PDA

Vis full versjon : Panikk under graviditeten


Monicamor
17-03-2008, 22:07
Hei alle sammen.
Må takke for et så utrolig flott forum som jeg har lest masse gjennom.
Alltid noe spennende å lese for meg som venter barn! :jupp:

Nå har det seg sånn at jeg er gravid for første gang.
Jeg er bare 19 år og det var overhodet ikke planlagt, likevel gleder vi begge oss, både til babyen kommer og til å bli samboere til sommeren.
Jeg er 5 og en halv uke på vei, med andre ord har vi nettopp oppdaget det.
Saken er det at jeg har helt panikk for alt mulig!
Jeg har kjøpt inn hauger med babybøker og lest øynene mine i kryss overalt om graviditet og alt som har med det å gjøre.
Jeg er så utrolig redd for å miste Lillegull at jeg får helt panikk hvis jeg drikker litt Cola eller går ute i nærheten av folk som røyker.
Jeg har tilogmed panikk for å spise mango, fordi jeg leste at for mye A-vitamin kunne være skadelig.
Det er utrolig slitsomt å ha det sånn og jeg er redd jeg bare kommer til å ødelegge det som egentlig skal være en veldig fin tid for oss. :leppe:
Både min kjære og min mor er veldig støttende og sier at jeg må ikke bli så overhyserisk, men det som gjorde utslaget var da jeg så hvor "stor" sjangse det var for spontanabort før uke 12.
Så jeg håper virkelig at panikken min går over etter jeg har kommet til de berømmelige 12 ukene, sånn at det er litt tryggere.

Ellers snuste jeg før jeg ble gravid, men det var det øyeblikkelig slutt på etter jeg så de blå kryssene på testene mine!
Kostholdet er vel helt greit vil jeg tro, har forbedret det veldig.
Men likevel holder jeg fast på at jeg skal kose meg i løpet av svangerskapet og spise sånn nogenlunde det jeg har lyst på.

Er det noen andre som har vært i samme situasjon som meg og kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal takle det bedre?

Jannamor
17-03-2008, 22:24
Jeg har det sånn som deg. Og det er så utrolig mye jeg kan si og ikke si :)

Først av alt, så kommer dette nok mest sannsynlig til å gå helt bra. Et tips jeg vil gi deg er følgende. Finn argumenter du selv tror på å skriv de ned. Type det er 90% sannsynlighet for at det går bra. (Da må du fokusere på de 90% da og ikke de 10% det går dårlig for)

ting du kan ha på lista di
-sannsylighet for at dette går bra
-hvor flink du er og ta hensyn hva angår mat osv. (det hjelper for babyen)
- feks er du flink til å trene og bevege deg er dette positivt for babyen og kan stå på lista.

ja skriv ting som beroliger deg. Finner du ingenting alene, få mannen eller mammaen din til å hjelpe deg med en liten liste som kan hjelpe deg å slappe av litt.

---

Jeg synes ikke du er overhysterisk. Jeg er slik selv. For meg er det endel av den psykiske sykdommen. Alle andre må gjerne kalle deg så hysterisk de bare vil. Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at du (og jeg) bare vil gi den lille i magen det beste. Og det tar tid før man tør og slappe av på enkelte ting. Så enkelt er det bare.

Mango er det derimot INGEN problemer med å spise. Men alle har sine greier.

I starten hadde jeg noia for aspartam (et kunstig søtningsstoff) som er i alle bruser,drops, pastiller, tyggiser osv. Fordi ei tullkjerring på helsekosten sa det var farlig og det er det IKKE!!! Jeg hadde og noia for rått egg. Og ikke i sin egne form (for det spiser man jo ikke) men i form av is, majones, italiensk salat, og dressinger. Men disse er behandlet. Og har du noen gang hørt om noen som har fått salmonella av is? eller majones?

Det er dette med å være rasjonell ovenfor hvorfor man er restriktiv.

Det å ta hensyn til spekemat, rått kjøtt og fisk. rå grønnsaker, og myke, halvmyke og upastauriserte oster er en selvfølge. Det samme med totalt avhold fra alkohol og sigaretter.

Men grunnen til det, skal og være for at du som kommende mamma skal føle deg TRYGG!! Man skal ta de hensynene for sin egen del og. For å vite at man gjør gode ting for barnet. Det skal ikke være et offer, eller noe man bare gjør for barnet. For strengt tatt er sjansen veldig liten for at noe av det jeg nevnte over skal skade barnet ditt overhodet.

---

Når det gjelder redslen, så er det desverre sånn at den går over til fosteret ditt. Derfor må du prøve å fokusere på å ha ting som gjør deg trygg og kan berolige deg i hverdagen. For meg er dette min mann, min hund og et veldig stabilt liv med gode rutiner. Jeg gjør det samme hver dag. (mulig det er kjedelig, men det funker for meg gjør at jeg blir trygg)

-Skap trygghet rundt deg og graviditeten.

vet du ikke hvordan?
Tenk og gi deg selv ting som betyr mye for deg. Film? trening? turer? kjærestekos? mamma? rutiner? sene kvelder? mye søvn? det glasset med cola om dagen? Gi deg selv dette, fordi det gjør deg rolig og gir gode vekst vilkår for babyen.

For meg blir det en vekt. Hva er verst? Det glasset med o.boy om dagen? eller en redd mamma? svaret er at jeg drikker oboy hver dag. Med god samvittighet og. Psyken krever ofte ting, og det blir en vekt om man skal gi det eller ikke. Dette er en personlig vurdering du må ta. :)

----

En annen ting som hjelper meg er

ekstra oppfølging

Gjennom psykolog, fastlege, jordmor, spesialjordmødre. (Jeg er så heldig å ha et tilbud hos alle fire) Går du til psykriatisk behandlig? De kan hjelpe deg veldig veldig mye. Prøv å og få deg en JM så fort som mulig. En henvisning fra fastlegen om at du skal ha spesialoppfølging pga psyken og få flere JMtimer. Flere fastlegetimer. En ting jeg fikk som senket skuldrene mine utrolig mye var en tidlig UL. Det er godt, og man jeg fikk lett en henvisning til dette fra fastlegen.

sørg for å ha en fastlege som forstår deg. Møter du motstand ved tingene jeg har sagt over her nå, ville jeg byttet fastlege. Har man psykiske plager MÅ disse taes på alvor. Både for deg og ditt barn skyld

---

Du skal være stolt for alt du greier og ikke tenk så mye på det du ikke greier (lista på punkt 1)

Vær STOLT over at du har sluttet og snuse. Det er flott og kjempegodt gjort!! iKKE tenk på at fosteret kan ha fått noe i seg før du sluttet osvosvosv... skjønner du hvor jeg vil? positiv kanalisering av tankene dine!! :)

håper dette hjalp litt da. skremmende ærlig ser jeg, men dog. Det trengs. hihi. Bare å spørre meg ut altså. Gjerne på PM hvis du ikke vil skilte det ut til hele verden ;)

Jepp, det var det jeg hadde på hjertet.

Lassie
17-03-2008, 22:48
Synes Jannamor har gitt deg mange gode råd!
Er selv veldig bekymret og redd for ditt og datt, dog ikke på samme måte som deg. Jeg har ikke tenkt så mye på alt jeg har i meg som kan skade den lille, jeg har nok tenkt mer på hva som kan skje med den lille ved fysiske tilstander, - men jeg har vært mye ekstra redd pga tidligere SA med tvillinger. MEN - det beste rådet jeg har, er faktisk ganske enkelt. SLUTT Å LESE OM ALT SOM KAN SKJE.
Jeg ble enda mer hysterisk av å lese alle skrekkhistoriene om alle det gikk galt med, alt som skjedde folk, og all skremselspropaganda osv.

