Jordmor med problemfokus

[Uregistrert]

Var hos jordmor for første gang i dag for en kort kontroll av blodtrykk da det har vært lavt. Nå var bt normalt igjen. Hun kunne fortelle at jeg var svimmel fordi jeg var så høy. Så begynte hun å spørre noe som for meg er helt feil spørsmål. Hun spurte først om høyde og vekt, det er greit, men jeg sa at jeg ikke ønsket å ha vekta på helsekortet da det er noe som er veldig privat for meg. Det respekterte hun ikke... Måtte da selvsagt også regne ut BMI og skrev ned det også. Maste om glukosebelastning, skjønner jo at hun må nevne det, men å mase om det når det er noen uker til jeg må ta det er litt drøyt... Hun spurte også om vekta til familien og om det var diabetes i familien. Noe det ikke er. Så kom sjokket, hun spurte om jeg led av angst, depresjoner eller spiseforstyrrelser. Why?!?!?!?!!?!??? Det står i helsekortet (som jeg så hun leste på) at jeg ikke har noen psykiske lidelser. Jeg jobber også innen psykisk helsevern og det vet hun. Ble skikkelig provosert og fortalte henne en gang for alle at jeg ikke har noen sykdommer og at overvekten er mitt eneste problem. Jeg har alltid vært stor men er aktiv og har jobbet aktivt med vektnedgang. Hun spurte også om hvor lenge vi har prøvd å bli gravide, virket som hun trodde vi hadde brukt mange år. Jeg sliter litt med dette, skal ha med sambo neste gang, så får han vurdere dama. Usikker på om hun er en person som jeg greier å stole på...
Så nå har jeg valget mellom pest og kolera. En lege som er hyggelig men skikkelig stressa og ikke har god tid eller en jordmor som tydelig fokuserer på mitt problem og antar at jeg ikke har svart ærlig til legen min på sykdomsbildet?
Hvis jeg dumper jordmora får vi ikke fødselsforberedende kurs og det vil vi gjerne ha... Er så stor pågang på jordmortjenestene der jeg bor så tror ikke det er så enkelt å få en annen en, ønsker uansett ikke en annen på helsestasjonen jeg var på i dag...

Beklager at dette ble langt, men jeg måtte tømme meg. Har hittil bare slitt med tretthet i tillegg til litt lavt blodtrykk. God natt og takk for at du orka lese dette.

[Blomsten]

Nå er jeg litt usikker på hvor du bor da, men jeg hadde litt problemer med min jordmor ( i svangerskap nr 1 i 2005) vi kom rett og slett ikke overens og hun stillte meg mange rare og ekle spørsmål.

Du kan jo gjøre som du sier å gå til legen din, som er hyggelig men stresset eller denne jordmora.
Du kan også be legen din sende en henvisning til sykehuset der du bor (håper du bor i nærheten av et da) for da kan du få en jordmor på sykehuset og da får du jo fødeslsforberedendekurs som du gjerne ønsker å få med deg.

Det var det siste alternativet jeg valgte da, jeg gikk noen ganger til min veldig hyggelige men stressa lege og til jordmor på sykehuset ( tok den gangen i 2005 fødselsforberedene kurs også, på sykehuset)

Ang. spørsmålene hun stillte deg, så er det vanlige spørsmål tror jeg... men det spørs jo litt hvordan hun sa det da... Og kommer dere ikke overens og føler du at du ikke klarer å snakke med henne så synes jeg du skal vurdere andre muligheter.

Håper dette ordner seg for deg :klem:

[H.I.]

Får snakke med legen min om det hvis jeg føler det sånn etter første fulle time. Hvis jeg fortsatt synes hun er feilfokusert så orker jeg ikke gå til henne, da blir det en belastning for meg...

Jeg vet at de spørsmålene må stilles, men de ble stilt på en måte som gjorde at jeg ble veldig usikker på intensjonene bak det. Jeg er god på å tolke slike ting i og med at jeg har den jobben jeg har. Mener også at hun ikke trengte å stille en del av spørsmålene da svaret faktisk allerede står i helsekortet. Menmen, får gi henne en sjanse til så får vi se om det blir bedre med gemalen til stede. Kjenner at han er litt "ingen får være slem med dama mi" nå! ;)

Fordelen med å bli møtt med det jeg mener er fordommer er at jeg selv bedre kan sette meg inn i situasjonen til brukerne mine som til stadighet får spørsmål de ikke fortjener og feil holdninger i møte med verden rundt seg.

[Elanesse]

Nå er jeg overvektig selv så jeg føler at jeg kan svare her. :-)
Jeg synes JM virket profesjonell utfra de spørsmålene hun stilte. Det at hun spør selv om det står i helsekortet virker ikke rart på meg. Hver gang jeg er hos lege eller JM så stiller de de samme spørsmålene om igjen. Det er jo litt av poenget ville jeg tro. Det betyr ikke automatisk at hun tror du lyver, men kanskje hun prøver å bygge opp en relasjon. :vetikke:

På meg virker det som du er nærtagen når det gjelder vekta - forståelig nok - det er jeg selv. Men det er faktisk viktig at helsepersonell vet vekta di, i tillfelle det skulle skje noe. Selv tenker jeg på dette med feilmedisinering etc og går alltid med helsekortet i veska. Det er mye vanskeligere å estimere vekten til en som er overvektig enn en som er normalvektig. Og helsekortet trenger du ikke vise til andre...

