Syk selv og barn.......

[~Anna~]

Er det noen her som har noen kroniske lidelser i tillegg til å være gravid?

Og dere som har det ; hvordan tror dere det går etter at babyen
har kommet?

Hvordan har dere tenkt å takle hverdagen?

Selv har jeg kronisk migrene og tensjonshodepine.

Ja, så har jeg bekkenløsning... lite hyggelig..
Gruer meg litt til babyen kommer.............

Vil jeg klare det?Vet det vil bli tøft!

Har en jente på 18 mnd fra før.


trollpia

[mamsen27]

Da jeg flyttet tilbake til Norge med ungene,uten mannen (han måtte jobbe)........da fikk jeg en skikkelig heavy influensa.
Jeg begynte å bli dårlig ca en uke før den brøt løs for fullt.
Det var så J**** at jeg ikke har ord for det nå.
Jeg følte meg totalt alene,ingen hjelp av familie,siden vi er så liten familie her i Bergen.
Jeg var rett og slett utslitt.
Dette kan jo ikke sammenlignes med deg men det er det eneste eksempelet jeg har.
Heldigvis gikk min eldste i barnehagen,men det var et mareritt å få henne dit.Og min yngste var vel 1,5 år gammel.Jeg måtte sitte her rett opp og ned.
Jeg hadde 41 i feber og var helt zombie.
Jeg gråt for jeg var så dårlig.Dette varte i mange dager,og jeg hadde ingen smertestillende.Jeg drakk desperat ungenes flytende paracet.Jeg kom meg ikke til legen eller til apotek.
Min smerteterskel er veldig stor,men da følte jeg virkelig at jeg skulle bli sprø av dette pga av mangel på smertestillende.
Jeg kom meg igjennom dette,ungene hadde det greit nok.Eldste var i barnehagen fra 09.00 til 16.00.Mens yngste måtte dessverre dilte rundt i huset mens jeg var syk.
Jeg regner med du har dine oppturer og nedturer.
Hvordan er det med det barnet du har?Føler du at du klarer et barn til?`Hadde migrene i 4 uker i strekk,uten medisiner.Det var også helt grusomt.Det var vel stress-migrene.Jeg klarte ikke dagslys.Men må man......så må man.
Man finner sine måter å håndtere ting.
Jeg tror nok du klarer det jeg.Du tar medisiner ikke sant?
Jeg har hatt ryggproblemer i mange år,men har rett og slett blitt vant med det.Man lærer vel seg å leve med det.
Jeg vet om mange som har kroniske sykdommer,med barn,som likevel klarer det helt utmerket.
Bekkenøsning blir jo litt bedre etter hvert,når fødselen er over.Under svangerskapet må du prøve å ikke løfte ungen eller tunge ting.Jeg bærer ikke mine unger.Gjorde det en gang,og da hadde jeg vondt resten av dagen.
Jeg ønsker deg lykke til.Jeg vet at jeg ikke svarte kanskje AKKURAT på det du spurte om,men jeg tror at alt er mulig.Har du familie,kan du bruke dem.Eller venner.De forstår vel dette.
Det er ikke noe som er verre enn å bli syk når man har barn.Derfor grøsser jeg når jeg kjenner jeg holder på å bli syk.Heldigvis er mannen min her nå og hjelper meg.Håper din gjør det samme.
LYKKE TIL:stakar: :findag:

[Tidligere Bruker]

Jeg sliter mye med hodepine, og det er nok migrene som mplager meg.
Før jeg ble gravid gikk jeg på forebyggende piller mot migrene og hadde veldig sjelden hodepine.
Det er tødt de dagene jeg har vondt, men til nød kan jeg spise pinex forte, uten at det er farlig for babyen.

Bekkenløsning sliter jeg også med. Men en lærer på en måte å takle smertene.
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Lykke til. :)

:klem:

[Panthy]

Jeg sliter med kronisk muskelbetennelse/senebetennelser i armer og bein og er til enhver tid avhengig av smertestillende for å klare de enkleste ting, men nå som jeg er gravid får ikke jeg ikke lov å spise pinex forte eller paralgin forte, bare vanlig paracetamol, (ser det er flere andre som får lov til det, så jeg er litt sur på legen min må jeg innrømme :( ) og siden jeg er ekstra tung nå når jeg er gravid er jeg sjukere enn på lenge...og paracetamol funker ikke i det hele tatt på mine smerter, så for tiden er jeg ikke akkurat supersprek...noen dager kan det virke som en umulig oppgave å ta vare på barna mine sånn som jeg vil. Men jeg vet at jeg føler meg enda værre hvis jeg IKKE har ungene rundt meg, de får meg til å tenke på andre ting og gir meg så mye glede og oppmuntring i hverdagen at jeg hadde nok vært enda sykere hvis jeg bare hadde meg selv å tenke på hele tiden. Nå er ungene mine blitt ganske store, og det er lenge siden jeg hadde baby i huset så det er litt skummelt må jeg innrømme, men jeg vet at det skal gå bra, det var skummelt nok når jeg var frisk som en fisk for tre år siden også det hehe, og hvis jeg ikke er i form en dag så vet jeg at både samboeren min og ungene mine gjerne gjør en ekstra innsats, og så kommer det en ny og bedre dag i morra selv om man er aldri så sjuk en dag! Mødre er i stand til de utroligste ting, det er nå helt sikkert, og det fins vel ikke noen bedre grunn til å prøve så godt man kan enn ungene sine!

Dessuten trenger man ikke være Superkvinnen hver dag selv om man er mamma, det synes jeg alle burde bli flinkere til å fortelle seg selv, mammaer er superverdensmestere i å ha dårlig samvittighet! ;)