Bl.a. så slet jeg skikkelig med å slutte å røyke. Jeg ville så gjerne, for jeg ville ikke skade den lille i magen. Men så var jeg så urolig for alt som kunne gå galt, at jeg ikke klarte å slappe av. Og klarte iallfall IKKE å slappe av når jeg skulle stumpe røyken i tillegg.
Men så sluttet jeg å lese om alt det skumle som kan skje osv. Og et par dager etterpå begynte jeg å roe meg ned, og nå er jeg helt røykfri! (Jeg er røyksugen stadig vekk, ja, men jeg har ikke det behovet for røyken for å roe meg ned)

Det er forferdelig vondt å gå og være redd. Det er helt normalt å være bekymret til en viss grad, de fleste er det. Spesielt i første trimester. Men hvis du føler at denne bekymringen er så altoverskyggende at du ikke klarer å glede deg over graviditeten i det hele tatt, så synes jeg du skal snakke med fastlegen din om det. Sånn at du kan få ekstra kontroller eller noen å snakke med.

Lykke til!

Jannamor
17-03-2008, 22:55
Synes Jannamor har gitt deg mange gode råd!
Er selv veldig bekymret og redd for ditt og datt, dog ikke på samme måte som deg. Jeg har ikke tenkt så mye på alt jeg har i meg som kan skade den lille, jeg har nok tenkt mer på hva som kan skje med den lille ved fysiske tilstander, - men jeg har vært mye ekstra redd pga tidligere SA med tvillinger. MEN - det beste rådet jeg har, er faktisk ganske enkelt. SLUTT Å LESE OM ALT SOM KAN SKJE.
Jeg ble enda mer hysterisk av å lese alle skrekkhistoriene om alle det gikk galt med, alt som skjedde folk, og all skremselspropaganda osv.

Lykke til!

Jepp, det er sant. Slutt å lese om alt som kan gå galt osvosvosv. Jeg klarer ikke å la være å lese om sånn. Jeg blir trukket mot det, som en magnet, men vær bevisst på sjeldenheten av det du leser, det er ikke ofte det skjer.

Klarer du å la være så er det aller beste! :)

Les om de positive tingene :)

mamseslamsen
17-03-2008, 23:09
Jeg har ingen gode råd, Monicamor, men jeg ser du har fått noen! Vil bare gi deg en :klemme: og ønske deg masse lykke til:)

Lassie
17-03-2008, 23:12
Jepp, det er sant. Slutt å lese om alt som kan gå galt osvosvosv. Jeg klarer ikke å la være å lese om sånn. Jeg blir trukket mot det, som en magnet, men vær bevisst på sjeldenheten av det du leser, det er ikke ofte det skjer.

Klarer du å la være så er det aller beste! :)

Les om de positive tingene :)

Jeg har rett og slett nektet meg selv adgang til sider som SM, dinbaby osv i flere dager, jeg, bare for ikke å komme over noe. For ja, man blir fristet til å lese...

Monicamor
18-03-2008, 21:55
Tusen millioner takk for alle råd dere har skrevet.
Det hjelper veldig å ha noen å dele tanker med, merker jeg. :jupp:
Har bestemt meg for at jeg nå skal slutte å lese om så mye som kan skje eller ikke skje.
Kommer jo bare til å ende med at jeg murer meg inne i leiligheta mi og såvidt tør å gå ut av huset. :angst:
Jeg har ennå ikke "fått" meg noen jordmor eller slikt enda, bare vært en gang hos fastlegen og skal ikke tilbake før 7. Mai.:vetikke:

Jannamor
18-03-2008, 23:22
Tusen millioner takk for alle råd dere har skrevet.
Det hjelper veldig å ha noen å dele tanker med, merker jeg. :jupp:
Har bestemt meg for at jeg nå skal slutte å lese om så mye som kan skje eller ikke skje.
Kommer jo bare til å ende med at jeg murer meg inne i leiligheta mi og såvidt tør å gå ut av huset. :angst:
Jeg har ennå ikke "fått" meg noen jordmor eller slikt enda, bare vært en gang hos fastlegen og skal ikke tilbake før 7. Mai.:vetikke:

Dra tilbake før og få henvisning til JM... Mer oppfølging er alltid kjekt og få

MillaGTI
19-03-2008, 11:21
Ta en tlf til helsestasjonen, el.l hvis de har jordmor der. Her i byen går 1.gangsfødende fra uke 13-15, men du får helt sikkert time før om du ønsker! :) Lykke til!