Vis full versjon : Stor gravid søker likesinnede...
Flere store jenter her inne nå?
Selv har jeg BMI på 30 og gremmes over vekta mi. :grøss: Jobber i helsevesenet og er alt for bevisst på overvekt og mulige komplikasjoner. Jeg synes det er grusomt å måtte fortelle hvor mye jeg veier på kontrollene, samtidig så vet jeg jo at det er viktig at de vet. Jeg kan liksom ikke late som om jeg veier 5o kg heller. :rabla:
Jeg veier meg hjemme da, naken om morgenen, så jeg slipper de ekstra par kiloene som kommer med klær og mat når jeg skal på kontroller.
Jeg veide fire kilo mindre forrige svangerskap, og gikk opp ni kilo totalt da. Jeg prøver å være bevisst det jeg spiser, men jeg er jo så sulten hele tiden... :sukk: Håper det ikke blir så mye mer enn ni kilo denne gangen.
Så langt er jeg opp en kilo, i uke 10. Burde heller vært ti i minus, men.... ja ja.
Er nok flere ja......... jeg har ikke bmi`en min i hode. Mest for at jeg ikke orker å regne den ut å se det svart på hvitt. Men, jeg veier nok ihvertfall 15 kilo mer enn jeg burde:rødme: Skammer meg alltid, men merker at det å skulle veies nå fremover føles helt forferdelig!!! Jeg ber til høyere makter om at jeg ikke må legge på meg så mye i svangerskapet, men vanskelig når det eneste som hjelper mot ekstrem kvalme og oppkast er å spise:angst:Tenker at jeg snart må begynne å gå turer og trimme litt igjen, men til nå har jeg bare lagt i foster når jeg ikke har vært på jobb. Skal innrømme at jeg er litt sjokkert jeg.... som førstegangs hadde jeg sett for meg å være frisk som en fisk, happy og kanskje til og med ta av noen kilo... for jeg skulle jo begynne å spise så sundt, og gå masse turer og nyte livet...... liksom:mumle:
Hei.
Jeg har tresifret vekt og BMI på 29...
Jeg gikk opp 22 kg med 5 åringen - og veier mer nå enn jeg gjorde den dagen jeg fødte. Gikk opp 12 kg med 3 åringen hadde et høyere utgangspunkt enn første gangen, endte omtrent på samme vekta. Og jeg har ikke gått dem ned igjen - faktisk ytterlige 10 kg opp... Jeg har faktisk økt vekta med 30 kg siden jeg ble gravid første gangen for 6 år siden. Så jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg ble ikke veid på første kontrollen, men den dagen kommer jo, og jeg innrømmer at gruer meg til akkurat det.
Så langt har jeg gått ned 5 kg pga kvalme, men det kommer jo til å snu.
Synes det er flaut at jeg har blitt så stor, men har som et mål at jeg ikke skal gå mer opp i vekt enn ytterst nødvendig - i den grad jeg kan påvirke det selv. Uff. :sparke:
Jeg har mye høyere BMI enn dere som har skrevet her, så jeg er veldig spent på hvordan dette svangerskapet innvirker på kroppen. Står på venteliste til Vektoperasjon, men siden det er så lang venteliste tok jeg sjansen på heller å bli gravid i ventetiden enn etter operasjonen.
Planen min er også å veie meg hjemme, hvis ikke jeg får gå til kontroller på Adipol på Rikshospitalet; der blir jeg tvangsveid :knegg:.
Forrige gang jeg var gravid hadde jeg BMI på 40, men var i mye bedre form enn nå. Da gikk jeg ned noe i vekt i begynnelsen, og holdt meg deretter stabil i mange uker. Gikk opp kun 4 kg frem til 1 mnd før fødsel. Fikk da masse vann i kroppen og raste opp i vekt. 1 uke etterpå var alt og mer til forsvunnet :humre:
Tenk om jeg hadde klart å holde det sånn :gaah:
:klem: Heldigvis er ikke vannvekt det som er "farlig" da... Jeg hadde ikke noe vann i kroppen med første mann (heldigvis får jeg vel si).
Godt å lese man ikke er alene. Kanskje vi skulle prøve å blåse litt liv i dette underforumet? Vise at vi er helt vanlige vi også, like vanlige som alle i magegalleriene som veier halvparten av det jeg gjør....
Jeg har alltid tenkt at hvis jeg blir så heldig å bli gravid en gang til ville jeg prøve å bruke dette underforumet aktivt :)
Og nå så jeg plutselig at underforumet ligger under Vanskelige følelser og pinlige spørsmål. Ble først litt :snurt:, men det er jo egentlig slik :sparke:. Det er pinlig å veie seg foran andre, det er pinlig å se tallene på det hersens skjemaet hver gang, det er pinlig å ikke få lukket igjen sykehusskjorta, det er pinlig når du i uke 25 fortsatt blir tatt for å være tjukk og ikke gravid, det er vanskelig når man ikke får skikkelige UL-bilder pga mavefettet og det er vanskelig å være redd for svangerskapsdiabetes.
Det har vært oppe til diskusjon om det var rette stedet å ha underforumet... men som du sier er det ikke lett å være overvektig gravid.
Iblant føler jeg at det er mer "uglesett" enn røyking. Røykere "kan jo bare slutte"... :himle: Kan hende det bare er meg som føler meg veldig sårbar i fht vekta da, men jeg tror jo ikke jeg er alene om det heller.
Jeg tror egentlig ikke at det er særlig mange i helsevesenet som "ser ned" på deg om du er overvektig gravid, men hva man selv føler er jo noe annet.
Uregistrert
04-09-2008, 19:26
Men hvorfor er vi så "dumme"? Hvorfor stapper vi ned mat og godskaer?? Det jo som Dr. Phil sier: Det krever ganske hardt arbeid å bli smellfeit, en skal virkelig spise for å greie det.
Jeg blir så sinna på meg selv, og så full av selvforakt!
Selv er jeg avhengiog av sukker , i alle former og varianter, og medisinerer meg og premierer med med sukker. Idioti.
Hvorfor er dere feite?
Og hva i all verden skal til for at vi blir tynne? Ikke en gang graviditet og det å få et barn hjelper jo!
jeg har en BMI på litt over 30... Har veid meg hjemme, og kommer til å fortsette med det, for en ydmykelse det er å stå på vekten foran andre folk!
Vekten min står jo på Helsekortet,men jeg passer veldig på å ikke la det ligge framme så andre rundt meg kan se det. INGEN vet hvor mye jeg veier, og jeg er livredd for at noen skal vite det:angst:
Hvorfor er det egentlig sånn?? Kan ikke folk bare få veie det de gjør uten at andre skal kommentere/legge seg oppi det?
Min store skrekk er også å gå opp masse i svangerskapet, har heldigvis "bare" gått opp 2,5kilo hittill...
Så lenge det bare er ungen, vann og alt det andre som "hører til", og jeg slipper alt fettet, så er det greit. Er så redd for å ikke få det av meg igjen.
Sånn er det vel for de som sliter med vekta fra før, og så plutselig "skal" man gå opp...
Hva har legene sagt til dere andre da? ang vekta og komplikasjoner?
gilberthe
04-09-2008, 20:46
:noia:
er her jeg også har en høy bmi har ikke tort å regne på den en gang:rødme:
har gått opp 5 kg siden jeg startet opp på medisiner til fryseforsøket.
prøver å tenke sunt og at jeg ikke skal legge på meg mer en jeg må hvis dette svangerskapet går bra.
Uregistrert
04-09-2008, 21:25
jeg har en BMI på litt over 30... Har veid meg hjemme, og kommer til å fortsette med det, for en ydmykelse det er å stå på vekten foran andre folk!
Vekten min står jo på Helsekortet,men jeg passer veldig på å ikke la det ligge framme så andre rundt meg kan se det. INGEN vet hvor mye jeg veier, og jeg er livredd for at noen skal vite det:angst:
Hvorfor er det egentlig sånn?? Kan ikke folk bare få veie det de gjør uten at andre skal kommentere/legge seg oppi det? [/B]
Leneli, jeg var inne på magegalleriet ditt for å se rett og slett fordi du er så flau over vekta di. Jeg så for meg ei sånn type Amerika-smellfeit på 150-160 kilo eller mer, slik du snakker, og fikk sjokk da jeg så bildene. Du er vel ikke det man kaller stor?? Da må jeg revurdere meg selv i allefall, for mage-rumpe-området vårt ser ganske likt ut. Så vidt jeg kunne se.
Jeg er 23 uker på vei, er 162 høy og veier nå 80 kilo. Veide 75 da jeg ble gravid (BMI 29) og bør ideelt veie 60-62 men min høyde og kroppsfasong.
Men jeg sitter her i sjokk, er jeg altså med mine 162 og nå 80 kilo og over halvveis i graviditeten for stor og regne??
jannemor
04-09-2008, 21:50
Jeg har aldri vært venner med vekta, og eier ikke vekt en gang. Var flink og gikk ned mange kilo for et par år siden, og veide litt over normal vekt i forhold til min høyde. Etter jeg flyttet sammen med samboeren har det blitt altfor mye gode middager, altfor lite aktivitet, og kiloene har dermed rast tilbake. Da jeg måtte veie meg hos jordmor nå da jeg var 11 uker fikk jeg rett og slett sjokk, med en BMI på over 30. Jordmora skjønte jeg fikk sjokk og sa hun kunne notere vekta hos seg, men at jeg ikke behøvde å ha den på helsekortet. :rødme: Men jeg fikk en skikkelig opplisting av at jeg skulle holde meg unna karbohydrater, holde meg unna frukt (pga UVI), holde meg unna melk (pga jernmangel). Skulle helst spise grønnsakssuppe til lunch... Selvfølgelig vil jeg spise så sunt som mulig, i hvertfall nå som jeg har andre å tenke på enn meg selv. Men sitter tilbake med følelsen av at alt er "fy" og fokuserer mer på vekta enn å klare å glede seg over huleboeren som er så utrolig ønsket. Et lite hjertesukk fra meg, bare... :rødme:
Men hvorfor er vi så "dumme"? Hvorfor stapper vi ned mat og godskaer?? Det jo som Dr. Phil sier: Det krever ganske hardt arbeid å bli smellfeit, en skal virkelig spise for å greie det.
Jeg blir så sinna på meg selv, og så full av selvforakt!
Selv er jeg avhengiog av sukker , i alle former og varianter, og medisinerer meg og premierer med med sukker. Idioti.
Hvorfor er dere feite?
Og hva i all verden skal til for at vi blir tynne? Ikke en gang graviditet og det å få et barn hjelper jo!
Seriøst?????
Mange av mine kg kjem pga en sjukdom eg har!!! Og eg kjenner mange som et myyyykje meir enn eg gjer!! Eg et egentlig FOR LITE!!
Denne var drøy føler eg... -er eg sensitiv eller???
Mi kroppsvekt er også tre sifra dette sv.skapet til tross for at eg har lagt om mange av mine vanar siste året... min sjukdom gjer at eg ikkje "kan" gå ned -kroppen funkar ikkje slik.
:leppe:
Dessuten er det litt feigt å legge ut sånne kommentarar som ureg!
N.N:
Tenkte det samme som deg jeg, så du er nok ikke SÅ overfølsom... isåfall er vi to:jupp:
Litt kort å tenke at all overvekt kommer av knallhard jobbing FOR å bli feit! Jeg spiser som deg N.N heller for lite da jeg arbeider til alle døgnets tider og ikke klarer å få noe rutine på spisingen. I tillegg har jeg lavt stoffskifte... la på meg 30!! kg på et år, og da kunne legene fortelle meg at det hadde fint lite med hva jeg hadde puttet i munnen. For det var faktisk ikke noe forskjellig fra året før. Kroppen hadde bare gått i dvale og samlet på alt den kunne:mumle: Jeg har to hunder.... jeg går mye tur, og mye mer i fjellet enn de fleste vil jeg tro... jeg spiser ikke snop og lever relativt sunt. Så det GÅR ann å rett og slett bare ha uflaks, og ikke sitte hjemme å påføre seg det selv;)
Uregistrert
05-09-2008, 18:08
Hmm. Ikke noe kult å veie for lite heller. Jeg begynte med bmi på 17:( Veier nå 51,5 kilo og er 33 uker på vei. Har hadt to svangerskap tidligere også men klarte da å veie 15 kilo mere enn nå. Vet at når jeg begynner å ammer så er kiloene borte på 1 2 3, Så ikke mye lager til å amme her nei:(
Vet ikke hva jeg vil med dette, men ikke kult å gå på vekten hos legen når man veier så lite heller. Å få høre av andre at er du så langt på vei, nei det kan ikke stemme. Og jeg vet at det er bare for meg å spise kanskje litt mere men jeg rekker det ikke:( Døgnet skulle ha hadt flere timer;)
Er uregistrert fordi jeg ikke har nick:):plystre:
Leneli, jeg var inne på magegalleriet ditt for å se rett og slett fordi du er så flau over vekta di. Jeg så for meg ei sånn type Amerika-smellfeit på 150-160 kilo eller mer, slik du snakker, og fikk sjokk da jeg så bildene. Du er vel ikke det man kaller stor?? Da må jeg revurdere meg selv i allefall, for mage-rumpe-området vårt ser ganske likt ut. Så vidt jeg kunne se.
