PDA

Vis full versjon : Nå er jeg lei.....(sutreinnlegg)


Syrinen
04-09-2002, 17:30
Føler meg helt utafor jeg. Orker ikke å gjøre en dritt, har ikke noe energi i det hele tatt, gidder ikke å gjøre noe heller for den saks skyld. Ligger på sofaen med morgenkåpa på. enda klokka er 14.30... Har begynt på skole, men den er 1.15 min hver vei å kjøre, og blir jo sååå sliten. Tok en dag fri i dag, pga er så sliten, pluss at jeg spyr fortsatt.

Huset ser ut som en svinesti. Orker ikke å rydde, vaske eller noen ting. Kommer inn regning etter regning som må betales. Sambo jobber ikke, for han ble påkjørt for 1,5 års siden og har ødelagt skuldera si. Så den eneste inntekta vi har er de fatslige pengene jeg får fra drittjobben min. Og han får halvparten så lite. Skulle ønske at jeg hadde en mann med orden på økonomien, en som jobbet og forsørget familien. Jaja, jeg er jo kjempe glad i han jeg har, men det er jo bare tanker....

Holder på å skifte kledninga på huset, halvparten er gjort, men trenger nye vinduer. Hadde nok penger til å gjøre det (trodde vi) men det var en del dyrere enn vi hadde regnet med. Så de vinduene vi har er fra 1914... (4 stk av dem i 1.etg. som må byttes, men de i andre etg. er nye) må nok bli til neste år. 2 av dem har en sprekk i dem.
Og så har jeg foreldrene mine som marer om de f***** vinduene hver gang jeg ser dem. Tør ikke å si at jeg ikke har råd til dem heller, for vi tok opp et lite Lån som de garanterte, for å skifte kledninga +vinduene, men det var jo nesten dobbelt så dyrt som vi trodde! ARG, har fått nok av alt og alle!!!!!:(

Ikke nok med det, pipa vår er "ødelagt", den lekker vist, så vi har fått fyringsforbud! Greit nok, det er en forsikringsak, men alikevel, hvorfor må alt dette skje på en gang! Orker ikke å gå utenfor døra, har ikke vært på byen for å handle mat en gang på en uke. Orker ikke, gidder ikke, ligger bare på sofaen og kjeder ræva av meg.

For ikke å snakke om badet, det er sånt treverk innredning som er så utrolig stygt å fælt. Må skiftes ut. Er flaut når folk kommer på besøk. Det badet skal i alle fall skiftes ut, det er sikkert. Så nå har sambo noe å slite med. Trenger en del penger til å gjøre det ferdig, og hvor i all verden skal de komme fra??? De usle attføringspengene hans? Skulle ønske han innså hvor liten tid han har på seg å gjøre det ferdig!!!
Han har lovet at huset skal være ferdig før den lille kommer, men om det ikke er det, så har jg sagt til han at jeg og den lille kommer til å bo hos foreldrene mine, til det er gjort. For jeg vil ikke at den lille skal bo i et kalt ekkelt hus.

ARG, dette ble mye klaging og syting, men måtte bare få ut frustrasjonen. Føler meg litt bedre allerede.
Kan dere ikke sende ut litt energi til meg da, for jeg har ingen i det hele tatt. Gleder meg så til jeg kan bli den gamle blide meg selv igjen!!!!

:findag:

Januarbaby
04-09-2002, 18:14
Det høres frustrerende ut dette.
Men lov meg at det ikke går ut over din kjære helt og holdent.
Ta var på hverandre også :stakar:

Klem fra Mai 17+0

Tidl. bruker
04-09-2002, 18:31
Huff og huff...skjønner godt at alt det "negative" går utover form og humør! Sender deg masse :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: og masse (((((ENERGI)))))

Du og din kjære får sette opp en langsiktig plan der dere tar det som er viktigst for dere først, og gi en lang masj i hva foreldre syns... selvsagt er det litt ekkelt iom at de garanterte for lånet, men det lånet dekker jo ikke alt. Forklar situasjonen for dem...de må jo skjønne at dere ikke kan bruke penger som ikke fins! Det viktigste for dem sin del er jo at lånet blir betalt, og at de ikke får "svi" hvis dere må bruke de pengene til å kjøpe mer kledning.

Ang. pipa så kan dere ikke gjøre noe med det nå likevel...bortkastet energi.

Nå vet jeg ikke om det er mulig, men kanskje det går ann å fikse opp badet lettvint og billig? Male om, skifte knotter osv...bare sånn foreløpig? Bad er dyrt...og det er ikke gøyalt å stå igjen med halve badet uferdig fordi økonomien ikke strekker til.
Prøv å tenk så enkelt og praktisk som mulig, slik at ting ikke blir helt fullstendig uoverkommelig (lett å si...jeg vet hvordan det er når man er langt nede. Men plutselig en dag "løsner" det seg fordi man tenker andre løsninger som et alternativ.)

Håper det går i orden for dere...kan skjønne at når det blir for mye å ta tak i på en gang så kan det stoppe opp litt. Som regel er det ikke for evig og alltid, heldigvis :)

Klem fra Zafir 16+3