Vis full versjon : Blir litt engstelig noen ganger, jeg...
Jeg er kjempeglad for å være gravid og gleder meg veldig masse til å bli mamma – men noen ganger får jeg litt panikk. Den oppstår særlig når jeg er eksponert for mine venninners søte små, når jeg ser hvor krevende de er.
Ett- og toåringer som aldri sitter i ro, som graver i blomsterpotter, klatrer i gardiner, putter alt mulig rart i munnen, lager fingeravtrykk over alt og skriker når de ikke får det som de vil.
Kommer jeg til å fikse den biten av mammatilværelsen? Hva er det egentlig jeg holder på med, frivillig? Er det i det hele forsvarlig at jeg får barn, jeg som liker å ligge litt frampå i helgene og er vant til å gjøre som jeg vil?
Er det andre som kjenner seg igjen her?
Klem fra Demeter og (tross alt veldig etterlengtede) :baby:
(15+3)
Hei Demeter!
Jeg tror at vi er mange som tenker likt som deg! Og vi har en slitsom, uttrettende men også helt underbar tid foran oss. Og kommer jeg og du og alle andre å takle det? Helt sikkert, for når vi er der så har vi ikke mye til alternativer. Ja, vi kommer sikkert å være utslitne og på gråten og alt det andre. Men det er vi ikke alene om. Og så er det også sånn at jeg tror ikke man ser og hører alt så godt når man har barn selv. Man hører ikke all bakgrunnstøy som barn skaper osv.
Men da har vi nybaktmamma der vi kan slippe ut all frustrasjon og glede!
Klem Pelen 16+3
Tidl. bruker
05-09-2002, 22:38
Jeg tror ikke du behøver å engste deg. Du vil klare morsrollen like bra som alle oss andre! Selvsagt vil det være dårlige dager, der du virkelig lurer på om du har lengtet etter det rette - altså barnet - men de fleste dager er "solskinnsdager".:klapp:
Et lite smil, en god klem, "jeg er glad i deg mamma" osv, osv.
Alle slike småting veier opp for all ugagnen unger gjør. Og så tror jeg at man må være flink til å sette grenser.
Jeg tror også at du gjør rett i å prøve å sette ord på det du tenker på, og bekymrer deg over. For her inne kan du få nye innspill, som kan få deg til å se ting litt lysere gjerne, og fra flere vinkler.
Klemz
Tidl. bruker
06-09-2002, 00:12
Jeg tenkte ikke slik da jeg gikk gravid sist. jeg bare tenkte på hvor herlig det ville bli å få en :baby: i huset.
Men ikke var det herlig :leiseg: med full kolikk.:( :kjeften:
Men det er bra du har respekt for det du har foran deg. Noen tror at alt skal bli fryd og gammen når den lille kommer, da kommer det hele som en bombe på dem. Men det er nok som de sier. Vi mødre (og fedre, iallfall min mann) får en ekstra styrke ovenfor den lille nyfødte. Men man bør grue seg men fremfor alt bør man glede seg!!!! :klapp:
Tidl. bruker
06-09-2002, 01:04
...tror nok du takler det helt fint!!! Men kjenner igjen føelsen ja. Og som Perlen sier, sine egne ungers rot å bråk "ser" man ikke på samme måte som andres. Er nok en mening med det tror jeg.
Jeg tenker også mye på det, nå for tia.... kommer jeg til å klare en til... Men tor vi mennesker er "laget" slik at vi tilpasser oss situasjonen vi er i. Men selvfølgelig kommer det sikkert "tunge" tak innimellom. Men som cfa sier, en go klem og "jeg er gla i deg mamma" får en til å glemme alt.
Er mange tanker hos meg å, mulig dette ble rotete, men men...
18+5
Hadde lignende tanker sist jeg også, men det jeg var mest overrasket over etter fødselen var hvor Naturlig det hele føltes! Plutselig var det som om jeg alltid hadde vært Mamma...
Det går nok greit!
stratos & nr. 2 18+4
tror det du sier er veldig naturlige tanker jeg.... :uff: Men jeg må bare si det; det er totalt forskjellig med andres unger og dine egene!!
Kanskje litt stygt å si det men jeg har aldri likt unger jeg (vel bortsett fra nære venners og families unger) og grudde meg litt til min egen poppet ut, hvordan skulle det gå når jeg ble lei etter å ha holdt andres unger i 5 min, liksom??! Men mors følelsen kom den og lille gullet blir jeg aldri lei (vel, bortsett fra når hun våkner før solen er stått opp og jeg er i koma, men det ordner seg når jeg får opp gluggene og ser henne smile i mot meg og le..... :hjerter: )... Og nå skal jeg altså bli mamma igjen, så det er vel bevis nok på at det er fult mulig å fikse det???! ;)
Selvsagt kommer du nok til å oppleve dager der du blir litt lei og har lyst på "fri", det tror jeg de fleste opplever på et eller annet punkt, men det er da det er viktig å få litt fritid fra ungene...
Tror det er sunt å ta seg litt tid for seg selv og pleie forholdet til mannen. Det er der besteforeldre eller gode venner kommer inn.... Så du kan få pleiet deg selv og dine interesser, mens dem passer den lille... :)
Tror meg, du kommer nok til å takle mamma tilværelsen helt perfekt skal du se... :p:findag:
Takk for alle gode ord, det føles godt å høre at man ikke er så unormal likevel. Engstelsen for om jeg er egnet som mamma går liksom i bølger, jeg veksler mellom tro og tvil... Kan det være noen hormoner ute og går?
En av grunnene til at man går gravid i ni måneder er vel kanskje at man skal forberedes på den nye rollen. Etterhvert blir jeg forhåpentligvis tryggere!
Tusen takk igjen!
Klem fra Demeter og :baby:
(15+4)
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.