Jeg er 23 uker på vei, er 162 høy og veier nå 80 kilo. Veide 75 da jeg ble gravid (BMI 29) og bør ideelt veie 60-62 men min høyde og kroppsfasong.
Men jeg sitter her i sjokk, er jeg altså med mine 162 og nå 80 kilo og over halvveis i graviditeten for stor og regne??
For å si det sånn... jeg veier 20 kg mer enn deg.... og er bare 3-4cm høyere enn deg, er også like langt i svangerskapet. Har altså høyere BMI enn deg, derfor er jeg stor. Bilder kan lyve;)
Derfor jeg ikke liker at legene skal bry seg om BMI`en til folk! For noen er tungere uansett..
Da jeg veide 80kg, var jeg tynn!
Melder meg inn her, jeg også...
Jeg trodde faktisk ikke jeg var overvektig, før jeg så på UL- skjemaet at JM hadde notert "Høy BMI" som en risikofaktor i svangerskapet! Jeg er 178 høy, og veide litt over 90 kg før graviditeten. det tilsvarer en BMI på 29...Er nå i uke 24 og har lagt på meg 1,5 kg.
Jeg vet jo at jeg er ei stor dame, men bruker str 44/46 i klær, og syns ikke jeg er såååå stor. Men det er klart, dersom jeg har så høy BMI at det regnes som en risiko for barnet mitt, ja, da må jeg vel kanskje gjøre noe...men hva? Har bekkenløsning, så lange turer er uaktuelt for min del. Må bli å kutte ned på snopet, tenker jeg...Sukk, det er første gang i livet jeg har fått høre at jeg lider av fedme, som det så fint heter...og så visste jeg det ikke selv en gang. Må be mannen om å slutte å gi meg komplimenter for kroppen min, for jeg er åpenbart ingen realist i forhold til egen kropp. :niks:
Uregistrert
06-09-2008, 21:28
Seriøst?????
Denne var drøy føler eg... -er eg sensitiv eller???
Mi kroppsvekt er også tre sifra dette sv.skapet til tross for at eg har lagt om mange av mine vanar siste året... min sjukdom gjer at eg ikkje "kan" gå ned -kroppen funkar ikkje slik.
:leppe:
Ja, seriøst. Og sensitiv: JA. Innlegget var IKKE rettet mot uforskyldt fedme grunnet sykdom, men rettet mot andre som er feite av akkurat samme grunn som meg: Fordi de gjør det til en heldagsjobb å småspise, småsnacke.
Jeg har også høy BMI. Jeg er ikke bekymret for babyen, for jeg har båret fram og født barn før som overvektig. De svangerskapene forløp helt normalt og uten problemer, og barna hadde helt normal fødselsvekt.
Jeg er mer bekymret for meg selv og kroppen min. Har dårlig rygg og litt bekkenproblemer fra forrige svangerskap, så jeg bør absolutt ikke gå opp særlig mye denne gangen.
Når det gjelder vektmåling på kontroller, så har jeg bestemt meg for å stå over det og heller veie meg hjemme. Jeg slet med spiseforstyrrelser i ungdomsårene, og kjente at de tankene kom litt tilbake i forrige svangerskap, da jordmor begynte å bli litt vel opptatt av overvekten min. Det er bedre for babyen å vokse fram i en fet kropp enn i en kropp som er bekymret og føler avsky for seg selv. Det er veldig viktig at mamma'en har det godt med seg selv, og det vil jeg satse max på i dette svangerskapet. Det betyr for meg å spise sunt og røre meg så mye jeg får til, men samtidig å kunne unne meg litt i helgene. :-)
Overvektig og gravid i uke 31.
Hadde en BMI på 32 når jeg ble gravid,veide 85 kg og er 160.
Så er helt klart en stor jente,men jeg har valgt å prøve holde meg i form under svangerskapet,være så aktiv som mulig og spise så sunt som mulig.
Er ikke fanatisk,men har bare gått opp 2-3 kg siden jeg ble gravid.
Har begynt å trene,spiser sunnere og prøver generellt å ta mer vare på kroppen min i dette svangerskapet enn hva jeg gjorde i det forrige svangerskapet.
Da var jeg en slik gravid som trodde hun kunne spise hva hun ville,sitte i ro på rompa og bare være gravid liksom.
Det lønte seg ikke,så jeg gikk opp 21 kg med førstemann.
En del var vann,men mye var rett og slett fett.
Man kan helt klart bli ganske stigmatisert ved å være overvektig og gravid,så jeg har hatt mange tunge tanker om det være stor og gravid.
Vi får bare prøve å heve oss over evt. besserwissere og nyte graviditeten så mye som mulig.
Jeg er her jeg også. :mumle:
Feit og fin. :nemlig:
BMI langt over toleransepunktet og ræv som ei låvedør.
Count me in.
Jada, er her jeg og. Aner ikke BMI, trenger ikke den for å vite at jeg er overvektig. ;)
Men JM kommenterte den, så noe er det.
Har ingen planer om å nevne vekt, men ser litt furten på mage galleriene rundt om, de er vel ca halve vekta mi hele hurven.
Jeg er her jeg også. :mumle:
Feit og fin. :nemlig:
BMI langt over toleransepunktet og ræv som ei låvedør.
Count me in.
:knegg: Skikkelig bra sagt. Som å høre meg selv når jeg er i riktig humør. :knegg:
Kanskje vi skulle hatt et eget "feit, fin og gravid"-magegalleri, så kan alle se hvor flotte vi er!?!
Man kan helt klart bli ganske stigmatisert ved å være overvektig og gravid,så jeg har hatt mange tunge tanker om det være stor og gravid.
Vi får bare prøve å heve oss over evt. besserwissere og nyte graviditeten så mye som mulig.
:jupp:
jannemor
09-09-2008, 15:14
Vi får bare prøve å heve oss over evt. besserwissere og nyte graviditeten så mye som mulig.
Enig med du! :jupp:
Kanskje vi skulle hatt et eget "feit, fin og gravid"-magegalleri, så kan alle se hvor flotte vi er!?!
Det hadde vært noe,jeg kan iallefall bidra med bilder da;)
Jeg er her jeg også. :mumle:
Feit og fin. :nemlig:
BMI langt over toleransepunktet og ræv som ei låvedør.
Count me in.
Hørtes ut som d var meg du beskrev så jeg bare siterer deg jeg :knegg:
Er her jeg å ja.
Kanskje vi skulle hatt et eget "feit, fin og gravid"-magegalleri, så kan alle se hvor flotte vi er!?!
Jeg tror ikke jeg kommer til å bidra så mye med mavebilder i terminklubben min iallefall. Dessuten fikk jeg ikke gravidmave før i uke 22 sist, og tror det komme ennå senere denne gangen.
Men jeg liker tanken på et eget mavegalleri her inne :) Selv om alle kan se de her også da.
Det er vel bare å ærkjenne at jeg holder til her i aller høyeste grad. Med BMI som slår ut høyt på skalaen.
Legen min er veeeldig flink til å kommentere vekten, men JM var snill og sa at for henne så trengte vi ikke snakke om vekt i det hele tatt...
En liten del av meg gleder meg til det hele er over, for jeg hater å legge på meg..
Men jeg liker tanken på et eget mavegalleri her inne :) Selv om alle kan se de her også da.Høres ut som en fin idè! :jupp: Jeg har tatt magebilde i dag. Vet ikke om jeg tør å legge det ut her, jeg turte det i alle fall ikke i de to forrige svangerskapene. Ikke særlig moro når man ser smågravid ut før man begynner, liksom... :flau: Men når det er flere likesinnede kan det hende jeg tør?
Londonbaby
03-10-2008, 16:11
Ja, her burde jeg jo ha meldt meg inn for lenge siden..men til tross for en bmi paa 36 saa syns jeg ikke at jeg er saa himla svaer. Det er klart at jeg har en del flesk altsaa, jeg er ikke helt blind, men jeg har en kjempekraftig beinbygning og masse muskler.. (Naar jeg av og til tester mannklokker, sambos for eks, saa er reima for liten) Saa poenget mitt er at man ikke skal henge seg opp i bmi i hvert fall..
Men heldigvis har jeg klart meg ganske bra i denne graviditeten, har lagt paa meg 8kg og jeg har bare veid meg med klaer paa, saa det skal bli kjekt aa veie seg naken etter foedsel og finne ut hva summa sumarum blir.. kanskje jeg da bare har tosifret antall kg? :nikker:
Jeg ber om en kraftig melkeproduksjon saann at det ogsaa kan hjelpe litt paa.. og at jeg klarer aa bli den aktive mammaen jeg gjerne vil vaere. Heldigvis har jeg venninner her i London som liker aa gaa tur og bevege paa seg.
Kanskje jeg finner et treningssenter med babypass? Det hadde nok ikke vaert dumt..hehe
Jeg fikk vite av den engelsk/polske legen min at siden jeg var saa svaer, saa kom jeg til aa legge paa meg 20 kg...minst! Tror aldri jeg har blitt saa provosert i hele mitt liv..og jeg har naa i hvert fall klart aa motbevise det! Men tror hun er rimelig inkompetent for hun har bestilt ul til meg som verken jeg eller jordmor skjoenner noe av.. Saa da er vi to i mot en og jeg har funnet meg ny lege..som jeg haaper ikke er engelsk/polsk.
Jeg gremmes over vekta mi, BMI på 28, og veier sikkert 15 kg for mye.
Under forrige svangerskap, på overtidskontrollen, klarte vikarlegen og si til meg at jeg hadde hatt godt av å slanke meg. Da veide jeg 92 kg og hadde ødem på 3+. Vel, to år og litt seinere, har jeg ikke klart annet enn å holde meg på samme vekt som jeg hadde rett etter fødselen... ALtså 4 kg MER enn før førstemann :rødme:
Gruer meg til første legekontroll denne gangen, forventer pes liksom, samtidig som det plager meg.
Jeg spiser ikke spesielt usunnt, men for mye. Jeg trener 2-3 ganger i uken ( spinning og aerobic) og er relativt sprek. Men FEIT! :stønn:
Eplejenta
27-10-2008, 18:57
Heisann :) Melder meg jeg også ;) bmi på 30 da jeg ble gravid, og da hadde jeg gått ned 16 kg på forhånd for å i det hele tatt få tilbake eggløsning :mumle: Slet med pco og insulinresistens -sistnevnte er jeg heldigvis helt kvitt nå... halleluja!
Ang det å legge ut magebilder osv, kan vi ikke starte en "privat" gruppe da? Flere av terminklubbene har iallefall gjort det, der bare medlemmene har adgang... Lettere å snakke i litt mer private omgivelser også, syns nå jeg da :jupp: Vet ikke helt hvordan det gjøres eller hva som skal til, men det er iallefall et forslag!
Jeg er glad for at dette underforumet finnes nå, selv om jeg kanskje ikke er helt rammet av problemstillingen lenger. Jeg gikk nemlig ned 40 kilo i 2006, har gått litt opp i vekt nå i 2008 og bekymrer meg for å se et tresifret tall som høygravid igjen, og har underlagt meg selv et regime som jeg håper medfører at jeg slipper.
Jeg trener normalt mye og er utdannet personlig trener. For tiden er jeg rett og slett ikke i form selv til å trene.
Jeg vil bare si at dere egentlig skal gi litt beng i BMI-tallet, for det tallet kan ikke skille mellom fett, muskler og vann. Jeg brukte størrelse 38, er 1,71 høy, men veide faktisk hele 78 kilo.
Jeg har tittet på en vekt og sett tallet 125,6 som høygravid med mitt andre barn. Aldri mer.
Hei,
da melder jeg meg inn her også. Jeg tilhører Mai 09 klubben, men har ikke vært aktiv der. Presenterte meg og ble litt borte. Har slitt blødninger, men er 12 uker imorgen. Og ingen mere problemer. Bor også i Perth Uk.
Først så vil jeg si at min BMI er på 45 Og jeg veier 133kg. Ikke stolt, men ikke brydd med de som vet det heller. Jeg er 170 høy og 26 år gammel. Gravid med nummer 2. Når jeg ble gravid med sønnen 6 år siden veide jeg 127kg, haded da vært i Ghana og ble syk og raste ned 18 kg. Fin slankekur... Men veide 145kg da han ble født.
I 2006 gikk jeg opp til 156kg. Men med reductil gikk jeg ned til 130kg på 4 mnd. Og har holdt det av i 2 år, vel pluss 3kg opp.
Jeg skammer meg ikke så veldig. Gidder ikke å la det komme innpå meg. Jeg vet i Norge er det vanskelig. Har bodd der hele livet mitt fra 6år til 23år. Der skal man være tynn. Og det er ikke lett når man ikke er det. Var stor som liten og skal love deg jeg ble erta!!
Men har bodd en stund i London og Scotland og America og der er menneskene jo litt større, men det er ikke så tabu. Masse fine klær er det også. Dette er jo min historie, mange kan se det anderledes. Men å være feit for meg har vært mye lettere untenfor Norden.
