Det frister så lite med sex..

[glad]

Jeg orker bare ikke tanken på å være intim...orker ikke å kose eller noe.
Og selvfølgelig blir mannen min lei seg pga av dette og tror at jeg er lei av ham..

Det er jeg jo ikke, men jeg orker bare ikke. Når jeg legger meg vil jeg bare legge meg og være i fred..

Jeg får veldig dårlig samvittighet, men jeg kan ikke hjelpe noe for det. Jeg var akkurat lik i de to forrige svangerskapene, så jeg ville jo tro at han forstår hvorfor jeg er slik nå.
Er så drittlei av å forklare meg hvorfor jeg ikke orker å gjennomføre et samleie.. han blir jo like dritt sur uansett..

Og gir meg dårlig samvittighet ved å si at ..det er lenge siden nå..så kommer han bort til meg og skal kose og klenge og kysse.
Jeg får helt åndenød..

Vet at jeg høres helt syk ut, men jeg kan ikke hjelpe noe for det dessverre..jeg vil jo ikke være slik.

Tror kanskje jeg må gi ham et nummer ikveld så jeg slipper maset..:bryn:

[mamsen27]

Uff da.......så dumt at han blir sur av det.
Det verste av ALT er jo å tvinge seg selv til noe man IKKE vil.Det kan ødelegger mye.Du kan bli kaldere av det,du kan begynne å få negative tanker om mannen din.
Jeg råder deg om å snakke åpent og fortelle han alt du tenker.:findag:

[Rubine]

Slik har vi det også :( Men jeg er veldig heldig og har en mann som overhodet ikke blir sur for sølibar i ett par måneder. Han viser det iallefall ikke. Ikke legger han press på meg heller. Så da skulle jo alt være i orden :???: Nei! For jeg får så innmari dårlig samvittighet, vræl! Jeg håper og håper at det skal bedre seg når kvalmen slipper skikkelig taket, men dersom det blir som sist svangerskap hjelper ikke det.....Trøster meg litt med at han jammen fikk mye godis i de 6-7 månedene vi var ivrige prøvere.

Tenker mye på at dette bare er en liten fase av et langt samliv, og prøver å godta det.

I dag 11+3

[stein.antonsen@c2i.n]

:klapp: :klapp: :klapp:
Fra en mann da. :stakar:
Har vel opplevd både oppturer og nedturer når det gjelder aktiviteten på sexfronten som de fleste andre.
Et lite spørsmål. Hvorfor kan dere ikke la den dårlige samvittigheten ligge.
Jeg gir uttrykk for mine behov og kona gir uttrykk for sine. hvis hun ikke har lysst, men prøver å la meg "slippe til" for å bli kvitt maset (som oftest det hun tror jeg forventer) blir det en skikkelig nedtur. Da er det bedre å ordne seg selv synes jeg.
Jeg vil at vi skal elske når vi bege har lysst jeg. Altså ikke noe sympatigreier for meg.
Snakk med gutta deres jenter. Vi er ikke så sexfiksert som dere tror. Vi elsker dere nemlig ;) ;)
:findag:

[karo]

Jeg vil bare si at jeg tror det er veldig normalt å ha det som dere har det i begynnelsen av sv.skapet. Vi kjøpte ny dobbeltseng i den perioden. Jeg holdt ikke ut med bare 140 cm lenger. Jeg trengte å kunne ligge for meg selv uten berøring. Hvis det kan være noen trøst, kan jeg si at jeg nå befinner meg i den andre ytterkanten... Dvs: jeg kan ikke få nok :o Det er da ingen tvil om at forholdet vårt har det litt bedre nå. Mannen min aksepterte det imidlertid også da jeg nesten aldri ville ... Mitt råd er å å vise han mye og positiv oppmerksomhet på andre måter, så han forstår at det ikke er motstand overfor han generelt ... Og selvfølgelig: SNAKK sammen; og ikke bare i avvisningsøyeblikket ...

Lykke til.

[hyper linda]

Godt å høre at jeg ikke er unormal..

Men jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet!
Vi er jo under en unntakstilstand og det er ingen plikt å ha sex!!

Ok så blir nok forholdet dårlig hvis det vedvarer, men det bør ikke ha noe å si mens man er gravid. Mannen slipper å være gravid, han kan være lykkelig for bare det....he he:D

Dessuten kan man jo trå til med massasje eller noe annet innimellom som "plaster på såret"...:klapp: Og som pleie for forholdet.........:D

Er det en fysiologisk årsak til null lyst, eller er det kun psykisk???
Noen som vet???:)

[karo]

Jeg tror det har mye med de hormonelle forandringene å gjøre, og er dermed langt fra bare psykisk.

[glad]

Så godt å høre at det ikke bare er jeg som har det slik!
Må bare få sagt at vi har prata litt om det, og han er egentlig veldig forståelsesfull.
Men likevel kan han si at; du ville jo hver kveld da vi prøvde å bli gravid, men nå når du er blitt gravid, så vil du ikke i det hele tatt.Du bare bruker meg du..

Han sier nok dette mest for spøk, men dumme meg tar det jo veldig til meg da, blir litt såra..
Vi var da enige om å bli gravide, og eneste måten å bli det på er jo med litt sengekos.:blush:

[betteline]

Var likt for meg de 3 første månedene av svangerskapet. Han maste om sex, mens det var det jeg hadde minst lyst på. Var konstant kvalm og kastet opp, og i tillegg fryktelig trøtt (Sov ca 17 timer i døgnet). Når jeg da ikke ville ha sex ble han sur. Kommenterte det til stadighet og klagde til våre beste venner. Var lite hyggelig for meg. Men etter denne perioden har ting snudd seg. Synes sex er fint igjen nå, men at det kan være litt vanskelig med en stadig større mage :klapp: . Så nå tar vi kosen som det kommer og i forhold til formen min... Er ikke like lett hver gang.

Håper ting ordner seg for dere, og at han har forståelse for det. Han har jo vært med på å starte "problemet".. Lykke til. Uansett er det deg man skal ta hensyn til i graviditeten, så får hans behov gå i bakgrunnen.

Klem fra meg :birth: