Svigermødre og mødre...

[Tiddelibom]

Hvordan "oppfører" deres mødre og svigermødre seg i forhold til relativt nært forestående begivenheter?
Moren min er mormor allerede, så hun har ikke tatt helt av. Det er igrunnen veldig greit, for svigermoren min har definitivt tatt av. Hun skal bli farmor for første gang, og gleder seg enormt.
Hun har handlet og planlagt mer enn det jeg og samboeren min har gjort.
Selvfølgelig er det jo bare godt ment, og hun gjør det jo bare fordi hun gleder seg og er spent. Men jeg synes det blir en tanke for mye. Hun har strikket uante mengder klær og tilbehør og kjøpt masse klær som vi allerede har fått.

Det er klart - det motsatte hadde vært kjipt, om hun ikke engasjerte seg i det hele tatt, men jeg føler at det har tatt litt av. Jeg klarer ikke helt å engasjere meg i hennes planlegging oppi dette - har egentlig nok med mine egne forventninger til alt som skal skje.

Så føler jeg meg litt fæl, da, som reagerer litt negativt på dette. Jeg forsøker jo så godt jeg kan å være positiv til henne, og tror jeg klarer det også, men så er det greit å få det ut også, da...

Hvordan er det med dere??

Tiddelibom 32+6 - og fæl.......?

[Malinmor]

Jeg har det motsatte med min svigermor, hun har ikke brydd seg i det heletatt før nå hun:sint: På sykehuset når jeg hadde født Sebastian så kom hun med en liten blomsterkvast til meg og INGENTING til gutten vår:leiseg: Det sårer!!!Samme er det med svigerfar(de er skillt)han har vel sett barnebarnet sitt ca 3-4 ganger i løpet av Sebastian sitt første leveår(han blir 1 år i oktober) Og han har kun fått julepressang, ingenting utenom:( Ikke det at jeg venter så mye, men det er lov å vise interesse for barnebarnet sitt, iallefall jeg blir ganske sår på dette da:( Svigermor har ikke kjøpt så mye som en enseste sparkebukse til Sebastian, ikke et babyplagg, ingenting, selv så synes jeg det er merkelig:uff:

Men så har vi foreldrene mine, de kjøpte helt ny Simovogn til oss i fjor, vi fikk klær, dyner m.m og de stillt opp på sykehuset med bamse til Sebastian, klær og blomster:D (dtete var kanskje i det messte laget , men det varmer)

Svigermoren din mener det sikkert helt godt, men synes du at det blir litt mye kan du jo fortelle henne det på en fin måte som ikke sårer, de fleste bestemødre tar heeelt av første gangen:D Og du må være sterk nok til å fortelle hvordan dere liker ting og tang, hvis du skjønner? Det er ikke sikkert du liker grått sengetrekk, men vil ha blått ovs.....:gal2: For de kan jo komme drassendes på mye rart:latter: :latter:

Lykketil

[puu]

Reaksjonen mine svigerforeldre fikk da de fikk vite nyheten
var heller lite koselig... :uff:
De reagerte noe sånn som:
"nei,nei,nei...dette var dårlig timing..
hvordan skal dere klare dette..
uff,og vi hadde håpet at dere hadde ventet..dette var et sjokk,uff,uff og atter UFF..."
Det var kjipt det, vi var tross alt veldig glade, samt at vi
hadde to SA bak oss som de viste om, så at det kom som
et sjokk..det kom som et sjokk på oss...
Ble en tung tid.. De hadde ingen forståelse for at vi ble
såret, jeg mente de kunne holdt de tankene for seg selv,
noe de ikke forstod.

Nå når det nærmer seg (det har omsider begynt å gå opp
for dem at det nærmer seg nå...)sier de at de gleder seg
veldig, vi får barn til rett tid... blah,blah,blah....

Jeg syns på en måte det er vanskelig iom at første reaksjonen
var som den var..
Svigermor drar også til Paris to dager før terminen min... synes
jo det er litt rart :???:

Mamma og pappa gleder seg nok,men viser det ikke så veldig.