Jeg har sittet mange netter og søkt på "gravide overvektige bilder" på engelsk og norsk, og det finnes ikke mange, nesten ingen.
Jeg er helt med å lage et magegalleri for oss store, eller BBW (Big Beautiful Women) som det heter.
Da kan de neste som kommer see at det er ganske normalt at det er ekstra flesk nederst på magen når den vokser, den andre magen som jeg kaller den. Og at det tar masse tid før man ser gravid ut. At legen kansje klager, men nå er vi gravide!!!
Må jo forresten legge til, jeg er Amerikansk. Så et innlegg hvor det sto noe om smell feite amerikanere 150+160kg:knegg: Ikke en unnskyldning....
Etter babyen er født kommer jeg til å gå på reductil igjen etter ammingen, for helsa skyld og barna mine vil jeg gå ned litt til 110 til 100kg er bra nok for meg.:jupp:
Lets do it!!!!
Hello store vakre kvinner :glis:
Jeg kan jo også slenge meg på her med en BMI på 41....
Jeg har alltid gått mye opp og ned i vekt, feilen tror jeg skjedde rundt 15-16 års alderen. Da jeg begynte med slanking uten å være tykk...typisk.
Og etter det har det gått i berg og dalbane :stønn: For 2-3 år siden veide jeg rundt 70 kg, nå veier jeg 105.
Har begynt å gå litt ned nå, helt sikkert pga omlegging av kostholdet etter jeg fant ut jeg var gravid. Må jo ta seg litt ekstra godt av den lille bønna i magen :gravid:.
Så jeg håper jeg kan gå ned med det nye kostholdet enda noen kg før legekontrollen om ca en mnd. For jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til veiing....
Kjempe bra innstilling da Liz!!
Harmony:
Kunne ikke du laget en lukket gruppe?
Hvor lang tid tar det før "store" jenter får mange da? Noen som har vært gravide før og kan svare??
Hvor lang tid tar det før "store" jenter får mange da? Noen som har vært gravide før og kan svare??
Jeg fikk tydelig mage i uke 10 sist, og uke 15 denne gang. Og det er INGEN TVIL. ;)
se i magegalleriet...
Jeg fikk mage i uke 20 ca. Kjente livmoren, men synes ikke til uke 20+.
Jeg fikk skikkelig mave i uke 21-22 sist :)
Ja, da venter jeg ikke på magen ennå :fnise:
(jeg er 7+2) hehe...
Og man blir sikkert fort nok lei en stor mage...eller?
impatient
09-11-2008, 16:59
Ja, da venter jeg ikke på magen ennå :fnise:
(jeg er 7+2) hehe...
Og man blir sikkert fort nok lei en stor mage...eller?
Nå er jo jeg i sluttfasen da, men jeg var veeeldig stor i utgangspunktet. De første 10-20 ukene følte jeg meg bare skikkelig oppblåst, og følte meg bare litt tjukkere, og ikke egentlig noe "babymage" men det er jo heeelt individuelt. Normalvektige får jo forskjellige mager de og.
Det er kun i de siste ukene/par månedene at jeg føler at jeg har en ordentlig babymage, og at magen ikke disser, men er hard. (selv om venner har sagt at magen så ut som baby-mage lenge før)
Det stemmer det Liz sier, hvis man har litt mye å ta av, vil liksom en liten "løs pølse" være nederst:knegg: hehe.. vet ikke helt om det ga noen mening. Magen er hard hele veien, men er fremdeles litt løs heeelt nederst.
Og nei, jeg er ikke lei magen! Selv om det ikke er så kos og få masse ekstra strekkmerker, synes jeg magen er koselig!
Hehe!!!! Mage nummer to....moro i begynelsen naar livmoren er liten og jordmor flytter paa den liksom for aa sjekke hjertelyd!!!! hihi...''kan du holde den her.''...:rødme: Ikke for aa snakke om ultralyd....wiiiiii!!!!!
I just dont care anymore!!! Im fat and proud!!! En liten stund till hvertfall..:rabla:
Jeg fikk ganske tidlig mage. Allerede rundt uke 10 klarte jeg ikke å holde inne (hehe... inne er jo en utopi for min del, men jeg skal ha for å prøve:knegg:)
Nå må jeg ærlig innrømme at jeg liker magen min bedre enn noengang. Den er rund og definert på en måte, noe den ikke har vært siden barneskolen. At jeg legger på meg like mye på lår og rumpe er jeg derimot ikke like fornøyd med:mumle:.... ser for meg at jeg aldri kommer tilbake der jeg var og det skal jeg ærlig innrømme stresser meg litt. Har jo hatt en drøm i mange år om en gang å bli noenlunde tynn.... nå føler jeg toget har gått.
impatient
09-11-2008, 21:37
Har jo hatt en drøm i mange år om en gang å bli noenlunde tynn.... nå føler jeg toget har gått.
Hehe, føler det toget aldri har eksistert for min del. :knegg:
Kommer aldri til å bli "tynn", men det hadde vært hyggelig å gått ned så jeg ihvertfall kom meg under 100! Tosifret hadde vært digg.
Jeg har vel klamholdt meg til lykkehistoriene man leser i diverse blader..... "jeg gikk ned 50kg og er lykkeligere enn noensinne"........... Tror egentlig det lille håpet er det som har holdt meg fra å klikke på meg selv og kroppen min i perioder. Nå er jeg redd det blir tøffere, for jeg ser jo hvor dette bærer.... Får vel bare fortsette med hodejobbingen og prøve å snu fokus til at kroppen min virker, og det er det viktigste. Men kjenner det er vanskelig i perioder.
Lilliemor
11-11-2008, 13:43
Hei..
Melde meg inn her hos dere jeg.
Hva jeg har i BMI aner jeg ikke, vet ikke om jeg vil finne det ut heller:angst:
Har slitt med vekta siden jeg var ca 16 år. Da gikk jeg på en smell og begynte å kaste opp maten:noia: Desverre ser jeg at jeg har begynt med det igjen. Er kvalm fra før men de dagene jeg ikke er kvalm tvinger jeg meg selv til å kaste opp:noia: Ikke noe jeg er stolt av men desverre sliter jeg litt psykisk og vet ikke helt hvordan jeg skal få slutta med dette. Vet jo det ikke er bra for babyen men får helt noia av å tenke på å legge på meg.
Er gravid for 3 gang og veier nå 20 kg mer enn hva jeg gjorde før jeg ble gravid første gang. Hadde akkurat gått inn for å miste vekt på en fornuftig måte da jeg plutselig ble gravid igjen og nå takler jeg det veeeldig dårlig..
Lurte på å søke hjelp hos jm eller lege men vet ikke helt hvordan de reagerer på det,har jo en del kilo ca 25-30, for mye alikevel så sånn sett er det jo bare bra for meg å gå ned..
Isj ble et langt innlegg.
Håper dere har en bra dag alle sammen..
:klem: Uansett hvor mye du veier, vil en lege eller jm innse at du trenger hjelp når du tvinger deg til å kaste opp. Håper du søker hjelp snarest mulig, så du og lillingen kommer gjennom svangerskapet på beste måte.
Titter innom her. Er gravid i ca 9 uke, har vært på ulyd i dag og fått håndfast bevis på denne lille som har tatt bo i meg:) Det var rart å se! Veier ca 20 mer enn jeg strengt tatt burde så jeg er litt bekymret for hvor tungt det skal bli utover svangerskapet da jeg har problemer etter noen skader i kne og ankel, tror det kan bli litt vondt etterhvert som vekten går opp. Har hittils gått opp 2 kg, og synes det var mye på så kort tid. Trening har jeg ikke orket disse ukene, ellers var det spinning 2-3 ganger pr uke tidligere, svømming og turing med bikkja. Nå har jeg meldt meg helt ut og har knapt initiativ til å vaske gulvet hjemme. Håper denne "ikke-orker-gidder-vil" tilstanden jeg er i går over snart. Er gravid for første gang og kanskje det skal være slik? Piffen er borte, rett og slett.
Oi, ble litt mye dette, men det er bare jeg som er litt "pratesjuk" :glis:
Lilliemor
21-11-2008, 17:38
Hei hei..
Velkommen hit og gratulerer med spiren :blomst:
Var selv å fikk en sniktitt på spiren sist uke og det er helt utrolig å se det man ikke kan kjenne der inne:jupp:
Veier og ca 20-25 kg for mye denne gangen så det blir spennende å se hvordan dette skal gå..
Håper du får piffen tilbake snart :klemme:
Tidl. bruker
24-11-2008, 02:11
Er en smule bekymret for min egen og baby'en sin helse i dette svangerskapet. Jeg har tre barn fra før og har sittet igjen med 10kg ekstra etter hvert av de svangerskapenen. Har oppgjennom årene gått mye opp og ned i vekt, men rykker stadig opp igjen en tid etter endt slankekur. Jeg vet at PCOS er stor skyld i at jeg har det slik, men jeg kunne vært mer restrektiv over for hva jeg putter i munnen men det er ikke lett.:stønn: Uansett...nå har jeg en BMI på 39 og det skremmer meg. Men jeg håper å kunne utnytte dette svangerskapet til at barnet "tar" av meg istedefor at jeg spiser ekstra. Har tenkt at jeg skal prøve å være flink i mitt kostvalg og spise minst mulig sukker. Har jo en ekstra risiko for svangerskaps diabetes både pga BMI og alder. Dette var et hjertesukk fra en som har prøvd de fleste slankekurer som er på markedet....:mumle: Så jeg har full forståelse for dere andre som sliter! :klemme:
Jeg er desverre i samme kategori som flere her. Min Bmi er på over 30 og det gremmes jeg over.
Har ikke lagt på meg noe enda dette svangerskapet, og er vel ikke redd for å legge på meg faretruende mye heller.
Og jeg vet at jeg skal klare å ta av meg noen kg etterhvert, er bare snakk om viljestyrke for min del.
Da jeg var på 1.gangskontroll hos en turnuslege her har klarte hun å si til meg at jeg IKKE måtte legge på meg noe dette svangerskapet siden jeg var så tung fra før:mumle: Og klarte også å lire ut av seg at jeg etter fødsel måtte gå ned til 60kg, for DER skulle jeg være.
Snakk om å gå slavisk etter BMI.
Heldigvis er jeg såpass oppegående at det gikk inn det ene øret og ut det andre, men ble utrolig sint likevel. Og tenk om hun sa det til en usikker gravid som kunne tro at det å legge på seg i svangerskapet når man var stor var galt. Man skal jo ikke slanke seg når man er gravid, og fortell meg hvor mange som klarer å gå tida ut uten å få ett ekstra gram på kroppen.
Nei jeg skal kose meg resten av svangerskapet og be om å slippe å se ett tresifret tall ivertfall:angst:
Lilliemor
24-11-2008, 10:06
Jeg er desverre i samme kategori som flere her. Min Bmi er på over 30 og det gremmes jeg over.
Har ikke lagt på meg noe enda dette svangerskapet, og er vel ikke redd for å legge på meg faretruende mye heller.
Og jeg vet at jeg skal klare å ta av meg noen kg etterhvert, er bare snakk om viljestyrke for min del.
Da jeg var på 1.gangskontroll hos en turnuslege her har klarte hun å si til meg at jeg IKKE måtte legge på meg noe dette svangerskapet siden jeg var så tung fra før:mumle: Og klarte også å lire ut av seg at jeg etter fødsel måtte gå ned til 60kg, for DER skulle jeg være.
Snakk om å gå slavisk etter BMI.
Heldigvis er jeg såpass oppegående at det gikk inn det ene øret og ut det andre, men ble utrolig sint likevel. Og tenk om hun sa det til en usikker gravid som kunne tro at det å legge på seg i svangerskapet når man var stor var galt. Man skal jo ikke slanke seg når man er gravid, og fortell meg hvor mange som klarer å gå tida ut uten å få ett ekstra gram på kroppen.
Nei jeg skal kose meg resten av svangerskapet og be om å slippe å se ett tresifret tall ivertfall:angst:
Hadde dette blitt sagt til meg så hadde jeg nok ramlet enda lengre ned i gulvet når det gjelder vekt,oppkast og bulimi enn det jeg allerede er.. Leger bør i likhet med andre passe seg for hva de sier..
Hei, jenter:vinke:
Plass til en "tjukkis" til eller? ;)
Aner ikke min BMI heller, men at jeg har for mange kilo er det ikke tvil om:stønn:Hadde ikke vært meg imot og gått ned en 15-20 kg nei:hehehe:
Problemet mitt er at 80% av de overflødige kiloene har lagt seg på lår og rompe, så det å finne bukser er sannelig ikke enkelt, å finne mammabukser er mer eller mindre en umulig oppgave:rabla:
Velkommen til nye frodige svangre! :grouphug:
Nå er jeg drøyt halvveis, og har gått opp 4,5 kilo. Det er ca likt som jeg gjorde forrige svangerskap. Den gang endte jeg på 9 kilo i pluss, men da spiste jeg ikke noe godteri... hadde ikke søtsug... det har jeg i dag... :sparke: og ja da, jeg spiser søtsaker. Burde jo holdt meg helt unna, men jeg klarer bare ikke! :dåne: Bedre blir det jo ikke av at jeg er så og si sengeliggende pga sterk bekkenløsning. :sukk: Ja ja, det får være som det er. Vi er vel gode nok allikevel?
