Hvor er gleden over å være gravid?

[Uregistrert]

Jeg er 9 uker på vei med mitt andre barn, og er litt bekymret fordi jeg ikke "føler meg" gravid....

Forrige gang gledet jeg meg masse, leste bøker, tenkte masse på hvordan den lille utviklet seg og var kjempeglad og spent. Jeg fikk en nydelig datter som jeg er fantastisk glad i. Jeg er gift, og vi har et godt forhold, så det skulle ikke by på noen bekymringer. Denne graviditeten var planlagt, og før jeg ble gravid, gledet jeg meg veldig til det skulle skje.

Men nå sitter jeg her og føler meg helt utslitt. Jeg er veldig kvalm (det var jeg ikke sist gang), sliten og lei. Føler meg bare tjukk og fæl, og tenker ikke på megselv som gravid i det hele tatt.

Hvor blir de gode følelsene av? Hvorfor klarer jeg ikke å glede meg? Er det bare fordi jeg er så kvalm og sliten? Jeg håper jo det, slik at jeg kan begynne å glede meg mer når formen er bedre...

Noen som har noe erfaring med dette? Eller noen trøstende ord?

[lenore86]

uff da :klemmer: har ikke noe erfaringer med dette, men jeg syntes det høres ut som du har tolket det også :nikker: altså at det blir bedre når formen kommer seg litt :jupp: lykke til, og god bedring

[hanne på landet :-)]

Det blir nok bedre etterhvert som kvalmen forsvinner:jupp: Den perioden du er i nå har jeg også vært i, ser på det som ganske "naturlig". Har flere venninner som har hatt det akkurat likt:jupp:
God :klem: til deg fra meg.

[Bea81]

Tror det er veldig vanlig å være litt mer avbalansert når man venter nr. 2, for da har man tross alt vært gjennom det før! I tillegg er du jo kvalm, og da er det ikke rart du ikke hopper rundt av glede akkurat nå. :stakkar:
Jeg er selv mye roligere denne gangen, selv om jeg gleder meg veldig til jenta vår kommer!

[Uregistrert]

normalt tror jeg. Jeg har ikke hatt tid å tenke på at jeg er gravid denne gang, det kommer bare nå og jeg er 35 uker på vei!!! Men jeg har en fra før som tar mye tid og energi og tanker, + har jobbet mye denne gang mens med den første jeg bare satt der og ikke var særlig opptatt, pluss at vi har nylig flyttet og har masse som skal gjøres. Den lille har ikke fått så mye oppmerksomhet fra meg ennå, i tilleg til at h*n ikke er så veldig aktiv selv mens førstemann var en propell fra uke 20.
Hver svangerskap er forskjellig, gleden får du når du får tid og energi til det!

[Olanne]

Vet du hva? Jeg kunne like gjerne skrevet dette selv, bortsett fra at jeg er 14 uker på vei snart...har vært kvalm siden uke 7, og spyr enda daglig. Jeg har faktisk tenkt at hadde jeg visst det skulle bli sånn, så tror jeg jeg hadde droppet hele graviditeten...men når det er sagt; jeg vet at senest i det sekundet jeg holder babyen i armene, kommer alt til å være glemt. Det er det som er så flott! Det er ikke rart at lykken lar vente litt på seg når alt du kjenner til graviditeten er kvalme og tretthet, noe sier meg at det er fullstendig normalt:knegg:. Det kommer nok skal du se!:jupp: