Tidligere treningsfreak, nå et slakt

[Foster-Liv]

Hei jenter. Ville bare høre om det er noen her som har det som meg. Jeg er nå syv uker på vei(første barn), og har alltid vært sporty og frisk. Har trent hardt hver dag, både utholdenhet og styrke. Men nå er jeg helt død fra klokken ett om formiddagen. Dette til tross for at jeg sover ni-ti timer om natten. Det blir derfor til at jeg har halvert treningsmengden min, og terroriserer meg selv psykisk for dette. Jeg klarer ikke være fornøyd med det jeg får til, og tenker at dette er begynnelsen på slutten. Jeg føler meg mer syk enn gravid, kanskje fordi det ikke har gått opp for meg at dette vil resultere i et barn. Noen som har lignende erfaringer? Når kommer energien, og hvordan har dere klart å gjennomføre trening gjennom svangerskapet?

[Zum@]

Eg kan trøste deg med at dei aller aller fleste må kutte ned på treninga, iallefall på intensiteten på treninga, i svangerskapet. Det er jo varierande kor tid folk kuttar ned, men mange er jo dårlige dei første 3-4 mnd, og klarer dermed ikkje å trene då. Då er det jo ikkje lurt å byrje på full gass igjen når formen byrjar å ta seg opp igjen litt, rundt 12-14 veker..

Det er nok å trene annankvar dag, det vil eg seie er mykje trening i eit svangerskap. Hard trening kvar dag er vel neppe det optimale når ein er gravid. Eg har lest at hard trening dei første 3 mnd i svangerskapet kan auke faren for abort. Ein har jo også ein fare for overoppheting av fosteret viss du vert veldig svett under treninga. Difor er regelen at du skal aldri trene så hardt at svetten silar og du må hive etter pusten, når du er gravid. Etterkvart vert jo den store magen begrensande for mykje ein klarar å trene, altså mange øvelsar og treningsformer blir vanskelige.

Men trenar ein litt når ein er gravid, kan ein bli i mykje betre form etter fødselen. Dette fordi når ein trenar som gravid får ein større belastning på lunger, og dermed blir dei meir utholdande.

Eg vil anbefale at du startar opp igjen med trening når formen din kjennes slik at du orkar å trene. Og då er det om å gjere å kjenne på kroppen kor mykje du orkar å gje. Kanksje du vert plaga av kynnera, kanskje du blir svimmel, kanskje får du vondt nokon stad.. Og då er det ingenting å fortvile over om du ikkje eingong greier å trene litt. Ein kjem også langt med å gå. For kroppen din trenar jo litt kvar dag no. Innvendig ;)
Og så er det berre å gle seg til etter fødselen, når ein kan starte på igjen. Første skitt mot det å få barn er å lære seg å sette eigne behov til sides, og dette gjeld nok også ofte trening i svangerskapet.

Eg kan berre skrive under på dette sjølv. Har ikkje trent på snart 3 mnd. no pga. at eg har vert uvel og sliten, -og er som deg; veldig glad i å trene. Men har funne meg i at denne fasen må gå over, før eg setter rumpa mi på sykkelen igjen :)

[kesam]

I mitt fyrste svangerskap gjekk eg frå ganske høg treningsintensitet, til omtrent ingenting. Det kan eg ikkje anbefale.
I dette svangerskapet trente eg og eindel før eg vart gravid, og holdt ut nokon veker før det var slutt. Men frå veke 20 så har eg trent to gonger i veka på gravidgruppetime med fysioterapeut, og det er det som held meg gåande :)
Eg vil anbefale deg å redusere ambisjonsnivået ditt så du ikkje går rundt med dårleg samvit. Og så tenker du gjennom og legger ein plan for korleis du kan trene gjennom svangerskapet, og få nokon til å hjelpe deg, ein treningsveiledar med erfaring frå gravide, ein fysioterapeut eller annan fagperson.
Hugs og at dei fleste føler seg betre etter veke 12, vonar du får tilbake energien, og lukke til med treninga :klemmer:

[minimarken]

Hei du, vi er akkurat i samme båt (og 7 uker på vei).
Jeg har gått fra å trene to timer hver eneste dag til å såvidt klare å gå tur med hunden, det lar seg ikke gjøre å være mer aktiv, for da kaster jeg opp. Tar det egentlig veldig pent, for jeg tenker at det er kroppens eget forsvarsverk som går inn og styrer hva som er lurt å gjøre (selv om det er vanskelig å akseptere psykisk). Håper at kvalmen gir seg etterhvert slik at det blir mulig å røre litt på seg igjen.
Og ja, jeg føler som deg at jeg er syk og ikke spesielt gravid (men det er jeg jo beviselig :knegg:).
Tror vi bare får akseptere situasjonen, og så er det jo muligheter for et skippertak neste høst. Masse lykke til med svangerskapet.

[Foster-Liv]

Så hyggelig av dere å svare så utfyllende og godt. Og jeg må jo si det er en trøst at man ikke er alene om å føle det sånn.. men det jeg synes er så utrolig rart, er at til tross for at jeg spiser mer enn før og trener mindre, går jeg ned i vekt. Skal det ikke være omvendt? Jeg kan umulig ha mistet tre kilo muskler, men aner dere hva forklaringen kan være? Bruker kroppen virkelig så mye energi på det som skjer i livmora?

Hilsen Foster-Liv.. eller Liv-mora. Haha:jupp:

[Zum@]

Jo, trur nok du kan ha mista ein del musklar allereie (ikkje for å skremme deg altså..:knegg:), og i tillegg stiger stoffskiftet og forbrenninga hos nokre noko salig når dei er gravide! Dette er eg eit godt eksempel på sjølv!
No et eg ca. 2 skiver annankvar time heile morgonen/dagen/kvelden, og masse middag. Blir veldig fort svolta igjen, og reknar med det er fordi eg har fått høgare forbrenning?! Har ikkje gått noko opp i vekt, heller ned, for har mista lyssta på snop og brus (som eg åt altfor mykje av før...).
Har du også mista lyssta på nokre matvarer kanskje? Som kan gjere at du no et magrare no enn før, eller noko sånt?

[Foster-Liv]

Ja,det kan jo godt hende. Føler også jeg er sulten annenhver time, rumler liksom konstant, også blir jeg kvalm når jeg er sulten. Når du sier det, så har jeg heller ikke så lyst på søte ting som før. Hmm. Bare venter på at bomben skal eksplodere en gang i andre trimester;)