Heisann! Melder min ankomst her jeg. Har BMI langt over 30 hvis det er BMI man går etter. Kunne glatt tatt av 40 kilo og alikevel hadde det vært mer enn nok igjen av meg! :stønn:
Er tidlig fortsatt, men jeg frykter vektøkninga. Sist svangerskap gikk jeg opp totalt 14 kilo, 4 av de de to siste ukene pga preeklampsi. Alt gikk bort innen ti dagen, men nå er jeg like tung som jeg var i uke 19 sist gang. :sukk: Har høyt blodtrykk allerede nå, og føler legene ser rart på meg og lurer på hvorfor jeg ble gravid istedetfor å gå ned i vekt. Har jo prøvd ALT før!
Men nå gleder jeg meg til babymage...er bare så synd at det tar så lang tid før den popper ordentlig fram.
Velkommen til nye frodige svangre! :grouphug:
Nå er jeg drøyt halvveis, og har gått opp 4,5 kilo. Det er ca likt som jeg gjorde forrige svangerskap. Den gang endte jeg på 9 kilo i pluss, men da spiste jeg ikke noe godteri... hadde ikke søtsug... det har jeg i dag... :sparke: og ja da, jeg spiser søtsaker. Burde jo holdt meg helt unna, men jeg klarer bare ikke! :dåne: Bedre blir det jo ikke av at jeg er så og si sengeliggende pga sterk bekkenløsning. :sukk: Ja ja, det får være som det er. Vi er vel gode nok allikevel?
Vi er helt klart gode nok. :nemlig:
Jeg sliter med litt dårlig samvittighet.
Skulle vært ute å gått daglig, men jeg får så mye kynnere av det, at jeg vegrer meg.
Lilliemor
25-11-2008, 16:13
Vi er helt klart gode nok alle sammen :klem:
Men som andre sliter jeg med dårlig samvittighet og er redd for å legge på meg enda mer. Var hos legen i dag og fikk beskjed om at det måtte jeg ikke være,det lille knøttet trenger jo mat og jeg trenger krefter til å gå gravid.. Heller spise 4 små måltid om dagen sånn at forbrenningen holder seg oppe og vekta stabil,så får vi se hvordan det ligger ann til slutt.. Akkurat nå ligger jeg -2 kg fra utgangspunktet men jeg vil tro det går opp om ikke lenge:angst:
Skulle ønske vi alle klarte å bare nyte graviditeten og slenge nekymringer langt bort en stund..:jupp:
Var hos legen i dag (11 uker nå) og har gått opp 5 kg til nå, det samme som i uke 8 med førstemann. Så selv om det er mye, er jeg relativt fornøyd;)
Jeg gikk fort opp sist også, men så jevna det seg ut. Ble 15,5 kg totalt, som forsvant fort etter fødsel. Håper jeg er like heldig denne gangen:ber:
gilberthe
14-12-2008, 12:14
melder meg inn igjen her og gruver meg til jula og kg som kommer på:noia:
pga av fryseforsøket jeg har gått gjennom har jeg allerede lagt på meg 4 kg.
legger på meg av disse hormon tablettene i forbindelse med fryseforsøk!!!
gikk ned over 15 kg i forkant av dette forsøket og håper jeg ikke legger på meg alle 15 den første måneden:sparke:
Jeg gikk ned noen kilo i starten pga kvalme, men har begynt å legge på meg nå. Snudde i uke 20. I de forrige to svangerskapene la jeg på meg 4 kg bare fra uke 20 til 24, men det ser ikke ut til å skje nå.
Men så har jeg 20+ kg mer på kroppen nå, da... :sparke:
Er -2 kg iforhold til utgangspunktet nå og er vel fornøyd med det. Skal ikke slanke meg, men jeg kan bare ikke legge på meg 20 kg for det blir for stor belastning på kroppen min.... Kjenner meg av og til veldig tung og sliten. :himle:
Huff, må bare få komme med et lite hjertesukk. Jeg er 21 uker på vei nå og har gått opp 17 kilo allerede. Jeg var overvektig fra før, men så svær som jeg er nå har jeg aldri vært. Jeg spiser alt for mye og takler ikke å være sulten. Og så blir det til at jeg overspiser. Har alltid slitt med det, men nå som jeg er gravid ser det ut til å være vanskeligere.
Hva kan jeg gjøre? Jeg gruer meg veldig til hver kontroll hos legen for det er skikkelig nedverdigende å gå på vekta. Jeg føler at andre ser ned på meg og at jeg ikke klarer å spise slik at det blir best for meg og babyen. Slankekurs tror jeg ikke er noe for meg nå, da vil det bare føles ende verre. Har noen råd til meg?
Lilliemor
14-12-2008, 19:34
Huff, må bare få komme med et lite hjertesukk. Jeg er 21 uker på vei nå og har gått opp 17 kilo allerede. Jeg var overvektig fra før, men så svær som jeg er nå har jeg aldri vært. Jeg spiser alt for mye og takler ikke å være sulten. Og så blir det til at jeg overspiser. Har alltid slitt med det, men nå som jeg er gravid ser det ut til å være vanskeligere.
Hva kan jeg gjøre? Jeg gruer meg veldig til hver kontroll hos legen for det er skikkelig nedverdigende å gå på vekta. Jeg føler at andre ser ned på meg og at jeg ikke klarer å spise slik at det blir best for meg og babyen. Slankekurs tror jeg ikke er noe for meg nå, da vil det bare føles ende verre. Har noen råd til meg?
Ikke så mange gode råd å gi kanskje,men en :klem: skal du få..
Og det ene rådet jeg har fått av psykiatrisk sykepleier jeg snakker med,nemlig å ikke bekymre seg over det nå og heller kose seg mens man er gravid og så ta et skikkelig tak når babyen har kommet..
Sliter selv veldig med tanker rundt mat og spising pga at man legger på seg når man er gravid og jeg har minst 25-30 kg for mye fra før av:noia: Kan ikke fordra vekta og gruer meg helt forferdelig til å gå på den..:shock: Blir lei meg og helt utav meg hver gang jeg må gå på den..
Hmm ikke mye til råd inni det der men i allefall skal du vite at du er ikke alene om problemet.. Snakk med legen din og hør om h*n har et godt råd til deg evnt om du kan få noen å snakke med..
:klem: til deg i allefall
Kan ikke fordra vekta og gruer meg helt forferdelig til å gå på den..:shock: Blir lei meg og helt utav meg hver gang jeg må gå på den..
Jeg har også hatt det slik i mine tre tidligere svangerskap. Hadde noen ekle opplevelser hvor jeg liksom skulle gå på vekta inne på lab'en og så si resultatet til hun som satt ved disken og noterte. Og samtidig satt det 2-3 andre pasienter der inne og ble tatt blodprøve av.. :flau: Opplevde flere ganger at de snudde seg for å se hvordan jeg egentlig så ut når tallet som kom var langt over 100-tallet. Slike nedverdigelser ville jeg ikke ha noe av denne gangen, så jeg har gitt beskjed om at jeg følger med vekta mi selv på hjemmebane. Så sier jeg fra hvis det skjer unormale økninger.
Legen min likte det ikke, og mente at vektkontroll var et minimum av det de burde gjøre på svangerskapskontroll. Jeg sto på mitt og sa at jeg ikke ønsket det, og argumenterte med at svangerskapskontrollene tross alt er frivillige. Så på mitt helseskjema står det 0 på vekta. :knegg:
For dere som synes det er ekkelt, så går det an å gjøre det sånn. Selv har jeg slitt med spiseforstyrrelser, og for mitt vedkommende kan en slik "offentlig" vektkontroll gjøre mer skade enn hjelp. Og det vil jeg ikke når jeg er gravid og har nok annet å tenke på.
Til lei gjest;
:klem: Jeg vet ikke hvor du "hører hjemme"; men kanskje finnes det et spesial-opplegg for overvektige på sykehuset du hører til? Kanskje kan en ... hva heter det... ernærings... ja hva heter disse som jobber med ernæring igjen da? Jeg husker ikke hva det heter en gang :Panne:, men du skjønner kanskje hva jeg mener? Ernæringsfysiolog? :undrer: Kanskje finnes det en du kan få hjelp av?
Selv er jeg nå 25 uker på vei, veier 20 kilo for mye i utgangspunktet, og har vært mer eller mindre totalt inaktiv siden uke 16 pga invalidiserende bekkenløsning. Jeg spiser nok ikke så mye mer enn før, men et par skiver blir det, og ikke klarer jeg ligge unna søtsakene heller. :niks: Allikevel føleg jeg meg veldig heldig, kan overraskende nok si at jeg har gått opp fem kilo til nå, og er kjempeglad for det. Jeg føler at det like godt kunne vært 15. :sukk: Nå veier jeg 96 og er livredd for å tippe tresifra, det er liksom en grense for meg å overskride, men jeg må vel innse fakta og innse at sjansen for å bikke 0,01 tonn er stor.
Og sånn til info til andre; jeg veier meg også hjemme.
Lilliemor
15-12-2008, 20:49
Jeg veier meg på laben hos legen,men det er et lite legekontor og kun jeg som er der sammen med 1 av lab damene,så sånn sett går det greit.. Veldig søte de lab damene og.. Ho ene sa at jeg ikke måtte bekymre meg for dette,helt normalt å gå litt opp i vekt når man er gravid,sånn holder dem jo øye med at babyen vokser.. Noen kjempe greie damer der..:jupp:
Har ikke vekt hjemme jeg.. Da hadde jeg nok hatt større problemer med spiseforstyrrelsen enn hva jeg har nå,sikkert veid meg til alle døgnets tider og frika helt om den hadde forandret seg det minste oppover,enten jeg er gravid eller ikke..:urk:
Var hos legen i dag (11 uker nå) og har gått opp 5 kg til nå, det samme som i uke 8 med førstemann. Så selv om det er mye, er jeg relativt fornøyd;)
Jeg gikk fort opp sist også, men så jevna det seg ut. Ble 15,5 kg totalt, som forsvant fort etter fødsel. Håper jeg er like heldig denne gangen:ber:
Huff og huff:neglebit:
Nå ligger det vel på +8,5 kg.... Det er farlig stor økning på 1 måned syns jeg:shock:
Skal på kontroll i morgen og gruer meg som en hund til å gå på vekta der:lei_seg:
Lilliemor
18-12-2008, 09:10
Huff og huff:neglebit:
Nå ligger det vel på +8,5 kg.... Det er farlig stor økning på 1 måned syns jeg:shock:
Skal på kontroll i morgen og gruer meg som en hund til å gå på vekta der:lei_seg:
Lykke tilpå kontroll i dag!! :klem: går nok veldig greit.. Tenker på deg..
I morgen er jeg 38 uker, og har bare gått opp 5,5 kg!
Jeg og var livredd for stor vektøkning, siden jeg har BMI over 30!
Men det kan se ut som at forbrenningen har forandret seg, og at jeg spiser mindre porsjoner(for blir fort mett!)
Godteri og brus er jeg kjempedårlig på å holde meg unna for tida....
Og fysisk aktivitet er blitt et fremmedord for meg...:sparke: pga bekkenvondtet.
Jeg liker faktisk kroppen min veldig godt nå som det har blitt en flott magekul! Og når jeg ikke har gått opp mer, tenker jeg at min opprinnelige vekt sikkert er i minus, og det får meg til å føle meg mye bedre!
det 3-sifra tallet, vil kanskje bare være 2-sifra etter fødsel!:rørt:
Ønsker alle her inne lykke til!!
Håper dere slipper å gå opp så mye, hvis dere ikke ønsker det! Og uansett at dere blir mer fornøyd med kroppene deres når magekulen blir merkbart synlig:rørt:
(veier meg også hjemme, og sier fra på kontroll hvor mye jeg har gått opp, nekter å bruke vekta der...)
Lykke tilpå kontroll i dag!! :klem: går nok veldig greit.. Tenker på deg..
Takk:klemmer:
8 kg + var dommen...Huff!!
Får håpe jeg er en av dem som legger på seg det meste i begynnelsen og stagnerer etterhvert...:ber: Jeg gikk fort opp i begynnelsen med førstmann også, så jeg lever i håpet...
Lilliemor
27-12-2008, 10:53
Takk:klemmer:
8 kg + var dommen...Huff!!
Får håpe jeg er en av dem som legger på seg det meste i begynnelsen og stagnerer etterhvert...:ber: Jeg gikk fort opp i begynnelsen med førstmann også, så jeg lever i håpet...
Da krysser vi fingrene for at du gjør det på samme viset denne gangen og..
Jeg har gjort omvendt jeg..Liten vektøkning først også eksploderer det etter hvert:sparke: Ikke akkurat det jeg har lyst til denne gangen nei:mumle: Håper jeg kan holde det mer stabilt denne gangen så jeg slipper en kjempe økning.. Hadde vært greit å ikke ha så innmari mange kg som skal av etterpå..