Jeg synes egentlig dere er heldig dere som har foreldre som
viser engasjement, så for man lukke øre og øyne litt hvis det blir for mye ;)

Klem Puu 32+0

[Karius]

Den blivende mormor har handlet litt småtterier, pluss at vi fikk penger til å handle utstyr (2000 kr)
Prøvde å si at hun ike må ta helt av denne gangen også, men her for ikke så lenge siden så handlet hun hentesett og litt til sønnen vår på 4 .:klapp:
Så der snakker jeg for døve ører kan du si.... Ikke misforstå meg, synes det er ufattelig koselig at hun bryr seg altså!!
Men som Happii sier... hva hvis man ikke vil ha det grå sengeteppet men det mørkeblå.....
Den blivende morfar og hans kone har slått på stortromma og gitt oss penger til en splitter ny Simo kombivogn!:klapp:
Vi fikk det til førstemann og da var det visst en selvfølge for dem å kjøpe det til dnne babyen også:???:
Jeg tar imot og takker og bukker jeg , nekter dem ikke noe.
De vil så gjerne gi noe vet du
:elsker: snille foreldrene mine.....:elsker:
Når det kommer til svigermor, så har vi ikke fått noe enda og jeg regner med at det blir vel en liten ting på sykehuset...
Svigerfar, han har vel sett barnebarnet sitt sånn i snitt 1-2 ganger pr år (4 år)
Så der forventer vi ingenting...
Vi fikk heller ikke noe av dem på sykehuset når jeg fødte førstemann. De kom med en blomsterkvast og det var det.
Han er nemlig gift på nytt og har en sønn med den nye... Har vel ikke tid til å være bestefar da...:leiseg:
Det er så rart med hvor forskjellig det er rundt omkring....
Jeg har faktisk venner som bryr seg mere om at det skal komme en baby her i huset enn den nærmeste familien til min mann...
Rare greier dt der, blir ikke klok på det.

:findag:

[Snoopy]

slik at hun kan få glede seg på sin måte. Du er egentlig kjempeheldig, men alle kan forstå at det kan bli litt slitsomt for deg.

Jeg ble veldig skuffa over mine foreldre sin reaksjon. Jeg hadde forventa at de skulle "gå i taket" av lykke og glede, men det var ingenting å spore. Vel, de smilte da litt, men takk og lov for at broren min var hjemme når jeg fortalte det for han ble kjempebegeistra, og gjorde til at situasjonen ikke ble alt for merkelig. Foreldre er rare. Nå kommer det første barnebarnet deres (og alle søsken er 30+!!!) og jeg har kjøpt hus med sambo og vi har vært i lag i 4 år og han er virkelig en stødig kar. Jeg trodde jeg kom med lykkebudskap, men det virka ikke sånn. Fyttirakkern så skuffa jeg ble! Og jeg skjønner fortsatt ikke reaksjonen. Fortalte vi det for tidlig? Er de redd for "karriæren min" (ja, det tror jeg faktisk.... håpløst...). Jeg blir sint når jeg tenker på det,. Heldigvis har mamma vist litt mer interesse i det siste og gleder seg nok likevel....

Prøv å hold ut med svigers, men føler du at det tar helt av og at du blir sliten av det så prøv å si det på en måte som ikke tar fra henne all gleden.. Du kjenner henne og vet evt hvor lett hun blir såret.

Klem fra
Snoopy

[Frida1]

Her er det visst mye forskjellige erfaringer ute og går!
Jeg hører jo til i september-klubben, men skitt au!;) Vi venter vårt første barn og har vært sammen i snart seks år.:klapp: Mye av tiden har gått med til studier, men i løpet av et drøyt år har vi begge jobbet fullt, kjøpt oss en romslig leilighet, bytta til stasjonsvogn:uff: , ja tiden er inne for et nytt familiemedlem!:D Da vi fortalte dette til moren min og hennes forlovede, ble de henrykte! Jeg hadde grua meg veldig til å fortelle at de skulle bli besteforeldre siden mamma ikke er mer enn 44år og "ung" for denne alderen, samt at forloveden hennes ikke er mer enn 35(!). Men gleden var altså stor, og nå stadig har vi fått gaver til babyen. Kan nevne vogn, voksipose, dyner, puter, madrasser, sengetøy, leker, bøker, helsetepper (4stk), kosedyr... Og nå i det siste har vi fått en hel haug med klær også. Pappa har også "ny" sambo, og de har ikke tatt av fullt så mye, men de har jo bidratt med mer enn nok. Pappa er møbelsnekker og har laget et flott sett i stellekommode, vugge og seng til den lille. Virkelig forseggjort!:D Samboeren hans har strikka x antall sett til babyen. Så var det svigers da.... Vi trodde de skulle bli kjempeglade over nyheten siden dette er deres første barnebarn og de nærmer seg 60 år begge to. Men neida. Først trodde de ikke på oss da vi fortalte det!!:bonk: De trodde det først da magen min begynte å vises... Og da virket de ikke akkurat så veldig happy nei... De har ikke gitt oss noen grunn til at de ikke gleder seg, og de spør aldri om noe som har med babyen å gjøre når vi er på besøk. Det er akkurat som om jeg ikke er gravid når jeg er der!!! (Og det er jeg jo til de grader!) Da sambo spurte forsiktig om de ikke ville bidra med noe til den lille, fikk vi til svar at det fikk vente til de så at alt gikk bra etter fødselen.:???: Tilslutt fikk vi 1000 kroner som vi har kjøpt bilsete for, og det var jo kjempeflott, men jeg tror de følte at de måtte "gjøre opp for seg" siden mine foreldre har bidratt med så mye. Det er ingen god følelse. Jeg hadde satt mye større pris på om de hadde brydd seg litt mer. Et strikket plagg viser mye mer omtanke og glede enn en tusenlapp gitt av pliktfølelse.
Jaja. Dette ble langt og kanskje kjedelig lesning, men så var det godt å dele det med noen også da! Ville jo egentlig bare si at du er ikke alene om å undre deg over andres måte å reagere på!
Lykke til videre.
:findag: Klem Frida1 T-4

