desverre fører denne "løsningen" bare til økt usikkerhet over tid og det blir en ond sirkel hvor vedkommende får behov for mer og mer kontroll for å førsøke å bli trygg. Det er ingenting du kan gjøre for å endre dette hos ham - dette er noe han må ønske å endre for sin egen del - uavhengig av deg. Det du kan gjøre er å sette klare grenser for hva som er akseptabelt for deg og vær svært tydelig på at det ikke er din jobb å kompensere for hans usikkerhet.
Det er aldri lett å gå ut av et forhold. Det er også slik at vanskelige forhold har en tendens til å knytte folk tettere sammen - selv om det høres sprøtt ut. Dette er fordi det koster så mye (mye tårer, mye lidelse, mye bekymring) at vi mennesker får en ubevisst tendens til å oppleve det som mer verdt - det er en form for avhengighet som vi også ser hos spillavhengige (de har tapt så mye at de kan ikke trekke seg ut av spillet). Samtidig så blir de fine tingene så mye finere (nettopp fordi de sammenlignes med alt det vanskelige). Ting kan se og føles veldig anderledes når man har fått litt avstand. Det er derfor viktig at du vurderer forholdet også ut fra andre ting en dine følelser - de kan nemlig lure deg!
Til slutt vil jeg oppmuntre deg til å se på disse tingene ut i fra DIN situasjon og vurdere hva DU kan gjøre med / for deg selv (ikke baser deg på hva han må gjøre / endre/ bli). Det er desverre slik at vi til slutt bare kan skape endring hos og for oss selv.
Lykke til
Uregistrert
17-01-2008, 00:59
Takk for mange engasjerte svar!
Det er ikke så lett som å si at han er en gal, syk psykopat. Han er en veldig snill mann og god kjæreste, men han er alt for sjalu. Og det har ført oss opp i unødvendig store krangler. Jeg er av den sjalu typen selv, og derfor har jeg latt ham lage "regler" som kunne være gjensidige. Nettopp fordi jeg kan sette meg inn i hans situasjon. Men på tross av dette, er reglene for mange, og "kontrolleringen" for sterk.
Mennene det gjelder, er fra "virkeligheten". Ofte gjelder det venner jeg har på Facebook eller lignende (fra jobb, felles vennekrets eller lignende). Der har jeg omtrent hele det sosiale nettverket mitt. Jeg har gått med på å fjerne noen av dem, som jeg likevel ikke har særlig kontakt med lengre. Men det blir flere og flere jeg må fjerne, og når jeg får melding av noen, enten det er på Facebook eller sms eller andre ting, vil han helst vite hva som blir sagt. Jeg ser en utvikling her som ikke er bra. Det skal ikke være sånn at han bestemmer hvem jeg kan ha kontakt med. Ekser er én ting, men han kan ikke få kontrollere mitt forhold til alle av det motsatte kjønn.
Han har forstått at jeg ser et problem i dette, og har lovet å prøve å skjerpe seg. Men psykolog nekter han å gå til. Det skal imidlertid jeg gjøre. -Så jeg blir sterk nok til å hindre at utviklingen går enda lengre.
Det virker som om dere har kommet lenger allerede, i og med at han har innsett at han har et problem og du søker hjelp for å bli sterk nok til å hindre at utviklingen av forholdet går i gal retning.
Ønsker dere alt godt videre :klemme:
JanuarSpiren
17-01-2008, 23:01
Det virker som om dere har kommet lenger allerede, i og med at han har innsett at han har et problem og du søker hjelp for å bli sterk nok til å hindre at utviklingen av forholdet går i gal retning.
Ønsker dere alt godt videre :klemme:
:jupp:
Signerer denne jeg!
Masse masse lykke til! :klem:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.