Da krysser vi fingrene for at du gjør det på samme viset denne gangen og..
Jeg har gjort omvendt jeg..Liten vektøkning først også eksploderer det etter hvert:sparke: Ikke akkurat det jeg har lyst til denne gangen nei:mumle: Håper jeg kan holde det mer stabilt denne gangen så jeg slipper en kjempe økning.. Hadde vært greit å ikke ha så innmari mange kg som skal av etterpå..
Huff nei:niks: Det er liksom det: Det skal av igjen etterpå:nemlig:
Vi får bare prøve å ha det i bakhodet, så kan vi gjøre litt "damage control" i det minste;)
:klemmer:
Jeg passer nok inn her jeg også, med en BMI på 32 (33 da jeg ble gravid), men samtidig føler jeg meg ikke så enorm, og ikke er jeg så frustrert over min situasjon heller, Mye kommer nok av at jeg vet at jeg ikke er så veldig ansvarlig for saken, og ikke så lett kan gjøre noe med det heller. Jeg spiser normalt, ikke spesielt mye og er verken glad i godteri eller sjokolade. Min eneste svakhet er kaker og noen typer Mövenpick-is, men siden jeg er så kresen så er det ikke så ofte det blir noe av dette.
Vekten min gikk sakte men sikkert opp frem til første svangerskap, og vil regne med at det var pgs PCOS'en. Nå er jeg fri for den, det fikset visst første svangerskap og vekten står på det samme som da jeg ble gravid første gang, for snart 6 år siden.
Men å gå ned har vist seg vanskelig, både i forhold til resultater når jeg har jobbet litt for det og i forhold til manglende motivasjon. For inni hodet mitt er jeg ganske slank jeg, og jeg føler at jeg får lite andre tilbakemeldinger i forhold til dette fra omgivelsene også. Jeg tror at det man utsondrer er viktig, er man fornøyd med seg selv, (og det hjelper kanskje også å føle at man ikke selv spiser mye galt for å vedlikeholde vekta) så tror jeg at man i mindre grad oppfatter negative holdninger/meninger fra enkeltindivider i omgivelsene og i større grad tar til seg de positive. Og så lenge jeg føler at det er fint lite jeg kan gjøre, så er jeg glad for at jeg har denne innstillingen :)
Ellers så er jeg foreløpig minus 2,5 kg ift startvekt. Vekten endret seg ingenting frem til desember, men influensa og omgangssyke har gjort sitt denne måneden. Har aldri opplevd å gå ned under sykdom før, så dette er en ukjent, men hyggelig opplevelse. Virker som jeg er "normal" under svangerskap. Skulle bare ønske jeg orket å spise litt mat snart, det er lite å spise rundt 1 brødskive om dagen, slik det har vært den siste uken :( Er ikke sulten, men har ikke mye energi heller.
Magegalleri er jeg med på. Det er virkelig på tide å få tatt første magebilde, burde gjort det for lengst! Har glemt det denne gangen, men magen er enorm, så det er virkelig noe å vise frem :D
Kjempeflott at du ikke stresser med vekta, Jr:klemmer:
esmeralda
05-01-2009, 12:39
Tror jeg må få melde meg inn hos dere store flotte damer her inne!:vink:
Jeg har vært "stor" siden puberteten, uansett hvor mye jeg har trent og hvor sunt jeg har spist. Men i 20-årene begynte studier, fester, alkohol og usunt kosthold, samt at knærne sviktet sånn at trening ble nær umulig. ( i tillegg til at jeg ble latere og latere...) vekta steg og steg, max BMI på 43 for ca 1 år siden.
mannen og jeg har forsøkt å bli gravide i 5 år, av uante grunner hadde jeg ikke eggløsning. Ihvertfall ikke i alle sykluser. (men ingen PCOS) Med fremtidig IVF i sikte klarte jeg å gå ned ca 30 kg til BMI på 30 ved hjelp av lavkarbo-kosthold, og vi fikk vårt 1. IVF-forsøk i november. Mirakuløst resulterte det i dette svangerskapet, og jeg er 8 uker på vei nå. Har nok allerede gått opp 2-3 kg ifm hormonene til IFV, og jula har også gjort sitt til en liten vektøkning.
men nå er jula over, og potetgull, sjokolade og kaker er bannlyst igjen. Skal forsøke å holde et lavkarbo "light" kosthold i tida fremover, spise brød, men mest grønnsaker og kjøtt/fisk, ikke poteter og hvis ris/pasta så er det ihvertfall fullkorn-type. Frukt skal jeg forresten unne meg. Driver fortsatt med spinning også, vi får se hvor lenge jeg orker det... :flau:
Hovedsaken er vel ikke at jeg er så himmla redd for hvor feit jeg ser ut, men føler virkelig at kroppen min har hatt godt av vektnedgangen, ikke minst knærne mine. Målet er å ikke gå opp så utrolig mange Kg, sånn at svangerskapet, fødsel og hverdagen etterpå forhåpentligvis blir lettere.
ble litt langt dette, men jeg er veldig glad for å ha funnet "likesinnede"!! :snill:
Jeg er snart i uke 33 og er fortsatt 4 kg lettere en før jeg ble gravid!! Men vet at di neste ukene er da jeg legger på meg. Gjorde det sist også, fikk endel kg på slutten.
Men hvor kjøpe ammetopper og bh'er i store str???
Nå er det en stund siden jeg har tittet inn her, så nå har jeg lest og lest :knegg:
Har gått ned 7 kg siden jeg ble gravid, men nå ser jeg de siste ukene at vekta har stabilisert seg + at jula har ikke vært særlig sunn :flau:
Men nå ønsker sambo å gå ned litt også, så det betyr litt sunnere middag for oss begge.
Føler virkelig med dere som går opp i vekt, jeg regner med at det skjer om noen uker her også. Men må prøve å holde det mest mulig nede med hjelp av sunt kosthold....bare vanskelig noen ganger..
Lykke til alle sammen :jupp:
Lilliemor
06-01-2009, 13:41
Sunnere middager hadde vært tingen ja.. Men jeg går så fort tom for ting å lage syns jeg.. Går i det samme hele tiden jo,rett og slett lei middag om dagen:urk:
Noen gode forslag til enkle og sunne middager?? Evnt sider man kan finne det på..
Sunnere middager hadde vært tingen ja.. Men jeg går så fort tom for ting å lage syns jeg.. Går i det samme hele tiden jo,rett og slett lei middag om dagen:urk:
Noen gode forslag til enkle og sunne middager?? Evnt sider man kan finne det på..
Snikleser litt her jeg...og hører til i denne kategorien gitt...:sparke:
Jo takk, sunnere middag hadde vært tingen, men med tre stk i huset med influensa etter jul og jeg som har null matlyst virker det som om sunne middager kommer et stykke bak i prioriteringslista:rabla:
Men kyllingwok er jo både sunt og veldig godt?? Og man kan variere med smak i form av krydder og grønnsaker. Og man kan bytte ut kylling med okse og svin.
Og ovnsbakt laks/ørret...
Jeg synes matprat.no er fin og bruker den ofte.
Perioden med treningsforbud og det som forhåpentligvis var et forbigående bekkentrøbbel er over med det kjipe resultatet at jeg innen uke 18 i svangerskapet har klart å legge på meg 8 kilo. Møkk!
Målsettinga blir å holde denne vekten til fødselen. Med trening som trøst framfor usunn mat, er det ikke urealistisk heller.
Jeg er kostholdsveileder og vet hva som er sunn mat og hvordan man spiser fornuftig og passer på vekten selv om man er gravid, men som dere andre sikkert også har erfart; Det er motivasjonen alltid som er nøkkelen, og min motivasjon er at jeg ikke vil se ut som ei diger dundre etter at jeg har født igjen. Jeg vil ha kroppen MIN tilbake.
Heisann alle frodige og herlige damer!
Så godt (for meg i alle fall) å se at vi er flere. Tusen takk for at dere er så åpne om vekt og kropp, vet at det ikke er bare bare...da tør jeg også.. Så herlig at dere legger ut magebilder, kanskje jeg også tør det denne gangen...
Jeg har strevd med overvekt i flere år, grunnet kronisk sykdom og trøstespising. Tok av det meste på Roede-kurs, men det har krøpet tilbake - og tatt med seg vennene sine.
En tøff prøverhistorie, tre graviditeter på kort tid - og jeg er fortsatt ikke utøvende mamma - har bidratt til sitt, både fysisk og psykisk.
Toppen (eller skal vi si bunnen?) kom etter jul. Nåla viste tresifra, og BMI var på 31.
Nå er det nyttårsforsetter og full skjerpings! Livsstilssendring og ikke slanking, altså. Unngå noe særlig mer vektøkning i alle fall.
Jeg skal:
- spise normalt sunt og regelmessig, tre hovedmåltider hver dag
- sunne mellommåltider, mye frukt og grønt
- drikke mye vann
- gå tur og danse
- kose meg i helgene, og når jeg er borte
Tror mye er gjort hvis jeg får til dette. Det har gått bra siden nyttår i alle fall
Blir spennende å se hvordan det blir når kvlmen og annet slår til for fullt...
Sender dere en :grouphug:
Jeg prøver virkelig å holde meg unna sukkerholdig mat, tror det er fy-fy for vekten sin del. Nå er jeg 17 uker på vei, og har gått opp ca 3,7 kg og håper virkelig ikke at jeg skal rase opp for mye, for fort. Men, det får gå som det går, jeg gjør mitt for å prøve å ikke dra med unødvendig vekt på veien. Trening har jeg lagt på is, det funker ikke rett og slett nå. Jeg har full rulle på jobben med masse stress og mas, så når kvelden kommer så har jeg ikke så mye ekstra og hente ut. Det blir noen gå-turer og jeg skal prøve å få lagt inn en og annen svømmeøkt, bare forkjøla-farten går over. Synes det er litt synd at jeg har sånn mage fra før, for det er ikke så lett å se på baby-magen som har begynt å vokse nå, det er vel det eneste som "plager" meg nå. Prøver så godt jeg kan å ikke fokusere på kropp og vekt, vil ikke plage kjæresten for mye med de tankene der...han må jo bli lei av å høre det. Tror jeg er i ferd med å få dilla på appelsin. I dag har jeg kjøpt appelsinsaft (m/mindre sukker), solo pluss og en gjeng appelsiner da...Flere som har fått noen diller? Var litt komisk på jobben i dag, jeg satt og momset på en blodappelsin, og leste på nettet at nå har babyen samme størrelse som en appelsin...hehe.
Lubelillen
02-02-2009, 20:58
Jeg hilser litt på her også jeg! :vinke:
Jeg er meget nygravid med nr to. 4 uker og litt i dag. Har en bmi på over 30, fikk sv.sk.dia forrige gang og prøver å være litt føre var denne gangen. Har søkt meg til Adipol på Riksen hos legen i dag, spiser grovt og sunt og prøver å styre unna sjokkis og annet snop. Skal også begynne å trene litt, med håp om et lettere svangerskap, bedre form og færre kilo opp.
Ser det er noen dager siden det var aktivitet her inne, men håper det detter noen innom igjen snart. :snill:
Gratulerer til dere nygraverte frodige!
Jeg må innrømme at jeg er IKKE flink til å holde meg unna sjokoladen... jeg innrømmer gjerne at jeg trøstespiser. Jeg sliter med invalidiserende bekkenløsning og er så og si sengeliggende. Og det går med godis hver kveld. :sukk:
Et lite mirakel at jeg nå er 32 uker og ikke har gått opp mer enn 5,5 kg. :soh:
Moonlight
03-02-2009, 09:33
Jeg melder meg herved inn her jeg og :)
Er 5 uker på vei idag, og har BMI godt over sunn BMI.
Jeg har og søkt slankeoperasjon, men det ser ut til at den kabalen aldri kommer til å gå opp før jeg har råd til å finansiere det selv...Ventelisten er HÅPLØS.
Jeg har gått ned i vekt i mine tidligere svangerskap og endt opp mye slankere enn jeg var i utgangspunktet og håper det skjer igjen.
Eneste "advarslen" jeg fikk var at overvektige lettere fikk såkalte "bamsemoms-babyer" enn slankere men mine har vært helt gjennomsnitterlige i str og ikke preget av min overvekt noen av dem.
Formen har vært utrolig fin i de to foregående svangerskapene og jeg skal gjøre mitt for at den er det denne gangen også.
Jeg har veid med hos jordmor, syntes det har vært helt ok...
Vekten min ser de jo uansett mener jeg, det er jo ikke vanskelig å se at jeg er over gjennomsnittet...
Føler meg DEILIG når jeg er gravid jeg.. :flau: Magen vokser av normale grunner og alt ser mye mer velproposjonert ut.
Da jeg gikk med eldstemann brukte jeg 48/50 i klær da jeg ble gravid... og mens jeg lå på barsel måtte jeg ut i butikk og kjøpe meg nye klær i str 42... for ingenting jeg eide passet meg lengre.
Spennende å se hvordan det går denne gangen... bare jeg ikke går OPP så er det ok
Lilliemor
03-02-2009, 11:26
Velkommen hit dere nygraverte... :klemme:
Koselig å følge dere på veien videre fremover..
