Vis full versjon : Hva tenker dere om amming?
Malinmor
06-09-2002, 13:39
Nå som det ikke er lenge igjen før vi har en baby som henger i puppen hele døgnet, så lurer jeg på hvilken tanker dere har gjort dere om ammingen? Tror det kan komme som en overaskelse på noen hvor mye så små babyer egentlig henger i puppen, og man kan føle seg som en eneste stor melkemaskin :D :D
Selv så tar jeg det litt som det kommer, jeg ammet bare til Sebastian var 3 mnd, fordi det rett og slett ikke var nok mere. Jeg pumpet og ammet hele døgnet, men det hjalp ikke. :sint: Tilslutt sa mannen min at: nå må du se og legge bort denne pumpa og få et liv :eek: Og det gjorde jeg, så da gikk vi mer og mer over til Erstatning. (for det er ikke noe liv å sitte og pumpe hele døgnet, selv når ungen sover klokken 04.00 om natta:p ) Jeg var livredd for å slutte å amme(derfor all denne pumpingen) fordi man hadde jo hørt om krybbedød av babyer som ikke blir ammet ovs..... :( Jeg var livredd, og dette også fordi man har visse mennesker som utøver et stort ammepress på de nybakte mødrene :bonk: Man skal liksom amme til enhver pris...........:gal2: Og de fleste må vel skjønne at de som ikke ammer, har en GOD grund for å ikke gjøre det.
Denne gangen så skal jeg ta det som det kommer, orker ikke stresse med det, jeg skal gjøre allt jeg kan for å få det til denne gangen og for å ikke misste melka(hvis det går da) Og nå vet jeg at det blir friske unger av de som bare får erstatning også. Så nå er jeg ikke redd lengere. Dette skal gå bra!! :klapp:
Hvilken tanker har dere om amming? Og ser dere ned på de som ikke ammer? ( de har jo alltids en god grunn) Skal dere amme for enhver pris(slik jeg gjorde) Eller er dere litt mere easy going til det?:???: :???:
:findag:
Stinemor
06-09-2002, 13:53
Jeg må si jeg føler ammepresset jeg også- man skal liksom amme for enhver pris!!
Jeg har alltid tatt som en selvfølge at jeg skal amme babyen når den kommer, og jeg kommer nok til å bli skuffet i starten om jeg ikke får det til. (Føle meg som en mislykket mor fordi jeg ikke kan gi babyen alt den trenger)
Men jeg har bestemt meg for å ikke ta det så tungt om det ikke går. Har man ikke melk så har man ikke melk- så enkelt er det!!
Jeg må innrømme at det med amming er noe jeg har tenkt mye på i det siste siden jeg enda ikke har fått antydning til råmelk, og derfor er redd for å ikke få melk til babyen etter fødselen.
Jeg har skvisa og skvisa men ikke fått ut en dråpe... herregud, man gjør så mye rart når man er hormonell!!!:D
En stor fordel med å ikke amme er at da kan far ta mer ansvar for ungen også den første tida, siden man ikke er avhengig av en pupp til enhver tid!! Så det er da lyspunkter!! Hehe:uff:
Stinemor (34+0)
Jeg har hvertfall planene klare...jeg skal amme den lille. Men jeg har tenkt veldig mye på om jeg er i stand til det. Jeg hadde en brystreduksjon for noen år tilbake, men bare det ene brystet og er veldig spent på om det "virker". Jeg kan klemme råmelk ut av begge brystene, men det er jo ikke dermed sagt at jeg kan amme :uff:
Jeg ammet mitt første barn og hadde rikelig med melk, men denne faktoren med brystreduksjonen får meg litt i tvil. Men jeg håper og tror at det skal gå bra da. Det er jo en positiv kosestund for både mor og barn mens man ammer. Men det er sikkert like koselig om man bruker flaske også.
Tove 34+0
Tiddelibom
06-09-2002, 14:21
Jeg er innstilt på å amme så sant det fungerer greit. Men ikke for enhver pris.