Nå var ikke jeg i samme rom som deg og JM så toneleiet hennes kan jeg ikke si noe om. Dersom hun virker frekk eller ufølsom så forstår jeg at det ikke kan ha vært veldig hyggelig for deg å sitte der og svare på spørsmål. Men sånn du beskriver det her så virker det som hun tar tak i det at du er overvektig (som faktisk allerede gjør at du har et risikosvangerskap). Vi som er overvektige må faktisk finne oss i at vi som gravide trenger ekstra oppfølging og testing - det er ikke sunt med de ekstra kiloene. Men vi skal ikke la oss behandle som dritt heller. ;)

Om du vurderer hvor sensitivt dette er for deg, om du er ekstra hormonell nå etc og allikevel mener JM er urimelig så burde du absolutt bytte henne ut så fort som mulig. :nemlig: Men ikke forvent at overvekta skal bli ignorert av din neste JM for da har du fått ei som ikke gjør jobben sin. ;)

Lykke til med både JM og svangerskap! :klem:

[Pearly]

Jeg syns jordmora ikke trengte å spørre deg alle disse spørsmålene..Jeg var ved de 3 forrige svangerskapene 30 kg lettere enn denne gangen..Nå er jeg 40 kg tyngre (høygravid) Men det har aldri vært snakk om vekta mi underveis..Det ble aldri spurt om den engang,jeg har nevnt det selv..Mest for å ha kontroll selv,pga svangerskapsforgiftning ved første svangerskap..
Både legen og jormora mi har sagt at de ikke er såå opptatt av vekta som før..Så lenge du er frisk ellers..Det e å være svimmel er helt naturlig underveis i svangerskapet uten at det behøver å være noe galt..
Syns jordmora di overdriver en god del..Måling av BMI og alt det der er bare tull,,mener jeg..Det er mange store damer som er frisk hele svangerskapet og får like friske barn som de slanke..
Du får ta det opp med henne og rett og slett lukke ørene dine for det pjatte hennes og stole på deg selv..Det er du som kjenner deg selv best...
(dette ble kanskje litt rotete forklart)

Lykke til!!!

[Hønemor!]

Min JM regna også ut BMI og har tatt opp vekt stort sett hver gang (ville heller ikke veie meg, men hadde ikke noe valg) og nevnte glukosebelastningstest den første gangen, men så lenge jeg ikke har noen tegn til å ha sukkersyke i svangerskapet så har jeg heller ikke tatt den.

Jeg har ikke akkurat følt meg komfortabel jeg heller, men det er en del av jobben deres, og de vil sikkert ha litt bakgrunnsinformasjon så de vet hvordan de skal ta tak i ting.

[H.I.]

Jeg vet at jeg er overvektig og har ikke så store problemer med det at det hemmer meg i hverdagen. Jeg vet og at det må være et tema, men det trenger ikke være det eneste temaet...Når man _kun_ fokuserer på overvekt vil jeg kalle det et ensidig fokus.
Hvis man skal spørre om sykdommer så spør man da generelt, ikke _bare_ psykiske lidelser.
Hormonene finnes, men de påvirker meg ikke i veldig stor grad sånn som det er i dag.
Skjønner godt at de trenger bakgrunnsinformasjon, men da bør de innhente informasjon enn mer enn overvekt.
Risikosvangerskap, tja, øynene som ser, primærlegen min mener ikke at jeg har et risikosvangerskap da jeg er frisk som en fisk bortsett fra overvekta. Mulig hun har feil da, men jeg velger å forholde meg til det enn så lenge.
Man trenger strengt tatt ikke regne ut min BMI for å finne ut om jeg må ta glukosebelastning eller ikke for å si det sånn...
Veie meg greier jeg helt fint selv, har avtale med fastlegen om å veie meg hjemme og melde fra om +/- ved kontroll. Hun vet utgangsvekta. Dessuten er det bedre å bruke 1 vekt enn 3! ;)

Som sagt, dama skal få en sjanse til, sammen med sambo. Takk for lykkeønskninger! :klem:

[Jaan]

Uff for ei jordmor ...Den hadde nok ikke jeg likt å gå til heller.

Jeg er overvektig 30 + i bmi... men har aldri hørt ett vondt ord om at jeg er feit... Når hun leter etter hjertelyd og sånn så har jeg sagt at sikkert det ikke går igjennom alt flesket... og da ler hun og sier at herregud..det har ingenting å si... og flesket skal du ikke føle det ille for sier hun.

Vi har heller ikke diabetes i familien..

Eneste var at jeg fikk litt sukker i urin på slutten av forrige svangerskap, men det retta jeg ved å ikke spise mat med sukker i..så det var lissom ikke værre enn det.

Ellers hadde jeg ingen spesielle plager i det svangerskapet pga fedme og ikke har jeg noe i dette svangerskapet...

Jeg syns at når man er gravid så burde man ikke fokusere på vekt osv osv.. man kan jo ikke begynne å slanke seg alikevel... er vel bedre at man har det godt med seg selv enn at man hele tiden skal føle presset at man er for tjukk. Slanking får en tenke på når barnet er ute og man har fått tatt seg igjen litt og føler at man har litt ekstra overskudd å ta av igjen.

Signerer de som sa at bor du nært sykehuset så burde du skaffe deg en JM der istedet.

Lykke til!