Kan melde meg inn her jeg også, ja! Før jeg ble gravid sist, hadde jeg nettopp sultet meg ned 30 kilo. Det gikk som det måtte gå, gikk opp 21 kilo under graviditeten.
Og når jeg ble gravid igjen nå, var 15 av de fortsatt på :dåne:
Jeg er visst ikke av de som får bedre forbrenning når jeg er gravid.
Men selvom jeg la på meg mye, var snuppa bare 3280 g og 48 cm.
Jeg skal IKKE gå opp 21 kg denne gangen, hvertfall. Kommer til å leve lavkarbo i uka, regner jeg med, og kose meg litt på lørdagene.
Så kjekt med et sånt forum, da. Jeg er også overvektig, men aner ikke hva BMIen min ligger på nå. Har hatt flere runder med Reductil (og gått ned mange kilo), men sklir fort utpå igjen med overspising, trøstespising, kjede-seg-spising etc. :roll:
Med storesøster gikk jeg opp 14 kilo. Da lillebror var på vei gikk jeg opp 8 kilo, jeg håper jeg greier å holde det på det denne gangen og. Synes som Moonlight at jeg ser bedre ut som gravid, og trives med den voksende magen som tydelig er baby og ikke bare overspising. Føler meg liksom mindre feit da. :sparke:
Så kjekt med et sånt forum, da. Jeg er også overvektig, men aner ikke hva BMIen min ligger på nå. Har hatt flere runder med Reductil (og gått ned mange kilo), men sklir fort utpå igjen med overspising, trøstespising, kjede-seg-spising etc. :roll:
Med storesøster gikk jeg opp 14 kilo. Da lillebror var på vei gikk jeg opp 8 kilo, jeg håper jeg greier å holde det på det denne gangen og. Synes som Moonlight at jeg ser bedre ut som gravid, og trives med den voksende magen som tydelig er baby og ikke bare overspising. Føler meg liksom mindre feit da. :sparke:
Helt enig! Aldri følt meg så bra som da jeg gikk gravid!
(Og heller aldri så slank som rett etter jeg hadde født :knegg:, men det gikk fort over)
Må bare signere følelsen av å være "slankere" som gravid... ryggvalkene mine blir jo mindre, og når ellers i livet får man stram mage av å spise sjokolade hver dag? :himle:
Må bare signere følelsen av å være "slankere" som gravid... ryggvalkene mine blir jo mindre, og når ellers i livet får man stram mage av å spise sjokolade hver dag? :himle:
:fnise:
Jeg fikk faktisk skikkelig markert midje da jeg ventet lillebror. Ingen kunne se at jeg var gravid, når de så meg bakfra. Det var først når de kom opp på siden av meg at den enorme magen kom til syne. :fnis: Heldigvis (?) har jeg fått veldig markert babykul med en gang, ihvertfall med de to forrige. Denne gangen gjør jeg alt jeg kan for å skjule magen for arbeidsgiver, og føler meg egentlig bare mer feit enn gravid, foreløpig.
Og der gikk alle gode forsetter rett i das..bokstavelig talt. Kvalm og svimmel, slapp og vondt i hodet. Ikke så lett å gå tur, danse eller bevege seg lenger enn å vri seg rundt på sofaen egentlig. Kvalmen gjør det umulig å spise normalt. i går endte jeg med hasselback-poteter (mange!) til frokost i 12 tida (!) Risgrøt etterpå, og til middag: pasta med bacon og fløtesaus.
I dag, enda verre meny: Kakao til frokost, pommes frites til lunch, og smågodt + potetgull etterpå. Like kvalm, dehydrert og slapp. lei. Er bare i uke 7+6, dette blir en laaang ventetid...ikke supersunn, men kanskje ikke beste tidspunkt for vektreduksjon.
Moonlight
03-02-2009, 18:04
Og der gikk alle gode forsetter rett i das..bokstavelig talt. Kvalm og svimmel, slapp og vondt i hodet. Ikke så lett å gå tur, danse eller bevege seg lenger enn å vri seg rundt på sofaen egentlig. Kvalmen gjør det umulig å spise normalt. i går endte jeg med hasselback-poteter (mange!) til frokost i 12 tida (!) Risgrøt etterpå, og til middag: pasta med bacon og fløtesaus.
I dag, enda verre meny: Kakao til frokost, pommes frites til lunch, og smågodt + potetgull etterpå. Like kvalm, dehydrert og slapp. lei. Er bare i uke 7+6, dette blir en laaang ventetid...ikke supersunn, men kanskje ikke beste tidspunkt for vektreduksjon.
Nei slanke deg med viten og vilje trenger du ikke gjøre... men hva med å prøve lavkarbo-kost?
det er veldig effektiv, og sunt.
Ikke ala atkinson altså, mer lindberg aktiv.
Hold deg unna poteter, brød, ris o.l og spis en del salat, grønnsaker, kjøtt osv.
jeg spiser ikke så mye fett som det kanskje er anbefalt men det er fordi jeg rett og slett ikke LIKER feit mat..
Spiser mørk sjokolade fremfor lys osv..
Nå de siste ukene har jeg gitt skikkelig F... men har tenkt å komme meg fint inn i lindberg igjen innen en viss tid... om ikke annet så for å forhindre voldsom vektoppgang.
Nå må dere huske på at under svangerskapet ikke er tiden å tenke på å slanke seg, jenter. :fy: Jeg synes godt man kan tenke på hva man spiser, men jeg ser ingen grunn til at man ikke skal kunne unne seg litt kos iblant. Er du kvalm og uvel, spis det du har lyst på. :nemlig:
Jeg er levende eksempel på at selv en overvektig, sengeliggende, trøstespisende gravid trenger ikke gå opp 25 kilo.
Tror det kommer både an på hvor mye du spiser (jeg spiser fullstendig normalt, unner meg litt søtt på kvelden og har rett og slett ikke plass til noen kjempeporsjoner), men også hva du er disponert for fra før av.
Jeg kunne ikke vært mer enig! Har ikke tenkt til å slanke meg altså, men hadde ambisjoner om å videreføre et sunt kosthold og moderat bevegelse. Håper det kommer perioder i svangerskapet der jeg klarer å opprettholde det, også. Jeg er vnaligvis glad i grovbrød, masse frukt og grønt, havregrøt o.l. Spiser hjemmelaget middag med sunne råvarer så og si daglig. Det er bare nå - med den kvalmen - at jeg sliter med å holde på forsettene mine. Men Moonlight, takk for tips, skal huske på de når kvalmen gir seg...og , harmony - helt enig! Jeg spsite heller mer usunt enn vanlig i forrige svangerskap (gikk 35 uker), og la på meg 4-5 kilo. Men det kom noen kilo både før og etter... så før jeg ble gravid nå så tenkte jeg å prøve å gå ned litt. Nå er målet å holde vekta mest mulig stabil. men har en tendens til å trøstespise, og nå er formen så elendig, og jeg ligger stort sett på sofaen...så er redd for at det er kort vei til kaloriene...bare et lite hjertesukk i dag, håper og tror det kommer bedre perioder.
Det kommer garantert bedre tider, Amy. :klemmer:
Moonlight
03-02-2009, 23:38
Nå må dere huske på at under svangerskapet ikke er tiden å tenke på å slanke seg, jenter. :fy: Jeg synes godt man kan tenke på hva man spiser, men jeg ser ingen grunn til at man ikke skal kunne unne seg litt kos iblant. Er du kvalm og uvel, spis det du har lyst på. :nemlig:
Jeg er levende eksempel på at selv en overvektig, sengeliggende, trøstespisende gravid trenger ikke gå opp 25 kilo.
Tror det kommer både an på hvor mye du spiser (jeg spiser fullstendig normalt, unner meg litt søtt på kvelden og har rett og slett ikke plass til noen kjempeporsjoner), men også hva du er disponert for fra før av.
Man slanker seg heldigvis ikke på Lindberg, og det er fult mulig å spise lavkarbo selv om man er gravid... :) man får i seg alt man trenger lell :)
Lilliemor
04-02-2009, 13:00
Lurt å spise sunt og variert gjennom svangerskapet og ja..Ikke nødvendig å påføre seg selv flere kg enn nødvendig liksom..
Men som Harmony sier så er det ikke det man bør tenke på når man er kvalm og kaster opp,da er det viktig å få i seg mat i det hele tatt..
Sånn har jeg det og.. Mye kvalm ennå så det å spise det jeg har lyst på er viktig,men posjonene begrenser seg jo selv og da pga kvalmen,så da føler jeg ikke at det gjør noe om det kanskje ikke er det beste å spise hele tiden..
Jeg er her jeg også. :mumle:
Feit og fin. :nemlig:
BMI langt over toleransepunktet og ræv som ei låvedør.
Count me in.
Du er vittig Sonja! :knegg:
Jeg er med også! Tjukk, og feit og rund og lite sunn!
Hei alle dere:tøff:
Vet jeg kanskje står i fare for å sette noen i fare
MEN
i mitt forrige svangerskap hverken oppga jeg noen vekt eller veide meg hos jordmor. NO NO
Jeg oppga forandring i vekten på hver kontroll i steden. Mye mer komfortabelt for meg. Og det gikk helt fint. Ingen kunne jo tvinge meg.
Har vært stille her en stund ser jeg...
:juhu: men jeg er her og jeg er stor :jupp:
Hei Solå! Jeg er her fortsatt også, men det er ikke så mye tid og energi til nett om dagene. Men jeg er fortsatt stor og fortsatt gravid! :knegg: :tøff:
Men har faktisk ikke blitt spurt om vekt etter første kontroll hos legen. Her gått jevnlig til kontroll på sykehuset pga høyt bt, men de bryr seg ikke om vekta og ingen spør. Jeg skal bare oppgi om jeg plutselig går opp over en kilo på en dag eller noe annet som resultat av vann i kroppen. Grei ordning synes jeg!
:juhu:
Stor gravid her også.
Vekten holder seg på to tall, men har bmi på 30.
Jeg begynte forrgie svangerskap ganske bra, men kvalmen innhentet meg fort og de gode forsettene var bare å legge til side.
Hadde kvalme, brekninger og kraftig halsbrann hele svangerskapet, så det var det som styrte matinntaket hele veien, i tillegg til bekkenløsning med krykker på slutten, ble det ikke mye aktivitet.
Men gikk bare opp 8 kg, noe jeg var veldig fornøyd med.
I løpet av de første månedene etter fødsel gikk jeg ned de 8, pluss fem ekstra kg. Men fire av dem kom på plass igjen, selv om planen var å gå ned enda 10kg. Den store søthungeren innhentet meg gitt. :knegg:
Så jeg merker jeg tar det ganske rolig i dette svangerskapet.
Håper vektøkningen blir noe av det samme, så skal jeg være helt fornøyd.
Og jeg følte som flere har sagt her, at det var godt å være gravid i den forstand at magen var der, helt legitimt. Jeg kunne bruke tettsittende klær og likevel føle meg fin.
gilberthe
09-03-2009, 20:30
:sparke:
jeg også hører fortsatt til her med en alt for stor vekt!!!
tør nesten ikke å skrive hvor mye jeg har lagt på meg hittil i svangerskapet:shock:
har levd et lavkarbo liv før graviditeten og dette har sklid helt ut og kg renner på...:stønn:
usj!!!!!!
Tommeline81
09-03-2009, 21:19
Jeg er også stor, var nede på 2-sifret før jul, men nå har desverre vekta bikket 100 igjen :( Klarte meg fint i forrige svangerskap og gikk ned 2 kg i starten, så gikk jeg ikke opp før jeg var 6 mnd på vei (midt i jula), endte med +9 kg der endel var vann. Gikk ned flere kg mens jeg ammet og gikk masse turer i perm. Men så kom de tilbake igjen da jeg begynte å jobbe og sluttet å amme. Klarte å gå ned 24.5 kg vha easylife ifjor, men har desverre gått opp igjen 9 av de. Men skal være flink og ikke gå opp for mye nå og komme meg ned på 2-sifret igjen etter jeg har født vha turer, trening, sunt kosthold og amming.
Sist fikk jeg litt oftere kontroller hos jordmor og UL på slutten for å sjekke veksten på abbyen, men han var helt normal med sine 3640 g på termin (jeg var 4340 g da jeg ble født). Veide meg forresten hjemme, men oppgav vekten til jordmor da jeg var på kontroller (valgte å ikke gå til legen med mindre jeg måtte).