En god venninne av meg som har to barn, fikk infeksjon i brystene (gule streptokokker) mens hun lå på sykehuset - og startet med penicillinkur og blødende bryster. Men nr. 1 ammet hun til hun satt og grein av smerte - med nr. 2 har hun tatt litt mer hensyn til seg selv, og ammingen fungerer etter hvert ikke så aller verst. Så - som happii sier - det er som regel en grunn til at de som ikke ammer gjør det. I all litteratur er det liksom amming som gjelder over alt - man får intelligente, velfungerende, lykkelige og friske barn av å amme (OK, sikkert satt litt på spissen) - men man skal jo ha det OK med seg selv også.
Mener jeg nå--- så får vi se hva som skjer sånn sent i oktober en gang..
Tiddelibom 33+1
I begynnelsen av graviditeten så tok jeg det som en selvfølge at jeg skulle kunne amme...
Men nå etterhvert som det nærmer seg, så tenker jeg at jeg får ta det mer som det kommer... Ei venninne av meg klarte ikke, men ble presset av jordmødre og andre "bedrevitere".... "Man må amme, det er det beste for babyen.." Hun fikk låne med seg elektrisk pumpe hjem, og den styrte livet hennes... Til slutt bare ga hun opp, og gikk over til erstatning. Men selvfølgelig ikke uten kommentarer fra disse "bedreviterne"... :bonk:
Det virker som at det er hysterisk fokusering på amminga. Barn vokser seg store og flotte med tillegg også...
Jeg har hatt melk en stund, ikke slik at det lekker, men klarer klemme ut. Det har ingenting å si om du ikke har fått det enda Stinemor. Det produseres ny råmelk etter fødselen. Selv om jeg har melk nå, så er det ikke sikkert jeg har så mye etterpå....
Tror at dersom man er så opphengt på at dette skal man klare, og det for enhver pris, så går det i alle fall ikke... Man blir så stressa, og det blir det vel ikke noen produksjon av..??
Kos Puncky T-28
Tidl. bruker
06-09-2002, 14:30
Er bare slik at ikke alle har melk eller mister fort melken uten å vite hvorfor. Selv var jeg en melkeku med førstemann. Men sluttet å amme når han var 9 mnd. Ville at et liv utenom førl livet tibake til jobben kalte på meg.:D
Verdande
06-09-2002, 15:54
Selvsagt skal jeg amme, gleder meg. Og det selv om problemene sto i kø de forrige gangene...
1. gang. Pga lavt blodsukker ble jenta sondematet i nesten to døgn, og da sier det seg selv at hun var lite intr i pupp. I tillegg ble hun gul. Jeg pumpet og gråt. Den første mnd sovnet hun ved puppen ustanslig, Hvert måltid tok nesten en time og og hun sov bare en time før hun ville ha mer. Etter en mnd "våknet" hun og da spiste hun annen hver time døgnet rundt til hun var fem mnd. Da stabiliserte det seg, og amming var bare kos til hun sluttet da hun var 14 mnd.
Andre gang var det rene drømmestarten. an var våken og saug godt. Men etter en uke fikk jeg den første av flere brystbetennelser, tror jeg aldri har vert så syk. Jeg ammet, påumpet og gråt, og lillegutt la ikke på seg før han var tre uker. Men etter det gikk det bra, selv om brystbetennelsene sto i kø ( typisk fordi det var sommer...). Sluttet å amme da han var 17 mnd. Belønnningen fikk jeg da han noen mnd senere fikk astma anfall og legen sa at langvarig ammingtrolig hadde utsatt dette anfallet. Og ammingen har også fått æren for at han ble bra så raskt!!
Jeg regner med problmer denne gang også, men jeg gleder meg. Selv om det kan være strevsomt og vanskelig, så er det en fantastisk måte å få kontakt med barnet sitt på. Og så slipper man å vakse og styre og stulle, mine har fått flaske et par ganger i sitt liv, og det var et skikkelig stress!
Og for å si det. Jeg følte aldri noe press, untatt frameg selv. Men jeg var utrolig heldig å hadde en mann som backet opp og støttet meg 100 prosent. La alt til rette for at jeg skulle få det til. Og mor og svigermor støttet også! DET tror jeg har alt å si!
Men lykke til alle, åkke som! Men gi ikke opp for lett, belønningen kommer!
Klem fra Verdane, ja jeg skriver t-32! (tatata)
Kanskje fordi det ikke var noe problem sist? jeg vet ikke...