[MayaM]

Jeg må bare si takk for de snille, søte foreldrene mine og svigerforeldrene mine jeg etter at jeg leser her.:elsker2:

Mine foreldre er skilt og begge er besteforeldre fra før til min lillesøster sine 2 barn. Og de har måtte trå til og hjelpe henne helt siden hun fikk barn, fordi hun roter det til for seg selv med barneværnet osv. (en helt annen historie). Og de kan vel gå inn under kategorien: dårlig råd.

Men alikevell ble de begge glade for nyheten. Pappa har sin egen spesielle måte å vise følelser på da, gjerne med en spøk. Så han sa til min kjære: så du har ikke lært hvordan du skal knyte knute på junior du da?. Men han mener det godt.

Jeg trodde ikke det ville komme så mye materielle goder der i fra før fødselen, da de begge som sagt har dårlig råd, og åt de har 2 barnebarn fra før. Men så feil kan man ta gitt.:p

Mammaen min har faktisk tatt av litt hun. Hun bor Førde, men nå i sommer kom hun og samboeren over på besøk. Da hadde de med seg hans vugge som han hadde brukt på sine 3 barn, 4 tepper (helseteppe, koseteppe osv) og litt klær.
Vugga skulle vi få låne sa de. Og så kjøpte mamma ny sengehimmel og sengekant som kan brukes både i vugga og en sprinkelseng. Og så kjøpte hun litt tøy. Og her om dagen ringte hun og lurte på om det var noe jeg trengte, for hun ville handle litt igjen sa hun. Jeg er kjempe glad for dette, da jeg var litt redd for at min lille baby ikke ville få samme oppmerksomhet som de 2 andre barnebarna.

Fra pappa skal vi få voksipose. Han bor her på østlandet, så han ringer og spør ofte hvordan det går. Og han passer veldig godt på at jeg ikke gjør noe som kan være "farlig".

Det er første barnebarnet på min kjæres side, og de er en veldig liten familie (med 1 tante og 2 søskenbarn osv). Så alle spør ofte hvordan det går osv.
De ble alle glade da vi fortalte nyheten, og særlig min svigermor. Hun sa rett ut at hun hadde savnet det å ha småbarn i huset, og nå skulle hun få det!

Vi har samtidig kjøpt oss leilighet.
Fra min kjæres farmor og Tante fikk vi nytt kjøkkenbord med 4 stoler.
Mine svigerforeldre gav oss 5000 kr til kjøp av vogn. Begge disse gavene var riktignok bursdagsgaver til oss begge (vi har begge busdag i sommer), men det synes jeg ikke gjør noe.

Alle rundt oss er veldig opptatt av at vi har forsjellig smak, spesielt min svigermor. Så her får vi heller penger slik at vi kan kjøpe det vi selv liker. Det har svigermor sagt rett ut, at hun ikke vil prakke på oss noe.

Så her føler vi at vi får masse støtte og oppmerksomhet fra begges sider, og det er vi bare takknemlige for.

Men det er en ting jeg savner: Jeg har ymtet at jeg kunne tenke meg å arve noe av min kjæres gamle klær, som jeg vet Tanta har tatt vare på. De har jeg desverre ikke sett noe til enda. Jeg tror de kommer, men kanskje etter fødselen. Og jeg må innrømme at jeg kunne tenkt meg dem før, slik at jeg kan gå gjennom dem og vaske dem. Men det er ikke noe krise hvis det ikke skjer.