Veier 9 kg mindre nå enn da jeg ble gravid sist, ikke så mye, men litt bedre da :knegg:
Herlig å se at det er flere her :klemmer:
Håper å få bli værende :jupp: Og gleder meg til en legitim stor mage- den er jo svær allerede :humre:
Jeg har foreløpig ikke lagt noen kostholdsplan for svangerskapet- aventer liksom ultralyden før jeg tror helt på dette. Men satser på lite utskeielser og helst 5 måltider til dagen :blunke:
:juhu:
Passer godt inn her jeg også gitt :sparke:
Og ja, min mage er stor fra før av den også;
mest dominerende delen av meg i grunnen:flau:
Veldig spent på hvordan det kommer til å bli;
føler faktisk allerede nå at jeg bare kan glemme
å dra inn magen. Den gikk liksom an å stappe
litt på og slikt, ved hjelp av klær få det til å
se bittelitt bedre ut. Men ikke nå, allerede:tullerdu:
Min favorittdongribukse som jeg i stående form
før måtte ha med belte inne i hakk 4(ja, jeg
skiller stående og sittende, for sittende er det
meste trangt til vanlig også :knegg:), den går
bare akkurat igjen nå - og belte det trenger jeg
ikke. Jaja, det aller viktigste er at det som er
inni der har det bra - og det venter jeg spent på
å finne ut første steg av(tidlig ul pga ivf). :)
Nå begynner jeg å føle meg som en hvalross her...og er foreløpig 24 uker på vei. Vekta har gått opp med 10, og jeg har holdt meg unna det meste av søtsaker, men noe må man jo ha...
Nå har jeg vært på kontroll og alt er bare bra, lillefrøken trives og vokser. Ligger litt over gjennomsnittet i størrelse, så jeg håper virkelig ikke at jeg får en kjempestor baby
Gleder meg til å få tilbake kroppen min, jeg. Synes det er slitsomt å være så tung allerede. Ting blir litt mer tiltak merker jeg nå...og det er jo kult nå som jeg er på flyttefot med oppussing av både bad og barnerom...
*måtte bare klage litt*
Er det noen store gravide som bor i Trondheim og som kunne tenke seg å møtes til lunsj på en kafe? (Salat, selvfølgelig... :knegg:). Jeg er en stor, gravid trønderdame som er sykemeldt for tiden og kjeder meg litt. Noen som har lyst?
Runding: Høres koselig ut med treff, men jeg bor dessverre i så måte nede i sør. Håper du finner noen andre å treffe :jupp:
Skippy: Det viktigste er at barnet inni har det bra, så får en alltids tid senere til å få skikk på egen kropp igjen. Smart å gjøre så godt man kan, men ikke overdrive heller så :) Føler meg forøvrig som en hvalross jeg også, sånn fra før av liksom :knegg:
:sukk: Hadde lagt på meg litt før svangerskapet så buksene var trange allerede. Ikke mange av dem som sitter behagelig nå... og jeg er bare 6+1 :sjokk: Tør ikke invistere i nye bukser enda- må liksom bare bli litt sikrere først...
Skippy: Så bra at alt står bra til med den lille da. Det er det jeg er mest redd for- at min overvekt skal gå ut over min millimetern (:humre: vårt kallenavn foreløpig- må vel snart gå over til centimetern :jupp)
Jo, det er sant. Det viktigste er at babyen har det bra. Hun skal være i hovedfokus nå:)Så får kroppen bli som den blir, og heller ta i ett realt tak til høsten. Da skal det bli det mange trilleturer med bikkja på slep!
Lubelillen
12-03-2009, 19:38
Jeg har slitt veldig med kvalme en ukes tid, og de blir motivasjonen dårligere. Har lagt på meg noen kilo allerede, og kan nesten ikke fatte at jeg har latt det skje. :mumle:
Har første time på adipol på Riksen om en uke, og håper på gode råd og mye motivasjon.
Vet du hva, Solå? Jeg har det akkurat som deg; er bare 7+2, og buksene mine strammer skikkelig. Faktisk så har jeg bare en ordentelig bukse igjen(utenom slaskete joggebukser)som det er mulig å vise seg offentlig i; OG samtidig sitte i. Topper og gensere er det enda verre med. Kan ikke gå rundt å holde inn magen; så nå vises den liksom veldig uansett hva jeg tar på meg.
Har det siste året fått en del skryt for at "du må da ha slanket deg mye" uten at jeg faktisk har gått ned i vekt(litt mer muskler enn fett, men liten forandring); alt det kan jeg skylde på en bedre klesstil. Men hva nå da? Nå ser det bare ut som jeg har lagt på meg igjen :himle::knegg:
Lurer på hva i all verden jeg skal gjøre fremover når jeg etterhvert trenger nye klær; Kikket innom ett litt stort senter idag med de mest kjente kjedene. Av de var det bare H&M som hadde mammaklær. Så gjennom buksene; største jeg fant var størrelse 44:stønn:Det gikk jo ikke:rødme:(måtte jo prøve :humre:)
Så kan vi ikke prøve å huske å tipse hverandre om klær når vi kommer over noe? Skriv gjerne hva slags størrelse og fasong du er til vanlig og i hvilken størrelse du kjøpte mammatøyet i! :kidoki:
Kjenner jeg også er litt bekymret for det- at det skal være vanskelig å finne store nok klær. jeg liker meg godt i tunika og tights da- går litt i det nå. Tror jeg skal shoppe mer.....
flott om vi kan tipse hverandre om shoppingmuligheter ja :jupp:
:shoppe:
Ser det er stadig flere som melder seg på denne tråden. :)
Da jeg ble gravid var jeg egentlig ganske bekymret for vekten og helsa, da jeg hadde 25-30 kg overvekt. Nå er det 4 uker til termin og jeg veier det samme som før jeg ble gravid! Det vil si, jeg har gått opp de 6 kg jeg gikk ned de første 14 ukene. Så svangerskapet har bare vært bra for meg vektmessig.
Ikke har jeg gjort noe spesielt for det heller, har definitivt ikke vært på noe slankekur.
Jeg skriver dette som en oppmuntring til dere som entrer svangerskapet med en god del ekstra kilo på kroppen og kanskje bekymrer dere litt slik jeg gjorde. :)
Puspersille
13-03-2009, 06:59
:juhu:
Kommer inn her jeg også, med mine altfor mange kilo.
Har faktisk gått ned over 10 kilo nå, så det er jo ok, men kjedelig å ikke ha energi til noe som helst siden jeg har slik mataversjon.
Dessuten lurer jeg også på gravidklær...
Noen i terminklubben snakket om noen bukser fra Vero Moda (?) med strikk i livet som var gode, men det er mange år siden noe passet til meg fra de butikkene. :sparke: Noen som vet hvilken størrelse de går opp til der?
Lubelillen
13-03-2009, 09:17
Jeg har kjøpt mammabukse i str 46 på HM. Samme modell som forrige gang jeg var gravid tror jeg. Bakdelen er at den er veldig smal, så den passer kjempefint nå, men kommer nok ikke til å passe frem til termin.
Ja, også har de en stretch mammajeans på svangerskapet som går opp til xxl, her er link:
http://www.svangerskapet.no/index.php?main_page=product_info&cPath=1&products_id=158
Den fra svangerskapet er kjempedeilig. Myk og god, masse stretch. Desverre røk knappen man justerer livvidden med første gang jeg brukte den, så nå ligger den og venter på knappen sin. Lang bukse, jeg måtte få den lagt opp ganske mye, men er litt kort i beina uansett.
Jeg har ikke funnet mammaklær i vanlige butikker, bare på nett. Men jeg bruker til vanlig over str 50 i bukser da :sparke: Hos H&M sin BiB-avdeling, Lindex sin Generous og Kappahl sin XLNT avdeling finner jeg overdeler uten problemer, men de er jo ikke tilpasset en gravid mave slik mammaklær er, så jeg føler at jeg ser ut som om jeg har tredd på meg et telt :(
På mammahuset.no har de iallefall gode basebukser opp til str 50, og på Motherhood.com har de et veldig bra utvalg opp til 3XL, og de er store i størrelsen!
(Jeg har forresten 2 ubrukte mammabukser til salgs ;))
Da er det vel på tide at jeg takker for meg i denne tråden jeg en gang startet! Med ønske om lykke til videre til alle store gravide. Nå er det tre uker siden jeg fødte i uke 34, og jeg veier en kilo mindre enn utgangspunktet. Nå skal det sies at det er mange kilo igjen til fluevekt, men dog... vi er glade for hver kilo som går bort i amming (understreker at jeg ikke slanker meg :blunk: ).
:borte:
Harmony: Gratulerer med ett lite nurk!! Supert at du startet den her tråden; mange som har glede av den :jupp: :klem:
Har startet en egen klestråd - som jeg håper kan få bli liggende her slik at de som vil kan skrive der utlogget også. :)
Jeg skal også takke for meg her inne nå.
Vesla er ei drøy uke, og mammaen veier 5 kg mindre nå enn før graviditet, så her koser vi oss. :glis:
Masse lykke til til alle dere andre. :klemme:
Tommeline81
15-03-2009, 17:05
Jeg skal også takke for meg her inne nå.
Vesla er ei drøy uke, og mammaen veier 5 kg mindre nå enn før graviditet, så her koser vi oss. :glis:
Masse lykke til til alle dere andre. :klemme:
Så deilig da, kos deg videre :jupp:
Gratulerer :blomst: og :klemme: til dere begge, Harmony og Sonja
Da er det vel på tide at jeg takker for meg i denne tråden jeg en gang startet! Med ønske om lykke til videre til alle store gravide. Nå er det tre uker siden jeg fødte i uke 34, og jeg veier en kilo mindre enn utgangspunktet. Nå skal det sies at det er mange kilo igjen til fluevekt, men dog... vi er glade for hver kilo som går bort i amming (understreker at jeg ikke slanker meg :blunk: ).
:borte:Gratulerer så mye! Så heldig du er som har igjen mindre enn utgangspunktet. Og du var skikkelig heldig som fødte i uke 34 og slapp unna de siste ukene. :-) Håper jeg også får føde så tidlig, så jeg kan "få tilbake" kroppen min litt før planlagt og begynne å få bort alt som har kommet til under svangerskapet.
Wooi: Tror ikke det er særlig å håpe på at barnet blir født så tidlig; barnet har det aller best i magen så langt frem mot termin som mulig. Det er uansett ikke særlig smart å gå hardt inn for slanking mens man ammer(å spise fornuftig og bevege seg litt er noe helt annet) :)
Sonja: Gratulerer som mamma til deg også; var jammen ikke verst å stå igjen med minus i forhold til startvekt da:glis:
Moonlight
16-03-2009, 12:48
Gratulerer så mye! Så heldig du er som har igjen mindre enn utgangspunktet. Og du var skikkelig heldig som fødte i uke 34 og slapp unna de siste ukene. :-) Håper jeg også får føde så tidlig, så jeg kan "få tilbake" kroppen min litt før planlagt og begynne å få bort alt som har kommet til under svangerskapet.
:bonk: Dette må være den mest ulure tilbakemeldingen jeg har lest på lenge?! Hvem ØNSKER vel å få ett prematurt barn...
Tidl. bruker
16-03-2009, 13:16
:bonk: Dette må være den mest ulure tilbakemeldingen jeg har lest på lenge?! Hvem ØNSKER vel å få ett prematurt barn...
Hehehe....kan vel si meg enig i det ja.... :knegg:
WooiDet er uansett ikke særlig smart å gå hardt inn for slanking mens man ammer(å spise fornuftig og bevege seg litt er noe helt annet) :)Å spise fornuftig og trimme, er slanking for meg. Etter forrige fødsel startet jeg på slankekurs etter bare to uker, og etter 5 måneder hadde jeg gått ned 20 kilo og var tilbake på startvekta. Kommer nok til å gjør det samme denne gangen også. Det er fælt å bære på så mye ekstra, synes jeg.
Woopi: Virker på meg som om du har et litt uheldig syn på kropp og graviditet. Håper du får pratet med jordmor eller lege om dette. Og så håper jeg at du aldri gratulererer noen med å få et prematurt barn- med din begrunnelse igjen. Når man er gravid er man der for barnet sitt, og de fleste ønsker vel det beste for barnet sitt- og det beste er alltid at barnet får være i livmoren til termin!
_________
Hvordan går det ellers her inne? Når har man liksom lov til å kjøpe mammaklær liksom? Jeg har gått til innkjøp av flere tights og tunikakjoler jeg da.... har tatt et foreløpig farvel med jeansene mine..
Går vel greit, men jeg ser mørkt på det med mammaklær, for igår kjøpte jeg min første - og kanskje eneste mammabukse:mumle:
Var på to store senter og i to store byer; totalt innom tre kappahl butikker - ingen hadde mammaklær. Lindex har slutta med mammaklær. Av tre H&Mbutikker hadde to mammaklær; EN eneste bukse i størrelse 48, og den gikk akkurat.(bruker til vanlig 46/48). Og ett skjørt da, i størrelse 46 som gikk.
Var innom noen butikker som selger barneklær og barneutstyr; de hadde noen mammaklær de også; men der fant jeg største buksa i størrelse 40(men de hadde altså ned i 34!?). Det er skikkelig deprimerende.
Vet ikke helt når "vanlige" kjøper mammaklær egentlig, men jeg føler at det snart er på tide i det offentlige iallfall - mener å si at jeg har mange dvasse joggebukser til innebruk, men bare en vanlig bukse igjen som jeg føler er ok ute blant folk. De andre strammer for mye over magen. Da tenkte jeg det var på tide...uff, kan bli uttafor av mindre!