Har en avslappet holdning til det egentlig.
Hadde veldig mye overskuddsmelk sist som jeg frøs ned.
Kjekt å ha når babyen begynner å spise grøt;)
Mitt råd til de som er engstelige for dette her, ikke tenk på det før du skal prøve... Det lager sånne dumme "sperrer" oppi hodet når man engster seg.
Men ikke la de på barsel tvinge dere til å gjøre noe dere ikke føler er rett.
Som for noen er amming.
Man skal ikke amme for en hver pris er mitt motto, men prøv -går det ikke så, nei vel.....
Unger blir like bra unger om du bruker morsmelkestatning!!
Lykke til.
:findag:
Jeg syns det er ammehysteri her i landet! Selvsagt vil jeg også amme barnet mitt, men jeg har liksom aldri tenkt at det er en selvfølge at det fungerer! Jeg må bare ta det som det kommer, men tror jeg kommer til å føle meg mislykka dersom det ikke funker. Mine svigerinner ammer i det uendelige med alle sine og både svigers og mamma er veldig opptatt av hor fantastisk dette er. Mammaen min hadde fryyyktelig såre og blødende brystvorter, men hun holdt det gående noe hun ikke angrer på.
Jeg har lest litt om amming på barnimagen og det går opp for meg at det er veldig mange som har problemer med dette (nå skriver man kanskje ikke inn til en sånn side hvis alt fungerer 100% heller, da :bonk: ) men det jeg mener er at det er kanskje vanskeligere å få det til enn man tror.
Jeg vet at det ikke er nødvendigvis slik at folk med små bryst ikke kan amme barna sine, men jeg er ikke akkurat velutstyrt så jeg krysser fingre og tær for at kroppen fungerer.:)
men så kan man jo ha litt fordeler med erstatning også som det blir sagt her. Da kan pappaen delta enda mer i matingen og bli mindre avhengig av at jeg er tilstede døgnet rundt og så kan jeg ta ett glass vin hvis jeg vil :cool:
Men, jeg tror faktisk at mange ser ned på de som ikke ammer, eller, at man iallefall må være forberedt på spørsmål hvorfor ikke osv. (som om folk har noe med det å gjøre da).
Hilsen
Snoopy
Det har jeg egentlig ikke tenk over, tar det som en selvfølge at jeg skal amme!
har ikke tenkt tanken at jeg kanskje ikke har nok melk eller noe engang jeg!
men det renner hvertfall i strie strømmer allerede, så jeg får håpe det holder seg sånn..;)
er ingen grunn til å se ned på de som ikke ammer, hvis man ikke har melk (eller det er en annen grunn), så bør ingen andre bry seg med det! (men jeg merker jo at "alle" bryr seg likvell...)
Ja til amming!
Jeg er vel også en av de som har tenkt til å amme, og jeg har tenkt til det helt til kråkebolle ikke vil ha mer....Nja....grensen får vel til 2 år. Da er det SLUTT"! Og da regner jeg med at jeg kanskje fullammer frem til 6 mnd. hvis bebbisen vil det.
Brystbetennelse og annet får jeg ta som det kommer. Akkurat som jeg har tatt svangerskapsplagene..
Pope 34+0
......men når jeg leser at man ikke vil amme fordi man er redd for at puppene skal bli ødelagt osv.......(og da heller ikke vil pumpe seg..) da synes jeg kanskje det blir litt vel egoistisk.
(Kan hende at jeg får noen på "nakken" nå.)
Jeg håper veldig at jeg får ammet mitt barn i allefall. Er faktisk så opptatt av det at jeg har masse teite "puppedrømmer"......
Men man vet jo aldri hva som skjer....
:blush: :blush: :blush:
Det er jo liksom så sunt og bra for babyen og amme også går jo mor mye fortere ned i vekt hvis hun ammer, så de fleste prøver vel å gjøre sitt beste på det området.? Jeg håper at jeg får til ammingen og at jeg kan amme så lenge junior vil ha pupp (fullamme i ca.6måneder og kanskje litt ekstra til han er 9 måneder?) Men jeg synes det er litt vel mye mas om den ammingen fra jordmødre og i blader (var hvertfall en selvfølge for de jordmødrene vi var på svangerskapskurs med) Og får man det ikke til så får man det ikke til. Jeg er hvertfall ikke spesielt redd for at brystvortene mine skal bli stygge pga. amming sånn som Liz Hurley og Victoria Beckham (jeg får med meg all sladder)
Lykke til med ammingen, når den tid kommer!