Så her kommer det til å renne folk inn på sykehuset fra dag 1 etter at jeg har født!!

Men jeg skjønner at noen kan ta av litt for mye, men jeg tror det er mye verre når de ikke bryr seg i det hele tatt da. Det var mine tanker på en strålende (uff... varmt igjen...) onsdag.

32+4/31+1 UL

[Simba]

Både mine foreldre og svigers ble glade da de fikk nyheten, men kanskje allermest mine foreldre, som har ventet lenge. De har kun ett barnebarn fra før, og har tidligere hintet ganske tydelig.

Ingen har tatt av, alle forholder seg "normalt" avventende, men på begge sider er det blitt strikket hentesett og kose-pledd/helsesteppe.....så det er liksom som det SKAL være! :p :p

Alt av utstyr ellers osv, det kjøper vi selv. Jeg forventer ikke å FÅ noe dyrt utstyr fra ingen av slektene...det blir litt låning av familie-saker, og ellers kjøper vi nytt selv.

Hos oss er det liksom "som forventet"...! av oss selv, iallefall! :)


Simba 34+3

[Verdande]

Frøet får fire besteforeldre som verker etter å få bli kjent med han/hun. JEg får full oppbacking når det gjelder det praktiske fra alle fire, og de er interesserte og gleder seg virkelig.
Utstyr har vi jo det vi trenger, og vi har uansett ønsket å "klare oss selv". Men jeg vet at det dukker opp noe når babyen kommer, gjerne noe vi ønsker oss.

Dette er mitt tredje barn. Mine foreldre blir besteforeldre for 13 gang, min svigerforeldre for sjuende gang. Denne gangen er det jo litt spesielt for dem , siden svigerinnen min mistet han som er deres sjette barnebarn. Det er et ekstra dyrebart barn dette her....


Ingen av de fire har det med å gå av skaftet når det gjelder penger og utstyr, derimot er de veldig opptatt av å hjelpe meg med alt fra plenklipping, barnapass og gulvvask. Trenger jeg litt fred og ro, så stiller de opp! Og de elsker barnabarna og det er gjengjeldt

Tror nok jeg må si at jeg er veldig heldig med foreldre/svigerforeldre!

Klem fra Verdane og Frøet, 36+3

.

[Puncky]

Hmm, her var det mange forskjellige opplevelser, artig å lese hvor annerledes man er....:)

Min mamma bor i Bodø, noe som gjør at vi sees ganske sjelden. Faren min har jeg ikke kontakt med.... Mamma ble veldig glad når vi sa vi var gravide, men tror at hun mest synes det er rart. At "lille jenta" hennes selv skal bli mamma.... Hun er "bare" 44 år og har vel ikke sett på seg selv som bestemor enda...
Hun har ikke tatt av på noen handlefront. Hun sa tidlig at vi heller skulle si hva vi trengte, så kunne hun heller bidra. I stedet for at hun skal handle noe bare for å handle.. Men jeg sa at jeg gjerne vil at hun skal handle noe da, at hun kan "bestemme" litt.... Hun skal komme og være hos oss i to uker, i forbindelse med fødselen.

Når det gjelder foreldrene til sambo, så er de skilt. Han har ei søster som har to barn fra før, så de er allerede besteforeldre. Faren til sambo har ikke vært ivrig på noen måte med de to han allerede er bestefar til, og jeg regner ikke med at ting skal forandre seg når vi får vårt barn. Han bidrar veldig lite både praktisk og økonomisk...
Mora til sambo har heller ikke tatt av på noen måte. Men det virker som at hun gleder seg veldig. Det er tross alt "lillegutten" hennes som skal bli pappa. Hun er av den typen som vet best da, og det er litt slitsomt.....

Søstra til sambo er den som har tatt helt av... Hun er helt henrykt og snakker om alle de gangene hun skal trille og være barnevakt osv.. Skulle nesten tro at det var hun som skulle bli mamma. Jeg har måttet bremse henne, da jeg hadde henne i vrangstrupen....

Min konklusjon er at uansett så tror jeg ikke man blir helt fornøyd.... Hadde man hatt noen som brydde seg veldig, hadde det vært feil, og har man noen som ikke bryr seg i det hele tatt, så er det feil også....


Kos Puncky T-30 (!!!!!!!!!!!!!!) :D