Tights og tunikakjoler er forresten egentlig ett godt tips, Solå. Dersom jeg bare fant noe som kledde meg. Nei, nå er det nok klessnakk, blir ikke i godt humør av det akkurat :himle: Prøver å tenke at det kanskje blir litt lettere, mentalt iallfall, når jeg har komt så langt at folk kan se jeg er gravid og ikke bare enda tjukkere ;)
Hvordan går det med deres spise og aktivitetsvaner? Kunne trengt litt motivasjon til å bevege meg mer. Det har blitt lite siden jeg kuttet volleyballen da jeg ble ruger og gravid. På den andre siden så har jeg blitt flinkere til å få i meg frukt og grønt; fem om dagen er målet. På hverdager går det fint, verre i helgene :humre:
Så flink du er, Acino. Med 5 om dagen størstedelen av uken. Det er jo supert. Kan ikke si at jeg er like flink- burde jeg jo vært... Her er fokuset å få i meg litt fisk...blir endel fiskepålegg. Tror jeg skal bestemme meg for 5 om dagen denne uken :kryss:
Klær er et litt ømt tema- har nilest denne tråden for å finne ut når store folk kan forvente å se gravide ut- ikke bare større.. Kom til å å tenke på at jeg skal i bryllup i juni. Da må magen se gravidrund ut! Basta :humre:
Jeg ser i den diskusjonen over store mammaklær at det er en butikk i Stavanger som er bra... Har ikke vært der selv, men kommer med følgende forslag. Du kommer hit til slitertreffet (det lukkede som er åpent for alle gravide, ikke gravide og mammaer) i slutten av april. Og så kjøper vi oss mammaklær :jupp:
Lilliemor
22-03-2009, 14:30
Acino: så flink du er som får i deg 5 om dagen mesteparten av uken:jupp: her er jeg heldig hvis jeg får i meg et glass juice:himle::flau: Prøver ellers å spise små og regelmessige måltider for å holde vekta litt i sjakk i allefall..Ativitet blir det ikke så veldig mye av..Bekkenløsning siden midten av desember har satt en effektiv stopper på det planet gitt:mumle:
Gravid klær er noe her når du må ha litt størrelse på ting ja..:noia: Her har jeg 2 bukser vel,begge kjøpt på nettet..Er vel det beste stedet jeg kan anbefale å lete etter gravidklær i litt store størrelser..Svært få butikker som fører gravidklær nå om dagen,skikkelig irriterende:mumle:
Woopi: Virker på meg som om du har et litt uheldig syn på kropp og graviditet. Håper du får pratet med jordmor eller lege om dette.Det kan hende. Men når man er høygravid og veier over 140 kilo, så bør man tenke på å få av seg mest mulig av overvekten så raskt som mulig. Selv om det er min egen feil at jeg har gått opp fra 110 til 140 kilo under svangerskapet, så må jeg ta ansvar og forsøke å gå ned endel. Det er vel ikke så uforståelig?
Det kan hende. Men når man er høygravid og veier over 140 kilo, så bør man tenke på å få av seg mest mulig av overvekten så raskt som mulig. Selv om det er min egen feil at jeg har gått opp fra 110 til 140 kilo under svangerskapet, så må jeg ta ansvar og forsøke å gå ned endel. Det er vel ikke så uforståelig?
Neida- denne delen er jeg helt enig med deg i. Jeg er selv veldig overvektig og vet at uansett hvor mye jeg legger på meg i løpet av svangerskapet, bør jeg bruke tiden etterpå til å gå kraftig ned i vekt.
Men det er likevel et stykke fra det å ønske å gå ned i vekt etter et svangerskap- til det å ønske at svangerskapet ender prematurt....
Woopi- håper at du klarer å unngå å legge så mye på deg den siste tiden- slik at det ikke føles som en så stor byrde å legge på seg. Og så håper jeg at tiden permisjonen blit en tid hvor du kan få kost deg med baby- og gjort endringer i livsstilen :klemmer: Du har jo åpenbart klart det fint før- så du skal nok klare det igjen. Lykke til :jupp:
Solå: Smart, å ta det litt etter litt. Først mer fisk så mer grønt - du klarer det; vi klarer det. :jupp: Å være litt eller mye over gjennomsnittet trenger absolutt ikke bety bare usunn :nemlig:
God ide med det treffet, men jeg vet ikke helt om jeg kan eller tør enda...:sparke: På kan siden handler det om at jeg helgen etter reiser til London med søsteren og moren min; det går en del penger der..:himle:
Og i bryllupet får du i verste fall kjøre på med gravidtruser og magebånd for å jevne ut eventuelle bulker :humre: :klemme:
Lilliemor: Ett glass juice er bedre enn ingen av fem om dagen; her må man bare se positivt på det som kan sees positivt på. :klem:
Mammaklær er visst vanskelig å oppdrive ja, og spesielt om man glipper over standardstørrelsene. Veldig dumt at en slik positiv tid kan bli snudd til noe litt negativt på grunn av en liten ting som klær. (med litt mener jeg litt, er av den oppfatning at det uansett er viktigst at den/de inne i magen har det så bra som mulig)
Lilliemor
22-03-2009, 19:03
Skjønner at folk er redd for å legge på seg,har det sånn selv, og at man ønsker å få tilbake en "normal" kropp og kunne ta av seg igjen babyvekten pluss litt til kanskje.. Men det å få et prematurt barn er jo ikke noe å ønske seg..Man får bare godta de ekstra kiloene når man går gravid,og tenke at jo lengre babyen får være der inne jo bedre er det for babyen..Og man vil jo det beste for babyen:jupp: Så får man heller finne det som funker for en selv for å gå ned i vekt etter at babyen har kommet til verden:jupp:
Acino: Syns klær er en pine selv når jeg ikke er gravid jeg:sparke: Vet både HM og kappahl og lindex vel har klær i store størrelser,men de ser jo så tantete ut:himle: Vet det finnes butikker som lager klær spesielt for oss som trenger store størrelser,men de blir så dyre igjen.. Skulle ønske de kunne laget litt fancye klær til oss i store størrelser og..Både for gravide og ikke gravide..
Lilliemor: Skjønner hva du mener; klær i litt større størrelser blir fort enten blasst og formløst eller rett og slett for dyrt. Der er en del rundt om på nettet, helst i utlandet, men det blir også fort dyrt med toll og moms. Pluss at en ikke får prøvd det først. Jeg hater å handle klær når jeg må ut for å ha ett spesifikkt plagg, mye bedre å bare kikke og bli glad for å finne noe som jeg både liker og som passer :humre:
I fjor fikk jeg endelig kjøpt meg noe badetøy som jeg følte meg ok i; men jeg rakk ikke bruke det noe særlig. Så har tenkt at endelig i år, da skal jeg bade da. Men iår kommer ikke de til å passe! :latter:
Gleder meg til jeg forhåpentligvis en dag ser mer gravid ut enn bare tjukk, med to i magen burde det vel kunne vises iallfall mot slutten :nemlig:
Hvordan går det med dere andre?
Flere som tenker eller har problemer med temaet vekt i forhold til kontroller? Jeg kjenner jeg virkelig gruer meg til første kontroll; kommer til å, dersom jeg tør, be om at de bare noterer seg vektoppgang i stedet for selve tallet. Så får jeg heller passe på å veie meg hjemme og være ærlig på hvordan det går. Trenger ikke akkurat ett eksakt tall for å se at jeg er overvektig :himle:
Jeg nekter å veie meg på kontroller og veier meg sporadisk her hjemme.
Jeg har kjøpt to dongribrukser på moterhood.com; bestilt for litt over en uke siden, kom nå nettopp - begge passer!!!! :jippi: (ok da, litt slark i låra og sånt, spesielt på den ene, men jeg kan bruke de!!!) Måtte bare roope det ut!! :knegg:
Lilliemor
08-04-2009, 17:41
Så bra at du fant noe som passer :klemme:
Jeg er kommet så langt nå at jeg ikke gidder finne meg mamma klær,så da blir det å surre rundt i joggebukse gitt:knegg: Har et par bukser fra HM som jeg drar på meg hvis jeg skal noe spesielt,men den delen som skal opp og over magen er så lav at de skjærer meg i magen:mumle: Resten av buksa sitter helt fint men den delen som skal ha over magen er så liten,irriterende..
Lubelillen
08-04-2009, 18:01
Ang å oppgi vekt på kontroll. Jeg gjør det bare jeg. Det er en grunn til en skal veie seg på kontroll og det er fordi det er viktig å følge vektoppgangen. Ikke nødvendigvis for å måle hvor mye en går opp, men for å følge med på store sprang som kan skyldes økning i ødemer og være tegn på svangerskapsforgiftning. Jeg synes IKKE det er morro å oppgi vekt på kontroll (veier meg hjemme fordi jeg går flere steder og det er mest riktig å holde seg til en vekt) men forrige gang hadde jeg ikke hatt sjans til å holde oversikten uten at det var skrevet ned, hadde flere hopp pga vannansamlinger.
Det er kun helsepersonell som trenger å se helsekortet, og ingen av de jeg traff av sykepleiere osv sa et ord om vekten - og jeg var på ekstremt mange kontroller. Jeg oppbevarer helsekortet i en blå mappe som jeg legger vekk når den ikke ligger i veska.
Jeg kjøpte meg to mammabukser på HM. Synes de er litt vanskelige. De faller liksom av. Vet ikke om det er fordi de er for store eller for små. Merkelige greier- jeg pleier absolutt ikke ha så lavt liv... hm
Når det gjelder vekt, så sa jeg fra til legen min vekten og den er ført på kortet. Hun sa at det vanlige var å veie seg når en tok blodprøve inne hos sykepleierne- men det har jeg ikke tenkt. Greier seg for meg at legen vet hva jeg veier- og evt jordmor. Sykepleierne har ingenting med det å gjøre. Dessute stoler jeg mer på min egen vekt.....
Lubelillen: Jeg vet at det er vektoppgang og spesielt plutselig og "stor" vektoppgang som er viktig å følge med på; jeg mente ikke at jeg ikke ville oppgi pluss og minus. Jeg mente mer at jeg ikke hadde så lyst å oppi det eksakte tallet hele tiden - kommer til å gå ofte til kontroll og sikkert til mange forskjellige osv. Men fint at ikke du synes det er noe problematisk :jupp:
Lilliemor: Jeg har en bukse fra h&m jeg også som passer; og det var den eneste buksen der som var over størrelse 44 :noia: Så da er det ekstra godt å vite det er mulig å bestille også :glis: Ellers så daffer jeg fra før av i joggebukser når jeg er hjemme :knegg:
:humre: Acino. Jeg kjøpte de to buksene HM hadde som var i str 48. De hadde nettopp fått dem inn og jeg turde ikke vente tilfellet noen andre kjøpte dem...
Hvor mye måtte du betale på motherhood?
Skal vi se, skal prøve å regne om her til norske priser.
Bestilte to bukser; de kostet, pr stk, 207kr(400kr altså)
Så kom frakt totalt sett på: 381kr(gikk akkurat over verdien som gjorde at det ble så dyrt i frakt, går etter verdien på det du har bestillt)
Så kommer toll og moms i tillegg, ca 250 kr(ikke fått regning enda)
Til sammen blir summen pr bukse, med alt, ca 500kr - veldig dyrt; men verdt det siden de passer. Spesielt er det verdt det med tanke på at eneste butikken i mils omkrets her med mammaklær er H&M.
Skal jeg bestille noe igjen skal jeg passe på å bestille så jeg får utnytta fraktnivået jeg havner på.
Lubelillen
08-04-2009, 18:50
Det var da ikke så alt for dyrt synes jeg. Ga 500 for en jeans fra svangerskapet og 400 for en fra hm. Og den fra svangerskapet er søren meg ikke god engang, skikkelig rar passform, så den sklir ned hele tiden...
Lubelillen: Det er mitt problem med buksa mi- bare sklir ned...
Acino: Synes heller ikke 500 er for gale, men dumt når det er alle avgifter som gjør det
Jeg synes 500 kroner pr. bukse er veldig dyrt, jeg. Det er tross alt veldig begrenset brukstid på de. Og så skal man gjerne ha mer enn én... Nei, jeg synes det er dyrt. Det må jeg bare ærlig innrømme.
Jeg synes 500 kroner pr. bukse er veldig dyrt, jeg. Det er tross alt veldig begrenset brukstid på de. Og så skal man gjerne ha mer enn én... Nei, jeg synes det er dyrt. Det må jeg bare ærlig innrømme.Jeg betalte over 600 kr. for den største gravid-buksa mi. Nå er jeg kjempeglad for at jeg har den, for ellers har jeg nok vært bukseløs resten av svangerskapet.
Jeg var på HM forrige helg og fant noen fine bukser i str 48, så nå tror jeg at jeg skal klare meg resten av sv.skapet. Har en beige bukse som jeg har brukt hele tiden, to joggebukser, og kjøpte to capri i tillegg som jeg kan bruke mot varmere tider, som også kan brukes etter fødsel siden jeg har termin i juli...Håper det blir en kjølig forsommer:rødme: Orker ikke tanken på å gå rundt som en hvalross i sommerheten. Utrolig irriterende at det er så lite utvalg i gravidklær utover str 44, og at det er så få butikker som faktisk har gravideklær lenger...
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.