Klemmer fra BigMama 35+2:cool:
Malinmor
06-09-2002, 21:21
Gøy med mange svar:D
Ja iallefall jeg synes det er et enormt ammepress her til lands, men så har jeg også netopp fått føle det på kroppen, og det er ikke hyggelig:( Mange ser ned på en og kREVER et svar på hvorfor man ikke ammer, man kan få spørsmål om det tilogmed på stellerommet på kjøpesenteret:uff: Skjønner ikke hvorfor det skal være sånn?:???: De aller fleste mammaer vil det beste for barnet sitt og de aller fleste har prøvd å få til ammingen, men hvorfor skal vi føle oss mislykket om det ikke går?Og hvorfor er det så mange av de som faktisk får det til som ser ned på de som ikke får det til?Akkuart som de tenker at : jasså hun prøvde bare ikke nok :bonk: (her i gården prøvde jeg i 3 mnd):gal2: Og uansett pumping og mye amming så var det ikke nok:(
Vil bare si til dere at drit i presset, det skal jeg. Jeg skal gjøre allt for å få det til å funke denne gangen, men jeg gidder ikke ta imot ammepresset:sint: Ikke allt går som man har planlagdt, jeg husekr jeg la en plan på at jeg skulle amme til barnet var 1 år, men det gikk rett i dass!!:eek:
Og jeg har verdens beste bevis på at morsmelkerstatning får like flotte barn. Jeg har verdens hærligste lille gutt på snart 11 mnd her hjemme, blid og fornøyd og en skikkelig hjerteknuser:hjerter: :hjerter: Som har fått erstatning fra 3 mnd alder og han har bare vert litt forkjøla 2-3 ganger på 1 år og ingen annen sykdom. Frisk som en fisk!!!
Og jeg må jo si at vi har hatt like mye kos som om han skulle amme, det er kos med flaske også, og den kosen har vi hver dag enda. Pappaen har vert med hele veien og elsker den kosen. Å vaske og koke flasker er kiipt, men det blir en vane:p
Ønsker dere lykketil, det går nok greit for de fleste:klapp: :klapp: :klapp:
Jeg maa si at jeg er en av disse som nok har hatt en tendens til aa se litt nedsettende paa de som ikke ammer, men jeg vet jo at de fleste kvinner i Norge har et sunt forhold til det med amming og at de som regel har en meget god grunn for ikke aa amme, dersom de gaar over til flaske.
Jeg er i England for oeyeblikket og har kjoept en haug med gravid-blader her. Amming er et diskusjonstema, men grunnene til ikke aa amme her er helt andre enn i Norge. Her ser det ut til at de fleste som ikke ammer, gjoer det fordi de a) vil ha frihet eller b) faar angst ved tanken paa aa kanskje maatte vaere noedt til aa amme i full offentlighet en gang. Her er visst det en grusomt skremmende tanke :uff:
Vi faar vare glad at vi i Norge har mange ammende moedre. Poenget boer ikke vaere aa oppnaa 100 % amming, men heller at folk her har et sunt forhold til amming, og at de faerreste ser paa det som noe ekkelt som oedelegger figuren. Saa faar vi heller akseptere at noen strever for mye med ammingen til at det alltid er verdt aa fortsette med det.
Hilsen Divine (32+5) og Lilleulv
Litt sent inn med innlegget mitt her, men har lyst til å 'menge meg' jeg også.
I utgangspunktet ønsker jeg selvsagt å amme barnet mitt.
Jeg vil sette alle kluter til for at det skal gå bra.
Men går det ikke - av en eller annen grunn - så går det ikke. Jeg kjenner flere som av ulike grunner ikke fikk det til, men ungene er jo som alle andre og vokser minst like fort, de! (enten med pumping, eller morsmelkserstatning)
Er enig i at det blir fokusert sååå mye på amming her i landet, det er virkelig et hysteri rundt dette. Og hvorfor i all verden!!! :eek:
Simba 34+5
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.